Nå snur det snart

Vi er inne i de mørkeste dagene i året, jeg syns ikke det gjør noe at det snur nå. Det er direkte stressende å måtte gjøre alt før 4 om ettermiddagen - de dagene det går da, for etter det er det mørkt. Av den grunn har jeg lagt inn ett par bilder fra i sommer - vi trenger noe å muntre oss opp på. Dette er min andre kjørebil....men den brukes bare i pent vær om sommeren selvfølgelig.

Så tilbake til dagens virkelighet. Nå er snøen borte!!!! Det eneste som er igjen er litt is her og der, og det kan jeg leve med. I dag hadde vi en nydelig tur, jordene er snøfrie og jeg tok med dummisekken. Fie ble virkelig glad for å være i litt aktivitet igjen, på et jorde hvor det er god plass mener jeg. Vi gjør jo noe hver dag, enten det er lydighet, dummier eller reelle ettersøk.

Sol jobber jeg jevnt og trutt med. Nå har jeg begynt å bruke jaktkobbel når vi er på jordene, og da får hun ikke lov til å gå foran meg/trekke i båndet. I og med jeg også skal bruke henne i ettersøk, må hun vite at det er helt lovlig å dra, hun må også vite at selv om det kommer et kjemperykk i lina er det ikke en korreksjon til henne. Det er bare muttern som henger igjen baki der....Derfor er det sjelden jeg sier så mye når vi går tur og hun svimer foran og drar i båndet. Da bare holder jeg forsiktig igjen og får henne inn dit jeg ønsker hun skal være uten at jeg hverken snur, skifter retning eller stopper opp for å få slutt på draingen. Dette har fungert greit på både Gulli (nå død) og Fie, begge disse er mye brukt i ettersøk og har da fint taklet ganske harde stopper med lina. Det hender jo at vi havner på hver vår side av trær og buskas, og da må det bli bråstopp. Så jeg forsøker å få henne til å forstå forskjellen mellom jaktkobbel og vanlig halsbånd/kobbel.

Ellers har jeg så vidt begynt med stoppsignal, det er jo også et lerret som vi skal bleke for å si det sånn. Vi er godt igang med nærsøksignal, og også dirigering, selv om det er langt fram enda. Men engang må vi begynne så da så. Fordelen nå er at vi har litt mer variasjon i øvelsene på denne måten. I dag tok jeg også en innkalling på både Sol og Fie, jeg satte dem igjen sammen og gikk 60-70 meter før jeg blåste innkalling. Det var gøy det, nå ligger ikke Sol langt bak Fie nei, de er raske begge to. I morgen tenker jeg at det blir blodspor på Sol, det er en stund siden nå.

På bildene under kan vi drømme om bedre og varmere tider...

Fie og meg ute med pent-og-varmt-vær bilen min...

deilig med vind i håret i varmen...