tirsdag 30. juni 2009

Hoggormbittet - endelig bilder


Så ble Sol bitt av hoggorm


Det begynte å bli blå fot


Det ble fort hovent




Bakbeinet var hovent helt opp til hofta


Huden ble blåsvart på nedre del av beinet

Det er fortsatt veldig varmt...


Sol har det moro i vannet hun også

Sol er i farta

Fie på vei inn
Igår passerte gradestokken 32+C her. Da er det altfor varmt å gå tur for oss. Men, vi er heldige og har flere vann i nærheten.

Nå går det fremover med stormskritt med Sol og vanntrening. Nå står jeg med begge to ved siden av meg og kaster fra 2 - 4 dummier ut i vannet. Så forflytter vi oss til en av langsidene på vannet og så henter vi dummier derfra, da blir det mye lengre svømmetur hver gang, samt de må konsentrere seg om å finne dummiene i vannet, de ligger jo et stykke unna.

Jeg utvidet denne svømmeturen med å legge igjen 2 dummier på land der jeg sto og kastet. Dette er et godt kjent sted å både gå ut og inn for Sol. Det lå da også 2 dummier ca. 15 meter derfra i vannet. Jeg sendte så først Fie, for å "vise vei" for Sol, dummien til Fie lå endel til høyre for den Sol skulle hente, så Fie måtte dirigeres dit - noe som gikk veldig greit.

Sol svømte rett ut til sin som lå godt synlig i rett linje fra dummiene på land. Hun husket helt tydelig at det også var noe på land fordi hun ville fortsette med dummien i munnen. Jeg kalte henne inn, og hun snudde på femøringen og kom fossende tilbake, med flott avlevering før hun ristet seg.

Jeg sendte Fie over vannet på landdirigeringen og det gikk jo veldig bra, hun var fullstendig klar over at det lå noe på land. Den kom rett inn den også.

Spenningen var stor på om Sol fortsatt husket den på land - det gjorde hun. Hun svømte med god fart i riktig retning. Hun snudde seg et par ganger underveis, men gikk flott videre på utsignal og kommando, og gikk rett på dummien som lå 2 meter fra vannkanten midt i synet for henne. Hun lurte på om hun skulle løpe rundt eller ikke, men med innkalling og masse ros fra meg stupte hun uti og svømte rett tilbake. Det var vel ca. 50 meter over tenker jeg.

I dag har vi gjort omtrent det samme, men jeg har sendt begge to begge veier til landapporten. Det funker utrolig bra med Sol. Jeg er imponert over hvordan hun går og hvor langt hun svømmer ut på egen hånd, og ikke noe er bedre enn det. Jeg sender alltid Fie først foreløpig, så Sol skal ha en "veiviser", det gjør det enklere for henne. Jeg trener jo alene, så da har jeg ingen som kan stå på den andre siden og kaste/legge ut så hun ser det.

Det jeg skal trene videre på nå er retningssignalene, det må jeg befeste skikkelig, og være sikker på at hun kan. Pr. idag kan hun ikke det, hun kan det dersom det ligger en dummu der som hun ser, da går det greit, men ikke på frihånd. Ut signalet virker det som sitter bra.

Sportrening nytter ikke i dette varmen, så det har vi lagt på hylla inntil det blir sporvær igjen.

lørdag 27. juni 2009

I varmen blir det mest vanntrening på oss

Denne uka har vi brukt badevannet vårt flittig. Mette og Mio har kommet utover ett par ganger, så det har blitt riktig så gode treninger for oss alle.

Nå stuper og svømmer Sol som hun skal med effektiv svømming, dummiene blir hentet akkurat som de skal og avlevert før hun rister seg - akkurat som hun skal. Dette tegner bra.

Mio jobber også veldig bra, han trenger vel litt mer svømmetrening, men det kommer fort. Dummiene blir også hentet og avlevert før risting for ham også, heldigvis.

I dag har jeg forsøkt noe nytt med Sol, jeg kastet ett par dummier i vannet og vi forflyttet oss et stykke unna. Jeg sendte Fie først - hun viser vei, og fikk inn dummien greit. Så var det Sol sin tur, men da hadde dummien drevet inn i vannliljene, og umulig å se for henne. Jeg tenkte at jeg sender allikvel og kaster en dummy ut til henne. Som tenkt så gjort, Sol stupte uten betenkeligheter i vannet, hun hadde ikke sett eller hørt noe plask fra der vi sto, og svømte utover og jeg kastet en dummy for henne som ble hentet og avlevert helt riktig. Dette er starten på vanndirigering for oss, kanskje litt tidlig, men jeg gjør det ikke vanskelig for henne nå.

Jeg hadde også lagt ut en dirigering på den andre siden av vannet så Fie skulle få den. Det gikk veldig greit, det var rett ut og rett inn.

Vi har også kastet dummier over en vik, ikke bredere enn ca. 10-15 meter, akkurat det jeg greier å kaste over. Sol kunne veien rundt så de første 2 gangene brukte hun vannveien ut og landveien inn. Da ble strategien lagt om; jeg kastet dummiene lengre og lengre ut i vannet for så å få henne tilbake samme vei, den siste landet i vannkanten på den andre siden og hun returnerte da også med hjelp av innkallingen min. Siste gangen jeg forsøkte landet dummien på land, og jammen meg fikk jeg henne tilbake vannveien, jippi for en flink liten Sol. Siden da har vi fått inn dummien riktig vei 4 ganger til over de siste 2 dagene, så da går det riktig veien for oss med det også.

Fie kan jo dette, så hun synes nok at det blir vel mye fokus på Sol, men hun er jo en tålmodig og snill hund så hun venter på sin tur. Jeg passer på å bytte på med hvem som starter hver gang, noen ganger får Fie sin økt før det er Sol sin tur, og andre ganger omvendt. Dette gjør at Sol venner seg til å vente ved vann også, og hun sitter også tålmodig og venter på sin tur.

Mye har falt på plass for Sol og meg de siste dagene og 2 ukene, plutselig er det mye som fungerer som vi har jobbet mye med, deriblant knallingen hennes. Nå er det helt slutt på knalling når hun skal jobbe selv, en og annen gang forsøker hun seg når Fie skal jobbe, så det må jeg jobbe videre med, men uansett er hun nå lett å stoppe dersom iveren tar overhånd.

tirsdag 23. juni 2009

Jeg er deppa - NLM trening

Mandag kveld var det ny NLM trening. Dette er utrolig morsomme treninger for både Fie og meg. Vi får alenetid sammen. Jeg tar alltid med meg begge to når jeg skal trene, dette er litt kjipt for Fie, men utrolig bra for Sol. Sol har lært seg at hun må vente, at andre henter dummier som hun ikke skal annet enn se på.Jeg har gjort dette fra dag 1 - og nå, etter knallingen er slutt, har jeg en avslappet rolig hund i treningssettingene. Hun setter seg ned på skinka og venter, da er hun rimelig avslappet. På NLM-treningene har Sol ligget i bilen mens Fie har vært ute og jobbet.

Men, så var det deppinga mi da - Fie fikk løpetid i går og da gikk NLM i vasken for vår del. Det er bakdelen med å ha tispe. Løpetiden kom over en måned for tidlig, så hun er nok "smittet" av Sol som avsluttet sin på lørdag. De andre ble ikke akkurat glade de heller....

Jeg syntes det var en litt dempet stemning på treningen igår etter løpetiden til Fie ble brakt på bane. Jeg vet ikke helt hvordan det blir løst, men vi snakket i går om at en av de andre går med sine to, og jeg er handler for den som ikke er i jobb på konkurransen. Grei nok løsning for meg det, men utrolig blææhhh for Fie og min sin del.

Det var en fin trening allikevel da, det er jo så utrolig koselige folk der, så jeg koste meg og trente Fie.

Trening hos oss enda en søndag

Søndag var resten av treningsgjengen invitert hjem hit. Vi ble tilslutt 5 stykker og 8 hunder, men 3 av hundene skulle ikke trene - en er valp, 10 uker og de 2 andre er av andre raser.

Vi gikk opp til treningsjordet "mitt" og gikk på linje med forskjellige lydighetsøvelser som sitt og bli, innkalling og gå slalåm rundt hverandre. Dette er øvelser som alle trenger med jevne mellomrom. I dag fungerte Sol veldig bra i disse øvelsene. Etter en liten pause ble dummiene tatt frem og Sol og jeg meldte oss som kastere. Da alle hadde hentet det de ønsket var det Sol og Fie sin tur. Det var lagt inn terrengskifte, dvs. over jordet og gjennom et lite skogsbelte på ca. 2-3 meter og ut på en gammel traktorvei hvor dummien lå forholdsvis greit tilgjengelig. Sol hadde problemer med å gå gjennom skogsbeltet - samt at hun også denne gangen på vei ut snublet i en tennisball for forrige fellestrening. Dette gjorde nok hele øvelsen litt for vanskelig, så da gikk vi mye nærmere og fikk en ny dummy kastet, da gikk det veldig greit å få denne inn. Vi gikk tilbake til første utgangspunkt, og ny dummy ble kastet - den kom rett inn.

Fie var nestemann ut og hun fikk en dobbeltmarkering. Ulempen for oss som trener mye på dette jordet er at Fie ikke helt kobler forskjellige øvelser. Hun har lett for å la beina gjøre jobben - denne gangen også, så jeg måtte dirigere henne inn på dummiene og da gikk det bra. Så ble det kastet en dummy ut i det meterhøye grasset, den ville Sol også være med på å hente, men nå holder det å si navnet hennes så returnerer hun - men det gjør også Fie, hun stopper opp da og får utsignal så går det greit.

Etter endt runde på jordet gikk vi inn til vannet, og der var det bare Sol og Fie som fikk apportere dummier. De andre ville bare se på - og være der med hundene. Sol har nå blitt veldig flink til å komme opp til meg uten å riste seg for mye i hvert fall. De fleste gangene er det ikke noe risting i hele tatt. Jeg tar med meg Sol ned til vannkanten og kaster for så å gå over en liten haug og sende fra den andre siden. Det går veldig bra, mens Sol er ute på vannet fjerner jeg meg enda lengre unna så hun må løpe bortimot 30 meter før hun kommer hjem til meg, nå får jeg dummien rett i hånda hver gang mens vannet strirenner av henne. Til slutt fikk Sol en lang markering kastet fra den andre siden, hun hopper og svømmer så det fosser, skikkelig god fart i vannet har hun.

Nå synes jeg vi har kommet et langt steg videre i treningen Sol og jeg. Knallingen har det faktisk blitt helt slutt på, det hender hun henger seg på Fie, men da sitter de ved fot begge to. Setter jeg Sol ett par meter bak blir hun nå sittende. Ved vannet gjør vi det samme, den av hundene som skal jobbe blir med ett par meter foran den andre, og dette fungerer veldig bra. Sol har sluttet med alt tullet med dummien når hun kommer opp av vannet, jeg får den i hånd, så da er det også under kontroll. Ut signalet har hun skjønt, i hvert fall når hun vet det ligger en dummy der, det samme med venstre og høyre dummier.

Alt i alt, en super dag med gode treningskompiser, kunne vi hatt det bedre?

lørdag 20. juni 2009

Sol sin farfar

FTCh Talsbrook Rhum of Boltonabbey "Rhum"



Denes Boy Dan of Tudorcourt "Josh"


Dette er Sol sin farfar øverst og far - fargen er jo bare helt utrolig mørk, om ikke Sol er like mørk vet jeg at den mørke flotte fargen ligger i henne - kanskje det blir et valpekull en gang, og da kan det jo hende at det dukker opp noen mørke valper.

Ellers har dagen i dag vært brukt til absolutt ingenting - for hundene. De har vært med til sommerbeite til hestene og "hjulpet" til å ta ned stolper og strømtråd på et beite og sette opp det samme på et nytt beite - og det tar lang tid. Sol syntes det var gørr kjedelig - Fie gikk bare og la seg i bilen, dette gadd i hvert fall ikke hun.

I morgen derimot, da blir det mer fart her. Da kommer treningsgjengen på besøk og vi skal jobbe litt. Det gleder vi oss veldig til.

fredag 19. juni 2009

Ny NLM trening

Torsdag kveld var vi å trente til NLM igjen. Dette er virkelig lange treningsøkter på kvelden, dro hjemmefra rett etter kl. 17.00 og klokket meg inn 23.30... Ting tar tid, og i hvert fall treningsøkter med mange med + innlagte kaffepause før og etter trening...

Bumper boy'en blir brukt hver gang, i går ble det skutt reelle skudd med hagle i tillegg for virkelig å få oppmerksomheten ut mot det som blir skutt ut. Vi hadde også en ekstra kaster med og det gjorde treningen enda mer spennende. Fie jobber veldig bra, og kommentaren var igjen at hun skulle vært jaktchampion for lenge siden, jammen hyggelig å få sånne tilbakemeldinger. Så da er det vel kanskje lurt av meg å forsøke på å få til det da til høsten, jeg får se hva som er av prøver fremover.

Det er utrolig lærerikt og givende på disse treningene, jeg og Fie koser oss veldig.

Gratulerer Anders og Simba!!!

Onsdag formiddag gikk Anders og Simba til godkjent i blodsporprøven til godkjent ettersøkshund. Veldig godt jobba Anders. Det er alltid morsomt når en av valpene "våre" viser at den egner seg til det den er tenkt til. Da er det bare for oss andre som har samme tanken å komme etter sakte men sikkert, jeg ligger i løypa litt lengre bak enda.

mandag 15. juni 2009

Mye trening med NLM som mål.

Det er en stund siden sist jeg oppdaterte, men jeg har en utrolig hektisk uke bak meg. Vi har vært 2 ganger nedover i Østfold og trent med resten av NLM-gjengen. Det er en kjempetrivelig trening, men den tar litt tid da. Siste gangen lovte jeg på tro og ære å komme tidlig hjem, dro hjemmefra ca. 17.00 og beregnet hjemkomst ved 21.00-tiden. Jeg klokket meg inn kl. 23.00 - og fikk da selvfølgelig kommentaren om når jeg ville dukke opp de gangene vi holdt på lenge....

Treningene legger vi opp som fellestrening enten for alle som er der eller for hvert av lagene. Stort sett gjør Fie en god jobb uansett hva jeg sender henne ut på. Hun gir seg jo aldri heller, har jeg sendt henne skal hun ha inn dummy. Siste gangen kokte det nok litt i toppen og det gjorde utslag i mye løping - hun så ikke markeringen, og ville helst ikke at jeg skulle bry meg med dirigering, og resultatet da, det ble en innkalling uten dummy selvfølgelig. Etter hvert skjønte hun tegninga og hørte hun også.

Søndag kom endel av Østfoldgjengen på besøk hos oss, det var bare helt suverent. Vi hadde det kjempehyggelig og en utrolig fin trening for alle sammen så vidt jeg kunne se. Vi var først på jordet, og gikk på linje med markeringer ut i det høye grasset, samt på sidene i skogen. Det var stort sett bare Fie som hentet der, hun markerte alt presist og alt kom raskt inn, merkelig hvor mye bedre hun jobbet denne dagen i forhold til siste gangen. Etterpå var det Sol sin tur - det ble mye linje og mange kast som ikke skulle hentes. Jeg har nå oppdaget at Sol har litt problemer med å markere når det er andre enn meg som kaster. Hun er vant til at vi trener alene bestandig, og da må jeg kaste selv. Jeg benyttet meg at at det var med kastere nå, etterhvert markerte hun greit det som datt ned, selv om hun ikke fikk hente noe i den runden. Det ble i hvert fall borte 2 dummier og 1 tennisball igår.

Etter jordeøkta og en kaffepause gikk vi opp i skogen for å ha noen lange markeringer i skogsterreng, det er viktig å trene i all slags terreng, så hundene klarer å markere enten det er i skogen eller på et jorde. Fie fikk en dobbeltmarkering og en dirigering som alle kom greit inn. Sol skulle få 3 enkeltmarkeringer med mye lyd fra kasteren. Det gikk også veldig bra, hun rotet litt rundt i riktig område på den siste, men den kom forholdsvis raskt inn den også. Jeg ventet med å sende til jeg fikk beskjed av en av de andre som holdt øye med Sol, når hun hadde området for markeringen i blikket sendte jeg. Supert. Jeg har jo slitt endel med knalling, men i går med det trykket som det egentlig er med flere hunder tilstede gikk det kjempefint - hun hadde ingen antydninger til knallingsforsøk i hele tatt. Endelig, sier jeg. Da kan jeg etterhvert begynne på neste trinn i treningen.

I dag var formen min temmelig elendig, så det ble først trening nå i kveld - en økt på jordet. Med Fie gikk jeg fot nedover i det høyeste grasset og kastet dobbeltmarkeringer som hun så hentet. Hun prikket alle sammen, og de kom raskt inn. Etter Fie var det Sol sin tur. Da gikk jeg nedover jordet og kastet markeringer i det høye grasset - det var vel kanskje ikke det smarteste - ikke så lett for en liten en å skjønne akkurat hvor dummien lander da, men etter litt leting i riktig område ble den plukket hver gang. Underveis nedover jordet fant jeg en av dummiene fra igår. Nederst på jordet la jeg igjen alle tre dummiene og vi gikk fot opp igjen. Så sendte jeg Fie på et linjetag ned til dummiene - det er 153 meters linjetag, det ble brukt avstandsmåler igår. Fie fikk hente 2 av dummiene og Sol ble sendt på den tredje. Halvveis ned fikk hun plutselig noe i nesa og heiv seg rundt og inn i det høy grasset - der var dummy nr. 2 fra i går, jeg ble imponert. Jeg fikk inn den, og lurte på om hun ville gå hele linjetaget ut og ned til den siste dummien. Ikke noe problem overhodet, den kom inn den også.

Jeg kastet en dummy for Sol litt nede på jordet - og da kom tennisballen fra igår inn først og så kom dummien etterpå. Når Sol leter i høyt grass ser det ut som en blanding av kenguru og antilope, hun spretter opp og ned hele tiden. Jeg tok med meg begge to nederst på jordet og sendte Fie opp igjen etter en av de 2 dummiene jeg la igjen på toppen, det gikk greit. Så var det Sol sin tur, og det gikk like fint. Da ga vi oss. Det var ingen knallingsforsøk idag heller heldigvis.

Det jeg nå må begynne å jobbe skikkelig med er avleveringene til Sol, de er litt tilfeldige; noen ganger går hun rundt meg og setter seg, så er rett inn og sitt rett foran eller den tredje varianten som er avlevering rett i hånd fra stående. Når jeg trener inne er det ikke noe problem da gjør hun som jeg vil hver gang - så det sitter tydeligvis ikke godt nok enda. Men, det kommer etterhvert.

Denne uka er det NLM trening til torsdagen, så før det må jeg trene for meg selv.

lørdag 6. juni 2009

Sporprøven i Rakkestad


Fie og dommer Kåre Undrum ble veldig gode venner

I dag satte jeg kursen mot Rakkestad og Budalen - naboveien til Retrieverklubbens terrenger. Det var Spanielklubben - avd. Østfold som arrangerte prøven. Jeg håpet å kunne ta en reprise av forrige sporprøve. Det gjorde vi!!! Det ble 1 premie med HP og prøvens beste hund! Det er moro å gå prøver med Fie, hun vet så inderlig godt hva det dreier seg om - og gjør jobben sin kjempebra. Ved sporslutt fikk jeg en kjempeklem av dommeren og beskjed om at hun gikk helt perfekt, eneste han hadde hatt lyst til å se var mer tapsarbeid, det var ikke så mye av det akkurat. Vi hadde helt ferske feiemerker fra rådyrbukk midt i sporet også.

På samlingsplassen fikk jeg beskjed av sporlegger at Fie holdt seg i kjernen av sporet hele tiden, det eneste hun gjorde var å kutte en vinkel - med 1 meter... det kan jeg leve med. Jeg tror vi skal melde oss på NM jeg.

Nå har Fie og jeg hatt 2 kjempedager - og Sol har ligget i timesvis i bilen og kjedet seg, det er ikke usunt det heller. Jeg tror jeg må ut å trene henne litt nå, hun begynner å bli litt vel oppfinnsom inne her. Sol har løpetid så det er ikke så lett å være på sporprøve å lufte da, må jo ta hensyn til hannene som deltar, selv om de også skal kunne takle det.

NLM Trening og spor

I går gikk jeg 2 nye spor med Sol og Fie. Fie fikk bare et kort "påfyllingsspor" før sporprøven i Rakkestad på lørdag. Sol fikk et litt lengre spor med alle vanskelighetene innlagt - avhoppene var ca. 3 1/2 meter lange. Det regnet da jeg la sporene og det kom en real byge før jeg gikk dem, hva som kom av nedbør i løpet av natta aner jeg ikke, det var også endel vind da vi gikk. Sol gikk kjempebra, hun løste alle vanskelighetene på en flott måte - jeg begynner å se at vi kan stille på prøve til høsten....

På kvelden var det første trening for mitt vedkommende til NLM i begynnelsen av juli. Jeg er kjempefornøyd med Fie - en av deltagerne på "mitt" lag er også dommer - han kommenterte etter første økt "den bikkja skulle vært Jaktchampion for flere år siden". Joa, jeg er enig det jeg også - men i dette tilfellet er det ikke Fie det står på - men meg.... Fie kan ikke noe for at jeg er den jeg er - det er mye armer og bein når jeg går med hund. Problemet er vel at jeg i alle år har trent alene, og det er da også på godt og vondt. Jeg har forsøkt å løse de fleste problemene vi har møtt på best mulig måte - men alene må jeg finne opp hjulet selv, og da blir jo også veien lang til mål. Så da er det bare å vente å se hva som skjer videre.... Uansett, det er moro å gå med Fie, om jeg trener jakt eller spor, eller er ute på reelle ettersøk, hun er en super hund å jobbe med.

tirsdag 2. juni 2009

jakttrening og sportrening

De siste dagene har vært veeldig varme - både for meg og de firbeinte. Løsningen har vært å trene litt fotgåing og kast av dummier for Sol - og henting for Fie litt ut på kvelden. For n'te gang tror jeg nå at knallingen etterhvert er kontrollerbar... Sol løper kun ut 6-8 meter før hun stopper og returnerer til meg, da spretter hun inn i utgangsstilling i håp om å få gå etter dummien - men dengang ei, enten er det Fie som henter, eller så henter vi den sammen, eller jeg alene. Det virker i hvert fall som hun skjønner at dersom hun går før klarsignal er gitt, blir det i hvert fall ikke noe henting av noe som helst. Det har nok også hjulpet den strenge fotgåingen vi har bedrevet i endel dager nå. Men, jeg har også funnet ut at dersom hun er full av futt og energi er det lettere for henne å knalle - så da har jeg latt henne få ett par skikkelig lange innkallinger før vi begynner, da er det i hvert fall litt mindre futt - og også lettere for Sol å ikke knalle. Det er jo min oppgave å sørge for at hun lykkes - da er det mye tankevirksomhet for meg i hvert fall, og også forskjellige løsninger som må prøves.

Svømmingen til Sol er også blitt som den skal. Hun har sluttet med å "redde" dummien hver gang, jeg får den uten noen store problemer. Hun slipper den heller ikke med en gang hun kommer opp av vannet for å riste seg, hun løper noen meter og jeg får dummien ca. 10-15 meter fra vannkanten, noen ganger med risting andre ganger uten, så foreløpig stresser jeg ikke akkurat denne biten, jeg er veldig glad for å få dummien i hånd når hun tar meg igjen - da bytter vi. Jeg må jo innrømme at hva slags godis jeg har å tilby har vært avgjørende for om hun kommer rett til meg eller ikke. Da jeg fant ut det har alt blitt mye lettere - hva slags goddis?? lurer kanskje noen på - ikke lett å få tak for de fleste i hvert fall - elglever er nydelig - så da vet dere det.

For Fie's del har det blitt litt mindre henting av dummier nå i varmen, pelsen hennes er jo et eget kapittel. Hun bader og er tørr på ca. 20 minutter - Sol bruker innpå 2 timer på akkurat det samme. Jeg hadde ønsket at Sol arvet pelsen til Fie, men det har hun definitivt ikke gjort. All fottreningen til Sol har gjort at Fie har hatt mindre trening - men det gjør vel strengt tatt ikke så mye, annet enn at hun blir litt furt fordi Sol får mest oppmerksomhet i denne treningen.

Vi har også gått spor. På søndag gikk Sol spor så jeg ble helt rørt. Hun løste absolutt alle vanskeligheter perfekt, sporet var vel ikke lengre enn ca. 150 meter, nattgammelt, med avhopp på rettstrekke, avhopp i vinkel - begge ca. 3-4 meter lange og sårleie. Hun markerte blod underveis, sårleie ble markert, utredningen av avhoppene ble løst perfekt og tempoet var perfekt, samt at hun var skikkelig spornøye. Er det rart at mor ga seg ende over.

I går ble et lengre spor lagt, det var ca. 300-350 meter med de samme vanskelighetene. I dag fikk hun også meget sterk nordavind, sporet gikk over fjellrabber og i tørr furuskog i tillegg til de øvrige vanskelighetene. Bakken er også meget tørr etter nesten 1 uke uten nedbør og med ca. 25 grader + i skyggen i går. Det gikk faktisk like bra i dag!! Da konstaterer jeg at nå har hun virkelig skjønt hva jeg ønsker av henne - og hun gjør det akkurat som Fie gjør. Helt tydelig det er 4. generasjon med sporlinjer her. Så nå er det bare å øke på med lengden av spor, avhopp og liggetid - sakte men sikkert.

Fie har også gått sine spor - like bra som hun pleier, hun er en utrolig sporhund. Jeg ligger litt i trening nå - vi skal på prøve til lørdagen. Jeg har NM i spor litt i bakhodet, i år går det på Skarnes - da kan jeg jo melde meg på, ikke for langt å kjøre... For å delta i NM må hun ha 3 førstepremier oppnådd de siste 3 år, hvorav minst 1 av dem etter siste NM. Vi har klart disse kravene, vi har 2 førstepremier fra 2007, det ble ikke noen sporprøver i 2008 grunnet valpene, og vi gjorde det jo bra i Rakkestad for noen uker siden. Men, jeg håper jo på en reprise av Rakkestadprøven igjen - prøven til lørdagen går i Rakkestad den også, i Budalen - tror det er nabodalen til forrige sporprøve. Vi liker oss kjempegodt i områdene rundt Rakkestad begge to.

Ellers skjer det ikke så mye her; men Sol har endelig fått løpetid. Jeg har ventet på den en stund nå. Foreløpig lar hun seg ikke påvirke av den heldigvis, håper det fortsetter sånn.

Fie satte snuta bort på strømgjerdet til hestene for en ukes tid siden. Jeg ser nå hvor skummelt det er med strøm og hvor viktig det er med riktig bruk - for de som lurer på det. Fie fikk støt og det hun så var Strakur, nå forbinder hun hestene med strøm, dessverre. Men, jeg tror det gir seg etterhvert - Bare hun får vært med Lise og Strakur på noen ride/løpeturer igjen, vi må bare vente til båndtvangen nærmer seg sluttet. I disse dager ligger rådyrkalvene alene rundt om i skog og mark, samt på enger, så det er viktig å vite hva man gjør med hunder og trening av dem... det skal ikke mere til enn en hundesnute som er borti en rådyrkalv for at moren skal forlate den. Kan en sjekke terrenget før hunden sendes ut så gjør det!! Rådyrgeitene lar kalvene ligge alene mesteparten av døgnet de første 3 ukene av kalvens liv, mora er bare innom for å mate den og slikke den "ren" for lukt 3-4 ganger i døgnet, resten av tiden ligger kalven og trykker. Dette var dagens moralpreken for de som lurer på det.