Denne helgen har vært ikke hundehelg. Det har vært Jegerprøvekurs og utedager der. Etter en hel dag med instruksjon i sikkerhet og bruk av rifle var det deilig å gå en tur i skogen og "rense" hodet.
Hundene ble igjen hjemme, like greit det når jeg ikke har tid til å ta meg av dem. Ligge rolig og vente vet jeg de kan så de trengte ikke det heller, jeg syns også 9 timer i ro i skogen er i meste laget.
Fie hadde en super dag, først lang tur med far sjøl og Sol, og så alenetid med Lise og hestene. Jeg tror hun løp godt over 1 1/2 mil først med Valtyr og så med Strakur. Lise føler det nok som litt risikosport med Fie, enten løper hun 1 meter foran beina til hesten, eller aller helst rett under hodet på den eller så er hun helt i hæla på dem. Uansett, moro har de det i hvert fall, og Fie var sliten i går - for første gang ville hun ikke være med meg på tur. Fie og hestene kommuniserer godt seg i mellom, det er helt tydelig - de liker hverandre. Strakur og Fie har jo vært kompiser siden Fie var liten så de finner plutselig ut at nå skal de løpe og da løper de. Valtyr er en yngre hest og mer leken så han syns også det er gøy med Fie, når Fie går rett foran ham går han og prøver og bite i halen hennes - den er alltid rett til værs når hun er sammen med hestene. Fie merker jo at han forsøker å bite i halen og bare går litt til side - og så begynner halejakten for Valtyr igjen. Morsomt å se på i hvert fall.
Sol er for liten til å være med på rideturer enda, hun må bli lydigere og mer voksen først, neste sommer kanskje - jeg håper det. Det er jo utrolig god mosjon for hunden å løpe sammen med hesten.
Sol og jeg trente litt fot og "det-er-ikke-lov-å-knalle", knallingen begynner faktisk å hjelpe litt. Hun er ikke så lett i rumpa nå som for noen dager siden. Vi gikk en tur tilslutt - nå holder skaren både meg og hundene, så da gikk jeg litt på kryss og tvers. Jeg så 3 rådyr - og lurte på hvordan Sol ville reagere, hun så dem ikke så jeg avventet hele reaksjonen hennes til hun fikk ferten av dem. Hun reagerte akkurat som jeg ville - dro ut, og returnerte til meg etter ca. 100 meter, fulgte jeg på gjorde hun akkurat det samme igjen. Dette lover bra for høstens jakt. Men, det er ikke akkurat noe jeg vil la henne gjøre fremover, det er jo snart 1. april. Det var reaksjonen hennes jeg var ute etter. Da er det bare å vente på ordentlige sporforhold og legge seg i hardtrening for ettersøksgodkjenningen.
mandag 30. mars 2009
torsdag 26. mars 2009
YESS - SOL BESTO KVALIKKEN I DAG
I kveld dro vi inn til Oslo avdelingens klubbområde. Der var det jaktkurs med mulighet for å ta kvalifiseringsprøven som må bestås før det er mulig å starte på jaktprøver.
Jeg forsøkte å ta den på søndag - men spøkelsesalderen er absolutt nærværende for tiden, så hun syntes dommeren var så skummel at det ikke var tale om å i hele tatt forsøke på prøven. Sol så han og begynte å bjeffe med halen godt under seg - ikke noe vits å forsøke noe som helst da. Jeg vil ikke presse henne til noe, i hvert fall ikke negative opplevelser i forbindelse med jaktøvelser.
Da Osloavdelingen skulle ha prøven i kveld med en dame som dommer - brukte jeg sunn fornuft. Hun er omtrent 10 nummer mindre enn dommeren i Østfold og da heller ikke skummel. Dommeren fikk sjekke tenner og hilse, det var helt greit det, og da var resten også enkelt å få til. Det eneste dumme var at dummien landet på noe is som hun skrubbet labbene på - hun kom haltende inn med dummien. Men, det var ingen synlige skader da jeg kom hjem - det ble nok bare litt vondt akkurat der og da.
Så da er den biten i orden - nå er vi lovlig startklare på jaktprøve, det eneste vi mangler er nok trening og litt mer erfaring med dummier og alt rundt det. Kanskje det blir prøvestart til høsten? Vi får se. Jeg er i hvert fall veldig glad nå.
Jeg forsøkte å ta den på søndag - men spøkelsesalderen er absolutt nærværende for tiden, så hun syntes dommeren var så skummel at det ikke var tale om å i hele tatt forsøke på prøven. Sol så han og begynte å bjeffe med halen godt under seg - ikke noe vits å forsøke noe som helst da. Jeg vil ikke presse henne til noe, i hvert fall ikke negative opplevelser i forbindelse med jaktøvelser.
Da Osloavdelingen skulle ha prøven i kveld med en dame som dommer - brukte jeg sunn fornuft. Hun er omtrent 10 nummer mindre enn dommeren i Østfold og da heller ikke skummel. Dommeren fikk sjekke tenner og hilse, det var helt greit det, og da var resten også enkelt å få til. Det eneste dumme var at dummien landet på noe is som hun skrubbet labbene på - hun kom haltende inn med dummien. Men, det var ingen synlige skader da jeg kom hjem - det ble nok bare litt vondt akkurat der og da.
Så da er den biten i orden - nå er vi lovlig startklare på jaktprøve, det eneste vi mangler er nok trening og litt mer erfaring med dummier og alt rundt det. Kanskje det blir prøvestart til høsten? Vi får se. Jeg er i hvert fall veldig glad nå.
tirsdag 24. mars 2009
Jakttrening + Post 3 i jaktcupen
Lørdag var vi langt syd i Østfold på trening, og undre over aller undre - det var snøfritt. For en luksus å trene på barmark igjen. Vi storkoste oss hele dagen - trente på jordet i forskjellige øvelser. Vi begynte med å gå på linje - det ble kastet markeringer foran, bak og tilsiden. Fie og ett par andre fikk lov å hente inn dummiene.
Så ble det en lang kaffepause før vi startet opp igjen med flere markeringer. Denne gangen sto halvparten av oss inne i skogkanten og kastet mens de øvrige sto på den andre siden av jordet og sendte hundene. Etter en stund byttet vi på. Dette var også en veldig fin trening. Særlig for de som sto inne i skogen med hunden ved siden av seg, hundene måtte da tåle at andre jobbet i nærheten, og det er ikke like lett bestandig å forholde seg rolig når det er en hund rett ved siden av som skal hente dummy muttern har kastet ut - det er urettferdig syntes Sol, Fie er mer avslappet og tenkte vel at hun fikk sikkert jobben der de andre ikke fant dummien.
Etter en ny kaffepause sto vi i en stor ring og kastet dummier bakover og tilsiden slik at hunden som sto rett imot skulle hente, den måtte da passere både folk og hunder - det kan være tøft nok. Jeg så på Sol at hun var litt skeptisk da en dummy landet litt nærme kasteren. Vi roterte etter hvert og byttet på å kaste og sende. Dette var en veldig fin øvelse hvor vi fikk forandring hele tiden samtidig som vi forholdt oss i ro på stedet.
Ett par av treningskompisene var vel optimistiske og hadde lagt ut et kjempefelt med 20 dummier og tennisballer. Da vi nærmet oss slutten på treningen var de fleste hunder fornøyde, så Fie fikk jobben med å samle inn feltet. Hun fikk inn 19 av 20, og da var jeg som sa at nok er nok, slett ikke dårlig. Fie jobbet mye hele dagen, der de andre ga opp tro hun til og hentet det som lå ute.
Alt i alt en suveren dag i nydelig vær og med supertrivelige treningskompiser - hva mer kan en forlange en lørdag???
Søndagen var avsatt til post 3 i jaktcupen. Post 3 var linjetag/dirigering. For Fie var det en utlagt dummy vi ikke så, og 1 dummy vi hadde lagt ut selv på vei til standplass. Fie gjorde en grei innsats, men hadde det litt travelt på vei ut til dummien vi hadde lagt ut, og løp forbi den - vi mistet noen poeng der ja, så poengsummen ble 17.
For Sol sin del var det selvfølgelig mye enklere, hun stiller jo i letteste klasse. Der skulle vi gå sammen ut og legge ned en dummy for så å forflytte oss til standplass og Sol skulle så løpe og hente dummien vi hadde lagt ut. Etter avlevering skulle hun bli sittende mens jeg avleverte dummien. Med litt slingrete fotgåing fikk vi 18 poeng, tror ikke det var noen andre som klarte det, så da var Sol den beste idag - men, Vibecke og Jennie var ikke der, ellers hadde nok de tatt full pott igjen kjenner jeg dem rett.
Nå er det en mulighet til å få gått post 1 i cupen i påsken, jeg fikk ikke vært med pga. snøvær - så da kan jeg telle på knappene om jeg skal dra ned å gå den - eller dra på medlemsmøte samme uke, eller trening og grilling senere i påsken. Dessverre bor jeg såpass langt unna, jeg har minst 10 mil å kjøre en vei hver gang + bompenger, så jeg får ikke med meg alt - jeg har familie også. Da blir det elle - melle hva skal jeg gjøre i hvert fall. Flink fotograf er Kari Hansen nå som sist, jeg har "rappet" bildene fra avdelingens hjemmeside.
Fie blir sendt ut i dirigering
Dummien fra dirigeringen på vei inn
Sol på vei inn med dummien
Flink jente det, flott avlevering
Så ble det en lang kaffepause før vi startet opp igjen med flere markeringer. Denne gangen sto halvparten av oss inne i skogkanten og kastet mens de øvrige sto på den andre siden av jordet og sendte hundene. Etter en stund byttet vi på. Dette var også en veldig fin trening. Særlig for de som sto inne i skogen med hunden ved siden av seg, hundene måtte da tåle at andre jobbet i nærheten, og det er ikke like lett bestandig å forholde seg rolig når det er en hund rett ved siden av som skal hente dummy muttern har kastet ut - det er urettferdig syntes Sol, Fie er mer avslappet og tenkte vel at hun fikk sikkert jobben der de andre ikke fant dummien.
Etter en ny kaffepause sto vi i en stor ring og kastet dummier bakover og tilsiden slik at hunden som sto rett imot skulle hente, den måtte da passere både folk og hunder - det kan være tøft nok. Jeg så på Sol at hun var litt skeptisk da en dummy landet litt nærme kasteren. Vi roterte etter hvert og byttet på å kaste og sende. Dette var en veldig fin øvelse hvor vi fikk forandring hele tiden samtidig som vi forholdt oss i ro på stedet.
Ett par av treningskompisene var vel optimistiske og hadde lagt ut et kjempefelt med 20 dummier og tennisballer. Da vi nærmet oss slutten på treningen var de fleste hunder fornøyde, så Fie fikk jobben med å samle inn feltet. Hun fikk inn 19 av 20, og da var jeg som sa at nok er nok, slett ikke dårlig. Fie jobbet mye hele dagen, der de andre ga opp tro hun til og hentet det som lå ute.
Alt i alt en suveren dag i nydelig vær og med supertrivelige treningskompiser - hva mer kan en forlange en lørdag???
Søndagen var avsatt til post 3 i jaktcupen. Post 3 var linjetag/dirigering. For Fie var det en utlagt dummy vi ikke så, og 1 dummy vi hadde lagt ut selv på vei til standplass. Fie gjorde en grei innsats, men hadde det litt travelt på vei ut til dummien vi hadde lagt ut, og løp forbi den - vi mistet noen poeng der ja, så poengsummen ble 17.
For Sol sin del var det selvfølgelig mye enklere, hun stiller jo i letteste klasse. Der skulle vi gå sammen ut og legge ned en dummy for så å forflytte oss til standplass og Sol skulle så løpe og hente dummien vi hadde lagt ut. Etter avlevering skulle hun bli sittende mens jeg avleverte dummien. Med litt slingrete fotgåing fikk vi 18 poeng, tror ikke det var noen andre som klarte det, så da var Sol den beste idag - men, Vibecke og Jennie var ikke der, ellers hadde nok de tatt full pott igjen kjenner jeg dem rett.
Nå er det en mulighet til å få gått post 1 i cupen i påsken, jeg fikk ikke vært med pga. snøvær - så da kan jeg telle på knappene om jeg skal dra ned å gå den - eller dra på medlemsmøte samme uke, eller trening og grilling senere i påsken. Dessverre bor jeg såpass langt unna, jeg har minst 10 mil å kjøre en vei hver gang + bompenger, så jeg får ikke med meg alt - jeg har familie også. Da blir det elle - melle hva skal jeg gjøre i hvert fall. Flink fotograf er Kari Hansen nå som sist, jeg har "rappet" bildene fra avdelingens hjemmeside.
Fie blir sendt ut i dirigering
Dummien fra dirigeringen på vei inn
Sol på vei inn med dummien
Flink jente det, flott avlevering
Oppdatering fra søster Luna
I forrige uke fikk vi en hyggelig mail fra Torbjørn og søster Luna. De har det veldig bra og Luna er flink til øvelsene innen jakt. Det ser vi også av nedenstående bilder.
Jeg synes Luna har forandret seg mye fra hun flyttet fra oss. Da var hun nesten en "isbjørn" i pelsen. Hun var veldig lys og pelsstrukturen var litt lengre enn søstrene sine. Nå ser jeg at Luna har fått en flott farge, blitt mye mørkere og hun ligner på pappaen sin, Josh.
Det er kjempehyggelig å høre fra de forskjellige valpeeierne våre, vi tenker jo på valpene og lurer på om de svarer til forventningene vi hadde til dem. Sol svarer i hvert fall til mine forventninger.
Luna har allerede debutert som jakthund
Lunas fart er det ingenting å si på
Jeg synes Luna har forandret seg mye fra hun flyttet fra oss. Da var hun nesten en "isbjørn" i pelsen. Hun var veldig lys og pelsstrukturen var litt lengre enn søstrene sine. Nå ser jeg at Luna har fått en flott farge, blitt mye mørkere og hun ligner på pappaen sin, Josh.
Det er kjempehyggelig å høre fra de forskjellige valpeeierne våre, vi tenker jo på valpene og lurer på om de svarer til forventningene vi hadde til dem. Sol svarer i hvert fall til mine forventninger.
Luna har allerede debutert som jakthund
Lunas fart er det ingenting å si på
onsdag 18. mars 2009
Treningssugen....
I dag fant jeg ut hvor treningssugen jeg er; når jeg tar frem trugene og ryggsekken med dummier og går til skogs, da må konklusjonen være at jeg muligens er en liten tanke sprø???
Det var slitsomt, men du verden så deilig det var å bruke skogen igjen, selv om det gikk tregt. Jeg fikk vel ikke gjort alt jeg hadde tenkt, hundene gikk jo mer igjennom enn meg på truger. De gikk forholdsvis greit oppå så lenge de ikke løp, men begynte de å løpe så slo de mer igjennom. Det er aller første gang jeg har gått med truger og trent med dummier, det må jo sies.
Jeg fikk sendt Fie på noen litt lange markeringer, noe hun syns var kjempegøy. Sol ble det kortere avstander på, samt at det ble en blanding av dirigering og markering, dvs. hun var med ut, og så kastet jeg dummien 3-4 meter før vi returnerte til standplass. Det merkelige var at den ene retningen knallet hun hver gang, inntil jeg tok frem strengestemmen, da satt hun til hun fikk gåsignal, men først hadde jeg hentet dummien selv, så hadde vi gått fot - prøv det med truger dere. Til slutt fikk hun gå signal, men først når hun klarte å ha rumpa nesten i snøen. Jeg la ned dummien i en annen retning, og der gikk det på skinner - merkelige skruer disse hundene. Jeg tror hun "låste" seg i knallingen i den ene retningen.
Jeg hadde store planer om feltsøk og nærsøk, men begge deler droppet jeg, det var for tunge forhold for hundene. Jeg tror vi alle tre hadde det kjempefint på denne turen, den var ikke lang i gåtte meter, men du verden så fint vi hadde det da vi trente.
Jeg kommer nok til å forsøke dette igjen om ett par dager kanskje, men det er ikke lett å jobbe med truger, alt går så mye tregere. Jeg hang meg jo opp i en grein og gikk rett på hodet, Sol trodde jeg lekte da, kjempegøy at muttern ligger og kaver i snøen. Råtten var snøen akkurat der også, så det var ikke lett å kave seg opp igjen heller.
Sol er heller ikke så betatt av dummier med slafsesnø på, da skifter hun grep når hun kommer inn, men det skal hun ha - hun legger ned dummien ved beina mine og tar den opp igjen i hvert fall.
Endelig, Fie koser seg
Full fart inn - i trugesporene
Sol begynner å bli flink
Vi fant barmark - 1 kvadratmeter under ei furu..
Det var slitsomt, men du verden så deilig det var å bruke skogen igjen, selv om det gikk tregt. Jeg fikk vel ikke gjort alt jeg hadde tenkt, hundene gikk jo mer igjennom enn meg på truger. De gikk forholdsvis greit oppå så lenge de ikke løp, men begynte de å løpe så slo de mer igjennom. Det er aller første gang jeg har gått med truger og trent med dummier, det må jo sies.
Jeg fikk sendt Fie på noen litt lange markeringer, noe hun syns var kjempegøy. Sol ble det kortere avstander på, samt at det ble en blanding av dirigering og markering, dvs. hun var med ut, og så kastet jeg dummien 3-4 meter før vi returnerte til standplass. Det merkelige var at den ene retningen knallet hun hver gang, inntil jeg tok frem strengestemmen, da satt hun til hun fikk gåsignal, men først hadde jeg hentet dummien selv, så hadde vi gått fot - prøv det med truger dere. Til slutt fikk hun gå signal, men først når hun klarte å ha rumpa nesten i snøen. Jeg la ned dummien i en annen retning, og der gikk det på skinner - merkelige skruer disse hundene. Jeg tror hun "låste" seg i knallingen i den ene retningen.
Jeg hadde store planer om feltsøk og nærsøk, men begge deler droppet jeg, det var for tunge forhold for hundene. Jeg tror vi alle tre hadde det kjempefint på denne turen, den var ikke lang i gåtte meter, men du verden så fint vi hadde det da vi trente.
Jeg kommer nok til å forsøke dette igjen om ett par dager kanskje, men det er ikke lett å jobbe med truger, alt går så mye tregere. Jeg hang meg jo opp i en grein og gikk rett på hodet, Sol trodde jeg lekte da, kjempegøy at muttern ligger og kaver i snøen. Råtten var snøen akkurat der også, så det var ikke lett å kave seg opp igjen heller.
Sol er heller ikke så betatt av dummier med slafsesnø på, da skifter hun grep når hun kommer inn, men det skal hun ha - hun legger ned dummien ved beina mine og tar den opp igjen i hvert fall.
Endelig, Fie koser seg
Full fart inn - i trugesporene
Sol begynner å bli flink
Vi fant barmark - 1 kvadratmeter under ei furu..
tirsdag 17. mars 2009
Fridag fra trening idag
I dag har vi bare gått og kost oss. Vårstemningen tar tak nå, skikkelig deilig i sola. Hundene blir også våryre - de vil gjerne leke og kose seg. Så det var det vi gjorde idag - ingen trening i hele tatt, vi trenger fridager innimellom både de firbeinte og oss tobeinte.
Men, jeg har vært flink. Jeg har meldt på Fie på 4 sporprøver - og så lurer jeg på om jeg skal melde på Sol på den siste som går rett før st.Hans. Det er litt av en kabal som skal legges når prøveprogrammet gjennomgåes - jeg hopper fra den ene listen til den andre. Jeg har i hvert fall funnet ut at jeg skal på jaktprøven i Agder, så vidt jeg ser så går den over 2 dager så da er det håp om å få den 2. 1AK jeg mangler før vi rykker opp i elite. Det gjelder å legge lista litt høyt da - men jeg syns vi hadde veldig uflaks i fjor høst, det var små feil som gjorde at 1.premien glapp på i hvert fall 2 prøver. Det er ikke lett å kombinere valpekull og trening i hvert fall. Den siste valpen ble levert 10 dager før jeg stilte på prøve, så Fie var i grunnen veldig flink hun.
Ellers har jeg forsøkt forskjellige måter å få Sol til å avlevere på. Når jeg setter meg på huk kommer hun helt opp i fanget mitt og putter dummien under armen min - grei avlevering det - helt til jeg tenker på fugl og kanin, vet ikke helt om jeg har lyst til å få det trykket opp under armen og mot ansiktet - og jeg er ikke prippen. Jeg er vant til å stå med slaktegørr til oppunder ørene tidvis. Når jeg står oppreist setter hun seg ved siden etter litt surr ved foten, hun holder dummien bra, men er litt vel slapp i underkjeven... Hun slipper den ikke før jeg sier det, men jeg har ikke tøyd tiden noe særlig enda, det er neste punkt på treningsskjemaet.
Fie tror jeg er blitt litt sprø, hun fatter ikke hvorfor vi trener opp og ned i veien vår....
Jeg håper på rask snøsmelting nå, så vi kan komme oss ut på jordet og i skogen og få trent. Jeg er i grunnen glad jeg ikke skal til Stavanger og Rogalandsprøven, hadde nok følt meg litt i bakevja treningsmessig der. I hvert fall var trøkket på første prøvedag stort i fjor, men du verden så morsomt det var, jeg har lyst også da - skulle gjerne vært der i år også.
Men, jeg har vært flink. Jeg har meldt på Fie på 4 sporprøver - og så lurer jeg på om jeg skal melde på Sol på den siste som går rett før st.Hans. Det er litt av en kabal som skal legges når prøveprogrammet gjennomgåes - jeg hopper fra den ene listen til den andre. Jeg har i hvert fall funnet ut at jeg skal på jaktprøven i Agder, så vidt jeg ser så går den over 2 dager så da er det håp om å få den 2. 1AK jeg mangler før vi rykker opp i elite. Det gjelder å legge lista litt høyt da - men jeg syns vi hadde veldig uflaks i fjor høst, det var små feil som gjorde at 1.premien glapp på i hvert fall 2 prøver. Det er ikke lett å kombinere valpekull og trening i hvert fall. Den siste valpen ble levert 10 dager før jeg stilte på prøve, så Fie var i grunnen veldig flink hun.
Ellers har jeg forsøkt forskjellige måter å få Sol til å avlevere på. Når jeg setter meg på huk kommer hun helt opp i fanget mitt og putter dummien under armen min - grei avlevering det - helt til jeg tenker på fugl og kanin, vet ikke helt om jeg har lyst til å få det trykket opp under armen og mot ansiktet - og jeg er ikke prippen. Jeg er vant til å stå med slaktegørr til oppunder ørene tidvis. Når jeg står oppreist setter hun seg ved siden etter litt surr ved foten, hun holder dummien bra, men er litt vel slapp i underkjeven... Hun slipper den ikke før jeg sier det, men jeg har ikke tøyd tiden noe særlig enda, det er neste punkt på treningsskjemaet.
Fie tror jeg er blitt litt sprø, hun fatter ikke hvorfor vi trener opp og ned i veien vår....
Jeg håper på rask snøsmelting nå, så vi kan komme oss ut på jordet og i skogen og få trent. Jeg er i grunnen glad jeg ikke skal til Stavanger og Rogalandsprøven, hadde nok følt meg litt i bakevja treningsmessig der. I hvert fall var trøkket på første prøvedag stort i fjor, men du verden så morsomt det var, jeg har lyst også da - skulle gjerne vært der i år også.
fredag 13. mars 2009
Det går framover....
Nå har vi hatt noen dager med litt opp og ned treningsmessig. På tirsdag møtte jeg Mette og Mio i Drøbak, og vi trente på hundeklubbens bane. Det er absolutt en fordel å være to når man trener til sine tider.
Mette hjalp meg med å fjerne dummien da Sol knallet. Sol har knallet flere ganger, og det er ikke lett å få stoppet det alene - jeg har ikke lyst til å få noen negative erfaringer for henne enda ved å stoppe henne selv, da er det bedre at en står ute og fjerner dummien. Mette fjernet dummien 1 gang, og etter det har det gått mye bedre. Jeg har også gjort det usikkert for henne hva som skjer; skal hun hente dummien eller jeg? Jeg gir også retningen uten å sende henne, men tar henne med og går fot litt før vi går tilbake til startpunkt og jeg gir henne retningen og gåsignal, eller jeg henter dummien selv.
Det neste jeg ser er at hun liker ikke våte sørpete dummier, da er det mye surr på vei inn, dummien blir lagt ned, kastet rundt etc. hun skifter grep flere ganger før hun kommer inn. Så var det innkomsten da - den er også litt morsom, hun kommer som en torpedo i fin gallopp tar sats 1 meter fra og treffer meg i maven før hun setter seg ved siden med dummien i munnen. Det aller siste er jo bra - sitt og hold, så var det prosjekt torpedo - jeg vil ikke hun skal miste farten inn så jeg får se etter hvert om det roer seg av seg selv. Setter jeg meg på huk er hun oppi fanget mitt og dytter dummien inn i brystet på meg, det er også en grei avlevering, hun skjønner at jeg skal ha den i hånda i hvert fall. Så vi har det gøy i hvert fall.
Jeg har forsøkt å gå fot med dummy i munnen på henne, men det er ikke vellykket - da er hun veldig urolig i munnen og dummien vandrer rundt hele tiden - veldig mange forskjellige grep på få gåtte metre for å si det sånn, så det dropper jeg inntil videre. Hun er mye, mye roligere i munnen og grepet når hun får hente dummien selv. Så da vet jeg det.
Det har snødd igjen og i går fant bilen min veien uti grøfta igjen - det var nesten nederst i kneika vår etter 2 mislykkede forsøk på å komme opp... så kl. 23 i går kveld sto vi da med talje, kjetting etc. og jobbet for å få bilen opp. Sist jeg havnet ut i grøfta var det min fødselsdag - igår var det Øyvind sin...lurer på hva det er med meg og fødselsdager jeg... Nå er jeg skikkelig lei av vinteren!!
Det er hektiske kvelder med styremøter og Jegerprøvekurs for tiden så det er ikke kjedelig på den fronten heller. Vi har rekord på årets Jegerprøvekurs 29 deltakere, det som er litt synd er at det bare er 3 damer med, det er for dårlig syns jeg, men, men, sånn er det.
Det jeg virkelig savner nå er sportrening. Jeg tenkte her om dagen at da Fie var på Sol sin alder gikk hun hele konkurransespor uten problemer, Jeg ligger langt bak i den grenen det er i hvert fall sikkert. Men nå går det i hvert fall i riktig retning, og gjett om ikke sporselen og spor skal brukes så fort som det overhodet er mulig. Jeg gleder meg skikkelig til å komme i gang med Sol igjen.
Nederfor er det ett par bilder av Mio fra tirsdagens trening.
Mio fant dummien han
>
Mio i fin driv inn
Mette hjalp meg med å fjerne dummien da Sol knallet. Sol har knallet flere ganger, og det er ikke lett å få stoppet det alene - jeg har ikke lyst til å få noen negative erfaringer for henne enda ved å stoppe henne selv, da er det bedre at en står ute og fjerner dummien. Mette fjernet dummien 1 gang, og etter det har det gått mye bedre. Jeg har også gjort det usikkert for henne hva som skjer; skal hun hente dummien eller jeg? Jeg gir også retningen uten å sende henne, men tar henne med og går fot litt før vi går tilbake til startpunkt og jeg gir henne retningen og gåsignal, eller jeg henter dummien selv.
Det neste jeg ser er at hun liker ikke våte sørpete dummier, da er det mye surr på vei inn, dummien blir lagt ned, kastet rundt etc. hun skifter grep flere ganger før hun kommer inn. Så var det innkomsten da - den er også litt morsom, hun kommer som en torpedo i fin gallopp tar sats 1 meter fra og treffer meg i maven før hun setter seg ved siden med dummien i munnen. Det aller siste er jo bra - sitt og hold, så var det prosjekt torpedo - jeg vil ikke hun skal miste farten inn så jeg får se etter hvert om det roer seg av seg selv. Setter jeg meg på huk er hun oppi fanget mitt og dytter dummien inn i brystet på meg, det er også en grei avlevering, hun skjønner at jeg skal ha den i hånda i hvert fall. Så vi har det gøy i hvert fall.
Jeg har forsøkt å gå fot med dummy i munnen på henne, men det er ikke vellykket - da er hun veldig urolig i munnen og dummien vandrer rundt hele tiden - veldig mange forskjellige grep på få gåtte metre for å si det sånn, så det dropper jeg inntil videre. Hun er mye, mye roligere i munnen og grepet når hun får hente dummien selv. Så da vet jeg det.
Det har snødd igjen og i går fant bilen min veien uti grøfta igjen - det var nesten nederst i kneika vår etter 2 mislykkede forsøk på å komme opp... så kl. 23 i går kveld sto vi da med talje, kjetting etc. og jobbet for å få bilen opp. Sist jeg havnet ut i grøfta var det min fødselsdag - igår var det Øyvind sin...lurer på hva det er med meg og fødselsdager jeg... Nå er jeg skikkelig lei av vinteren!!
Det er hektiske kvelder med styremøter og Jegerprøvekurs for tiden så det er ikke kjedelig på den fronten heller. Vi har rekord på årets Jegerprøvekurs 29 deltakere, det som er litt synd er at det bare er 3 damer med, det er for dårlig syns jeg, men, men, sånn er det.
Det jeg virkelig savner nå er sportrening. Jeg tenkte her om dagen at da Fie var på Sol sin alder gikk hun hele konkurransespor uten problemer, Jeg ligger langt bak i den grenen det er i hvert fall sikkert. Men nå går det i hvert fall i riktig retning, og gjett om ikke sporselen og spor skal brukes så fort som det overhodet er mulig. Jeg gleder meg skikkelig til å komme i gang med Sol igjen.
Nederfor er det ett par bilder av Mio fra tirsdagens trening.
Mio fant dummien han
>
Mio i fin driv inn
tirsdag 10. mars 2009
Litt av hvert..
I disse snøtider skjer det heller lite. Jeg går og tråkker langs riksveien med livet som innsats daglig, og da blir det hvertfall ikke noen bilder for hvor spennende er det å ta bilder av bilveien?
Og snøværet tar jo aldri slutt, i helgen kom det nye 20 cm opp de 60-70 cm vi har fra før med snø som har sunket sammen. Jeg forsøkte meg i skogen, og nå henger vel alle skiløpere meg, i skiløypa der løypetråkkeren hadde gått. Jeg trodde jeg ikke ville tråkke igjennom jeg, men der tok jeg feil... jeg tro i hvert 20 cm igjennom for hvert skritt, gjett om ikke jeg angret på det forsøket. Men alle som går langs veien på tur med hunder i bånd vet hvor kjedelig det er. Jeg har dem i bånd i skiløypa også, men da er vi i hvert fall i skogen. F..n ta den ekstraordinære båndtvangen jeg var med på å innføre!!!
Nå er jeg og Fie fullstendig desperat etter å få trent skikkelig.
Planen for helgen var jo helt klar, vi skulle til Østfold og trene på søndag. Men med 20 cm våt nysnø, det meste som slaps på alle veier med is under så ga jeg opp IGJEN!! Men, det er ca. 20 mil å kjøre totalt for å få trent - og med de kjøreforholdene så taper jeg, det er riktig det Kari, hehe.
Så da trener jeg for meg selv da, og gjør så godt jeg kan. Heldigvis har jeg litt erfaring, og selvtillit i bøtter og spann så da går det på et vis..
Under ser dere en av våre uvaner, fnis.
Uvaner vi??? neeeiiii... ikke i hele tatt
Og snøværet tar jo aldri slutt, i helgen kom det nye 20 cm opp de 60-70 cm vi har fra før med snø som har sunket sammen. Jeg forsøkte meg i skogen, og nå henger vel alle skiløpere meg, i skiløypa der løypetråkkeren hadde gått. Jeg trodde jeg ikke ville tråkke igjennom jeg, men der tok jeg feil... jeg tro i hvert 20 cm igjennom for hvert skritt, gjett om ikke jeg angret på det forsøket. Men alle som går langs veien på tur med hunder i bånd vet hvor kjedelig det er. Jeg har dem i bånd i skiløypa også, men da er vi i hvert fall i skogen. F..n ta den ekstraordinære båndtvangen jeg var med på å innføre!!!
Nå er jeg og Fie fullstendig desperat etter å få trent skikkelig.
Planen for helgen var jo helt klar, vi skulle til Østfold og trene på søndag. Men med 20 cm våt nysnø, det meste som slaps på alle veier med is under så ga jeg opp IGJEN!! Men, det er ca. 20 mil å kjøre totalt for å få trent - og med de kjøreforholdene så taper jeg, det er riktig det Kari, hehe.
Så da trener jeg for meg selv da, og gjør så godt jeg kan. Heldigvis har jeg litt erfaring, og selvtillit i bøtter og spann så da går det på et vis..
Under ser dere en av våre uvaner, fnis.
Uvaner vi??? neeeiiii... ikke i hele tatt
onsdag 4. mars 2009
Sol er 8 måneder i dag
Tenk at det er 8 måneder siden valpene ble født - for meg er de små enda. Men når jeg tenker tilbake har det vært en enorm utvikling. Jeg begynner å se personligheten til Sol mer og mer, hun tenker endel og lurer endel. Samtidig har hun humoristisk sans når det gjelder å finne på bøll som å rappe klærne mine før jeg skal ut. Da kan hun finne på å komme med stillongs - fleecegenser etc. til meg for så å snu og gå fornøyd ut av badet med klærne i kjeften - kan det være jaktlabben og lystapportøren i henne mon tro? Jeg må regne ca. 5 minutter ekstra hver dag før jeg får gått ut. For noen er nok dette en veldig uvane, for meg er det en utvikling av hennes personlighet.
Jeg har sett gjennom mange års hundehold at dersom jeg gir hunden frihet til å utvikle seg selv, innenfor visse rammer selvfølgelig, får jeg en morsommere og mer oppfinnsom hund. Eller sagt på en annen måte, jeg lar dem få uvaner så lenge disse kan godtaes av meg. Dette har fungert veldig bra med de siste hundene jeg har hatt - og alle som kjenner Fie vet jo hvor avbalansert og rolig hun er, samtidig som hun har meget bestemte meninger om det meste. Men disse meningene snakker hun og jeg om sammen - noen ganger får hun viljen sin andre ganger ikke. Men maken til hund har jeg aldri hatt, hun er selvstendig når jeg trenger det og så hører hun på meg når jeg vil det. Hun har en enorm arbeidskapasitet og gir seg aldri når jeg har bedt henne om å gjøre noe. Jeg håper dette har gått videre til Sol.
Besøk av ny lekekamerat, engelsk setteren Krutt
Mandag fikk vi besøk av engelsk setteren Krutt på 8 uker. Han bærer sitt navn med rette, makan til kruttønne er det en stund siden jeg har sett. Han var overhodet ikke redd hverken for Fie eller Sol. Sol og Krutt fant tonen med en gang og satte igang leken, jeg var redd for at Sol skulle være for røff for den lille, men hun var veldig forsiktig med han heldigvis. Det var nok rart for henne og ikke være minst, plutselig var hun kjempestor.
Fie overså den lille kruttønna lenge. Etter en stund fant han ut at Fie hadde en veldig fin og svart hale, den skulle Krutt ha. Han knurret og bjeffet og forsøkte på mange måter å få tak i den, noe Fie ikke var spesielt glad for. Hun advarte ham med leppa og knurring sikkert 20 ganger uten at det hjalp i hele tatt. Da fant hun ut at hun ville legge seg et annet sted og Krutt ble med og fortsatte å terge henne, men til slutt ble hun ordentlig sur og sa skikkelig i fra, og for et sjokk for Krutt, han satte seg rett ned på rompa og virkelig hylte. Fie hadde overhodet ikke rørt ham, men han regnet tydeligvis med at valpelisensen gjaldt for Fie også... Han hylte i ca. 1 minutt - akkurat som små unger som ikke får vilja si og får et sjokk. Men, det var effektivt - da Krutt kom på besøk idag lot han Fie være. Han har skjønt tegningen.
Nå har vi begynt å trene mer på apport og hold. Jeg har også gått ett trinn videre med sitt og bli med dummy så går jeg noen meter i fra og roper på Sol. Det går ganske greit, men hun tuller litt med dummien enda, ikke så mye heldigvis så det går nok over ganske fort.
Vi må jo trene til post nr. 3 i jaktcupen som er linjetag med apportering. Jeg tror det skal gå bra, men øvelse gjør mester er det noe som heter...
Sol syns Krutt var veldig liten
Sol og Krutt har det gøy sammen
For en skjønn valp
Fie overså den lille kruttønna lenge. Etter en stund fant han ut at Fie hadde en veldig fin og svart hale, den skulle Krutt ha. Han knurret og bjeffet og forsøkte på mange måter å få tak i den, noe Fie ikke var spesielt glad for. Hun advarte ham med leppa og knurring sikkert 20 ganger uten at det hjalp i hele tatt. Da fant hun ut at hun ville legge seg et annet sted og Krutt ble med og fortsatte å terge henne, men til slutt ble hun ordentlig sur og sa skikkelig i fra, og for et sjokk for Krutt, han satte seg rett ned på rompa og virkelig hylte. Fie hadde overhodet ikke rørt ham, men han regnet tydeligvis med at valpelisensen gjaldt for Fie også... Han hylte i ca. 1 minutt - akkurat som små unger som ikke får vilja si og får et sjokk. Men, det var effektivt - da Krutt kom på besøk idag lot han Fie være. Han har skjønt tegningen.
Nå har vi begynt å trene mer på apport og hold. Jeg har også gått ett trinn videre med sitt og bli med dummy så går jeg noen meter i fra og roper på Sol. Det går ganske greit, men hun tuller litt med dummien enda, ikke så mye heldigvis så det går nok over ganske fort.
Vi må jo trene til post nr. 3 i jaktcupen som er linjetag med apportering. Jeg tror det skal gå bra, men øvelse gjør mester er det noe som heter...
Sol syns Krutt var veldig liten
Sol og Krutt har det gøy sammen
For en skjønn valp
VIBECKE OG JENNIE GJØR DET IGJEN!!
Det er bare å ta av seg hatten for Vibecke og Jennie - dere vant post nr. 2 i jaktcupen med 20 av 20 mulige poeng. Det er det jeg sier, dere er dreamteamet mitt!! Gratulerer så mye fra meg og mamma Fie og søster Sol.
Endelig Jaktcup post nr. 2
Søndag opprant uten snøvær, jippi jeg fikk være med.... Dette var kjempegøy, supert tiltak for oss som trener jakt. Vi får inn hver enkelt øvelse sakte men sikkert, viktig for valpene, eller skal jeg etterhvert kalle Sol for unghund tro.
Jeg synes arrangementet, stedet og stemningen var utrolig bra. Masse trivelige mennesker og hunder, men jaktmiljøet er jo veldig trivelig. All ære til Jaktkomiteen i Østfoldavdeligen for dette arrangementet. Flyten i stevnet var også veldig bra, dette gikk på skinner.
Over til øvelsen, jeg var spent på Sol. I blåbærklassen er det ikke nødvendig å gå med hunden fri ved fot, men jeg synes det er like greit å gjøre det med en gang, de skal jo gå fri ved fot på prøvene. Sol var noe ukonsentrert da vi gikk, nytt sted og nye lukter gjorde sitt. Det viser hvor viktig det er å generalisere alle øvelser, dvs. trene mange forskjellige steder inntil hunden blir erfaren. Jeg ville Sol skulle sitte mens jeg la ned dummien, kanskje dumt av hensyn til poeng, men smart å ikke gi seg når en kommando var gitt, jeg måtte si sitt i hvert fall 4 ganger før frøkna fant det for godt å sette seg. Men så gikk resten som det skulle, jeg fikk lagt ned dummien, gått til sittpunktet, Sol satt som en påle mens jeg hentet dummy og avleverte den til Alf Roger som var dommer. Det ble avfyrt skudd og det gikk også veldig bra. Han sa jeg mistet poeng pga. sittkommandoene - men, for meg er det viktigst å jobbe med Sol og ikke samle høyest poengscore dersom vi ikke fortjener det. Allikevel er jeg kjempefornøyd med poengene, 18 poeng skal vi absolutt ikke klage på nei.
Med Fie gikk jo alt på skinner. Hun er såpass dreven og har erfaringen så der var jeg trygg på at alt skulle gå veldig bra. Det som kanskje er litt dumt er at jeg er kjeivhendt, dvs. at når dummy skal kastet må jeg la hunden sitte i ro, så forflytte meg ett par meter til høyre før jeg kaster, ellers får hunden dummien i hodet. Det har jeg forsøkt ett par ganger med tidligere hunder og resultatet er det samme hver gang, hunden vil ikke apportere etter dette. Så nå flytter jeg meg bestandig før jeg kaster, med unntak av lydighetsprøver - men der må jeg ikke kaste mange metrene og det går med høyrehånda... Fie satt når hun skulle sitte og gikk en bra fot og da var poengene på topp, 20 av 20 mulige var resultatet.
En super dag. Takk for oss til arrangørene i avdelingen...
Skuddreaksjonen er helt topp
Så er Sol og jeg snart ferdig
Nå er vi snart ferdig
Vi er i gang...
Jeg synes arrangementet, stedet og stemningen var utrolig bra. Masse trivelige mennesker og hunder, men jaktmiljøet er jo veldig trivelig. All ære til Jaktkomiteen i Østfoldavdeligen for dette arrangementet. Flyten i stevnet var også veldig bra, dette gikk på skinner.
Over til øvelsen, jeg var spent på Sol. I blåbærklassen er det ikke nødvendig å gå med hunden fri ved fot, men jeg synes det er like greit å gjøre det med en gang, de skal jo gå fri ved fot på prøvene. Sol var noe ukonsentrert da vi gikk, nytt sted og nye lukter gjorde sitt. Det viser hvor viktig det er å generalisere alle øvelser, dvs. trene mange forskjellige steder inntil hunden blir erfaren. Jeg ville Sol skulle sitte mens jeg la ned dummien, kanskje dumt av hensyn til poeng, men smart å ikke gi seg når en kommando var gitt, jeg måtte si sitt i hvert fall 4 ganger før frøkna fant det for godt å sette seg. Men så gikk resten som det skulle, jeg fikk lagt ned dummien, gått til sittpunktet, Sol satt som en påle mens jeg hentet dummy og avleverte den til Alf Roger som var dommer. Det ble avfyrt skudd og det gikk også veldig bra. Han sa jeg mistet poeng pga. sittkommandoene - men, for meg er det viktigst å jobbe med Sol og ikke samle høyest poengscore dersom vi ikke fortjener det. Allikevel er jeg kjempefornøyd med poengene, 18 poeng skal vi absolutt ikke klage på nei.
Med Fie gikk jo alt på skinner. Hun er såpass dreven og har erfaringen så der var jeg trygg på at alt skulle gå veldig bra. Det som kanskje er litt dumt er at jeg er kjeivhendt, dvs. at når dummy skal kastet må jeg la hunden sitte i ro, så forflytte meg ett par meter til høyre før jeg kaster, ellers får hunden dummien i hodet. Det har jeg forsøkt ett par ganger med tidligere hunder og resultatet er det samme hver gang, hunden vil ikke apportere etter dette. Så nå flytter jeg meg bestandig før jeg kaster, med unntak av lydighetsprøver - men der må jeg ikke kaste mange metrene og det går med høyrehånda... Fie satt når hun skulle sitte og gikk en bra fot og da var poengene på topp, 20 av 20 mulige var resultatet.
En super dag. Takk for oss til arrangørene i avdelingen...
Skuddreaksjonen er helt topp
Så er Sol og jeg snart ferdig
Nå er vi snart ferdig
Vi er i gang...
Skiturer og trening mot jaktcup
Resten av uka har vi gått på skitur hver dag, i nydelig solskinn og silkeføre. Da er det godt å spenne på seg skiene og dra til skogs med hundene da. Vi har hatt fine turer, Fie er like fornærma enda over å måtte gå i bånd på disse turene. Jeg har til og med måttet kjøpe lengre bånd - 2,5 meter med strikk for at hun skal kunne gå bak - det er nemlig der hun er uansett, unntatt på bildet under hvor jeg overtalte henne til å gå foran meg noen meter...
På ettermiddagene har vi trent mot jaktcupen så nå får det gå som det går. De er flinke begge to syns jeg.
under over alle undre - Fie går foran sammen med Sol....
På ettermiddagene har vi trent mot jaktcupen så nå får det gå som det går. De er flinke begge to syns jeg.
under over alle undre - Fie går foran sammen med Sol....
oppdatering fra onsdag 25. februar
Denne onsdagen avtalte Mette med Mio og jeg og møtes på banen til Drøbak hundeklubb. Der går det an å trene til jaktcupen. Dette ble en veldig fin trening for både Sol, Fie og Mio. Vi begynte med en kaffekopp på sekken og hundene i ro. Dette fungerer veldig bra selv om jeg aldri har trent bevisst på det hverken med Fie eller Sol. De legger seg ned til å sove når det ikke skjer noenting annet.
Så var det å gå fot, sitt og bli litt utsending for Fie mens Sol måtte sitte og se på. Sol er flink til det nå. Sol satt også løs mens jeg hjalp Mette og Mio med programmet i jaktcupen, det ser ut til at så lenge Sol har madrassen sin er alt helt greit, da sitter og ligger hun på den enten hun er løs eller bundet.
Det var sitt som var øvelsen vi trente på denne gangen, og Sol sitter hun uansett hva jeg gjør, Fie kan løpe ut og hente dummy, jeg kan trene å gå fot med Fie og Sol sitter og sitter.
Så var det å gå fot, sitt og bli litt utsending for Fie mens Sol måtte sitte og se på. Sol er flink til det nå. Sol satt også løs mens jeg hjalp Mette og Mio med programmet i jaktcupen, det ser ut til at så lenge Sol har madrassen sin er alt helt greit, da sitter og ligger hun på den enten hun er løs eller bundet.
Det var sitt som var øvelsen vi trente på denne gangen, og Sol sitter hun uansett hva jeg gjør, Fie kan løpe ut og hente dummy, jeg kan trene å gå fot med Fie og Sol sitter og sitter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
