Jaktcup post 4

Fie kommer inn med markering nr. 3

I går var det jaktcup igjen, denne gangen var det markeringer. For Sol i blåbær var det en enkelt markering og for Fie i elite var det en trippelmarkering.

Sol har nesten ikke sett en markering i skogen, så det var spennende å se hvordan dette gikk. Jeg hadde egentlig nok med å passe på at hun ikke knallet... derfor så jeg heller ikke det eksakte nedslaget for dummien, jeg bare ante det sånn omtrent. Sol satt helt fint, ikke noe knallingsforsøk i hele tatt, hun ventet på kommando og spant ut. Det må være noe kengurugener i den vesle dama - hun spratt rundt på 4 tildels stive bein og lette, tydelig uvant med at dummien lå skjult i lyngen. Men, da hun først fikk den i nesa var det ikke noe tvil om hva hun skulle - hun plukket den fint opp og kom rett hjem med en grei avlevering. Vi fikk 14 poeng av 20 pga. litt stort søk etter dummien.

For Fie's del kan jeg bare si at det er jaggu bra hun fulgte med på hva dommeren sa; han sa rekkefølgen dummiene skulle inn i og jeg, svimete som jeg er, greide selvfølgelig å glemme det. Trippelen skulle inn i rekkefølge: 2,1 og 3 tilslutt. Jeg fikk dirigert henne inn på 2 som lå i linja bak nr. 1. Nr. 2 kom inn og jeg sendte henne i retning 3, utrolig men sant. Det var blitt helt borte for meg at det var den første jeg skulle ha inn. Etter ørten forsøk på nr. 3 samt at jeg stoppet henne ved nr. 1 en gang, plukket hun riktig dummi og kom inn med den, flinke Fie - og mor med teflonhjerne... Jeg sendte henne ut på nr. 3 og etter litt leting fant hun den og kom inn, resultatet ble 13 poeng av 20 - hadde jeg bare husket rekkefølgen her....

Konklusjonen må bli at jeg må være mye mer på hugget - samt følge bedre med hva dommeren sier - og klare å lagre beskjedene i korttidsminnet...

Det var også kjempehyggelig å tilbringe ettermiddagen i skogen med masse koselige folk. Nå kan vi bare tenke på post nr. 5 i cupen, den ser litt vanskelig ut da, i hvert fall for Sol sin del, men vi får prøve litt her hjemme å se hvordan det går. Jeg er slett ikke sikker på om jeg vil starte Sol på denne posten. For Fie sin del går det sikkert greit, bare hun holder orden der jeg glipper....

det ble varmt

I går tok jeg med meg noen dummier og gikk opp i skogen for å kaste markeringer. Det er Jaktcup post 4 idag med markering. Jeg regner med det blir i skogen, og da fant jeg plutselig ut at jeg aldri har kastet en markering for Sol i skogen, vi har bare vært på jorder og trent. Det er jammen meg viktig å huske på alt - særlig å variere treningssted.

De første kastene feilberegnet hun tydelig, det var riktig retning men feil sted, hun løp for kort - dummien lå litt lengre ut. Jeg skjønner det da, jeg er ikke så god til å kaste at de pleier å lande veldig langt unna. Tror jeg trenger et kastekurs etterhvert.

Sol, skjønte fort at hun skulle lengre ut - og så forsøkte hun å knalle, nå stopper hun når jeg gir henne beskjed, hun snudde etter 3-4 meter. Jeg forsøkte noe nytt idag, de 2-3 gangene hun forsøkte å knalle stoppet jeg henne og sendte Fie i stedet, i håp om at hun kobler tjuvstart med at da får Fie dummien i stedet, det er lov å være optimist - og å forsøke forskjellige løsninger. Trøsten er at hun i hvert fall blir bedre og bedre på det med knalling.

Fie er rå på markeringer i skog - de prikker hun eksakt. Jeg kastet flere trippelmarkeringer og det gikk så det suste. Da er det bare å være optimist for dagens jaktcup, det blir gøy og spennende i hvert fall, vi gleder oss.

Flott trening sydpå

På søndag satte vi nesa sydover for å trene sammen med den faste gjengen. De hadde funnet et nytt flott treningssted. Det var bare 10 miutter å gå fikk jeg beskjed om - det er de lengste 10 minuttene jeg har gått i hvert fall. Men for et flott område, stort beite med vann og skog i kantene.

Sol var ikke så lett å få hodet opp på - jordet var fullt av fersk gåsemøkk, hun skulle lukte på hver eneste ruke vi gikk forbi - og det var mange av dem. Jeg måtte holde i tampen på lurelina for å få hodet hennes opp.

Nå har jeg fått et nytt "problem", jeg har holdt armen frem så mange ganger, og ikke sendt henne at hun er kun fokusert på armen og ikke dummien som ligger der ute. Jeg har jo ordkommando også i tillegg til armen, så da diskuterte vi om det er nødvendig med armsignal når det er markering og også hvor lurt er det å alltid ha armsignal på markeringen. Hadde jeg ikke hatt knalleproblemet kunne jeg latt henne gå idet dummien lander - men det tror jeg ikke er smart med Sol, hun er for lett i rumpa enda. Hun var flink hun satt så lenge jeg holdt armen frem - men hun fulgte armen med blikket absolutt hele tiden og forsøkte ikke å knalle. Da hun endelig fikk gåsignalet var det som om hun ikke trodde sine egne ører - hun stormet ut, sakket av og kastet et blikk bakover før hun stormet ut til dummien og hentet den.

Hun måtte knalle engang da - det var da søsteren hennes ikke fant markeringen og løp rundt uten mål og mening i Sol sine øyne i hvert fall. Plutselig bare var hun avgårde, i rett linje mot dummien - hun visste hvor den var hun. Jeg blåste stoppsignal og hun bråstoppet - så gjorde jeg meg bort, jeg belønnet ikke den suverene stoppen, åhhhh jeg ble så sint på meg selv da.

Til slutt fikk vi en skikkelig vellykket markering og da ga vi oss.

Fie var fullstendig ute av hånd til sine tider, tydelig at hun har vært i ro i en uke. Hun bare løp og løp da vi hadde en dobbeltmarkering. Jeg så hun markerte begge to, men det endte ut i bare sanseløs løping langt derute. Jeg ble lettere småirritert på henne. Men, vi fikk til en flott dirigering i hvert fall og det er bra. Det ble noen vellykkede markeringer etterhvert også, selv om det tidvis ble mye løping - det var mye innestengt energi som skulle ut det var helt tydelig - samtidig med at hun lå lenge og så på Sol før hun fikk jobbe.

Takk for en flott dag til alle dere suverene treningskompiser som er der ute.

Mer spor

På fredag gikk spor med begge to. Sol hadde et på ca. 60 meter med mer blod enn jeg vanligvis bruker, sporet hadde også lang liggetid. Jeg merket at det er veldig tørt og vanskelige sporingsforhold. Sol gikk over sporstart 2-3 ganger før jeg fikk henne ordentlig interessert i det, etter det gikk sporet veldig bra, hun holdt sporet til sporslutt uten noen problemer.

Fie hadde jeg lagt et litt lengre spor til, det var vel ca. 400 meter langt tenker jeg. Denne gangen gikk det veldig bra - hun fulgte sporet hele tiden og markerte blod flere steder. Avhoppene gikk greit og sårleiet ble også markert skikkelig.

Jeg trente også litt med dummier. Jeg satte Sol fra meg og gikk litt unna og kastet - hun satt som en påle. I hele tatt, hun knallet ikke en eneste gang. Jeg begynner å se en ende på knallingen - hun kommer nok til å gjøre det igjen, men det virker som om hun skjønner at hun ikke skal gå før hun får beskjed.

Vi går spor

I går la jeg ut 2 korte spor ett for Sol på i hvert fall 30 meter med 1 vinkel.... og ett for Fie på ca. 250 meter. Jeg tok endel blod i begge sporene og de lå ikke mer enn et par timer. Tanken var å få Sol mer roet ned og nesa i bakken i starten - det fungerte veldig bra. Så da blir det korte spor med sakte økning av liggetid fremover.

Fie var såpass slurvete da vi gikk om søndagen - hun fulgte sporet greit hele tiden, og hadde ingen problemer med vinkelen med avhopp, sårleie eller resten av sporet. Feilen var at det gikk for fort og hun lette etter "reelle" spor, hun håpet at vi skulle finne et skadet dyr sitt spor. Hun slo ut på absolutt alle kryssende ferskspor og de er det ikke få av rundt i skogen hos oss. Hele sporgangen så rotete ut syns jeg, men hun fulgte jo sporet hele tiden.

Da var målsetningen for dette sporet veldig enkel - sakte og mer spornøye, samt holde sporet jeg hadde lagt nøyere. Planen min fungerte! Hun tok det mer rolig ved sporstart og holdt sporet mye bedre. Jeg ga henne ikke mye line, slo hun ut mer enn ett par meter sto jeg bare stille og da dro hun fort inn på sporet igjen. Det er lenge siden jeg har gått et så kort og ferskt spor med Fie, men det er tydelig det er lurt å gjøre det en gang i blant for å skjerpe nøyaktigheten - i hvert fall for oss som går så uendelig mye mer "reelle" spor i løpet av året. Jeg skjønner Fie, det er mye mer spennende med virkelig action enn de kjedelige juksesporene jeg legger.

Jeg skal ut å legge spor i kveld også, som vi skal gå i morgen. Det er gøy å variere treningen litt. Jeg må ha variasjon, ellers blir jeg lei - det virker som Fie og Sol også syns det er greit å finne på noe annet.

Etterpå skal jeg forsøke forslaget fra Asbjørn, gå ett par meter foran Sol å kaste dummien - det blir litt spennende, hun sitter dersom jeg gjør det og Fie er der, nå skal jeg forsøke med Fie på sidelinja så får vi se. Du skal få rapport Asbjørn. Men, det er egentlig litt problematisk - jeg har ikke greid å finne ut akkurat hva det er som skrur på knalleknappen i hodet til Sol. Hun sitter jo som en påle når jeg går foran eller bak og kaster dummier rundt henne, andre kan også gjøre det når jeg står ved henne. Hun sitter også som en påle når jeg har Fie med og kommanderer Sol i sitt og bli mens Fie er med ett par meter videre for å få dummy. Men, hun kan finne på å knalle når andre kaster dummy for oss, jeg tror kanskje det beste er å bare trene kast - og ikke la Sol hente, men det er jo så kjedelig både for meg og henne, så vi får se hvordan det går.

Fie er ute av trening enda, nå er hun omtrent bra i forbeinet, hun haltet ikke på tur, men så måtte min bedre halvdel kaste en leke til henne og da var det gjort. Hun kom med en ørliten halting tilbake til meg. Så det blir å holde roen idag og i morgen når det gjelder jakttrening - da er spor en fin aktivitet å ha.

Haglebanen i gang igjen!

I går var det åpningspokalen på haglebanen. Det var det jammen meg for Sol også! For første gang var hun med på enordentlig skytekveld. Med 2 skytebaner som går ett sett i flere timer fikk jeg i hvert fall trent skuddreaksjon! Jeg har ansvaret for kiosksalget der - jeg skyter jo også da. Med Sol som egenoppnevnt kjeftesmelle de første 10 minuttene var det mye støy! Men det skal Sol ha, da hun skjønte at det skulle være sånn - med folk hit og dit i ett sett ble det stille. da var hun flink resten av kvelden.

Fie vet hva haglebanen er, hun går ut av bilen inn i hytta, sjekker at alt er som det skal og går ut i bilen igjen. Fie er alltid løs på banen, hun er maskotten der.

Fie er fritatt for trening foreløpig, hun halter til og fra på det ene forbeinet. Sol og jeg trener mye fot om dagen - og så får hun hente en og annen dummy, og jeg henter mange dummier! Nå kan jeg både vente, hente og avlevere til meg selv jeg.

Jeg gleder meg til neste fellestrening i Østfold, det er så mye mere gøy å trene med andre og ikke bare alene.

Slitsom helg for oss

Lørdag og sønd gikk med til sporkurs. Det varte fra 10.-18 begge dager, jeg ble kjempesliten - men det var jeg ikke alene om. Jeg hadde med både Fie og Sol ut begge dagene, selv om de ikke gjorde noenting i løpet av dagen annet enn å ligge og vente var de veldig slitne de også. Det er tydeligvis slitsomt for dem også å forholde seg til fremmede mennesker og hunder hele dagen, det gjorde det vel ikke lettere at jeg ikke var tilstede i noen særlig grad, de lå alene og bare så at jeg stakk innom tidvis for å hente kursdeltakere. Sporkurs er meget tidkrevende - med mye venting for deltakerne, men skal de få individuell undervisning av meg, tar det tid. Jeg synes det er viktig å tilpasse kurset etter den enkelte hunden og nivået den er på.

Søndag gikk jeg et visningsspor med Fie, som jeg hadde lagt lørdag ettermiddag. Det var i hvert fall langt nok, de mannlige kursdeltakerne var enige om at sporet var i overkant av 1500 meter. Jeg er vel ikke helt overbevist om at det var så langt, men at det var over kilometeren tror jeg nok.

Det har blitt lite trening med dummier denne helgen, men det gjør ikke noe. Jeg tror det er sunt med litt opphold i treningen en gang i blant.

Idag har Mette og Mio vært her, planen var å trene til Jaktcupen post 4. Det endte med at kun Sol fikk trene. Fie var halt på det ene forbeinet - hun ble det i går kveld på siste tisseturen, da forsvant både hun og Sol oppover. Fie kom haltende ned igjen. Jeg tror hun har forstuet en tå eller to, det er i hvert fall ingen synlige skader og hun er litt hoven på foten. Mio var ikke taus - han var stresset og pep, da ble det ikke trening på han heller. Men Mette og jeg koste oss i sola, mellom de to øktene jeg hadde med Sol.

Hun har begynt å knalle litt igjen - så da kom den korte lurelina frem. Jeg har funnet ut at hun knaller lettest når jeg kaster med høyrearmen (er kjevhendt, så kastene blir dertil klønete), tror det kommer av at jeg også bruker høyrearmen til armsignal og kastet og signalet er like hverandre. Jeg fikk flere knallforsøk - men ingen av dem lykkes for Sol, og jeg hentet hver eneste dummy selv. Sol fikk ikke hente noen av dem. Jeg hadde også matfat med goddis i for dirigering og det gikk superfint - og tilslutt var det nærsøksignal som også fungerte veldig bra. Nå bruker jeg tennisball i nærsøket, og hun finner den og er kjempeglad. Jeg legger ut bare 1 tennisball, for å unngå bytteproblematikken.

Nå er det lenge siden jeg har tatt bilder, jeg lover å skjerpe meg altså.

Havørn

I formiddag så jeg havørn for første gang. Det har slått seg ned et havørnpar på Håøya, og idag kretset den ene rett over huset her. Det er en gigantisk fugl - og så majestetisk. Et fantastisk syn, den sirklet oppover i en varmluftvirvel og hadde en annen illsint rovfugl etter seg, jeg tror det var en musvåk. Det var i hvert fall ikke kråke eller ravn. Våken ga seg etter en stund, etter først ha nappet ørnen i stjerten...

Denne uka har vært litt stressende for den tobeinte. Det har vært teoridel på sporkurset jeg skal ha i helgen, det var siste samling på Jegerprøvekurset i går, så nå er det kurs og atter kurs som er i hodet på meg.

Lørdag og Søndag kommer til å gå med til blodsporkurs som jeg holder for Osloavdelingen i Retrieverklubben. Jeg gleder meg til det, teoridelen gikk veldig bra og med ivrige og interesserte kursdeltakere er det gøy. Fie får det fint da, jeg skal legge et konkurransespor for henne så deltakerne får se hvordan det er.

Jeg er imponert!!!

I dag har Sol virkelig imponert meg stort. Jeg kastet dummy - og siden jeg er i den tro at hun har sluttet å knalle - knallet hun. Men, jeg gikk over til plan B, og blåste stoppsignal - og under over aller undre hun bråstoppet, snudde seg og rumpa smalt i bakken.... dummien lå bare noen metre unna henne. Det var jenta si det tenker jeg. Jeg kastet ball til henne og da var det julekveld, jeg ville ikke blande dummy og stoppsignal, så dummien hentet jeg selv.

Jeg kastet noen markeringer for Fie, og kastet en forstyrrelse for henne ved en av innkomstene. Jeg var sikker på Sol så den, og sendte henne ut. Hun løp rett over dummien - hverken nesa eller øynene virket. Dummien var oransj, og jeg har sett det før, de røde og oransje dummiene har hundene problemer med å se, de må lukte dem. Sol løp ut til der markeringen Fie hadde hentet var - dette var bak noe kratt - og begynte å lete der, jeg blåste stopp igjen, og hun smalt rumpa i bakken. Da var det ikke tilfeldig at hun satte seg første gangen - hun har skjønt hva stoppsignal er og hva hun skal gjøre.

Sol lurer også på litt av hvert. Nå har hun plutselig begynt å hive seg en runde rundt når hun er ca. 6-8 meter fra meg på vei ut. Hun løper videre, men må tydeligvis dobbeltsjekke med meg at hun skal gå, jeg tror dette har med knallingen å gjøre, og regner med at det vil gi seg ganske snart. Farten ut og inn er det i hvert fall ingen ting i veien med.

Jeg la et veldig kort spor i formiddag, det var ca. 15 meter med 1 vinkel. Jeg ville trene sporstart og ro i sporet.Jeg lot sporet ligge i 7 timer. I første forsøk var det langt fra ro ved start og i sporet. Det virket egentlig som om hun ikke skjønte bæret hva hun skulle. Jeg slapp lina for å se hva hun gjorde - hun søkte, men raste formålsløst rundt. Etter litt tauet jeg henne inn og begynte på nytt. Vi brukte tid på starten og gikk ikke videre før nesa var i bakken. Jeg tror vi brukte nesten 10 minutter på de 15 metrene - men vi kom til sporslutt vi. Jeg skal trene mye på akkurat denne biten fremover. Lengden på sporet har ingen betydning dersom hun bare skal rase gjennom det, og er det noe hun ikke får lov til så er det å rase gjennom sporet. Jeg vil ha ro og nøyaktighet i sporet.

Resten av påsken

Påsken i år har vært fantastisk værmessig, bare ett par dager med dårlig vær. Sola har vært så mye fremme at nå er nesten all snøen gått og isen på vannene har skiftet farge til nesten svart så da er det rett før det er isfritt. Jeg gleder meg til å se hvordan Sol tar vann, hun var for liten i høst til at jeg ville presse henne uti vannet. Dessuten virker det som om hun er lik Fie, liker ikke regn, liker ikke å bli våt på beina, og går i hvert fall ikke ut i gjørmehull og vanndammer.... Men, trøsten er at Fie liker å bade og stuper uti vannet uansett.

Jeg syns det har vært fint å være hjemme, slippe å gå på ski har passet meg bra. Vi har trent jevnt og trutt, og Sol gjør fremskritt hele tiden nå. Hun har omtrent sluttet med knallingen - heldigvis. De gangene det har skjedd i det siste er det fordi jeg har gitt for dårlig bli kommando.

Fie har jeg trent stoppsignal på og nærsøk, det er det en stund siden, så det trengtes. Det begynner å hjelpe igjen nå.

Jeg har trent nærsøksignal med Sol og gjemt en bitteliten dummy - hun har sett hvor jeg har gjemt den da - ved hvilket tre eller stubbe. Det har gått veldig bra, men jeg trener også med godbiter innimellom. Det samme med armsignaler litt med godbiter i fatet og en og annen gang med dummy. Igår la jeg ut en dummy på hver side av henne, eller rettere sagt jeg kastet... Jeg kommanderte bli og gikk ca. 4 meter foran henne. Hun hadde ingen problemer med å vente til gå signalet, og hun skjønte armsignalet for hvilken vei hun skulle, heldigvis.

For noen dager siden la jeg også et blodspor på ca. 200 meter. Jeg ventet ca. 3 timer og vi gikk sporet. Vi må trene sporstart, det er i hvert fall sikkert - og nøyaktighet i sporet. De første 60 metrene gikk hun mest på overvær, men etter hvert gikk nesa mer i bakken og hun fulgte sporet bra.

Langfredag var treningsdag

Langfredag var hele treningsgjengen invitert ned på hytta til Sarita. Vi hadde en super treningsdag. Først trente vi de voksne hundene - det var 4 av dem. Vi trente på markeringer fra ett jorde gjennom et skogholt og ut på et annet jorde. I følge kasteren prikket Fie område for markeringene hver gang. Fie er virkelig god på akkurat markeringer - det er helt sikkert. Etter at jeg fikk litt "kjeft" for upresis utsending, og påfølgende skjerpings fra meg gikk alt som det skulle. Men, Fie har en sterk mening om hvor det lønner seg å løpe, hun ser liksom ikke noe poeng og løpe gjennom hogstavfall selv om det er i den retningen markeringen er, så vi hadde en diskusjon om akkurat det Fie og jeg. Dvs. jeg sendte ut i rett linje og hun løp og skulle ta en bue rundt - ble stoppet og inn igjen sikkert 5 ganger før hun, omtrent sa: ok da masa, så løper jeg der du vil... Flott trening for Fie denne dagen.

Så var det unghundene som skulle til pers, det var 4 av dem også - og det var i dag ganske morsomt, det skjedde mye uforutsett hele tiden. Vi hadde sitt og bli, så skulle en og en hund kalles inn - de gikk på samme fløyte alle sammen, samtidig... Vi hadde sitt og bli, så skulle vi snu ryggen til hundene og det ble deretter kastet dummier over oss og hundene, det var heftig, i hvert fall for oss førere som måtte stole på hunden. De satt alle 4 i denne seansen så de var så flinke så. Det var mye sitt, den ene ble litt urolig så føreren måtte tilbake til den og fortelle hvordan ting og tang er, denne hunden satt ved siden av Sol - Sol likte ikke akkurat dette. Jeg så hun på en måte lente seg vekk fra den andre hunden da den skulle settes igjen. Sol ga tydelig tegn om at hun var ubekvem med situasjonen - og da reiste hun seg også fra sitten ett par ganger.

Vi avsluttet med linjetag. Jeg syns Sol var veldig flink fordi hun var første hund ut hver gang, og måtte vise vei til dummien for de andre hundene. Det var igrunnen de to som er "minst" trent som klarte seg best her. Dummien kom inn hver gang og den siste gangen var nok avstanden opp mot 70 meter - siste gangen løp Sol ut, men snudde seg og fikk da gå kommando av meg og da dro hun rett ut til dummien og hentet den og rett inn igjen. Jeg er kjempefornøyd med denne treningsøkta, den viste hva vi må jobbe mer med og hva som er bra.

Dagen ble avsluttet med grilling og kos på hytta før alle satte kursen hjemover. Tusen takk til Sarita for en flott dag.

Enda en fellestrening

Palmesøndag ble kursen satt sørover igjen - lurer på hvor mange mil det har blitt etterhvert. Det var trening - i det knallværet. Nydelig sol og omtrent snøfritt jorde med fin løvskog rundt, dvs. perfekte treningsforhold.

Jeg hadde ikke glemt torsdagens trening med Sol - da var hun ganske oppesen og fin i farta i hennes øyne i hvert fall. Jeg ble jo lettere oppgitt, men klarte å ikke si noe særlig under knallingene hennes - det er ett par av de andre hundene som ikke takler mine utbrudd så godt.... Fie og Sol er litt mer vant til det, så de skjønner tegningen, men blir ikke satt ut. Det må sies at det ikke er ofte jeg tar frem sinnastemmen.

Vi trente unghundene først, 4 stykker mellom 9 og 14 måneder. Det var å gå på linja - med sitt og bli, kast av dummier og tennisballer, vi førerne måtte gå og plukke opp alle sammen - disse småttisene er ikke klarert for apportering enda - unntatt Sol da, i egne øyne i hvert fall. Men, det må sies hun knallet ikke en eneste gang i denne treningsøkta, hun var flink - hun sitter når hun får beskjed. I denne type setting og trening knaller hun ikke, kun når andre hunder jobber.

For å teste ut om hun knallet ble jeg med en av de eldre hundene som skulle apportere for å se hva som skjedde. Sol satt rolig under de første 2-3 apportene, men så forsøkte hun å knalle - det funka ikke for jeg hadde planen lagt på forhånd. Etter dette ene knallingsforsøket satt hun i ro og så på og fulgte med på dummier som ble kastet og hund som løp og hentet.

Det ble Fie's tur også. I dag "låste" hun seg da jeg skulle sende henne på et linjetag, hun dro stadig i litt feil retning, jeg stoppet henne i hvert fall 5-6 ganger og kalte henne inn før hun kom seg ut i riktig område. Så løp hun vel over dummien sikkert 10 ganger - ikke vet jeg hvorfor, mulig den lå nedenunder en rot, det var i hvert fall enten lite vitring av den - eller så har hun fått nesemidd igjen... Den kom inn til slutt i hvert fall. Det jeg må gå tilbake i treningen på er stoppsignal - er hun langt ute "hører" hun ikke stoppen og i nærsøksignal, der er det akkurat det samme. Vi hadde noen vellykkede markeringer - der er hun rå, og også ett par vellykkede linjetag over hele jordet til slutt med innlagt stoppsignal og forstyrrelse med en annen dummy. Så da vet jeg det, da er det bare å vente på at snøen skal gå så vi kommer i gang.

Vi har ikke dratt til fjells denne påsken, jeg orket ikke - syns det har vært nok snø her hjemme jeg, jeg må ikke dra etter den akkurat. Det er første påsken på mange år jeg ikke er til fjells, det er litt rart men også deilig.

"Elektrisk" Sol

Torsdag var vi på trening med den trofaste Østfoldgjengen. Sol var mildt sagt "elektrisk", hun var noe bortimot høytsvevende store deler av treningen. Etter 2 knallinger - Sol var veldig fornøyd med seg selv, og hva jeg var - ja det tror jeg at jeg holder for meg selv. Jeg koblet Sol i den tro at da var alt under kontroll - men det var bare noe jeg trodde, hun knallet like herlig - med kobbel, jeg hadde festet det til støvelen, men underlaget var løst og da hjalp ikke det noenting. Det er i hvert fall tydelig hva vi virkelig må jobbe med, jeg trodde jeg hadde fått knallingen under kontroll, men det er visst bare når vi er alene. Da jeg trente idag husket Sol sine vellykkede knallinger i går og forsøkte seg med frist mot, men idag gjorde jeg det tydeligvis riktig så etterhvert forsto hun at det ikke nyttet, heldigvis. Da har jeg i hvert fall planen klar for neste fellestrening.

Fie var grei under treningen hun, og gjorde det hun skulle - som alltid. Vi hadde litt problemer med retningen på dirigeringen, men det skyldes meg og tåka, jeg sendte henne feil - og da er det ikke lett å få det til riktig.... det er ikke lett å trene utsending i tåke og etterhvert skumring, det vet jeg nå.