FIE 8 ÅR IDAG

Fie på IWT Juli 2010

Idag (eller igår, dvs. 28.12) ble Fie 8 år! hvor i all verden har de årene blitt av? Mye har i hvert fall skjedd, på dyrefronten i heimen. På hjemmefronten har Fie opplevd å miste 5 av sine firbeinte venner, men hun har også fått 3 nye. For å gå gjennom lista: Vi har mistet;hunder - Bizzy (Pangro's Wilhelmina) hun ble 14 år og 4 måneder, Gulli (Pibiz C'Gulli) 15 år og 4 måneder, kaninen Knøtte 6 år, kattene Trulte 17 år og Misse 18 år. Jeg er overbevist om at jeg driver gamlehjem for dyr til tider... Tilveksten er Islandshestene Strakur og Valtyr og sist men ikke minst Fie's datter Sol (Pibiz Deer Tracker).

Det er jo ikke bare firbeinte venner som har kommet og gått... Fie er nok Hunden med stor H for meg, dvs. Once in a lifetime-hund. Jeg har aldri hatt en så allsidig hund noen gang, heller ikke en hund med hennes ro og fornuft. Hun stiller alltid opp på det jeg vil og gjør så godt hun kan - at jeg ikke alltid er den føreren hun fortjener er vel min feil... men, i en aktivitet er vi fullstendig samkjørte og det er når vi jobber på alvor, dvs. med spor og i det virkelige liv - ikke på treninger av forskjellig typer, der har vi det gøy - og jeg klarer ikke alltid å ta det like seriøst som andre...

Graatulerer med dagen jenta mi!!!

Styr med dyr

Vi dyreeiere vet en ting - og det er at skal det skje noe så skjer det i forbindelse med kveld/helg eller høytid. Så også her.

Hestedramaet startet på bittelille julaften - Strakur, den røde og veldig snille og rolige for de som har sett ham, den vi bruker til hestetilvenning for hundene, ville ikke spise middagen sin. Vi tenkte kolikk med engang, og begynte å gå. Vi gikk fra femtiden om ettermiddagen til kl. 23 da veterinæren endelig dukket opp. Han hadde tykktarmsforstoppelse og fikk salt og parafinbehandling. Vi fikk også beskjed om at dette var alvorlig og måtte regne med flere veterinærbesøk.

Det ble det; Lille Julaften måtte vi kjøre ham inn til Bjerke dyrehospital ved Bjerkebanen, de er gode på hest. Der ble han skrevet inn som vi gjør på sykehus. Først i venteboks mens personalia på både hest og eier ble oppgitt, så over i en undersøkelsesboks og derfra videre til behandlingsboks. Han ble satt på drypp og skal ha minst 20 liter væske pr. døgn intravenøst og parafinbehandling minst 1 gang pr. døgn. På boksdøra hans står det "SULTES". Stakkars Strakur.

Besøkstiden er fra 08.00 til 11.00 på Julaften, 1. Juledag og 2. Juledag. Det er akkurat som på sykehus for oss mennesker. Lise dro inn både Julaften og 1. Juledag og var der kl. 8 om morgenen. Julaften var det ingen bedring forstoppelsen satt skikkelig enda behandlingen har ikke hjulpet - og bekymringene våre er kjempestore, vil han klare dette eller må han opereres? I dag var det heller ingen bedring da Lise var på besøk. Men, litt utpå dagen ringte veterinæren og sa at det hadde løsnet. Strakur skulle få mat og nå håper vi han klarer å holde på den uten å få forstoppelse igjen. Hvis så, kan vi forhåpentligvis hente ham i morgen.

Vi har hatt en noe bekymret julefeiring, og alle mine planer om å lage julekort med hunder og hester forsvant bokstavelig talt inn til Bjerke dyrehospital.

Jeg ønsker herved alle bekjente og andre en noe forsinket GOD JUL!

Hjemmebesøk av gaupa

Ikke lett å se - men det er et sporavtrykk ved siden av fløyta

Gaupespor ved rådyrfall

Her er middagen til gaupa



Tilbake 1 døgn etter og dyret mangler 2 av beina


Vi har hatt hjemmebesøk av gaupa. For kort tid siden gikk alarmen hos hestene. De løp frenetisk frem og tilbake på beitet og stirret opp i skogen. Vi så ingenting og hørte heller ikke noe - men det gjorde hestene. Det var tydelig de ikke likte seg, det var noe som skremte dem. Jeg gjettet det var gaupe og det stemte, både sportegn, funn og også observasjoner gjort av andre bekrefter dette.

Det er ikke første gang vi har gaupebesøk hos oss. Min bedre halvdel gikk på gaupa ved hestebeitet for ca. 4 år siden, da jaktet den på rådyr. Vi hadde ikke hestene hjemme da, så det var ikke de som varslet den gangen. Han var heldig og så den da han kom fra tur med hundene - han går tur ca. 4 ganger i året for meg, og ser gaupa. Jeg har enda ikke sett den, men funnet endel rådyr som den har forsynt seg av. Etterhvert har jeg også lært meg hvor den holder til her i strøket. Det er alltid spennende å få naturen så nært innpå huset.

Et av "husrådyrene" ble også tatt av gaupa rett ved huset for ett par år siden. Jeg oppdaget at et av dyrene manglet og gikk litt rundt for å se hva jeg fant - og jeg fant dyret. Det var blitt middag for gaupa.

Akkurat i disse dager er det konstatert at det går 3 gaupemødre ved henholdsvis 1, 2 og 3 unger her ute på halvøya vår, så det er ikke rart det begynner å minske på antall rådyr.

Vinteren så langt er også rimelig kald, så det blir nok endel avgang på rådyrene utover senvinteren. Det skal bli spennende å se hvordan stammen klarer seg - det blir nok endel som kommer til å fryse og sulte ihjel mot våren.

Hva annet kan vi finne på

i denne kulda da tro? Det er ikke noe særlig å trene med dummier i hvert fall. Det er snø og kaldt - under -10 hver dag og snø.

Jeg har jo jobben i Viltnemnda, og nå har det kommet forespørsel fra fylkesmannen om gaupe her ute. De skal sette opp endel viltkameraer rundt om i Follodistriktet i tråkkene til gaupa. Da har jeg litt å gjøre - jeg har en formening om hvor gaupa har tilhold her i nærheten, så jeg gikk dit. Jeg har funnet rådyrfall på den åskammen før og jeg vet at gaupa trives der. Det var det sinnsykt mye tråkk fra gaupa, og ikke bare en gaupe men to. Sannsynligvis mor med en unge. Finner jeg gaupespor er det bare å begynne finletingen etter maten til gaupa - nemlig rådyr. Her har jeg god hjelp av Fie og Sol. Fie vet når vi er ute og leter etter dyr, Sol har en god læremester i Fie.

Etter litt tråkking rundt fant vi et interessant spor og fulgte det. Vi gikk vel ikke mer enn 100 meter før det lå et rådyr foran oss. Det var tatt på normalt gaupevis. Gaupa tar innmat og veldig ofte hodet først, men det satt fortsatt på her. Det er morsomt å følge med på hva som skjer ute i naturen, særlig når jeg tenker på hvor få mennesker som egentlig vet hva som rører seg rundt dem i skogen. Dette dyret jeg fant nå, lå ikke mer enn 15 meter fra en opptråkket sti - utrolig at ingen oppdager hva som ligger rett i glaninga.... Det var jo selvfølgelig tilfeldig at dyret lå så nære en sti, men tenk hva en kan se bare ved å gå litt utenfor allfarvei og følge med på sportegn en finner i skogen.

Jeg har gått tilbake til dyret de siste 2 dagene, men nå er nok gaupene skremt vekk av meg og hundene og reven har overtatt rådyret.

Ettersøk

Hva skal jeg finne på en lørdagskveld - etter inntak av en bedre middag og ett par glass vin? Jo, jeg går ettersøk... Jeg ble oppringt om et skadeskutt dyr litt ut på kveldinga. Middagen var spist og vinen varmet godt. Problemet da er jo at jeg ikke er kjørbar - så jegeren måtte komme og hente oss. En fordel med å sitte i Viltnemnda er at da har jeg lov til å gå ettersøk etter mørkets frembrudd, jeg gjør ettersøket offentlig og da kan vi gå. Lovverket er såpass idiotisk - og laget av en som kun sitter bak et skrivebord - at det er ikke lov å gå ettersøk etter skadeskutte dyr etter mørkets frembrudd, det er ikke lov å bruke medbrakt lys - dvs. lykt, da skal en vente til påfølgende dag. Lidelsene som dyret har er nok ikke tenkt på.

Ut fra hva skytteren fortalte om skudd og skuddreaksjon var jeg temmelig sikker på at vi ville finne dyret. Da var det Sol jeg ville bruke, hun har ikke gått ettersøk etter skadeskudd tidligere, kun etter påkjørte og syke dyr.

Vi ble hentet og kom frem til skuddstedet. Sol hadde ingen problemer med å finne sporet, det var litt blod på liggeplassen, men ikke noe i sporet. Etter noen meter, ikke langt - støkket Sol dyret ut av sårleie. Dyret var så nære oss at det var hardt såret. Det stakk avgårde igjen og vi fulgte på etter en liten stund. Etter litt så jeg dyret rett foran Sol, så da holdt jeg henne igjen og lot skytteren overta. Jeg
holdt Sol litt igjen og vi sto vel 5 meeter fra dyret som da lå nede. Skytteren avlivet dyret og jeg slapp Sol bort - det var stas det, hun var kjempestolt og veldig ivrig.

Det var ett par spennende timer for Sol og meg. Litt mer spennende å gå ettersøk enn å sitte foran TVen og glo. Sol var i hvert fall kjempefornøyd med dette påfunnet. Hun kveilet seg sammen i senga si og snorket.

Rådyr og sånn

De siste 3 ukene har det vært liv og røyre med hensyn til rådyr. Jeg har hatt vakt og 3 påkjørsler den uka, selvfølgelig er det alltid på natta eller grytidlig om morgenen. Fordelen med dette er jo at jeg får stadig påfyll av rådyrklauver og det trengs.

Siste dyret jeg slaktet hadde jeg nesten hjelp av en rev. Den sto bare 6-7 meter fra meg og fulgte med - alltid artig med litt liv. Fie og Sol var inne, derfor turde reven å være i nærheten. Den var såpass "husvarm" at den ikke brydde seg om at det kom bil og sjåføren passerte reven på 3 meters hold på vei til meg og slaktet. Det var en stor flott hannrev. Der kommer mitt lille dilemma inn, egentlig burde jeg ta den reven. Reven tar ca. 40% av alle nyfødte rådyrkalver, og som jeger er jeg jo interessert i at rådyrstammen vokser og det blir færre rev. Samtidig syns jeg det er ganske koselig å ha en "husrev" gående her.... Så da kan jeg jo fortsette å lure på hva jeg skal gjøre.