Skogstur til jakttårn med Valtyr og hundene

En kveld gikk turen opp til nyoppsatt jakttårn - det er snart rådyrjakt, 10. august braker det løs igjen. Denne kvelden gikk jeg ikke alene, både Lise med Valtyr og en jegervenn og setteren hans var med. Mens det ble ordnet med jakttårnet fikk jeg tatt en liten treningsøkt med hundene, og Valtyr fulgte ivrig med. Noe så rart har aldri han sett...

Vi hadde en fin treningsøkt, tårnet ble festet skikkelig og Valtyr fikk masse blåbær, kan vi ha det bedre?

Hva driver Sol og muttern med tro?

Fie og Valtyr følger fortsatt med

Så var det Sol som sendes

Fie er ute i søk

Fie skal sendes

Sol kommer inn med dummien

Valtyr liker også blåbær

Ingen kommentar her

på vei inn til tårnet

Her er jakttårnet satt opp og prøves ut

Det er livlig i skogen

Valtyr følger ivrig med på det som skjer

historien om anda "fru Johansen"

På lørdag kveld fikk jeg inn en telefon fra politivakta om en skadeskutt and. Den var påskutt av noen unggutter som hadde det gøy. Moroa tok slutt for disse guttene da politiet dukket opp og det ble anmeldelse og inndragning av luftvåpen. Begrunnelsen de ga for å skyte på anda var at de trodde det var en måke, akkurat som om det er noe bedre. Guttene fikk en lengre leksjon i jakt, krav til utøvelse av jakt og jakttider før politiet dukket opp, jeg tviler på at de kommer til å gjøre noe tilsvarende igjen...

Anda hadde fast tilhold ved ett par hus i sjøkanten. Den lød navnet fru Johansen, og reagerte da den ble snakket til, ikke redd, men heller ikke tam. Den har holdt til på samme sted i 5 år, så huseierne var både lei seg og sinte, de tilbød seg å betale for veterinær for anda, men den var såpass skadet at det ikke var håp. Så da endte anda hjemme hos meg for trening av Fie og Sol. Det er den andre fuglen på noen dager, så det går i rykk og napp med hva som skjer med viltet rundt om i kommunen.

Da ble det en treningsøkt med and på kvelden, mens den enda var varm. Jeg var spent på hva Sol synes om anda, men etter å ha tittet litt og sjekket den ut ble den godkjent - det var gøy å hente and i stedet for dummy. Da jeg fikk anda i hånda ga jeg meg, flinke Sol.

Sol's start er det ikke noe å si på

Ikke noen problemer for Sol å hente anda





Fies start er bra


Fie har avlevert

endelig spor igjen

I dag har både Sol og Fie gått hvert sitt spor. For Sol sin del var det første gangen vi har gått spor som det har regnet mye på. Jeg var utrolig spent på hvordan det ville gå, om sporet hadde regnet helt bort eller hva. Men, det var ingen grunn til engstelse - Sol hadde ingen store problemer med å holde sporet, heldigvis. Da er det bare å fortsette med å øke lengden, liggetiden fikser hun uten problemer, jeg må også legge inn flere vanskeligeheter, som ulendt og bratt terreng (ikke noe problem her på Nesodden), flere avhopp etc. Jeg tror planen om å få henne godkjent i løpet av høsten ikke er noe problem.

Fie gikk sitt spor så det suste. Det var innlagt flere vanskelige strekker med mye stein, ulendt terreng og forskjell i terrenget på over metern opp og flere avhopp. Det mest imponerende var vel at hun fant sporet mitt fra i går etter sporslutten hennes. Jeg legger alltid Sol sitt spor først og så legger jeg sporslutten til Fie og legger sporet omvendt, dette fordi jeg er lat. Fie plukket opp sporet mitt mot hennes sporslutt og fulgte det til sporslutten dette var ikke mer enn 10 meter fra slutten, men hun dro rett skrått ned til mitt spor... utrolig - sporet var 19 timer gammelt, det har regnet kraftig i natt og småregnet i dag og også mens hun sporet, allikevel hadde hun ingen problemer med det. Så nå er det bare å legge 2 - 3 treningsspor til før NM. En av min gode bekjente er spordommer og han skal også legge et treningsspor til oss, det er godt med gode venner som stiller opp.

Når det gjelder jakt trening hadde jeg i går en fin trening for både Sol og Fie. Jeg gikk til ett stort oversiktelig område i skogen og la ut dirigering for Fie, og til samme sted gikk jeg fot nesten helt frem til liggestedet for Dummien, Sol måtte sitte igjen på avstand og prikke inn hvor dummien var (minnetrening) og så gikk vi fot tilbake mot utgangspunktet hvor Fie ventet, men Sol satte jeg igjen ca. 20 meter unna og hadde innkalling på. Deretter sendte jeg Sol ut etter dummien, og det var stor fart både ut og inn. Så var det Fie sin tur, og hun gikk rett ut og plukket dummien og rett inn igjen.

Etter denne vellykkede øvelsen tok jeg frem 2 tennisballer og gjemte dem godt i mosen, for så å sende Sol ut og blåse stopp og nærsøksignal. Dette gikk også helt supert. Det samme med Fie.

Som en avslutning endte vi ved vannet på vei hjem. Sol har plutselig begynt å oppføre seg litt merkelig ifm. vann. Da vi var i Hallingdal badet jeg sammen med hundene og etter det har hun endret oppførselen sin i forhold til dummier og vann. Snodige greier syns jeg. Hun vegrer seg litt for å gå i vannet, i går fikk jeg i hvert fall rettet opp noe av dette. Jeg har de siste 2-3 gangene stått i vannkanten, og da vil hun ikke gå etter dummien, igår flyttet jeg meg tilbake ca. 10 meter, til der jeg har sendt fra tidligere, da gikk hun som en drøm ut etter dummien. Hun har jo ikke hatt noe vegring mot vann tidligere, så det er nok bare en fiks ide hun har fått. Det er jo noen ganger litt forskjellig som snurrer rundt oppi hodene på hundene. Det virker som om hun ikke vil gå i vannet dersom vi står for nære vannkanten og hun ikke får tatt løpefart og stupt uti - heldigvis er nok ikke dette noe stort problem, heller en liten fiks ide i Sol sin verden.

Fie storkoser seg i vannet med dummier. En bedre avslutning på gårsdagens treningsøkt kunne ikke Fie hatt.

trening

I går var Mette og Mio hos oss. Jeg jobber aktivt med "hjemmeleksa" vår, og ser etterhvert at det hjelper. Det er tydelig jeg trenger litt struktur utenfra innimellom ja. Fordelen når vi er to er jo at da er vi kastere for hverandre. Det er helt tydelig at vi trenger mer av akkurat den type trening. Både Fie og Sol er jo vant til at jeg går og kaster, og da har de aldri problemer med å prikke inn markeringen, men Sol har større problemer når det er andre som kaster. Som en avslutning kastet Mette en dummy som Sol hentet og da hun var på vei inn kastet hun en forstyrrelse - noe vi aldri har gjort før. Sol markerte den, og hadde lyst til å sjekke den ut, men jeg kalte inn og da kom hun uten å slippe eller bytte dummy, supert. Etter det ga vi oss, alltid gøy å avslutte med noe nytt som er vellykket.

Jeg følger jo med på andre blogger - deriblant Sol sin halvsøster. Etter å ha lest den fikk jeg inspirasjon til å forsøke nærsøk med gjemte tennisballer (takk for tips Christine). Jeg putta dem inn under mose jeg også, og sendte Sol. Hun skjønte ikke så veldig mye hvor det var blitt av ballene. Men etter litt løping - det er ikke alltid det funker å bare bruke beina - og flere stopp og søksignal fra meg i riktig området fant hun en ball. Jeg sendte på nytt, men da kom Fie og skulle hjelpe til - og hun fant jo selvfølgelig en ball med en gang. Heldigvis fant Sol også en ball og da ga jeg meg i det området. Jeg byttet område og gjentok hele greia en gang til - nå hadde Sol skjønt det, og holdt seg i riktig område og brukte nesa aktivt og ballene rant inn - hun byttet ikke engang. Det var kjempegøy i hvert fall.

Nå har jeg meldt på Fie på jaktprøver hver helg etter NM i spor 15. august, foreløpig 4 stykker, så kommer mesterskapshelgen og etter det er det ett par jaktprøver i september - det er greit å planene klare. Kanskje jeg melder på Sol på en av dem i september - jeg får se hvordan det går fremover.

skadet måke

Fordelen med å sitte i Viltnemnda er at da kan jeg plutselig få inn skadet fugl til avlivning. Det fikk jeg i dag. En av naboene kom innom med en måke med brekt vinge. Jeg sto midt i bolledeiglagingen, så det var bare å stoppe kjøkkenmaskinen og gå ut å avlive måka. Jeg gikk inn og fortsatte med bolledeigen, og da den sto til heving hadde jeg plutselig fersk fugl til trening. Jeg ser det litt tragikomiske i denne situasjonen - bolledeig, avlivning av fugl, fortsette på bolledeigen...

Sol har ikke apportert fugl siden ifjor høst, da hun var ca. 3-4 måneder, så det er en stund siden sist. Til å begynne med syntes hun nok at den var skummel, men etter å ha sett at Fie hentet den og turde å ta den, var det ikke mye tvil hos Sol heller. Hun tullet litt de 2 første gangene, men så var det greit.

Jeg la ut måka og da hun var hos den løp jeg fra henne, da var det ikke mye tvil om hva hun skulle gjøre, hun grep måka og kom stormende etter, heldigvis.

Etter noen forsøk med å hente den, forsøkte jeg å få henne til å ta den på samme måte som hun tar dummier. Etter ett sekunds betenkningstid tok hun måka og holdt den fast. Jeg ser jeg har en jobb å gjøre her ja, hun tar den greit, men det er ikke lange holdetiden enda - det kommer i hvert fall, bare jeg trener litt.

Fie fikk hente den noen ganger, samt lete etter den også. Hun synes jo det er kjempegøy med helt fersk fugl. Jeg sliter litt på jaktprøver dersom viltet er litt dårlig - da har hun ikke veldig lyst, hun tar det, men ikke med den samme iveren.

Ellers har vi trent på innkalling, grep og innkalling med dummy. Jeg ser stor forskjell bare på noen dager - det er i hvert fall bra. Jeg sendte også Sol ut på sitt aller første feltsøk i går, det gikk over all forventning - ikke bytting, og rett ut og rett inn. Jeg stoppet etter 4 dummier - 2 store og 2 små. Dummiene lå også slik til at vi skulle unngå bytting. jeg må jo hjelpe der jeg kan.

I dag er det haglebanen igjen, så da blir det full pakke med folk, hunder, skyting og alt maset som dette fører med seg. Nå gleder Sol seg til å komme inn til banen, hun er en pratsom type, hun prater når hun er glad - og der inne holder hun tidvis lange foredrag. Hun holder foredrag for meg når hun har vært alene hjemme også, så det er ikke stress eller masepip, det er en helt annen lyd som kommer. Fie har alltid vært stille, så det er litt uvant med en hund som prater i glede - det er litt koselig også da.

hjemmelekse, haglebanen og NM i spor

I dag har Sol og jeg fortsatt med hjemmeleksa vår, innkalling med og uten dummy, samt grep. Grepet på dummien er ikke helt bra hele tiden, men det blir litt bedre hele tiden. Etter en økt på plenen med Sol gikk jeg opp i skogen for å ta noen kast med Fie. Fie var rimelig heit da vi gikk oppover, hun syns ikke det er noe gøy å sitte å se på at jeg driver med Sol, men det må til enten hun vil eller ikke.

Vel oppi skogen fikk jeg kastet noen litt lange markeringer, med innlagt dirigering innimellom. Fie gjorde jobben som hun skulle. Etter jeg var ferdig med Fie fikk Sol ett par markeringer hun også - veldig bra disse også.

Litt senere på ettermiddagen satte vi kursen til haglebanen - det er jo tirsdag i dag. Sol syns det er gøy der inne - masse folk som hilser og også flere hunder som hun overser totalt. Fie gjør jo som hun vil der - hun er løs hele tiden og rusler litt rundt inne og ute, og når hun blir lei legger hun seg i bilen, og der blir hun til jeg gir beskjed om noe annet. Dette er en verdifull trening for begge to, det smeller i ett sett - vi har 2 baner i drift, samt flere enkeltplasser for trening. Hverken Fie eller Sol reagerer på skudd. Men, hører Fie et enkelt skudd ellers er hun helt sikker på at det er fall - og vil dit med en gang for å sjekke ut dyret, ganske morsomt å se hvordan hun vet hva som er hva. Nå er det under 1 måned til rådyrjakta starter, så da kan vi glede oss til den. Under lufteturen ved banen så jeg at Fie haltet kraftig på det ene forbeinet, hun stuket det nok i skogen da vi trente, så nå er det noen dager i ro, helt i ro.

Da vi kom hjem lå det en mail og ventet på oss - Fie og jeg har kommet med på NM i spor den 15. august. Vi får legge noen treningsspor nå etterhvert - det er helt sikkert. Det var over 60 påmeldte, så vi hadde flaks denne gangen.

Dager med hjemmelekse

Sol og jeg jobber med leksene våre vi. Jeg har tapet ned flapsen og tråden på en dummy så hun skal ha riktig grep. Det fungerer fint. Denne dummien bruker jeg i leksetreningen vår. Jeg har noen innkallinger med sitt rett foran meg, for så å sette Sol igjen med dummien og kalle inn. Hun er flink, etter noen rene innkallinger virker det som om at innkallingen med dummy er akkurat lik innkallingen uten dummy, hun kommer løpende og setter seg foran meg uten å tulle med dummien i hele tatt. Jeg begynner å se en ende på akkurat denne biten også. Så nå jobber vi med dette hver dag.

På treningen imponerte Sol meg en gang; hun glemte seg og knallet, men etter 1 meter kom hun på at det var noe som manglet - nemlig ja-kommandoen min, og hun returnerte og satte seg i utgangstillingen uten at jeg sa et ord. Jøss og jøss så fornøyd jeg var da. Jeg tror ingen kan forstå hvor stort akkurat det var for meg der og da.

Ellers har vi vært hos hestene, det manglet en sko så da var det å vente på smeden for å få på den. Sol krøllet seg sammen og la seg til å sove i gresset ved siden av oss, jeg hadde ikke sagt et ord. Det er greit å ha en hund som driver med rotreningen selv uten at jeg behøver å bry meg i hele tatt.

Trening

Etter NLM helgen kom det opp forslag om et kurs for unghundene som var med, samt oss andre i treningsgjengen som har unghund. Nå er vi 5 stykker som skal på kurs utover sommeren og høsten.

Første treningsdag var lørdagen, og der var det bare meg og Vibecke som var. Det var luksus det da, bare oss to en hel dag. Sol var flink hun, men det der vel meg det står på selvfølgelig. Vi fikk i hjemmelekse å trene innkalling, grep og innkomst med dummy. Jeg ga meg selv en lekse også - litt mer ryddig føring. Jeg har en "uortodoks" måte å føre hund på, kan ikke skjønne det jeg.

En annen ting jeg oppdaget - vi har hunder med meget stor jaktlyst, og er oppgaven for lett så begynner de å tulle. Det var merkelig å se på, Sol fant på mye rart, tok opp dummien - la den ned for å sjekke om det var noen andre der. Tok den opp, for å stå å se på meg - og så løpe i sikksakk tilbake med rotete avlevering. Avstanden ble større og det var rett ut og rett inn med grei avlevering, merkelige skruer disse hundene våre.

Sol lærte også å hoppe over gjerde, det var gjort på 2 minutter. Nå spretter hun over gjerde med dummy så lett som ingenting.

Det er kjempefint å ha hjemmelekse å jobbe med. Da blir det mer system og ryddigere rundt hele situasjonen etterhvert.

Jeg var rimelig sliten da vi kom hjem fra treningen.

Fie var i bilen hele tiden, så vel hjemme igjen tok jeg med dummier inn til vannet og hadde dirigeringstrening der. heldigvis var vi invitert bort om kvelden så da var det bare å dusje og skifte og dra til gode venner og slappe av med god samvittighet for de firbeinte som lå igjen hjemme.

Fjelltur; lagt inn bilder 30.7.09

vi gikk tur, her er vi på ett av høydedragene

Vi er på vei inn til sekken etter endt trening

Sol fikk brukt beina endel ja...




Og dummien kom inn

Så var det Fies tur, hun løp hun også

Men, dummien kom fortere inn

Vi dro rett til Valdres fra Hallingdalen, kort vei og kjøre og gode treningsmuligheter for hundene. Jeg gledet meg til å trene i mer åpent terreng og myrterreng.

Været gjorde vel sitt til at det ikke ble helt som planlagt, 4 - 7 grader og tåke, da går det ikke å ha lange markeringer i hvert fall, sikten var ca. 20 meter de første 2 dagene. Vi fikk 1 dag uten tåke og regn, og da hadde jeg en suveren tur med god trening på myrene. Hundene fikk noen lange markeringer i siv og myr, det fungerte veldig bra. Jeg kastet 1 dummy og la ned 1 for å sende tilbake til omtrent samme sted, Sol fikk litt kortere avstand enn Fie, og begge gjorde akkurat det de skulle.

Etter ett par dager kom sønnen min oppover og da var det lettere med trening, da hadde jeg en kaster med, for en luksus, jeg som alltid trener alene. Det var moro, både med besøket og med hjelpen til treningen.

Vi fikk til og med beiset endel av det som trengtes, slett ikke dårlig. På torsdagen ringte Vibecke og lurte på om jeg ville trene på lørdag, da måtte jeg i så fall avbryte ferien ett par dager før. Jeg tenkte i akkurat 2 minutter før jeg hadde bestemt at jeg skal trene på ja. Fredag kveld ble bilen lastet og vi kjørte hjemover etter en kald og våt, men veldig fin fjellferie.

NLM-helgen

Fredag 3. juli satte vi kursen mot Torpomoen i Hallingdal. Ved ankomst viste gradestokken 36 i skyggen - det var veldig varmt, og jeg tålte ikke den varmen. Det ble en heller kjip kveld for meg, forsøkte å være sosial - men måtte gi opp, og tygge i meg kraftige hodepinetabletter i kombinasjon med allerigtabletter. Hundene syntes også det var varmt - bilturen var jo lang, men vi hadde badestopp. Heldigvis lå elven 5 minutter unna plassen, så den ble benyttet flittig av alle som var der oppe.

Lørdagen kom, og jeg var heldigvis bra. Laget vårt hadde blitt endel amputert, de siste 2 ukene. Fie fikk løpetid, da falt vi ut, og Fredrik med Lea måtte brått hjem til familien. Han parkerte Øyvind med Lina og Irma, samt Lea som Øyvind også skulle føre. Jeg skulle hjelpe til med handlingen av hundene - han førte jo 3 hunder.

Det var en ganske underholdende opplevelse å være med på laget uten egen hund, samtidig hjelpe til med de andre hundene. Øyvind gjorde en utrolig god førerjobb, føre 3 hunder samtidig er ikke lett, det er i hvert fall sikkert. Jeg hadde vel ikke klart å beholde den roen han hadde, men det fungerte i hvert fall. På søksposten var alle 3 ute samtidig, min jobb var å holde orden på hvilken hund som kom med hvilken dummy. Det foremelig sprutet inn dummier...bare en ting å si om dette, kjempegøy. På kvelden var det en bedre middag, og samtidig resultatene fra dagen. Vi var kjempespente på om laget i hele tatt kom til finale. Det gjorde vi, vi endte på 2. plass på lørdagen - med 2 førere og 4 hunder, kjempeinnsats av disse to.

Jennie var med som lagets unghund, og endte opp som lørdagens nest beste unghund, hun fylte 1 år denne dagen og var den yngste som deltok.

Spenningen på søndagen var til å ta og føle på. Vi gjorde litt om på hvordan jeg skulle fungere der ute. Vi måtte også ha tillatelse til å ha med meg og en til som markører på første post. Uheldigvis fikk Jennie en dummy som hang igjen oppi et tre, og den andre måtte ha satt seg fast i et kratt, i hvert fall kom ingen av dummiene inn, hun var for uerfaren til å takle vansklighetsgraden på denne posten, men hun ga seg aldri, jobbet og jobbet.

Det ble kastet 6 dummier som de øvrige 3 hundene skulle ha inn, det var her jeg og en til kom inn i bildet - vi markerte disse dummiene, Øyvind hadde ikke en sjans til å få med seg 6 dummier, samtidig ha kontroll på 3 ivrige hunder... alle dummiene kom inn. Spenningen var da enorm, ville vi gå videre til 2. post i finalen? Det gjorde vi, det holdt akkurat.

Totalt endte laget på 4. plass i mesterskapet - noe som er utrolig bra, i og med det ble som det ble.

Jeg hadde en superhyggelig helg, masse trivelige folk, god mat og ferie for egne hunder. Etter lunsj på søndagen dro jeg videre til hytta i Valdres for å ha noen feriedager der.