Flott trening sydpå

På søndag satte vi nesa sydover for å trene sammen med den faste gjengen. De hadde funnet et nytt flott treningssted. Det var bare 10 miutter å gå fikk jeg beskjed om - det er de lengste 10 minuttene jeg har gått i hvert fall. Men for et flott område, stort beite med vann og skog i kantene.

Sol var ikke så lett å få hodet opp på - jordet var fullt av fersk gåsemøkk, hun skulle lukte på hver eneste ruke vi gikk forbi - og det var mange av dem. Jeg måtte holde i tampen på lurelina for å få hodet hennes opp.

Nå har jeg fått et nytt "problem", jeg har holdt armen frem så mange ganger, og ikke sendt henne at hun er kun fokusert på armen og ikke dummien som ligger der ute. Jeg har jo ordkommando også i tillegg til armen, så da diskuterte vi om det er nødvendig med armsignal når det er markering og også hvor lurt er det å alltid ha armsignal på markeringen. Hadde jeg ikke hatt knalleproblemet kunne jeg latt henne gå idet dummien lander - men det tror jeg ikke er smart med Sol, hun er for lett i rumpa enda. Hun var flink hun satt så lenge jeg holdt armen frem - men hun fulgte armen med blikket absolutt hele tiden og forsøkte ikke å knalle. Da hun endelig fikk gåsignalet var det som om hun ikke trodde sine egne ører - hun stormet ut, sakket av og kastet et blikk bakover før hun stormet ut til dummien og hentet den.

Hun måtte knalle engang da - det var da søsteren hennes ikke fant markeringen og løp rundt uten mål og mening i Sol sine øyne i hvert fall. Plutselig bare var hun avgårde, i rett linje mot dummien - hun visste hvor den var hun. Jeg blåste stoppsignal og hun bråstoppet - så gjorde jeg meg bort, jeg belønnet ikke den suverene stoppen, åhhhh jeg ble så sint på meg selv da.

Til slutt fikk vi en skikkelig vellykket markering og da ga vi oss.

Fie var fullstendig ute av hånd til sine tider, tydelig at hun har vært i ro i en uke. Hun bare løp og løp da vi hadde en dobbeltmarkering. Jeg så hun markerte begge to, men det endte ut i bare sanseløs løping langt derute. Jeg ble lettere småirritert på henne. Men, vi fikk til en flott dirigering i hvert fall og det er bra. Det ble noen vellykkede markeringer etterhvert også, selv om det tidvis ble mye løping - det var mye innestengt energi som skulle ut det var helt tydelig - samtidig med at hun lå lenge og så på Sol før hun fikk jobbe.

Takk for en flott dag til alle dere suverene treningskompiser som er der ute.