Rolige dager

Etter Julaften har vi hatt ett par rolige dager, bare gått turer og kost oss. I dag hadde vi en fin treningsøkt på "treningsjordet" vårt. Siden det er 2. juledag er det også turdag for veldig mange, så vi trente med forstyrrelser av både folk og hunder. Fie bryr seg overhodet ikke om hverken folk eller hunder, hun gjør det hun skal og vil.... Sol er det litt værre med, hun er såpass liten enda at hun lar seg distrahere av folk og andre hunder. Men, hun jobber bra hun også - hun ble veldig fort sliten i hodet av alt som skjedde både hos meg og rundt oss. Vi trente bare litt lydighet - og sitt og bli mens jeg kastet dummy og hentet den selv ett par ganger. Sol er veldig fristet til å løpe, men nå har hun blitt veldig flink - hun sitter som hun skal.

Etter endt treningsøkt gikk vi hjemover - og da gikk leken for fullt. Nå begynner Sol å bli endel raskere så Fie må gi på litt for å løpe fra/ta igjen Sol. Uansett, de har det kjempegøy begge to når de leker.

Det er ikke så stor forskjell på størrelsen lenger...

Så er leken i gang

Julaften

Så kom årets store dag, Julaften. Vi skal feire dagen hjemme og får besøk kl. 17.00. Da er det et puslespill som må legges for å få ordnet med hunder og julemiddagen så enkelt som mulig. Løsningen ble at Fie var med Lise på ridetur, hun fikk strekt skikkelig på beina. Å løpe med Strakur står høyt på ønskelista til Fie.

Sol er alt for liten til å være med på den type tur, så hun og jeg tok en treningsøkt alene. Det trengs innimellom det også, som regel er jo begge hundene med på trening, så bytter jeg på hvem av dem som jobber. Etter en halvtimes tid var Sol såpass sliten at vi ga oss. Det gjelder å gi seg mens det er på topp - det syns jeg er vanskelig. Det er jo gøy å få det til - jeg må ta meg selv i nakken for ikke å prøve bare en gang til.....

Sol fikk et griseøre da Lise og Fie dro, det var fortærende å måtte være igjen hjemme. Da gikk det greit for meg å dekke bord, forberede middagen, rydde etc. etc. Det gikk utrolig bra å sette opp juletre, Sol brydde seg ikke noe om det i hele tatt. Hun har sjekket kulene ett par ganger, uten noen forsøk på bølling.

Presangutdelingen gikk også veldig bra, da lå hun og sov. Jeg puttet litt av en julepølse inn i matpapir til hver av hundene, og så fikk de lov å pakke opp presangen sin. Sol syntes det var spennende og godt. Hun tok med seg hele pakka opp i senga si - det gjør hun med alt som går inn under "skatter" i hennes øyne. Jeg forsøkte å se at hun spiste opp pølsa, men det så jeg aldri, men jeg tok bilder av seansen da.

Vi merket egentlig aldri at vi har en valp i huset. Sol er rolig inne, ligger for det meste og sover. Hun er utrolig glad i foreldrene mine - da de kom holdt hun lange foredrag om alt hun har opplevd, innbiller jeg meg da. Sol er en pratsom valp, både på godt og vondt. Hun prater masse av glede - og hun er vaktmester av rang, til tider litt slitsomt, men jeg håper og tror at hun vokser det av seg. Hun har begynt å forstå at det ikke er nødvendig og bjeffe for å fortelle når de forskjellige står opp... noe skal det være uansett, sånn er det bare.

Sol åpner sin aller første julegave


Så var Julekvelden over for denne gang og gjestene har gått...2 slitne venner vil sove

God Jul alle sammen

Nå er det kvelden før kvelden....Juletreet står ferdig pyntet og nesten alle gavene er pakket inn. Da kan vi snart gå Julen rolig i møte. Fie og Sol synes nok det har vært noen kjedelige dager de siste 2 dagene. Jeg har ikke gjort så mye med dem, bare litt trening inne med Sol.

I dag gikk vi tur med en av våre jaktkompiser og hans engelsk setter. Sol har ikke glemt at hun har blitt løpt ned av Mio - hver gang Zorro kom løpende bakfra stakk hun under ei buske og krøp sammen - gjorde seg så liten som mulig. Etter Zorro hadde passert hang hun seg på, hun løp alt hun kunne for å ta ham igjen - det var vel egentlig dødfødt, men den som intet prøver, intet vinner er det noe som heter. Sol er morsom å se på, først krøker seg sammen til en liten ball - og så sprette ut og løpe alt hun kan. Vi gikk ut på treningsjordet vårt og satte alle tre hundene i sitt og bli - gjett hvem som stakk og hvem som satt - riktig, Sol og Fie satt og Zorro stakk, da ble mor stolt da, han løp til og med bort til Sol for å få henne med, jeg var i hvert fall 30 meter unna, og hun satt! Vi tok en innkalling til slutt, og Fie og Sol kom rett inn på plass og Zorro løp rundt og bare bølla. God underholdning for meg, men ikke for eieren.....

Ellers har hestene våre kommet hjem fra opphold på Elverum, og under er det bilder av Valtyr, det sist ankomne familiemedlemmet. Han er spesiell i fargen, rødskimlet med muligheter for at han blir helt hvit etterhvert, han er bare 6 år så det skal blir spennende å se fargeutviklingen. Jeg var veldig spent på hvordan Sol ville reagere på hest igjen, det er lenge siden hun har hatt kontakt med hest. Men det var ikke noe problem - skulle tro hun hadde snakket med hester hver dag i hele høst. I morgen skal Fie få være med på ridetur - det er noe av det morsomste hun vet, virkelig lange ut sammen med Strakur. Fie og Strakur har et utrolig godt forhold, de snakker helt tydelig sammen - og stoler veldig på hverandre. Det må de gjøre, når jeg ser på hvordan de løper sammen. Fie løper 1 meter foran forbeina til Strakur som er i full gallopp. Er hun ikke 1 meter foran er det 1 meter bak, de vet akkurat hvor de har hverandre. Ikke skjønner jeg at Lise tør å sitte på, men de er helt tydelig godt vant til dette alle 3, så da så.

Valtyr og Sol luktet på hverandre og ble litt kjent

Strakur

Valtyr er vakker han også

Nå nærmer Julaften seg

med stormskritt. Og det merker jeg - ikke så god tid til trening som jeg skulle ønske. I dag har vært den store kakebakedagen. Vi fikk gått en fin tur i skogen først - gikk litt andre veier enn vi pleier, og da er Fie ute på store søk med en gang, hun er stadig ute på søk etter dyr, enten det er rådyr, elg eller rev. Sol følger med så godt hun kan, men kommer Fie for langt unna oss, tør hun ikke mer - i hvert fall ikke i ukjent terreng. Da er det full fart tilbake til meg. Jeg merker nå, etter mørkets frambrudd at jeg ikke har fått jobba noe med hundene - de begynner å livne skikkelig til, jeg må nok ut en runde om litt tenker jeg.

Jeg har ikke rukket å gå spor som jeg planla og ønsket. Det blir litt lydighet og Fie får noen dummier. Det får være bra i disse travle dagene før Jul. Det positive er at jeg gjør jo andre ting da, som hører til juleforberedelsene.

I går benyttet jeg muligheten til å ta bilder uten snø:

Sol har grei kamuflasjefarge med tanke på duejakta til høsten...

Så var all snøen borte igjen

Nå snur det snart

Vi er inne i de mørkeste dagene i året, jeg syns ikke det gjør noe at det snur nå. Det er direkte stressende å måtte gjøre alt før 4 om ettermiddagen - de dagene det går da, for etter det er det mørkt. Av den grunn har jeg lagt inn ett par bilder fra i sommer - vi trenger noe å muntre oss opp på. Dette er min andre kjørebil....men den brukes bare i pent vær om sommeren selvfølgelig.

Så tilbake til dagens virkelighet. Nå er snøen borte!!!! Det eneste som er igjen er litt is her og der, og det kan jeg leve med. I dag hadde vi en nydelig tur, jordene er snøfrie og jeg tok med dummisekken. Fie ble virkelig glad for å være i litt aktivitet igjen, på et jorde hvor det er god plass mener jeg. Vi gjør jo noe hver dag, enten det er lydighet, dummier eller reelle ettersøk.

Sol jobber jeg jevnt og trutt med. Nå har jeg begynt å bruke jaktkobbel når vi er på jordene, og da får hun ikke lov til å gå foran meg/trekke i båndet. I og med jeg også skal bruke henne i ettersøk, må hun vite at det er helt lovlig å dra, hun må også vite at selv om det kommer et kjemperykk i lina er det ikke en korreksjon til henne. Det er bare muttern som henger igjen baki der....Derfor er det sjelden jeg sier så mye når vi går tur og hun svimer foran og drar i båndet. Da bare holder jeg forsiktig igjen og får henne inn dit jeg ønsker hun skal være uten at jeg hverken snur, skifter retning eller stopper opp for å få slutt på draingen. Dette har fungert greit på både Gulli (nå død) og Fie, begge disse er mye brukt i ettersøk og har da fint taklet ganske harde stopper med lina. Det hender jo at vi havner på hver vår side av trær og buskas, og da må det bli bråstopp. Så jeg forsøker å få henne til å forstå forskjellen mellom jaktkobbel og vanlig halsbånd/kobbel.

Ellers har jeg så vidt begynt med stoppsignal, det er jo også et lerret som vi skal bleke for å si det sånn. Vi er godt igang med nærsøksignal, og også dirigering, selv om det er langt fram enda. Men engang må vi begynne så da så. Fordelen nå er at vi har litt mer variasjon i øvelsene på denne måten. I dag tok jeg også en innkalling på både Sol og Fie, jeg satte dem igjen sammen og gikk 60-70 meter før jeg blåste innkalling. Det var gøy det, nå ligger ikke Sol langt bak Fie nei, de er raske begge to. I morgen tenker jeg at det blir blodspor på Sol, det er en stund siden nå.

På bildene under kan vi drømme om bedre og varmere tider...

Fie og meg ute med pent-og-varmt-vær bilen min...

deilig med vind i håret i varmen...

Nå nærmer det seg

Jul med stormskritt, og til en forandring er jeg ganske bra i rute!!! Julekort er sendt, presanger omtrent ferdig innkjøpt og innpakket. Huset begynner etterhvert å bli ryddig, så da er det å bake litt igjen, samt den vanlige rengjøringen dagen før dagen.... Hundene merker også at det er noe i gjære. Det skal bli spennende å se reaksjonen til Sol på juletreet. Av gammel vane blir det bindt fast i taket, juletreet hos oss er alltid bardunert fast av gode grunner. Har man hunder og katt, er det tryggest å bardunere fast treet i taket, i hvert fall med liten stue. Huset vårt er bygd i 1893 og har romstørrelse deretter.

I går skulle det være en juleavslutning for oss som trener sammen. Vi er 3 stykker og vi skulle ut å spise lunsj. Det slår aldri feil, skal jeg noen steder kommer det inn telefoner om rådyr, påkjørt eller skadeskutt... Det må være tingenes iboende. Sist fredag var det julebord i NJFF, og halvtimen etter jeg hadde dratt kom telefonen om skadeskudd. Heldigvis har jeg en god bekjent som også har godkjent hund som stilte opp for meg denne kvelden. Fordelen er at han også er i Viltnemnda sammen med meg, og da kan vi gå ettersøk etter mørkets frembrudd, noe som egentlig ikke er lov dersom det gjelder skadeskudd. Igår kom telefonen om påkjørt rådyr. Da fikk Fie og jeg noe å gjøre etter jeg kom hjem. Vi dro ut, og lette et par timer, men vi fant ingenting. Ikke blod, ikke hår på påkjørselstedet, og heller ikke noe blod ute på jordene eller i skogen. Da mørket kom ga vi oss, jeg tror dyret klarer seg ganske greit jeg. Jeg tok noen bilder, men som dere ser - det er ikke lett å gå i ettersøk, med våpen etc. samt ta bilder samtidig.

Sol fikk en økt da Fie og jeg kom hjem. Vi trener på fot, og sitt og bli, nå etterhvert kan hun sitt og blir selv om det er forstyrrelser, heldigvis. Været begynner å bli i min smak - dvs. mildvær, og snøen er snart, snart, snart borte.
Ulempen er at nå er veien jeg trener lydighet på blåis med vann på toppen, så da kan jeg glemme det idag. Jeg får sjekke jordet å se hva vi kan finne på der nå etterhvert. Noe kan vi vel gjøre skulle jeg tro. Fie kan ihvertfall få noen dummier, jeg jobber mye med linjetag med henne nå, for å få rett linje og lengde på strekka. Forhåpentligvis sitter det såpass etterhvert at det fungerer skikkelig. Jeg begynner å helle til å dra til Rogaland siste helgen i mars, hadde vært gøy å fått den siste 1 AK jeg trenger for opprykket til Elite i jakt. Vi får trene, og jeg får tygge litt til. Det er jo himlans langt fra Nesodden til Sandnes, ca. 60 mil - på dårlige drittveier. I våres tok turen 8 timer hver vei.

Over jordet går det raskt...

Har dyret vært bak furua tro?

Sporet er her!

Jeg har sporet kommer du muttern???

Her har det vært...

travel førjulstid

Nå er det noen dager siden sist jeg har vært innpå nett. Jeg har ikke hatt tid til å se på PC-en engang. På lørdag var det jaktavslutning i skogen. Vi jakter først - så er det Julebord med ribbe,lefse,øl (alkoholfritt), pepperkaker og gløgg. Jeg kan ikke tenke meg en mer koselig avslutning på årets rådyrjakt enn dette. I år har det gått utrolig trått med jakta - vi har en kvote på 20 dyr og har tatt 2!!! For å si det sånn, rådyrene på Nesodden behøver tydeligvis ikke frykte oss.... Til gjengjeld tar en voksen gaupe i snitt 1 dyr i uka, vi har i hvert fall 1 familiegruppe + streifende hanngauper til enhver tid her ute. Det må jo være mange gauper her når det har blitt påkjørt og drept 3 gauper på ca. 6 måneder. Reven tar også godt unna på rådyrkalver, ca. 40 o/o av rådyrkalvene går med til revemat, og tilslutt er det bilene som også tar sin del av dem. Egentlig ikke så rart at vi har mange turer ut, uten noe særlig utbytte.

Ellers går tiden med til trening av Sol. Jeg har nå begynt å sette mer krav bak øvelsene vi gjør, dvs. nå skal hun gjøre det hun får beskjed om. I hvert fall der jeg vet hun kan øvelsen. Tidligere i dag fikk jeg stoppet henne i et knallingsforsøk, jeg hadde satt ut en godteboks og skulle dirigere henne, hun var med ut med boksen, og den sto godt synlig. Hun tjuvstartet, jeg brølte nei - hun bråstoppet og lurte, da fikk hun mye ros da - det var rene julekvelden på forskudd. Hun kom tilbake til meg og fikk gå-kommandoen med armsignal. Det er greit når noe fungerer. Etterpå hadde vi mye moro i snøen.

Fie fikk en runde med lydighetsøvelser. Det trengs det også - dessuten er det en grei avveksling til jaktlydigheten, og dummier. Jeg har i hvert fall funnet ut at Ruffwear dummiene er av et slikt materiale at snøen ikke fester seg på dem og blir til snøklumper som de vanlige dummiene blir. Da var de verdt pengene sine, Ruffweardummier er nemlig dyre. Jeg kjøpte dem fordi de er greie å kaste - i hvert fall for meg som er en dårlig kaster, og når de da også avviser snø er de perfekte nå om dagen. Kanskje mildværet holder såpass lenge at det blir snøfritt her igjen - det går an å drømme...

På søndag var vi en tur i Mossehallen. Det er en grei måte å få halltrening samt møte mange hunder av forskjellige raser på et lite område innendørs. Vi møtte både søster Jennie og halvbror Mio, så det var kjempekoselig. Jeg glemte dessverre å ta bilder derfra. Jennie har vokst og forandret seg siden sist, det er jo 1 måned siden vi var i Mossehallen. Sol var rimelig sliten da vi kom hjem, vi gjør ikke så mye der, men det er mye uvant å forholde seg til for henne. Fie har vært i endel haller på lydighetsprøver så hun bryr seg ikke noe om den slags aktiviteter.

Nedenfor er det bilder fra skogen

Griseøre til de 4-beinte og ribbe m/tilbehør til 2-beinte

Julebord i skogen er koselig...

det snør og snør...

Det snør og det snør, jeg er skikkelig lei snøen nå alt.... Nå venter jeg bare på kakelina så vi kan begynne å trene skikkelig igjen. Det er ikke lett verken med dummier eller spor nå. Det blir litt kjedelig med bare lydighet i lengden syns jeg. Både Fie og jeg liker variasjon over det vi driver med.

Vi jabber avgårde i snøen, tidvis rekker den til knærne mine. Jeg går mye utenfor stier og tråkk, og dermed blir det mye basing i snøen på oss. Trøsten er at Sol bygger i hvert fall muskler på denne måten... Så kan det diskuteres hvor bra det er da. Jeg tror det går greit så lenge hun regulerer det selv, jeg ser når hun begynner å bli lei, da går hun bak meg og lar meg tråkke. Jeg har alltid gått mye uansett, og hittil har ingen av hundene mine hverken hatt problemer med albuer eller hofter.

Juleforberedelsene går sin skjeve gang. Jeg har aldri vært veldig huslig, heller ikke brydd meg noe særlig om hvordan det ser ut inne... Jeg vil heller være ute på jakt eller bare være i skogen.Men nå pusser vi opp badet - kryss i taket for det!! Snart ferdige er vi også, endelig. Julepresangene er stort sett i hus, så da er det greit. Da er det det lille jeg pleier å bake som står igjen, slett ikke værst. Jeg gjør minst mulig ut av Julen, gjør det jeg må og så er det bra. Jeg er egentlig ganske fornøyd med meg selv nå jeg.

I morgen skal jeg på den tradisjonelle torskemiddagen i Jeger og Fiskerforeningen, alltid like koselig med denslags aktiviteter. Lørdag morgen er det kombinert jakt og julebord ute i skogen, med oppmøte kl. 08.00. Det er en faktastisk måte å ha jaktavslutning på, vi gjør det ute i skogen i stedet for å ha jegermiddag etter Jul engang.

Til uka kommer ungene hjem - Lise fra Caen i Frankrike og Ragnar fra Bardufoss. Det har vært en litt stille tid med plutselig bare oss "gamlingene" hjemme. Det retter seg nå, Lise er ferdig i Frankrike og fortsetter på UiO. Bittelille Julaften henter hun også hestene hjem, det skal bli koselig.

Under følger noen av bildene fra dagens tur i snøværet

Fie har uttrykksfulle øyne

Det er lange bein på Sol etterhvert

Det er mer enn nok snø her nå

Skal vi leke tro

Ja det gjør vi


Sol vil ha det Fie kanskje finner her...

Inneaktiviteter

Når det er mye snø og kaldt ute, da er det greit å ha inneaktivitetene i orden. Jeg har kjøpt inn noen aktivitetsleker fra Nina Ottesen(?), treleker hvor hunden skal finne godbitene.

Jeg testet ut Dog Tornadoen på Sol for noen dager siden, og den bærer navnet sitt med rette. Det høres når Sol driver med den, men hun har ingen problemer med å få tak i godbitene.

Dog Smarten var jeg litt i tvil om jeg skulle teste ut, jeg tenkte at hun ville kanskje tygge på de løse klossene hun må løfte vekk for å få tak i godbitene. Det gjør hun ikke! Hun er kjempestolt over å klare å ta opp klossen, går rundt med den i munnen til hun husker på godbiten.

Kjempegreit å gjøre noe inne! Se forøvrig innlegget under på utedagene våre tidligere i uka.

Sol i gang med Dog Tornadoen




Sol igang med Dog Smart

Så kom vinteren

Nå har det vært noen dager med oppussing inne, og snøvær ute. Jeg går turer hver dag og forsøker å trene på noe i hvert fall. Det går mest i fotgåing og sitt og bli, nå har jeg også begynt å trene inn stopp. Det går greit i snøen også. Det er ikke lett å finne steder hvor vi kan bevege oss mer enn rett frem og tilbake, idag tok vi i bruk parkeringsplassen til gravlunden.... måtte gå en real sving for å komme innom den da.

Vi møtte også noen mennesker inne i skogen - for noen dager siden syntes Sol det var alldeles for skummelt. I dag gikk det helt greit, så det er tydeligvis ikke lett å vite hva man skal være redd for og ikke.

På fredag lavet det ned, og jeg som skulle på julebord i Retrieverklubben avd. Oslo -jeg er ettersøksinstruktør og holder kurs for avdelingen, derfor var det julebord. Jeg dro avgårde med friskt mot i et h.....s vær, og kom akkurat 6-7 km før jeg måtte snu. Det sto en lastebil fast i bakkene ut av Nesodden, og da var det ikke annet å gjøre enn å sette nesa hjemover igjen dessverre. Det er i sånne situasjoner jeg merker vi bor på det mørke fastland, med svinger og bakker hvor du har følelsen av å kjøre på deg selv bakfra....

Jeg tok med meg dummysekken og trente i snøen - Fie syns det er helt greit hun. Jeg tar da hensyn til at dummiene kan bli borte og bruker de største og letteste dummiene jeg har, de ligger ikke så dypt ned i snøen. Da fikk Fie seg en fin økt og Sol dilter med i bånd, hun har veldig lyst til å hente hun også, men det får vente litt til. Vi må få på plass endel lydighet først, så kan vi tenke på apportering.

Sportreningen med Sol bråstoppet da snøen kom. Jeg håper selvfølgelig at snøen går igjen så fort som mulig så vi kan fortsette med både spor og dummier. Det siste sporet vi gikk hadde jeg lagt inn sårleie og et avhopp. Det var også flere terrengskifter. Med det mener jeg fra løvskog, over bekk, inn i furuskog, ut i myrlendt høyt siv/gress og litt krattskog. Sol hadde ikke problemer før vi kom til U-svingen i siv/gresset - der var det nok ikke så lett, men med bittelitt hjelp fra meg gikk det bra de siste metrene også. Sårleiet syntes hun var helt greit (jeg hadde lagt godbiter der for å stoppe henne), avhoppet på drøye meteren klarte hun også fint. Dette ser bra ut, synd at snøen la seg nå. Men kanskje det da går greit siden, vi har jo kommet igang.

Jeg la også et spor for Fie, hun har ikke gått utlagt blodspor siden tidlig i våres, men det gjør ingenting. Fie vet inderlig godt hva dette er, og går sporet veldig bra. Hun er overhodet ikke i tvil noen steder. Det jeg har å utsette er farten, det går litt for fort - jeg jobber så det holder med å holde henne igjen ja. Jeg merker det godt i armmuskulaturen og beina, forsøker å se uanfektet ut samtidig som jeg bremser det jeg kan...

Under er noen snøbilder fra igår og idag

Utrolig lysforhold, Sol ser etter Fie

Treningsjordet vårt i trolsk vinterstemning

I gang igjen

Tryggest å bli med Fie...

Sol vil den veien - men det vil ikke Fie

De koser seg i snøen

Vi koser oss

Nå er det noen dager siden sist - og jammen har det skjedd litt også. Fredag var det nydelig vær og jeg fikk lurt med Øyvind på tur. Vi tok med dummisekken og fikk en flott tur i nydelig vær. Treningen foregikk på "gigantjordet vårt", der får jeg sendt Fie ut på skikkelige linjetag, det fungerer veldig bra foreløpig. De lengste utsendingene er på minimum 130 meter jeg tror de er enda lengre.Etterhvert skal det testes ut skikkelig.

Jeg trener Sol i lydighet ute på jordet, gå fot og sitt og bli. Nå er hun veldig oppmerksom på alle dummier som blir kastet, hun husker hvor de lander og greier fint å finne og hente til meg. Jeg må passe på henne så det ikke blir noen dumme opplevelser i forbindelse med dette. Nå fant hun også på noe nytt, i sammenheng med Fie's feltsøk. Etter avsluttet søk, slapp jeg Sol - og hun raset ut i feltet og løp og lette etter dummy, gøy å se en smart hund - men veldig ubetenksomt av meg, jeg burde visst at dette ville skje. Men, jeg fikk gjort en super fløyteinnkalling på ca. 70 meter og det var heller ikke dumt, så alt i alt ble det ikke noen negativ erfaring for henne.

Jeg tok en liten opptelling av tenner, nye og gamle, nå er alle de små fortennene blitt skiftet ut. Noen av hovedjekslene er også nye, og i går falt den første hjørnetanna ut - jeg fant den!!! Jeg så tilfeldigvis at hun blødde litt i munnen og da visste jeg at en tann ville mangle.

Lørdag var jaktdag. Vi skulle ut på jakt - stor jakt dvs. mange deltakere vi var 13 stykker i det møkkaværet. På vei til jakta fant bilen ut at den skulle bestemme hvor vi skulle - og det var i grøfta! Jeg hadde flaks - ingen bulker, ingen biler imot jeg sto med nesa i riktig retning i feil kjørefelt.... men bilen har fått en liten antydning til bulldogfjes på passasjersiden. Motoren gikk og jeg dro på jakt! Kunne ikke gå glipp av den på grunn av en liten utkjøring. Fie og Sol hadde det moro på jakta, Fie mest da. Hun gjorde jobben sin hun, men det var bare ikke noen poster der hun fikk dyr på beina. Det rare var at dachsen som var med ikke markerte dette dyret i hele tatt. Det er jo derfor vi har med både kortbeint og langbeint, vi kombinerer dem. Men denne dachsen er preget på elg og det merkes, interessen for rådyr er minimal. Det ble nesten dyr da, dyret ble støkket idet en av postene skulle trekke av.

Vi har begynt å pusse opp badet og dermed er det mindre tid til hunder og hjemmeside, men det kommer litt oppdateringer da.

Nesten inne fra et langt linjetag - ca 120 meter

Fie har funnet dummy i feltet jeg la ut

Pent vær = pappa blir med på tur...

Noen kan kose seg....

litt av hvert

I dag har jeg lagt 2 spor, 1 til Sol og 1 til Fie, liggetiden er vel 5 timer her også. Sol sitt spor er vel ca. 200 meter tenker jeg med innlagt avhopp og sårleie, det skal bli spennende å se reaksjonen på sårleiet.

Da jeg la sporet til Fie spratt det ut et rådyr, så her får vi ferskspor i sporet. Det er bare en fordel. Fie gleder seg til å gå spor, hun har vært like skuffet hver gang jeg har gått med Sol og ikke henne. Rapport om sporene kommer siden.

I går la jeg et blodspor for Sol igjen. Det var litt kaldt, men jeg tenkte det ville gå. Sporet ble liggende i 5 timer og var ca. 260 meter langt. Det var noen vinkler som fulgte terrenget. Jeg la inn et avhopp på ca. 2 meter. Jeg var veldig spent på hvordan dette ville gå. Sol startet bra, jeg holder fortsatt forholdsvis kort line, for at hun lettere skal holde seg til sporet, jeg bruker det som en hjelper foreløpig. Den første vinkelen kom etter ca. 30 meter, den var litt vanskelig for Sol hun gikk av men ikke mer enn 4-5 meter i vinkel andre vei enn det jeg hadde lagt. Etter det gikk hun seg "varm" i sporet og det gikk bare bedre og bedre. Hun gikk ikke av flere ganger, hun gikk litt i sikksakk over sporet, men utslagene på hver side av sporet var ikke meteren engang og da er det greit. Jeg var spent på avhoppet, hun lurte litt men så fant hun igjen sporet og fortsatt greit videre. Ved sporslutt hadde vi rene julekvelden selvfølgelig.

Sol på sporet


Se hva jeg fant!

Flink Jente det!


tirsdag kom Mio og Mette en tur. Vi tester ut Mio og om han piper, det gjør han ikke til vår store lettelse. Vi hadde en dag hvor han pep og pep, uansett, om vi gikk tur eller hva vi gjorde. Forhåpentligvis var dette et engangstilfelle.

Vi gikk i hvert fall en flott tur, både i skogen og innom flere jorder vi kunne trene på. Fie og Mio fikk jobbet bra begge to. Det er mer inspirerende å være 2 om å trene. Hundene lærer i hvert fall å vente på sin tur uten å knalle. Sol er med som observatør på disse turene, hun får ikke gjøre noe som helst - bare gå i bånd ved siden av meg. Det er jo trening det også, ikke hente dummier selv om andre hunder gjør det. For Sol vil gjerne hente, hun er skikkelig på høgget for å si det sånn, men det hjelper ikke, hun må vente til hun blir litt eldre enda.

På ettermiddagen var tanken å trene lydighet, men vi bråbestemte oss for å dra å se på skipet som ligger så fint parkert her. Det er jo br trening det også, det er folk og båter som tøffer rundt, folk som går og ser som vi gjorde. Det ser unektelig rart ut med det skipet parkert der; det er jo alltid stille sjø her inne i Oslofjorden og allikevel ligger den der....

Jeg benyttet også sjansen til å gå ut på brygga i nærheten og teste bl.a. sitt etc. på Sol. Hun både sitter og sitter bamse hun. Brygga var ikke så bred, langt ned til vannet var det også, så jeg var litt nervøs for at hun skulle ramle uti - det gjorde hun selvfølgelig ikke.

Mio og Fie venter

Fie i vanlig fin driv

Idiotparkering??

Generalisering - Sol kan sitte bamse overalt