Sporprøve og hoggormbitt

Vi er fortsatt uten PC, det var visst en kjempekræsj ifølge eksepertene...., så da er det en lånePC igjen.

Det har gått nesten 1 måned uten oppdateringer fra oss, det er vel noen som lurer på hvordan det går og hva som har skjedd i det siste. Det har vært både veldig morsomt og noe mindre morsomt.

For å ta det hyggelige først: Lørdag 9. mai dro vi på sporprøve i Østfoldavdelingen. Det var Fie som skulle gå, Sol er fortsatt under opplæring. Jeg måtte ned til Rakkestad på fredagen og være sporlegger også, jeg la 1 spor. Fie gikk sporet sitt så det suste. Ved sporslutt spurte dommeren om jeg hadde gått sporet først uten ham, så bra gikk Fie - Det syntes på premieringen også: 1 premie med HP og prøvevinner. Det er jenta si det som gjør jobben bra.

Mandagen etter kom Mette og Mio på besøk og vi hadde en kjempefin trening, alle hundene fungerte som de skulle - ingen av dem gjorde noen av spesialitetene sine - da tenker jeg på knalling og piping. På vei ned fra trening begynte Sol å oppføre seg litt rart. Vi kom hjem og hun fikk skjelvetokter, tro ikke ned på det ene bakbeinet, ville ikke ha godis og unnvek oss, gikk og gjemte seg bak bilen - det var helt tydelig noe rav ruskende galt. Bakbeinet begynte også å få en hevelse: tanken var hoggormbitt. Vi dro til veterinær og det ble konstatert 2 bitt i bakbeinet og Sol ble lagt på intravenøs væske i blodet for å tynne ut giften. Som det beinet ble seende ut det ble mer enn dobbelt så tjukt helt opp til hofta. Dagen etter ble hun også lagt på drypp - veterinæren var ikke fornøyd med tilstanden hennes - hun var ordentlig syk stakkar. Etter ca. 4 dager begynte hevelsen å gå ned og hun ble litt mer våken, ville være med på det som skjedde.

Som en følge av hoggormbittet fikk vi da heller ikke vært med til Finnskogen og kurset der. Det var kjempedumt, men jeg må ta hensyn til hundene og helsa deres før noe annet, så da har jeg vært hjemme og fått jevnlige rapporter fra Finnskogen av de andre. Jeg gleder meg kjempemye til neste møte med gjengen for å få en inngående rapport om alt som skjedde der oppe, både av kurs og siste dagens test av hundene.

Jennie gjorde det kjempebra på siste dagen i Finnskogen, på WT fikk hun 97 av 100 oppnåelige poeng, gratulerer Vibecke og Jennie - dere er superflinke altså!! Kari og Ida var ikke borte de heller; 100 av 100 poeng, det er bare å ta av seg hatten og bøye seg i støvet for dere, gratulerer til Kari og Ida også.

Jeg fikk ikke dratt på uttagningen til NLM i og med Sol lå på drypp hos veterinæren den ettermiddagen også. Heldigvis ringte jeg til Vibecke og etter en stund fikk jeg beskjed tilbake om at Fie og jeg var forhåndsuttatt til laget, tusen takk til dere som styrer med det! 5. posten i Jaktcupen fikk vi heller ikke med oss i og med Sol var dårlig. I hele tatt har drøyt 14 dager av mai gått med til stell av Sol, men nå er hun oppe og går igjen - og full av futt, tydelig at hun har vært dårlig en periode ja.

Når det gjelder jakttrening har jeg gått tilbake til kun lydighetstrening og ikke noe apportering før jeg har det lille trollet under kontroll. Hun har masse arbeidslyst og også masse ertelyst.... da er det bare å jobbe intensivt med lydigheten.

I sportreningen går det også bra. Det siste sporet Sol gikk var hun super, det var som å se Fie jobbe, hun fulgte sporet nøyaktig. Jeg hadde lagt inn et litt for langt avhopp i vinkel, men med litt "hjelp" fortsatte hun veldig bra. Så da vet jeg det til neste gang, litt kortere avhopp så går det som det skal.

Når jeg får tilbake Pc-en min skal jeg legge ut bilder av bakbeinet med bittene.

PC-kræsj

Så har PC-en en skikkelig kræsj. Jeg har fått låne en PC akkurat nå.

Dagene har gått med til trening. Sol har begynt å bade, det var morsomt å se på. Svømmeteknikken blir nok bedre etterhvert -
nå hopper hun uti, rumpa er for langt ned så hun plasker veldig med forbeina og hodet er for høyt i vannet, det er utover til dummien, tilbake er det en bedre stil. Da er detikke plasking med forbeina og hodet er lavere i vannet. Det aller merkeligste er vel at Sol er overbevist om at hun redder dummien fra å drukne. Det gjør hun ved å løpe langt unna vannkanten - uten å riste seg - for så å sette seg ned på trygg avstand fra vannet - og meg (idioten som kaster dummien uti vannet) og ser bebreidende på meg med dummien i kjeften. Forhåpentligvis får jeg ikke problemer med slipp av dummy og risting i vannkanten.

Ellers virker det som om knallingen nå er under kontroll heldigvis, hun får hente flere dummier og da knaller hun heller ikke. Hun har ønsket å jobbe - og derfor knallet virker det som i hvert fall.

Jeg vet ikke når jeg kommer inn på PC-en neste gang, så oppdateringene blir vel litt sjeldnere inntil vi er oppe og går igjen.

Hilsen fra nord

I dag kom det inn en hilsen og bilder av Reno - valpen som flyttet til Alta. Han har det veldig bra og trivselen er stor hos alle. Vi har fått mange flotte bilder, nedenunder er noen av dem.


Reno og Bjørn Conrad

Reno og Sissel

Reno er tro kopi av Fie - det er lett for oss å se



Familielikheten er stor - lange bein og slank kropp..