Vi er på vei inn til sekken etter endt trening
Sol fikk brukt beina endel ja...
Og dummien kom inn
Så var det Fies tur, hun løp hun også
Men, dummien kom fortere inn
Vi dro rett til Valdres fra Hallingdalen, kort vei og kjøre og gode treningsmuligheter for hundene. Jeg gledet meg til å trene i mer åpent terreng og myrterreng.
Været gjorde vel sitt til at det ikke ble helt som planlagt, 4 - 7 grader og tåke, da går det ikke å ha lange markeringer i hvert fall, sikten var ca. 20 meter de første 2 dagene. Vi fikk 1 dag uten tåke og regn, og da hadde jeg en suveren tur med god trening på myrene. Hundene fikk noen lange markeringer i siv og myr, det fungerte veldig bra. Jeg kastet 1 dummy og la ned 1 for å sende tilbake til omtrent samme sted, Sol fikk litt kortere avstand enn Fie, og begge gjorde akkurat det de skulle.
Etter ett par dager kom sønnen min oppover og da var det lettere med trening, da hadde jeg en kaster med, for en luksus, jeg som alltid trener alene. Det var moro, både med besøket og med hjelpen til treningen.
Vi fikk til og med beiset endel av det som trengtes, slett ikke dårlig. På torsdagen ringte Vibecke og lurte på om jeg ville trene på lørdag, da måtte jeg i så fall avbryte ferien ett par dager før. Jeg tenkte i akkurat 2 minutter før jeg hadde bestemt at jeg skal trene på ja. Fredag kveld ble bilen lastet og vi kjørte hjemover etter en kald og våt, men veldig fin fjellferie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar