skadet måke

Fordelen med å sitte i Viltnemnda er at da kan jeg plutselig få inn skadet fugl til avlivning. Det fikk jeg i dag. En av naboene kom innom med en måke med brekt vinge. Jeg sto midt i bolledeiglagingen, så det var bare å stoppe kjøkkenmaskinen og gå ut å avlive måka. Jeg gikk inn og fortsatte med bolledeigen, og da den sto til heving hadde jeg plutselig fersk fugl til trening. Jeg ser det litt tragikomiske i denne situasjonen - bolledeig, avlivning av fugl, fortsette på bolledeigen...

Sol har ikke apportert fugl siden ifjor høst, da hun var ca. 3-4 måneder, så det er en stund siden sist. Til å begynne med syntes hun nok at den var skummel, men etter å ha sett at Fie hentet den og turde å ta den, var det ikke mye tvil hos Sol heller. Hun tullet litt de 2 første gangene, men så var det greit.

Jeg la ut måka og da hun var hos den løp jeg fra henne, da var det ikke mye tvil om hva hun skulle gjøre, hun grep måka og kom stormende etter, heldigvis.

Etter noen forsøk med å hente den, forsøkte jeg å få henne til å ta den på samme måte som hun tar dummier. Etter ett sekunds betenkningstid tok hun måka og holdt den fast. Jeg ser jeg har en jobb å gjøre her ja, hun tar den greit, men det er ikke lange holdetiden enda - det kommer i hvert fall, bare jeg trener litt.

Fie fikk hente den noen ganger, samt lete etter den også. Hun synes jo det er kjempegøy med helt fersk fugl. Jeg sliter litt på jaktprøver dersom viltet er litt dårlig - da har hun ikke veldig lyst, hun tar det, men ikke med den samme iveren.

Ellers har vi trent på innkalling, grep og innkalling med dummy. Jeg ser stor forskjell bare på noen dager - det er i hvert fall bra. Jeg sendte også Sol ut på sitt aller første feltsøk i går, det gikk over all forventning - ikke bytting, og rett ut og rett inn. Jeg stoppet etter 4 dummier - 2 store og 2 små. Dummiene lå også slik til at vi skulle unngå bytting. jeg må jo hjelpe der jeg kan.

I dag er det haglebanen igjen, så da blir det full pakke med folk, hunder, skyting og alt maset som dette fører med seg. Nå gleder Sol seg til å komme inn til banen, hun er en pratsom type, hun prater når hun er glad - og der inne holder hun tidvis lange foredrag. Hun holder foredrag for meg når hun har vært alene hjemme også, så det er ikke stress eller masepip, det er en helt annen lyd som kommer. Fie har alltid vært stille, så det er litt uvant med en hund som prater i glede - det er litt koselig også da.