Nå er huset ferdig vasket og en vegg malt - da er det bare de vanskeligste veggene igjen. Men, det går fremover og målet er å bli ferdig med all malingen i løpet av en ukes tid.
Jeg må jo trene frem mot både IWT og NLM så det er nok å gjøre. Nå trener jeg mest grunntrening med begge to, dvs. vente med å bevege seg før jeg sier det, uvant både for meg og hundene. Det er meg i et nøtteskall det, har det alltid travelt - og nå øver vi oss på å ha veeeldig god tid før noe skjer. Det trenger vi - alle 3.
Dummiene har også hatt en tendens til å bli borte/utslitt i det siste. Jeg har kastet 3 dummier og hengt 3 dummier opp i trær, det ser unektelig litt rart ut med disse dingsene som henger rundt omkring. Jeg må nok snart ta en bestilling på dummier, eller kanskje jeg skal vente til Hemsedal og se om det er noe å få kjøpt der..
tirsdag 29. juni 2010
Vakt har jeg også hatt
Søndag morgen fikk jeg telefon om et rådyr som lå innsurret i et nett og kavet. Det var selvfølgelig et stykke unna, så jeg brukte ca. 1/2 time på å komme frem. Jeg tok med meg hjelpemann, dvs. min bedre halvdel, og dro avgårde. Vel fremme fikk jeg se en rådyrbukk som var skikkelig innsurret, den lå på bakken og peste og var fryktelig stresset og redd.
Maken til innsurring, han hadde viklet seg inn i et fotballnett og etterhvert ramlet/rullet ned en skråning og det var der den lå. Den skrek i dødsangst da vi kom bort og var temmelig vill, men den klarte jo ikke å røre hverken bein eller hode, gevir og hodet var aller mest innsurret så det var geviret som hadde plukket opp nettet og så ballet det på seg. Jeg satte meg ned og holdt den nede i geviret, mens Øyvind klippet opp nettet, etterhvert ble bakbeina fri og som han sparket. Vi måtte få innringeren til å komme å holde bakbeina opp fra bakken så han ikke fikk kraft i sparkene mens jeg holdt gevir og hode i ro og Øyvind klippet nett og holdt forbeina. Til slutt var det bare gevir og hode som var innsurret og da siste nettmaske ble fjerne og dyret var fritt var det bare å telle til 3 og hoppe vekk for alle sammen. Bukken spratt opp, hoppet noen meter unna og stoppet opp og så på oss - nesten som han sa takk, før han luntet pesende inn i skogen.
Det var dagens gode gjerning før frokost - og etter litt tankevirksomhet, kom jeg til at jeg har vel hentet/avlivet opp mot 50 rådyr de siste årene - og dette er det aller første jeg faktisk har reddet!!
Maken til innsurring, han hadde viklet seg inn i et fotballnett og etterhvert ramlet/rullet ned en skråning og det var der den lå. Den skrek i dødsangst da vi kom bort og var temmelig vill, men den klarte jo ikke å røre hverken bein eller hode, gevir og hodet var aller mest innsurret så det var geviret som hadde plukket opp nettet og så ballet det på seg. Jeg satte meg ned og holdt den nede i geviret, mens Øyvind klippet opp nettet, etterhvert ble bakbeina fri og som han sparket. Vi måtte få innringeren til å komme å holde bakbeina opp fra bakken så han ikke fikk kraft i sparkene mens jeg holdt gevir og hode i ro og Øyvind klippet nett og holdt forbeina. Til slutt var det bare gevir og hode som var innsurret og da siste nettmaske ble fjerne og dyret var fritt var det bare å telle til 3 og hoppe vekk for alle sammen. Bukken spratt opp, hoppet noen meter unna og stoppet opp og så på oss - nesten som han sa takk, før han luntet pesende inn i skogen.
Det var dagens gode gjerning før frokost - og etter litt tankevirksomhet, kom jeg til at jeg har vel hentet/avlivet opp mot 50 rådyr de siste årene - og dette er det aller første jeg faktisk har reddet!!
Sporlegging for andre
Jeg har hatt flere sporkurs i vår, og fikk med ett par dagers mellomrom spørsmål om jeg kunne legge spor som ett par av deltakerne ville prøve seg på. De ønsket konkurransespor med avhopp og lang liggetid.
Det første sporet ble lagt på torsdag kveld og gått fredag ettermiddag. Det var litt vanskelige sporforhold, og sporet var ca. 20 timer gammelt og 740 meter langt. Det gikk forholdsvis greit for ekvipasjen, noen problemer underveis - men det var jo derfor de kom hit, for å få litt hjelp videre i treningen.
Fredag ettermiddag ble ytterligere 2 spor lagt, og lørdag skulle sporene gåes. Disse sporene var ca. 16 og 18 timer gamle, et forholdsvis kort spor - 430 meter, og et på ca. 730 meter. Det er alltid morsomt å se igjen ekvipasjer jeg har hatt på kurs, og se hvordan de har kommet videre.
Alle tre ekvipasjene har som mål å stille på sporprøver, muligens i høst - det tror jeg de klarer med jevn trening videre. Det er med spor som med alt annet, en må jobbe med det.
Jeg hadde tenkt til å gå sporene med Fie og Sol, men nå er prosjekt vask og mal huset utvendig i god gang så da rakk jeg ikke det.
Det første sporet ble lagt på torsdag kveld og gått fredag ettermiddag. Det var litt vanskelige sporforhold, og sporet var ca. 20 timer gammelt og 740 meter langt. Det gikk forholdsvis greit for ekvipasjen, noen problemer underveis - men det var jo derfor de kom hit, for å få litt hjelp videre i treningen.
Fredag ettermiddag ble ytterligere 2 spor lagt, og lørdag skulle sporene gåes. Disse sporene var ca. 16 og 18 timer gamle, et forholdsvis kort spor - 430 meter, og et på ca. 730 meter. Det er alltid morsomt å se igjen ekvipasjer jeg har hatt på kurs, og se hvordan de har kommet videre.
Alle tre ekvipasjene har som mål å stille på sporprøver, muligens i høst - det tror jeg de klarer med jevn trening videre. Det er med spor som med alt annet, en må jobbe med det.
Jeg hadde tenkt til å gå sporene med Fie og Sol, men nå er prosjekt vask og mal huset utvendig i god gang så da rakk jeg ikke det.
Vi jobber med vanntrening
Etter at Sol har fått det for seg at svømme mer enn 3 meter ut, det kan noen andre gjøre har jeg fått en nøtt å tygge på ja. Vi jobber intenst med saken og jeg begynner å se en ende på det - tror jeg. Men, jeg har hatt endel hindre med Sol hele veien så jeg regner med å komme til mål her også.
Jeg er glad dette kom etter prøvene vi var på, da slipper jeg hvertfall å bli stresset av det. Nå har jeg hele sommeren på meg, vi skal ikke stille i AK iår vi, så den saken er veldig grei. Jeg har begynt å bare holde henne igjen mens jeg kaster og la henne gå idet dummien treffer vannet, da går det bra bare den ikke lander mer enn 5-6 meter ut.
Det merkelige er at det går helt greit å sende henne over en vik som er 12-15 meter bred - da stuper hun uti, svømmer over, opp på land og hente dummy og stupe uti og komme rett hjem, forstå det den som kan.... Det skal jo alltid være et eller annet en skal stri litt med, så nå er det dette for oss.
Jeg er glad dette kom etter prøvene vi var på, da slipper jeg hvertfall å bli stresset av det. Nå har jeg hele sommeren på meg, vi skal ikke stille i AK iår vi, så den saken er veldig grei. Jeg har begynt å bare holde henne igjen mens jeg kaster og la henne gå idet dummien treffer vannet, da går det bra bare den ikke lander mer enn 5-6 meter ut.
Det merkelige er at det går helt greit å sende henne over en vik som er 12-15 meter bred - da stuper hun uti, svømmer over, opp på land og hente dummy og stupe uti og komme rett hjem, forstå det den som kan.... Det skal jo alltid være et eller annet en skal stri litt med, så nå er det dette for oss.
Kurskveld med Sol
Mandag var det ny kurskveld med Sol. Det er alltid morsomt med disse kveldene, variert og morsom trening - samt vi ser hva som må jobbes mere med. Jeg oppdaget før helgen at Sol gikk altfor tidlig, dvs. med en gang jeg beveget armen i retning, og dette fikk vi også på kurset - så siden har vi trent på ro etter armsignal vises og vente på kommando før hun kan gå. Merkelig det der, det samme gjelder Fie - og også på haglebanen når jeg skyter, det går for fort - litt vimsete kanskje....
Ellers hadde vi en øvelse jeg aldri har gjort før, og Sol som knapt nok kan legge seg på kommando, hun gjør det inne - i "gå og legg deg" kommando, men dekk-kommando ute som kommando i trening har jeg aldri gjort før. Nå ble det kastet dummy over en gressplen, grøft, gressplen og inn i en ugress-såte. Så skulle vi gjøre helt om, sitt og bli og jeg gikk ca. 20 meter inn på jorde med drøye halvmeteren høyt gras,så skulle jeg kommandere Sol til å legge seg - 20 meter unna og egentlig ute av syne pga. høyden på veksten på jordet, og undre over aller undre - på tredje kommandoen la hun seg ned - 20 meter unna, det var jenta si det. Så var det innkalling fra liggende og til meg for utsending på dummien som ble kastet før hele øvelsen. Sol gikk rett ut og plukket og kom inn i full fart, ingen problemer med alle terrengskiftene her.
Ellers var det sitt og bli, innkalling, sitt og bli og oss førere ned på maven på bakken, da så hundene ganske undrende ut - hva søren er det de driver med der borte liksom!?! poenget var jo selvfølgelig at de skal sitte uansett hva som skjer og hva vi førere gjør, vi skal ikke alltid stå rett opp og ned og se på dem, gjøre noe uventet og overraskende er lurt det.
Etter endt trening var det Fie's jobb å finne dummier som lå igjen på jordet, markeringer som ikke ble funnet av de andre. Så da vet vi hva vi må trene videre på i tillegg til alt annet.
Ellers hadde vi en øvelse jeg aldri har gjort før, og Sol som knapt nok kan legge seg på kommando, hun gjør det inne - i "gå og legg deg" kommando, men dekk-kommando ute som kommando i trening har jeg aldri gjort før. Nå ble det kastet dummy over en gressplen, grøft, gressplen og inn i en ugress-såte. Så skulle vi gjøre helt om, sitt og bli og jeg gikk ca. 20 meter inn på jorde med drøye halvmeteren høyt gras,så skulle jeg kommandere Sol til å legge seg - 20 meter unna og egentlig ute av syne pga. høyden på veksten på jordet, og undre over aller undre - på tredje kommandoen la hun seg ned - 20 meter unna, det var jenta si det. Så var det innkalling fra liggende og til meg for utsending på dummien som ble kastet før hele øvelsen. Sol gikk rett ut og plukket og kom inn i full fart, ingen problemer med alle terrengskiftene her.
Ellers var det sitt og bli, innkalling, sitt og bli og oss førere ned på maven på bakken, da så hundene ganske undrende ut - hva søren er det de driver med der borte liksom!?! poenget var jo selvfølgelig at de skal sitte uansett hva som skjer og hva vi førere gjør, vi skal ikke alltid stå rett opp og ned og se på dem, gjøre noe uventet og overraskende er lurt det.
Etter endt trening var det Fie's jobb å finne dummier som lå igjen på jordet, markeringer som ikke ble funnet av de andre. Så da vet vi hva vi må trene videre på i tillegg til alt annet.
Lørdag IWT-trening
Lørdagen var avsatt til IWT-trening med Fie. Det innebar å stå opp ekstra tidlig for å rekke en sykkeltur med Sol før vi satte nesa nordover retning Hønefoss. Sol skulle ligge i bilen mens vi andre trente.
7 av 9 møtte og da ble det også en veldig bra trening. Fie og jeg har tidvis litt problemer med lange dirigeringer - ikke alltid vi er helt enige om hvor dummiene er... og denne gangen hadde vi veldig uflaks. Etter litt "diskusjoner" ble vi enige om hvor dummiene var, og Fie gikk inn i riktig område for å komme spørrende ut igjen. Jeg sendte henne inn igjen, dette gjentok seg mange ganger og hver gang kom Fie ut på kanten og lurte - til slutt kommer det bakfra at området var tomt, det var en dummy for lite. Jeg ble litt oppgitt da, det er ikke spesielt morsomt å sende ut i tomt område gang på gang, særlig siden vi kan ha våre diskusjoner. Dette forfulgte oss til neste dirigering. Da trodde hun i hvert fall ikke på meg... hun gikk greit ut, men akkurat ikke langt nok, heldigvis fikk jeg dreid henne inn i et annet område med dummy så det ble vellykket denne gangen.
Ellers var det et søk etter tennisballer inne i et høyt bringebær og ugrasskratt, dette var ikke noe problem for Fie, på sånne oppgaver er hun veldig god. Markeringer går også supert så alt i alt ble det en god dag.
Etter endt treningsøkt med alle ekvipasjene tok jeg ut Sol og fikk kaste- og treningshjelp til henne. Absolutt veldig positivt det også. Sol er våken og hadde ingen problemer med markeringer eller klokka, kombinasjon av dirigering den ene veien og markering over gjerde den andre veien gikk også veldig bra. Så da ble Sol også fornøyd.
7 av 9 møtte og da ble det også en veldig bra trening. Fie og jeg har tidvis litt problemer med lange dirigeringer - ikke alltid vi er helt enige om hvor dummiene er... og denne gangen hadde vi veldig uflaks. Etter litt "diskusjoner" ble vi enige om hvor dummiene var, og Fie gikk inn i riktig område for å komme spørrende ut igjen. Jeg sendte henne inn igjen, dette gjentok seg mange ganger og hver gang kom Fie ut på kanten og lurte - til slutt kommer det bakfra at området var tomt, det var en dummy for lite. Jeg ble litt oppgitt da, det er ikke spesielt morsomt å sende ut i tomt område gang på gang, særlig siden vi kan ha våre diskusjoner. Dette forfulgte oss til neste dirigering. Da trodde hun i hvert fall ikke på meg... hun gikk greit ut, men akkurat ikke langt nok, heldigvis fikk jeg dreid henne inn i et annet område med dummy så det ble vellykket denne gangen.
Ellers var det et søk etter tennisballer inne i et høyt bringebær og ugrasskratt, dette var ikke noe problem for Fie, på sånne oppgaver er hun veldig god. Markeringer går også supert så alt i alt ble det en god dag.
Etter endt treningsøkt med alle ekvipasjene tok jeg ut Sol og fikk kaste- og treningshjelp til henne. Absolutt veldig positivt det også. Sol er våken og hadde ingen problemer med markeringer eller klokka, kombinasjon av dirigering den ene veien og markering over gjerde den andre veien gikk også veldig bra. Så da ble Sol også fornøyd.
torsdag 17. juni 2010
Vann og vilttrening med Mio
I dag har vi hatt besøk av Mio, og da gikk turen inn til vannet. Vi er jo heldige å ha vann innen gangavstand, noe Mette ikke har hjemme hos seg.
Vi begynte med Sol, hun hoppet fint ut og hentet en dummy som landet litt langt ut - jeg var ikke rask nok med hold-kommandoen så hun slapp dummien og ristet seg, før hun plukket den opp og avleverte. Vi forsøkte igjen, og denne gangen sov jeg ikke, jeg kommanderte hold når hun var på vei oppp av vannet og da gikk det bra, jeg fikk den i hånd. Resten av avleveringene var veldig bra, og den siste var helt suveren - da hadde hun det ikke travelt og la dummien pent i hendene mine, uten å måtte riste seg med engang - hun ventet litt før hun ristet seg. Avstandene til dummien uti vannet har økt sakte men sikkert, nå er det snart på vanlig kasteavstand - og ikke 2 meter fra vannkanten.
Fie fikk dirigeringer i vannet. Den første gikk bra - jeg hadde lagt ut dummier ett par steder ved det første vannet før vi gikk videre til neste vann for å trene der. Dirigering nr. 2 var vanskelig - og Fie svømte og svømte, utover og bortover, men ikke langt nok, så tilslutt kom hun inn uten dummy. Den fikk Sol hente da vi var på vei hjem, fra landsiden.
Mio elsker å bade og hoppe uti vann, så farten hans er det ingenting å si på, heller ikke svømmefart og lengden på hoppene. Han hadde veldig bra avleveringer han også. Vi var fornøyde alle sammen da vi ga oss med vann for idag.
Vel hjemme igjen ventet en due og en and. Vi fant ut det var greiest å teste ut det på gressplenen. Sol tullet litt de 2 første gangene med dua - skulle hoppe litt ekstra rundt og ikke komme inn. Men så virket det som om den berømte lyspæra plutselig kom på - hun løp fint ut, hadde kontrollert opptak og supre avleveringer, jeg testet det 2 ganger til med dua og 2 ganger med anda.
Fie fikk lov å hente fuglene hun også - det er gøy å hente fugl!!!
Vi begynte med Sol, hun hoppet fint ut og hentet en dummy som landet litt langt ut - jeg var ikke rask nok med hold-kommandoen så hun slapp dummien og ristet seg, før hun plukket den opp og avleverte. Vi forsøkte igjen, og denne gangen sov jeg ikke, jeg kommanderte hold når hun var på vei oppp av vannet og da gikk det bra, jeg fikk den i hånd. Resten av avleveringene var veldig bra, og den siste var helt suveren - da hadde hun det ikke travelt og la dummien pent i hendene mine, uten å måtte riste seg med engang - hun ventet litt før hun ristet seg. Avstandene til dummien uti vannet har økt sakte men sikkert, nå er det snart på vanlig kasteavstand - og ikke 2 meter fra vannkanten.
Fie fikk dirigeringer i vannet. Den første gikk bra - jeg hadde lagt ut dummier ett par steder ved det første vannet før vi gikk videre til neste vann for å trene der. Dirigering nr. 2 var vanskelig - og Fie svømte og svømte, utover og bortover, men ikke langt nok, så tilslutt kom hun inn uten dummy. Den fikk Sol hente da vi var på vei hjem, fra landsiden.
Mio elsker å bade og hoppe uti vann, så farten hans er det ingenting å si på, heller ikke svømmefart og lengden på hoppene. Han hadde veldig bra avleveringer han også. Vi var fornøyde alle sammen da vi ga oss med vann for idag.
Vel hjemme igjen ventet en due og en and. Vi fant ut det var greiest å teste ut det på gressplenen. Sol tullet litt de 2 første gangene med dua - skulle hoppe litt ekstra rundt og ikke komme inn. Men så virket det som om den berømte lyspæra plutselig kom på - hun løp fint ut, hadde kontrollert opptak og supre avleveringer, jeg testet det 2 ganger til med dua og 2 ganger med anda.
Fie fikk lov å hente fuglene hun også - det er gøy å hente fugl!!!
Jaktcup post 4
fotograf Kari Hansen på begge bildene
Tirsdag var det jaktcup post 4. Dette var stoppsignal og utsignal. Jeg har gått gjennom øvelsen noen ganger med Sol og hun hadde gjort den perfekt hele tiden. Da fant selvfølgelig Sol ut at på cupen var dagen da hun kunne tenke seg å bølle. Hun hadde en "litt" urolig fotgåing...stoppen underveis var perfekt. Utsignalet var perfekt, venstre arm opp og ut og Sol vendte til venstre og ut, perfekt fart og opptak av dummy samt fart inn helt til hun var snaue halvmeteren unna meg - da fintet hun ut til venstre en liten bue og stoppet og spyttet elegant ut dummien.... så mye for alle de flotte avleveringene vi har hatt i det siste. Vi fikk 13 poeng av 20, og jeg er fornøyd med det etter innsatsen vår.
Det gikk en ca. 2 meter bred bekk ved siden av prøveområdet - og den kunne vi jo ikke la være der uten å teste hundene i øvelsen rett over bekk og tilbake igjen. Endel av deltakerne på cupen gikk ned til den og hadde en super trening der. Her fikk Fie også jobba litt, det var ingen cup for Elite denne dagen.
Sol lurte litt på bekken, men etter litt overtalelse hoppet hun ut og hentet dummien - så kom det store problemet hvordan skulle hun komme seg tilbake tro?? Hun løp litt frem og tilbake på den andre siden for så å jumpe uti og komme. Selvfølgelig måtte hun forsette det hun begynte på i cupen - spytte ut dummien en halvmeter fra meg, enten jeg sto nære bekken eller lengre unna.
Fie er alltid like morsom i slike situasjoner - hun skal sjekke om det finnes dummier på samme side som vi er, før hun går uti vannet og over for å hente den som er der. Uheldigvis fant hun en dummy på samme side som vi sto - da fikk hun bekreftet at vannkanten bør sjekkes uansett hva jeg sier... Etter endel trykking og tilslutt banning, utrolig hvilken effekt f..n har som kommando gitt. Hun spratt uti og forsvant over plukket dummy og kom tilbake i bra fart. Kanskje det er den kommandoen jeg skal bruke heretter... Avslutningsvis fikk Fie jobben å hente en dummy som ble lagt igjen ute i det høye grasset av en annen hund, den hadde det også veldig gøy med å forsøke å få med Fie på leken - noe Fie fullstendig overså, hun var nemlig på jobb!! Alt i alt en veldig fin kveld, gøy med cup og veldig sosialt, samt flott trening som en avslutning.
NLM-trening
Vi må ha litt gøy også.... så mandagen var avsatt til NLM-trening med resten av NLM-gjengen. Jeg var kjempeheldig og hadde fått de andre til å komme hjem til meg og trene her, for en luksus. Jeg slapp å kjøre 6-8 mil minst, hver vei.
Vi hadde en super trening med litt grunntrening først, som fotgåing, sitt og bli, innkalling, innkalling med passering av resten av linja og med forstyrrelse. Deretter gikk vi over på litt vanlig trening, med markeringer for unghundene og minnesmarkering for dem. Vi hadde også lagt ut en haug med dummier på den andre siden av en liten bekk og inn i krattet der. Etter en pause ble hundene sendt dit for å hente hver sin dummy.
Treningen ble avsluttet med en drive, endel dummier ble kastet i skogen - de skulle ikke hentes, og det ble "skutt fasaner" som havnet på jordet - disse skulle hentes, en til hver. Som en avslutning ble hundene sendt på skift for å hente dummiene i skogen. Alle hundene jobbet veldig bra og løste alle oppgavene sine denne kvelden. Vi hadde en kjempefin trening og hundene var slitne alle sammen da vi ga oss. - Unntatt Sol da, som syntes det var urettferdig at Fie og alle vi andre skulle ut å ha det gøy og hun måtte ligge igjen hjemme.
Vi hadde en super trening med litt grunntrening først, som fotgåing, sitt og bli, innkalling, innkalling med passering av resten av linja og med forstyrrelse. Deretter gikk vi over på litt vanlig trening, med markeringer for unghundene og minnesmarkering for dem. Vi hadde også lagt ut en haug med dummier på den andre siden av en liten bekk og inn i krattet der. Etter en pause ble hundene sendt dit for å hente hver sin dummy.
Treningen ble avsluttet med en drive, endel dummier ble kastet i skogen - de skulle ikke hentes, og det ble "skutt fasaner" som havnet på jordet - disse skulle hentes, en til hver. Som en avslutning ble hundene sendt på skift for å hente dummiene i skogen. Alle hundene jobbet veldig bra og løste alle oppgavene sine denne kvelden. Vi hadde en kjempefin trening og hundene var slitne alle sammen da vi ga oss. - Unntatt Sol da, som syntes det var urettferdig at Fie og alle vi andre skulle ut å ha det gøy og hun måtte ligge igjen hjemme.
Endelig litt ordentlig jobb
Søndag kveld ble jeg kallt ut på en påkjørsel igjen, jeg hadde vakt forrige uke og nå er det mye bevegelse rundt om blant både rådyr og elg.
Rådyrbukken var påkjørt og forsvant inn en sidevei var beskjeden jeg fikk. Da var det bare å ta med våpen, sporseler og hunder og dra avgårde. Selvfølgelig litt seint på kvelden ca. 22.15 ringte telefonen.
Vel fremme bestemte jeg meg for at Sol trengte praktisk sporing og hun ble tatt ut av bilen til Fie's store fortvilelse - hun ble fornærma hun!! Jeg satte Sol igang med sporet og som hun sporet, innover grusveien, over autovern og rett ned en skrent for så å dreie opp igjen og over grusveien på nytt. Deretter gikk turen opp en innkjørsel og gjennom en hage - og der ble jeg selvfølgelig sett av beboerne, ikke noe morsomt for dem å ha bevæpnet person i hagen - og heller ikke noe morsomt for meg å liste meg igjennom hagene bortover. Heldigvis er folk veldig forståelsesfulle når jeg forteller hvorfor jeg går i hagene deres. Det samme gjentok seg 2-3 ganger til ettersom vi forserte gjerder og kom inn i nye hager. Etter en stund havnet jeg heldigvis opp mot hovedveien igjen og der fant vi en enorm rådyrbukk. Gjett om ikke Sol var stolt og glad da, det var jenta si det tenker jeg. Vi brukte ca. 1 time på sporingen så det begynte å mørkne etterhvert. Det er ikke alle som står og slakter natt til mandag ved ett-tiden nei.
Når jeg slakter står jeg ofte og tenker over hvor heldig jeg er som kan bruke hundene mine til noe samfunnsnyttig og ikke bare til hobby for egen del. Det gir meg uendelig mye mer tilbake når vi finner dyr som er påkjørt og skadet, enn bare å trene for å konkurrere. Det er gøy med konkurranser også, men det gjør jeg tross alt bare for min egen del og for at hundene syns det er gøy - vi bidrar jo ikke med noe til samfunnet for øvrig.
Rådyrbukken var påkjørt og forsvant inn en sidevei var beskjeden jeg fikk. Da var det bare å ta med våpen, sporseler og hunder og dra avgårde. Selvfølgelig litt seint på kvelden ca. 22.15 ringte telefonen.
Vel fremme bestemte jeg meg for at Sol trengte praktisk sporing og hun ble tatt ut av bilen til Fie's store fortvilelse - hun ble fornærma hun!! Jeg satte Sol igang med sporet og som hun sporet, innover grusveien, over autovern og rett ned en skrent for så å dreie opp igjen og over grusveien på nytt. Deretter gikk turen opp en innkjørsel og gjennom en hage - og der ble jeg selvfølgelig sett av beboerne, ikke noe morsomt for dem å ha bevæpnet person i hagen - og heller ikke noe morsomt for meg å liste meg igjennom hagene bortover. Heldigvis er folk veldig forståelsesfulle når jeg forteller hvorfor jeg går i hagene deres. Det samme gjentok seg 2-3 ganger til ettersom vi forserte gjerder og kom inn i nye hager. Etter en stund havnet jeg heldigvis opp mot hovedveien igjen og der fant vi en enorm rådyrbukk. Gjett om ikke Sol var stolt og glad da, det var jenta si det tenker jeg. Vi brukte ca. 1 time på sporingen så det begynte å mørkne etterhvert. Det er ikke alle som står og slakter natt til mandag ved ett-tiden nei.
Når jeg slakter står jeg ofte og tenker over hvor heldig jeg er som kan bruke hundene mine til noe samfunnsnyttig og ikke bare til hobby for egen del. Det gir meg uendelig mye mer tilbake når vi finner dyr som er påkjørt og skadet, enn bare å trene for å konkurrere. Det er gøy med konkurranser også, men det gjør jeg tross alt bare for min egen del og for at hundene syns det er gøy - vi bidrar jo ikke med noe til samfunnet for øvrig.
lørdag 12. juni 2010
Gratulerer Vibecke og Jennie!!
Vibecke og Jennie har vært på jaktprøve idag og fikk en flott 1 premie i BK, så da er opprykket til AK i orden for dere også. Vi gratulerer masse og er kjempestolte av dere!!
Spor og Sol er kvalm, og påkjørt rådyr
Tidlig torsdag ettermiddag la jeg to spor. Nå har jeg endelig begynt å skjønne hvordan den nyinnkjøte GPSen virker, og den brukte jeg da sporene ble lagt. Det var kjempeartig, Sol sitt spor ble 820 meter langt og Fie sitt spor endte på 870 meter. Det var bra lengder for begge to. Spesielt morsomt var det å se hvordan vi gikk i sporet dagen etter. Fie holdt sporet hele tiden, der var det ikke noe avvik på GPSen i hele tatt.
For Sol sin del lå vi litt på siden deler av sporet, noe jeg tror skyldes vinden. Det var lange strekker av sporet jeg vet vi var helt riktig, og GPSen viste at vi lå bittelitt på siden. Jeg var glad jeg hadde denne elektroniske duppeditten da Sol nærmet seg sporslutt, jeg ble usikker på hvor sporet gikk, og måtte sjekke hvordan vi lå an. Sol var på sporet hun, så det jeg alltid sier til kursdeltakere om å stole på hunden - jeg må ikke glemme det jeg heller. Sol visste hvor sporet var. Konklusjonen min er at GPSen er et suverent hjelpemiddel - men det skader ikke å ha holdepunkter hele veien i terrenget, da er det en dobbeltsjekk.
Da begge sporene var gått, virket Sol mye mer sliten enn hun pleier. Hun gikk og la seg i senga si og der lå hun i ett par timer. Plutselig begynte hun å spy, og det varte resten av dagen og litt utpå natta, stakkar. Hun var skikkelig uvel - jeg lurte på hva hun hadde fått i seg. Etter jeg hadde tenkt meg om en liten stund kom jeg på at jeg på morgenen hadde vært ute og hentet et påkjørt rådyr. Jeg tar alltid med meg dyret hjem for å sjekke om det er noe hundemat og skjære av klauvene. Mens jeg driver med dyret på bakken er jo både Sol og Fie absolutt med og sjekker det jeg driver med, vomma hadde gått på dyret så jeg lurer på om ikke Sol kan ha fått i seg noen tarmbakterier. Uansett, det var to fine lår med mye hundemat på, så nå skal de kose seg i noen dager. Ytrefiletene skjærte jeg ut, så da er lørdagsmiddagen for oss på to reddet.... disse var uten noe guffe på, så de er fullt spiselige for oss.
For Sol sin del lå vi litt på siden deler av sporet, noe jeg tror skyldes vinden. Det var lange strekker av sporet jeg vet vi var helt riktig, og GPSen viste at vi lå bittelitt på siden. Jeg var glad jeg hadde denne elektroniske duppeditten da Sol nærmet seg sporslutt, jeg ble usikker på hvor sporet gikk, og måtte sjekke hvordan vi lå an. Sol var på sporet hun, så det jeg alltid sier til kursdeltakere om å stole på hunden - jeg må ikke glemme det jeg heller. Sol visste hvor sporet var. Konklusjonen min er at GPSen er et suverent hjelpemiddel - men det skader ikke å ha holdepunkter hele veien i terrenget, da er det en dobbeltsjekk.
Da begge sporene var gått, virket Sol mye mer sliten enn hun pleier. Hun gikk og la seg i senga si og der lå hun i ett par timer. Plutselig begynte hun å spy, og det varte resten av dagen og litt utpå natta, stakkar. Hun var skikkelig uvel - jeg lurte på hva hun hadde fått i seg. Etter jeg hadde tenkt meg om en liten stund kom jeg på at jeg på morgenen hadde vært ute og hentet et påkjørt rådyr. Jeg tar alltid med meg dyret hjem for å sjekke om det er noe hundemat og skjære av klauvene. Mens jeg driver med dyret på bakken er jo både Sol og Fie absolutt med og sjekker det jeg driver med, vomma hadde gått på dyret så jeg lurer på om ikke Sol kan ha fått i seg noen tarmbakterier. Uansett, det var to fine lår med mye hundemat på, så nå skal de kose seg i noen dager. Ytrefiletene skjærte jeg ut, så da er lørdagsmiddagen for oss på to reddet.... disse var uten noe guffe på, så de er fullt spiselige for oss.
Bill har vært her igjen
Torsdag kom Bill en tur igjen. Det er like trivelig hver gang - og ikke minst morsomt å se fremgangen hans fra gang til gang.
Denne økta tok vi ved vannet, han har ikke hatt vanntrening før. Det trengtes ikke mer enn 3-4 kast før dummien havnet pent i hånd uten at han ristet seg først. Vi sto riktignok nede ved vannkanten, men det var nødvendig da han fra tidligere har hentet mye pinner i vann og selv bestemt at han må riste seg med en gang han er oppe av vannet.
Jeg kastet noen markeringer, og han har hatt litt problemer med å beregne avstanden til dummien tidligere. Idag skjønte han tegningen og var kjempeflink, han forsto hvordan det gjøres og dummiene ble raskt funnet og returnert. Kjempeartig. Jeg la også ut et felt for ham - det aller første feltet hans, og det gikk også bra, han byttet dummy en gang. Etter det, ble han kalt inn hver gang og det var ikke flere bytter da. Det var en sliten Bill som la seg i bilen etterhvert.
Denne økta tok vi ved vannet, han har ikke hatt vanntrening før. Det trengtes ikke mer enn 3-4 kast før dummien havnet pent i hånd uten at han ristet seg først. Vi sto riktignok nede ved vannkanten, men det var nødvendig da han fra tidligere har hentet mye pinner i vann og selv bestemt at han må riste seg med en gang han er oppe av vannet.
Jeg kastet noen markeringer, og han har hatt litt problemer med å beregne avstanden til dummien tidligere. Idag skjønte han tegningen og var kjempeflink, han forsto hvordan det gjøres og dummiene ble raskt funnet og returnert. Kjempeartig. Jeg la også ut et felt for ham - det aller første feltet hans, og det gikk også bra, han byttet dummy en gang. Etter det, ble han kalt inn hver gang og det var ikke flere bytter da. Det var en sliten Bill som la seg i bilen etterhvert.
Hektisk aktivitet for den tobeinte
De siste ukene har aktivitetsnivået ligget høyt for meg. Det er faste skytekvelder hver uke, tirsdager går med på haglebanen og onsdager er det riflebanen sin tur. Nå er heldigvis skyteprøven i boks for både kombi og rifle, så da kan jeg slappe litt mer av med det.
Begge ungene har hatt sine uhell, eldstemann forsøkte å klippe negler med motorklipperen - noe som ikke var vellykket og det anbefales heller ikke. Det gikk hardt utover en finger. Da var det først Ski sykehus og deretter rett på Aker Sykehus. Heldigvis ser det ut som at fingeren er reddet og det går bra, om enn noe kortere... 3 dager etter dette var det nestedame som ble sparket av en fremmed hest i kneleddet, og da var turen til Ski sykehus det neste. Det ser ut som om det også går veldig bra heldigvis. Det var 2 ulykker, og en ulykke kommer jo som kjent ikke alene så nå lurer jeg på hva det neste blir.
Ellers har det jo vært prøver og konkurranser, og ikke minst har jeg hatt enda ett sporkurs for Osloavdelingen. Da går det med en hverdagskveld til teori og hele lørdagen og søndagen til sporlegging og gåing av spor. Dette er morsomt for meg, og gørr kjedelig for Fie og Sol. De må ligge i ro ute i skogen absolutt hele dagen 2 dager på rad, ikke gøy i hele tatt. Denne helgen var det Sol som fikk gå demosporet, hun trengte treningen på det knusktørre mer enn Fie gjorde. Fie takler alle sporforhold veldig bra, mens Sol fortsatt er i opplæringsfasen. Sol trenger erfaring i alle værforhold og trene seg på alt vi kan komme borti i virkeligheten på ordentlige søk.
I går var det bukketrekning, og da er høstens jakt også i boks. Turene fremover kommer til å gå med på å finne ut hvor dyrene står i terrenget, så jeg er forberedt den 10. august når startskuddet for jakta går.
Begge ungene har hatt sine uhell, eldstemann forsøkte å klippe negler med motorklipperen - noe som ikke var vellykket og det anbefales heller ikke. Det gikk hardt utover en finger. Da var det først Ski sykehus og deretter rett på Aker Sykehus. Heldigvis ser det ut som at fingeren er reddet og det går bra, om enn noe kortere... 3 dager etter dette var det nestedame som ble sparket av en fremmed hest i kneleddet, og da var turen til Ski sykehus det neste. Det ser ut som om det også går veldig bra heldigvis. Det var 2 ulykker, og en ulykke kommer jo som kjent ikke alene så nå lurer jeg på hva det neste blir.
Ellers har det jo vært prøver og konkurranser, og ikke minst har jeg hatt enda ett sporkurs for Osloavdelingen. Da går det med en hverdagskveld til teori og hele lørdagen og søndagen til sporlegging og gåing av spor. Dette er morsomt for meg, og gørr kjedelig for Fie og Sol. De må ligge i ro ute i skogen absolutt hele dagen 2 dager på rad, ikke gøy i hele tatt. Denne helgen var det Sol som fikk gå demosporet, hun trengte treningen på det knusktørre mer enn Fie gjorde. Fie takler alle sporforhold veldig bra, mens Sol fortsatt er i opplæringsfasen. Sol trenger erfaring i alle værforhold og trene seg på alt vi kan komme borti i virkeligheten på ordentlige søk.
I går var det bukketrekning, og da er høstens jakt også i boks. Turene fremover kommer til å gå med på å finne ut hvor dyrene står i terrenget, så jeg er forberedt den 10. august når startskuddet for jakta går.
Trening frem mot post 4 i jaktcupen
Sol og jeg har jobbet endel med post 4 i cupen, så da tror jeg det skal gå bra. Jeg forsøker å jobbe endel med rette linjer også. Det begynner å bli litt vanskelig etterhvert som jordet vokser til. Men, det går stort sett veldig bra.
Fordelen med gjenvokst jorde er at markeringene blir prikket helt utrolig bra. De har begge to en utrolig husk på hvor dummiene detter, også de som går ut med kasteren.
Vi har også jobbet endel med terrengskifter - det går også bra å sende fra jordet over bekk og inn i kratt, samt gjennom kratt og opp i skogen.
Sol har blitt flink til å avlevere korrekt hver gang også - vi fikk beskjed på kurs at nå var det på tide å få orden på avleveringene, og det har vi fått.
Vi har også vært på en NLM-trening i Sarpsborg. Det er Fie som er i ilden da, sammen med de andre deltakerne på lagene. Da må Sol ligge i ro å se på eller sitte i bilen. Denne gangen måtte vi gå et stykke før vi kom frem til treningstedet og med god varme i lufta ville jeg ikke la Sol ligge i lukket bil, så da ble Sol med som tilskuer - noe så urettferdig, syns hun!!
Vanntrening
Sol har sine meninger om det meste - og nå har hun bestemt seg for at svømming foregår kun rett ved land. Hun vil ikke svømme lengre ut enn ca. 4 meter - altså ikke veldig langt. Hun har også bestemt at mer enn 3 hopp ikke er nødvendig, så har jeg da kastet en dummy ut sitter hun pent å ser på den og forsøker å psyke den til å flyte inn til oss.
Etter å ha grublet litt har jeg kommet til at hun muligens kjenner det i halen dersom hun hopper ut mer enn 3 ganger, hun har lyst til å hente mer, men det er et eller annet som holder henne igjen, og det er nærliggende å tenke på vannhalen hun faktisk hadde 2 ganger rett etter hverandre i mai. Da er kanskje forklaringen på 3 hopp i boks, så hva er forklaringen på kun 4 meter ut tro?
Jeg har vært litt i tenkeboksen der også, og kommet til at vi hadde en uheldig episode ifjor. Det er mulig den sitter i enda. Dersom jeg har rett, tror jeg også jeg har løsningen på problemet, det skal testes ut i tiden fremover.
Fie + vann = kjempehopp hver gang, og en uendelig vilje til å jobbe. Der er problemet at hun har sine meninger hun også, om dirigering tvers over vann - tja, kanskje hun blir enig med meg etter hvert - det er lov å håpe.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
