Lørdag var det jaktprøve på Næra, jeg skulle stille både Fie i EK og Sol i BK. For Fie sin del måtte vi selvfølgelig ha en diskusjon om vanndirigering igjen... ikke første gang og heller ikke siste kjenner jeg Fie rett. Hun redda seg på landdirigeringen, markeringene og feltsøket - og kommentaren til dommeren var "en litt vel selvstendig hund i dirigeringssammenheng, men utrolig effektiv i feltsøket", så da endte vi med en 3. EK.
Jeg var veldig spent på Sol og hennes prøve. En ting er i hvert fall sikkert, en så omfattende BK prøve har jeg aldri gått før. Den begynte med en enkeltmarkering, så var det et feltsøk med 2 dummier, videre over på dirigering med forflytning mellom skudd og sending, nytt område med feltsøk som nå var større og dypere enn det første. Deretter fulgte ny forflytning og 2 vannmarkeringer, ny forflytning og enkeltmarkering, og tilslutt forflytning med enda en enkeltmarkering med litt større avstand. Det var en lang prøve, men den var morsom både for hund, fører og tilskuere. Resultatet ble som ryktene sier, 1 BK. Sol sjarmerte dommeren i senk med gleden, farten og de tidvise kenguruhoppene. Han sa jo også da at hun var halvtam....noe som stemmer.Vi var enige om at det nok ikke er noe særlig lurt å stille i AK i år... Jeg må jo si jeg lurer på hvordan ryktene har gått - ikke vet jeg i hvert fall, men det er hyggelig med såpass gode rykter sprer seg så fort i miljøet. Den første gratulasjonen på facebook tikket inn 2 timer før jeg kom hjem fra prøven.... Så da kan jeg lure på hvordan det går for de andre idag og krysse fingrene for gode resultater på AK-prøven der oppe, den var nok ganske omfattende den også tenker jeg.
Vi var jo på en bevegelig BK-prøve på torsdag som var og der var ikke Sol helt samarbeidsvillig. Hun surret litt med den ene markeringen - dvs. på vei inn og avleveringen av den, samt at dommeren likte ikke at hun løp såpass fort over feltet - det virket nesten som om hun glemte å skru på nesa, så da ble det en 2. BK denne dagen.
søndag 30. mai 2010
tirsdag 25. mai 2010
Working Test
2. pinsedag var også avsatt til konkurranse. Da var det Norsk Retrieverklubb's jubileumsarrangement Working Test på Dikemark som sto for tur. Jeg hadde meldt på både Fie og Sol, Fie i vinnerklasse og Sol i begynnerklasse.
Det var mange deltakere i Sol sin klasse, ca. 60 stykker, så jeg var forberedt på en laaang dag på prøve. En WT består av 5 poster hvor det gis poeng, maks 20 poeng pr. post. For Sol var det 3 markeringsposter av forskjellig vanskelighetsgrad, en vannpost og 1 minnespost. Det gikk veldig bra på alle postene, helt til siste post og der slo jeg til med min vanlige fomling og klønethet og greide da ikke å holde på dummien Sol avleverte, så den gikk i bakken med dertil trekk av poeng. Jeg visste det hadde gått forholdsvis bra på de øvrige postene så da var det å legge Sol i bilen og vente på premieutdelingen og poengsummen der.
Så var det Fie's tur, hun begynte bra. Så måtte jeg surre det litt til med litt for mange blås i fløyta - jeg kunne gjort en mer effektiv dirigering ja, for Fie var i fin posisjon og fullt styrbar, poengene gikk fløyten. Deretter var det 2 dirigeringsposter til hvor dirigeringen skulle først inn før markeringen og en hvor vi fikk lov til å velge hvilken som skulle først inn - der valgte Fie dirigeringen først og markeringen til slutt?? Men det funket til full pott på posten så da gjorde ikke det noe. Så kom problemet for oss da, vannposten - dirigering over til en odde ca. 50 meter unna. Fie har sin egen oppfatning av vann - der skal det lekes og plaskes, i hvert fall ikke gjøre som jeg sier til å begynne med. Men, etter endel diskusjon mellom meg og henne kom dirigering inn også - der forsvant det mange poeng.
Jeg ventet med spenning - og endel utålmodighet på premieutdelingen. Jeg hadde ikke så veldig store forventninger hverken til Fie eller Sol. I Sol sin klasse var det så mange deltakere at jeg ikke regnet med plassering i hele tatt - jeg tenkte for meg selv at jeg ville være fornøyd dersom jeg var blant de 15 beste. Med Fie regnet jeg med at vi hadde surra bort alle muligheter for plassering med først fløyta og så vanndirigeringen. Jeg vurderte sterkt å dra hjemover før premieutdelingen, det tok så veldig lang tid før det skjedde noe, og jeg ble lei.
Til slutt kom resultatene og Sol ble ropt opp som nr. 3 i sin klasse med 95 poeng av 100 oppnåelige, suverent godt jobba fra Sol. Jeg ble kjempepaff og trodde ikke mine egne ører. Tenkt hva poengene kunne vært dersom jeg hadde klart å få den siste dummien i hånd.... meg i et nøtteskall!!!
Så var det vinnerklassen og under over alle undre, Fie ble nr. 2 med 80 openg av 100,
utrolig men kjempegøy.
Så da var dagens fasit; en 3.plass og en 2. plass for oss, da er jeg kjempefornøyd. Det er ikke så veldig mange av de andre deltakerne som jobber i flere grener som vi gjør - og vi hevder oss også i begge grenene - det er i hvert fall kjempegøy. Det blir heller ikke kjedelig når jeg kan jobbe med forskjellige aktiviteter, jeg hadde nok syntes det hadde vært kjedelig å bare drive med en konkurransegren. Jeg har for mye lopper i blodet tror jeg. Jeg jobber vel litt saktere enn andre pga. av 2 aktiviteter, men hva gjør vel det. Det viktigste er å ha det gøy med hundene, og det har jeg.
Det var mange deltakere i Sol sin klasse, ca. 60 stykker, så jeg var forberedt på en laaang dag på prøve. En WT består av 5 poster hvor det gis poeng, maks 20 poeng pr. post. For Sol var det 3 markeringsposter av forskjellig vanskelighetsgrad, en vannpost og 1 minnespost. Det gikk veldig bra på alle postene, helt til siste post og der slo jeg til med min vanlige fomling og klønethet og greide da ikke å holde på dummien Sol avleverte, så den gikk i bakken med dertil trekk av poeng. Jeg visste det hadde gått forholdsvis bra på de øvrige postene så da var det å legge Sol i bilen og vente på premieutdelingen og poengsummen der.
Så var det Fie's tur, hun begynte bra. Så måtte jeg surre det litt til med litt for mange blås i fløyta - jeg kunne gjort en mer effektiv dirigering ja, for Fie var i fin posisjon og fullt styrbar, poengene gikk fløyten. Deretter var det 2 dirigeringsposter til hvor dirigeringen skulle først inn før markeringen og en hvor vi fikk lov til å velge hvilken som skulle først inn - der valgte Fie dirigeringen først og markeringen til slutt?? Men det funket til full pott på posten så da gjorde ikke det noe. Så kom problemet for oss da, vannposten - dirigering over til en odde ca. 50 meter unna. Fie har sin egen oppfatning av vann - der skal det lekes og plaskes, i hvert fall ikke gjøre som jeg sier til å begynne med. Men, etter endel diskusjon mellom meg og henne kom dirigering inn også - der forsvant det mange poeng.
Jeg ventet med spenning - og endel utålmodighet på premieutdelingen. Jeg hadde ikke så veldig store forventninger hverken til Fie eller Sol. I Sol sin klasse var det så mange deltakere at jeg ikke regnet med plassering i hele tatt - jeg tenkte for meg selv at jeg ville være fornøyd dersom jeg var blant de 15 beste. Med Fie regnet jeg med at vi hadde surra bort alle muligheter for plassering med først fløyta og så vanndirigeringen. Jeg vurderte sterkt å dra hjemover før premieutdelingen, det tok så veldig lang tid før det skjedde noe, og jeg ble lei.
Til slutt kom resultatene og Sol ble ropt opp som nr. 3 i sin klasse med 95 poeng av 100 oppnåelige, suverent godt jobba fra Sol. Jeg ble kjempepaff og trodde ikke mine egne ører. Tenkt hva poengene kunne vært dersom jeg hadde klart å få den siste dummien i hånd.... meg i et nøtteskall!!!
Så var det vinnerklassen og under over alle undre, Fie ble nr. 2 med 80 openg av 100,
utrolig men kjempegøy.
Så da var dagens fasit; en 3.plass og en 2. plass for oss, da er jeg kjempefornøyd. Det er ikke så veldig mange av de andre deltakerne som jobber i flere grener som vi gjør - og vi hevder oss også i begge grenene - det er i hvert fall kjempegøy. Det blir heller ikke kjedelig når jeg kan jobbe med forskjellige aktiviteter, jeg hadde nok syntes det hadde vært kjedelig å bare drive med en konkurransegren. Jeg har for mye lopper i blodet tror jeg. Jeg jobber vel litt saktere enn andre pga. av 2 aktiviteter, men hva gjør vel det. Det viktigste er å ha det gøy med hundene, og det har jeg.
Sporprøve i Årnes
1. pinsedag var avsatt til sporprøve med både Fie og Sol. Jeg var veldig spent på hvordan det ville gå, i hvert fall med Sol. Det var den første odinære sporprøven for Sol, vi skulle også ha med både dommer og sporlegger bak oss - alltid spennende å se hvordan reaksjonen til hunden er da. Sol brøy seg ikke noe om disse 2 menneskene som diltet bak oss heldigvis.
Sporet startet veldig bra med skikkelig undersøkelse av sporstarten. Det gikk veldig bra frem til 1. vinkel, men der sporet hun litt av. Det er veldig lett å se når Sol er av sporet, så da lot jeg henne jobbe seg i sirkel rundt til vi fant tilbake til sporet. Hun gikk i passelig fart hele tiden, og hadde ikke noen særlig problemer med resten av sporet, det som dukket opp av ferskspor og andre avledninger jobbet hun seg veldig bra gjennom. Vi kom til sporslutt - og dommeren sa gratulerer, da skjønte jeg at vi hadde fått en noenlunde bra premiering. Vi måtte vente helt til slutt før premiegraden ble avslørt, og det ble en god 1. premie og vi plasserte oss som nr. 5 av 15 deltakere.
Den neste ut var Fie - og hun gikk sporet i kjent stil. Jeg måtte som vanlig jobbe med tempoet, men det er jeg veldig klar over og vant til så det gikk greit. Vi kom oss til sporslutt uten noen problemer underveis, og dommeren var veldig fornøyd. Da var det bare å dra tilbake til oppmøteplassen og vente til alle var ferdige og dommerne hadde snakket sammen.
Premieutdelingen gikk veldig bra, Fie fikk 1. premie med HP og ble prøvevinner. Kritikken fra dommeren var den kuleste jeg noen gang har fått: "Sjefen gikk først og brukte 24 minutter fra start til slutt. En fryd å gå bak". Kommentaren i tillegg var at han kunne bare slått av GPSen, Fie var overhodet ikke ute av sporet noen gang.
Så da kan jeg jo vurdere om jeg skal melde meg på NM i spor, nå har jeg den ene premieringen jeg trengte for å oppfylle ett av kravene til deltakelse.
Sporet startet veldig bra med skikkelig undersøkelse av sporstarten. Det gikk veldig bra frem til 1. vinkel, men der sporet hun litt av. Det er veldig lett å se når Sol er av sporet, så da lot jeg henne jobbe seg i sirkel rundt til vi fant tilbake til sporet. Hun gikk i passelig fart hele tiden, og hadde ikke noen særlig problemer med resten av sporet, det som dukket opp av ferskspor og andre avledninger jobbet hun seg veldig bra gjennom. Vi kom til sporslutt - og dommeren sa gratulerer, da skjønte jeg at vi hadde fått en noenlunde bra premiering. Vi måtte vente helt til slutt før premiegraden ble avslørt, og det ble en god 1. premie og vi plasserte oss som nr. 5 av 15 deltakere.
Den neste ut var Fie - og hun gikk sporet i kjent stil. Jeg måtte som vanlig jobbe med tempoet, men det er jeg veldig klar over og vant til så det gikk greit. Vi kom oss til sporslutt uten noen problemer underveis, og dommeren var veldig fornøyd. Da var det bare å dra tilbake til oppmøteplassen og vente til alle var ferdige og dommerne hadde snakket sammen.
Premieutdelingen gikk veldig bra, Fie fikk 1. premie med HP og ble prøvevinner. Kritikken fra dommeren var den kuleste jeg noen gang har fått: "Sjefen gikk først og brukte 24 minutter fra start til slutt. En fryd å gå bak". Kommentaren i tillegg var at han kunne bare slått av GPSen, Fie var overhodet ikke ute av sporet noen gang.
Så da kan jeg jo vurdere om jeg skal melde meg på NM i spor, nå har jeg den ene premieringen jeg trengte for å oppfylle ett av kravene til deltakelse.
lørdag 22. mai 2010
IWT trening, vannhale, omgangssjuke, vannhale...
Dette er omtrent det som har skjedd her de siste 2 ukene. Vi begynte veldig bra med en super IWT-trening med deltakere fra flere av lagene. Det er alltid morsomt å trene med "de store gutta" - særlig når vi kommer fra økta med æren i behold....Fie gjorde jobben som hun skulle, var til og med bra styrbar, slett ikke værst. Så den dagen er jeg veldig fornøyd med.
Dagen etter tenkte jeg det var på tide å teste Sol i vann og vannavleveringer - ikke lurt tenkt. Avleveringene gikk sånn tåelig bra, noen dårlige og noen i hånd. Utover kvelden var hun litt rar, og halen var meget lav. Det tok litt tid før jeg skjønte hva det var, vannhale. Dagen etter hang den rett ned og virket svært dårlig. Skikkelig dumt for vi skulle jo på kurs påfølgende dag. Det var det bare å slå fra seg, Sol var ikke i form til å jobbe, ikke lett å sitte på rumpa når halen ikke virker som den skal. I hele tatt, det går jo ikke å jobbe - så da var det bare å droppe kurset.
Det gjorde ingenting for utover lørdagskvelden begynte jeg å føle meg litt dårlig. Den natta tilbrakte jeg på do med bøtte, skikkelig dårlig for å si det pent. Jeg var ikke i stand til å bevege meg så mye som en meter kursdagen, så da var både Sol og jeg satt ut av drift.
Nå er det haglebane og riflebane på tirsdager og onsdager, så uka er etterhvert ganske fyllt opp for tiden. Torsdag kunne jeg ikke la være å slippe Sol uti vannet igjen, og det måtte jo gå som det gjorde, ny vannhale, men denne gangen var det ikke så veldig vondt for henne og hun er bra idag etter å holdt seg i ro igår. Trøsten er at det ser ut til at avleveringene fra vann har blitt bra, heldigvis. Jeg har tatt ett par grep i selve avleveringssituasjonen og det har gjort underverker, plutselig går det veldig pent og rolig for seg hver gang.
I morgen setter vi nesa nordover og årets første sporprøve skal gåes. Det skal bli kjempespennende - det er den første ordinære prøven for Sol, så jeg krysser fingrene. Fie går nok som hun pleier, så henne er jeg sikker på at ordner jobben.
Dagen etter tenkte jeg det var på tide å teste Sol i vann og vannavleveringer - ikke lurt tenkt. Avleveringene gikk sånn tåelig bra, noen dårlige og noen i hånd. Utover kvelden var hun litt rar, og halen var meget lav. Det tok litt tid før jeg skjønte hva det var, vannhale. Dagen etter hang den rett ned og virket svært dårlig. Skikkelig dumt for vi skulle jo på kurs påfølgende dag. Det var det bare å slå fra seg, Sol var ikke i form til å jobbe, ikke lett å sitte på rumpa når halen ikke virker som den skal. I hele tatt, det går jo ikke å jobbe - så da var det bare å droppe kurset.
Det gjorde ingenting for utover lørdagskvelden begynte jeg å føle meg litt dårlig. Den natta tilbrakte jeg på do med bøtte, skikkelig dårlig for å si det pent. Jeg var ikke i stand til å bevege meg så mye som en meter kursdagen, så da var både Sol og jeg satt ut av drift.
Nå er det haglebane og riflebane på tirsdager og onsdager, så uka er etterhvert ganske fyllt opp for tiden. Torsdag kunne jeg ikke la være å slippe Sol uti vannet igjen, og det måtte jo gå som det gjorde, ny vannhale, men denne gangen var det ikke så veldig vondt for henne og hun er bra idag etter å holdt seg i ro igår. Trøsten er at det ser ut til at avleveringene fra vann har blitt bra, heldigvis. Jeg har tatt ett par grep i selve avleveringssituasjonen og det har gjort underverker, plutselig går det veldig pent og rolig for seg hver gang.
I morgen setter vi nesa nordover og årets første sporprøve skal gåes. Det skal bli kjempespennende - det er den første ordinære prøven for Sol, så jeg krysser fingrene. Fie går nok som hun pleier, så henne er jeg sikker på at ordner jobben.
mandag 10. mai 2010
Kurshelg igjen
For 4. helg på rad er det kurs. Til en forandring er ikke jeg instruktør med VI dvs. Fie. Sol og jeg har vært på jaktkurs. Dette kurset hadde jeg stor forventning til, samt en god porsjon nysgjerrighet - det var en ungarsk instruktør, Oliver Kiraly, som kom til Norge for å ha en kurshelg. Han driver med jaktgolden, og konkurrerer med gode resultater og dømmer nedover i Europa.
Kurset var lagt opp med WT og A-prøver som mål. Kurset startet med en teoridel hvor Oliver fortalte om sine treningsprinsipper og hvordan han la opp treningen fra hunden var valp. Det var mye kjent stoff her, men en god ting kan ikke sies for ofte. Han brukte også de samme innlæringsmetodene som vi gjør, dvs. positiv behandling av hundene.
Når det gjaldt unghundene ble de instruert en og en, Oliver ville ikke legge presset som en linjetrening innebærer på disse hundene. Det var utrolig morsomt å lærerikt og sitte på sidelinja og se på de forskjelligen hundene. For unghundene begynte han på scratch - dvs. fotggåing og hvordan legge opp enkle klare treningsmomenter. Han la stor vekt på å lære hundene rette linjer, og det kom noen aha-opplevelser underveis. Vi har lett for å havne i blindgater når vi trener, dvs. gjøre det samme hele tiden. Oliver kom med kjempemorsomme øvelser med utallige variasjonsmuligheter, som han sa; det var kun vår fantasi som satte grenser. Sol var riktig flink på sine økter, vi har fått inn mye - men jaggu har vi et stykke igjen.
For de erfarne tok han for seg en og en hund første dag for å se nivået og hvor skoen trykket, og heldigvis viste Fie ham det, dvs. stopp på fløyte - næææhh hva er det da, når det ligger en markering der ute??? Etter 2 blås og en kauking fra meg stoppet hun, og gjorde som jeg ville - merkelig nok gjorde hun det resten av helgen også. Oliver ville se hvordan de taklet dirigering på kort og langt hold samt minnet deres. Han fortalte også hvordan vi skulle gå fram for å få manglene våre til å fungere igjen... så da er det opp til meg.
På søndag gikk vi en walk up først med drive som avslutning. Dette var tøft, mye mer action enn vi er vant til her. Det ble skutt og kastet markeringer samtidig som han skjøt ut torpedoen en meter foran linja på bakkenivå - gjett om ikke vi skvatt første gangen det føk en torpedo rett foran nesa på oss i 1 meters høyde.... og den gikk langt... den spratt bortover, det samme skjedde rett bak linja - og vi måtte følge med alt sammen hele tiden. Det var kjempegøy, Fie fungerte bra hele tiden og lot seg dirigere der hun skulle det. Det var stort press på hundene på linja absolutt hele tiden, så vi fikk virkelig kjørt oss alle sammen.
Driven ble lagt opp som jakt inne i skogen hvor vi ikke så en eneste dummy falle, så det var dirigeringer alle sammen til 3 områder i forskjellig avstand fra oss.
Etter 3 1/2 time var vi rimelig fornøyde alle sammen. Men, det var utrolig gøy å høre Olivers kommentarer til den enkelte hunds prestasjoner, hva som var bra og hva som kunne gjøres annerledes, samt hvordan dette ble bedømt nedover i Europa.
Han fortalte om prøvene i Tyskland, Østerike, Italia osv., hvor han har vært og både dømt og konkurrert. Det var morsomt å høre hvor forskjellig det er i de enkelte land.
Alt i alt, en utrolig fin helg med masse nye inntrykk og flotte øvelser vi kan jobbe videre med, og kommer Oliver tilbake går jeg gjerne flere kurs for ham.
Kurset var lagt opp med WT og A-prøver som mål. Kurset startet med en teoridel hvor Oliver fortalte om sine treningsprinsipper og hvordan han la opp treningen fra hunden var valp. Det var mye kjent stoff her, men en god ting kan ikke sies for ofte. Han brukte også de samme innlæringsmetodene som vi gjør, dvs. positiv behandling av hundene.
Når det gjaldt unghundene ble de instruert en og en, Oliver ville ikke legge presset som en linjetrening innebærer på disse hundene. Det var utrolig morsomt å lærerikt og sitte på sidelinja og se på de forskjelligen hundene. For unghundene begynte han på scratch - dvs. fotggåing og hvordan legge opp enkle klare treningsmomenter. Han la stor vekt på å lære hundene rette linjer, og det kom noen aha-opplevelser underveis. Vi har lett for å havne i blindgater når vi trener, dvs. gjøre det samme hele tiden. Oliver kom med kjempemorsomme øvelser med utallige variasjonsmuligheter, som han sa; det var kun vår fantasi som satte grenser. Sol var riktig flink på sine økter, vi har fått inn mye - men jaggu har vi et stykke igjen.
For de erfarne tok han for seg en og en hund første dag for å se nivået og hvor skoen trykket, og heldigvis viste Fie ham det, dvs. stopp på fløyte - næææhh hva er det da, når det ligger en markering der ute??? Etter 2 blås og en kauking fra meg stoppet hun, og gjorde som jeg ville - merkelig nok gjorde hun det resten av helgen også. Oliver ville se hvordan de taklet dirigering på kort og langt hold samt minnet deres. Han fortalte også hvordan vi skulle gå fram for å få manglene våre til å fungere igjen... så da er det opp til meg.
På søndag gikk vi en walk up først med drive som avslutning. Dette var tøft, mye mer action enn vi er vant til her. Det ble skutt og kastet markeringer samtidig som han skjøt ut torpedoen en meter foran linja på bakkenivå - gjett om ikke vi skvatt første gangen det føk en torpedo rett foran nesa på oss i 1 meters høyde.... og den gikk langt... den spratt bortover, det samme skjedde rett bak linja - og vi måtte følge med alt sammen hele tiden. Det var kjempegøy, Fie fungerte bra hele tiden og lot seg dirigere der hun skulle det. Det var stort press på hundene på linja absolutt hele tiden, så vi fikk virkelig kjørt oss alle sammen.
Driven ble lagt opp som jakt inne i skogen hvor vi ikke så en eneste dummy falle, så det var dirigeringer alle sammen til 3 områder i forskjellig avstand fra oss.
Etter 3 1/2 time var vi rimelig fornøyde alle sammen. Men, det var utrolig gøy å høre Olivers kommentarer til den enkelte hunds prestasjoner, hva som var bra og hva som kunne gjøres annerledes, samt hvordan dette ble bedømt nedover i Europa.
Han fortalte om prøvene i Tyskland, Østerike, Italia osv., hvor han har vært og både dømt og konkurrert. Det var morsomt å høre hvor forskjellig det er i de enkelte land.
Alt i alt, en utrolig fin helg med masse nye inntrykk og flotte øvelser vi kan jobbe videre med, og kommer Oliver tilbake går jeg gjerne flere kurs for ham.
IWT-trening
Så har treningen frem mot IWT kommet igang. Det er gøy å trene med få hunder og alle er på samme nivå. Det morsomt å se den enkelte hund's svakheter og sterke sider. For vår del, dvs. Fie er det enkelt - hun er en meget god markør med godt minne, svakheten vår er dirigeringer. Når Fie bestemmer seg for at hun vet best kan jeg blåse i fløyta og si hva jeg vil... det preller greit av for å si det sånn.
På denn treningskvelden klarte vi oss likevel forholdsvis bra, hun hørte for det meste - men ikke hele tiden - på det jeg forsøkte å formidle til henne. Det må vi jobbe med litt til tror jeg nesten jeg kan påstå....
Og, ingen markerer som Fie, markeringene sitter som et skudd, der trenger jeg ikke gjøre noe til eller fra. Jammen bra hun er god i noe.
På denn treningskvelden klarte vi oss likevel forholdsvis bra, hun hørte for det meste - men ikke hele tiden - på det jeg forsøkte å formidle til henne. Det må vi jobbe med litt til tror jeg nesten jeg kan påstå....
Og, ingen markerer som Fie, markeringene sitter som et skudd, der trenger jeg ikke gjøre noe til eller fra. Jammen bra hun er god i noe.
mandag 3. mai 2010
Tur og trening med hestene
Nå skal vi på tur
Dersom noen lurer på om det er bratt på Nesodden....
dere trenger ikke lure mer...
Det er flott ved sjøen nå
I dag har det vært nydelig vær - og vi har tilbrakt mye tid sammen med hestene. Det er god trening både for hester og hunder.
Vi startet dagen med en nydelig tur ned til sjøen, se bildene. Dersom noen lurer på hvordan terrenget er her ute - dere behøver ikke å lure lengre, sjekk bildene. Det er godt at både hest og hunder er støe som fjell i hodene på trange stier.
Sol har arvet sitten etter Fie, 10 cm over bakken
Det går unna med Sol
Elegant kastestil?? Tjaaa, vet ikke jeg...
Skjer'a??
dummien på vei inn rundt Strakur
På ettermiddagen skulle hestene gresses på jordet ovenfor huset, og da var det greit å ta med dummiene opp dit. Jeg husket plutselig at jeg har dummier som står på bakken og er hvite - de er ypperlige å trene dirigeringer med både Fie og Sol. Det var også noen markeringer mellom hestene - Sol og hestene overså hverandre helt, de var opptatte med hver sine interesser - spise og hente dummier.
Som en avslutning fikk begge to en lang dobbeltmarkering - og da mener jeg lang, fra toppen av jordet og til bunnen, avstandsmåler har målt avstanden til ca. 150 meter. Begge to prikket markeringene veldig bra, Fie var jo selvfølgelig den vasseste i den øvelsen, men Sol lå ikke langt bak nei.
Dersom noen lurer på om det er bratt på Nesodden....
dere trenger ikke lure mer...
Det er flott ved sjøen nå
I dag har det vært nydelig vær - og vi har tilbrakt mye tid sammen med hestene. Det er god trening både for hester og hunder.
Vi startet dagen med en nydelig tur ned til sjøen, se bildene. Dersom noen lurer på hvordan terrenget er her ute - dere behøver ikke å lure lengre, sjekk bildene. Det er godt at både hest og hunder er støe som fjell i hodene på trange stier.
Sol har arvet sitten etter Fie, 10 cm over bakken
Det går unna med Sol
Elegant kastestil?? Tjaaa, vet ikke jeg...
Skjer'a??
dummien på vei inn rundt Strakur
På ettermiddagen skulle hestene gresses på jordet ovenfor huset, og da var det greit å ta med dummiene opp dit. Jeg husket plutselig at jeg har dummier som står på bakken og er hvite - de er ypperlige å trene dirigeringer med både Fie og Sol. Det var også noen markeringer mellom hestene - Sol og hestene overså hverandre helt, de var opptatte med hver sine interesser - spise og hente dummier.
Som en avslutning fikk begge to en lang dobbeltmarkering - og da mener jeg lang, fra toppen av jordet og til bunnen, avstandsmåler har målt avstanden til ca. 150 meter. Begge to prikket markeringene veldig bra, Fie var jo selvfølgelig den vasseste i den øvelsen, men Sol lå ikke langt bak nei.
Endelig er vi på kurs igjen
Fredag startet vi opp på nytt jaktkurs Sol og jeg. Det var kjempefint å være igang igjen med kurs. Vi lærte endel - fikk en og annen aha-opplevelse og også hjemmelekse til neste gang. Så da er det bare å jobbe videre med den.
Det blir hektisk når jeg både holder kurs og skal på kurs selv 4 dager på rad.
Det blir hektisk når jeg både holder kurs og skal på kurs selv 4 dager på rad.
Spor kurs!
Jerven-sekken måtte tørkes på lørdag kveld - Sol skjønte ikke helt at den ikke skulle brukes inne!
Lørdag var dag 1 i helgens sporkurs. Jeg måtte tidlig opp og avgårde, med 1 times kjøring hver vei til kursområdet, samt at jeg ikke er kjent i skogen der trengte jeg ytterligere 1 time til å gå rundt i området og bestemme hvor vi skulle gjøre hva.
For helg nr. 3 på rad måtte Fie og Sol ligge i Jerven-sekkene stort sett hele dagen. Vi var ikke heldige med været heller. Det begynte å regne skikkelig etterhvert så regndressen ble funnet frem og hundene plassert i bilen.
Kursdeltakerne var kjempemotiverte og hadde flinke hunder alle sammen. Det dårlige være gjorde oss ekstra effektive - så tidlig har jeg aldri avsluttet et kurs. Vi var ferdig til kl. 16.00 som det sto i programmet!! Slett ikke dårlig.
Søndag var det mye bedre vær - men jeg måtte skrape is av bilrutene! Vi hadde base ved bilene i solskinnet. Det passet bra i og med sporene som ble lagt lørdag ettermiddag var rett ved parkeringen. Der skulle de siste sporene også legges.
Alt i alt en supertrivelig helg med mange koselige folk og hunder!
Lørdag var dag 1 i helgens sporkurs. Jeg måtte tidlig opp og avgårde, med 1 times kjøring hver vei til kursområdet, samt at jeg ikke er kjent i skogen der trengte jeg ytterligere 1 time til å gå rundt i området og bestemme hvor vi skulle gjøre hva.
For helg nr. 3 på rad måtte Fie og Sol ligge i Jerven-sekkene stort sett hele dagen. Vi var ikke heldige med været heller. Det begynte å regne skikkelig etterhvert så regndressen ble funnet frem og hundene plassert i bilen.
Kursdeltakerne var kjempemotiverte og hadde flinke hunder alle sammen. Det dårlige være gjorde oss ekstra effektive - så tidlig har jeg aldri avsluttet et kurs. Vi var ferdig til kl. 16.00 som det sto i programmet!! Slett ikke dårlig.
Søndag var det mye bedre vær - men jeg måtte skrape is av bilrutene! Vi hadde base ved bilene i solskinnet. Det passet bra i og med sporene som ble lagt lørdag ettermiddag var rett ved parkeringen. Der skulle de siste sporene også legges.
Alt i alt en supertrivelig helg med mange koselige folk og hunder!
Torsdag var det sporkurs - del 1
Jeg har holdt et nytt sporkurs i helgen som var. Kurset starter med en teoridel - tror ikke det er så mange som tenker over at det spor ikke bare er et spor og en bare henger bak i lina uten å gjøre noe selv.
Det er morsomt å se aha-opplevelsene kommer som perler på en snor hos kursdeltakerne etterhvert som jeg går gjennom de forskjellige momentene som et spor består av; det er jo ikke bare at hunden skal gå med nesa i bakken....
Etter endt teorikveld og utdeling av lekser - selvfølgelig får kursdeltakerne lekser til den praktiske delen av kurset - hvorfor skulle de ikke de?
Det er morsomt å se aha-opplevelsene kommer som perler på en snor hos kursdeltakerne etterhvert som jeg går gjennom de forskjellige momentene som et spor består av; det er jo ikke bare at hunden skal gå med nesa i bakken....
Etter endt teorikveld og utdeling av lekser - selvfølgelig får kursdeltakerne lekser til den praktiske delen av kurset - hvorfor skulle de ikke de?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
