Mennesker er rare dyr....

Sol har vært mye i tenkeboksen i det siste - hun lurer på hvorfor i all verden jeg setter rare ting på beina og går i skogen. For noen dager siden måtte jeg bite i det sure eplet og finne frem trugene - ikke sjans å gå i skogen uten enten truger eller ski. Vi har trasket rundt jeg med trugene og Sol hoppende foran, Fie er en fornuftig dame og vet hvor viktig det er å spare på kreftene, det er uvisst når hun trenger dem, så hun går i mine trugespor. Fordelen med trugene er at det er en fenomenal work out - jeg har gått ned 2-3 kg på en uke - bare med trugene, utrolig. Men, der forsvant juleflesket heldigvis.

Når Sol endelig har skjønt at trugene er helt greie - finner jeg frem ski og staver. Det var en heller selsom opplevelse i hennes øyne. Hvorfor hur i heite skulle jeg sette lange planker på beina og pinner i armene??? Skiene laget skumle lyder og jeg fektet med armene med staver i, Sol var slett ikke sikker på om det var trygt i nærheten av disse remediene. Hun hoppet og spratt rundt meg og på meg - kjempekult i den isete oppoverbakken da jeg gikk i fiskebein opp og hun sto foran og hoppet opp. Vi brukte vel en halvtimes tid på å bli enige om at dette var greit og egentlig ikke noe å være redd for. Sol roet seg og jeg koblet begge to for å trene på å gå på høyre siden i sporet. Det gikk veldig bra etterhvert det, jeg er litt imponert hvor greit det egentlig gikk. Hun spratt ikke over til andre siden mer enn ett par ganger. Så fortsetter det sånn blir ikke påskeferien på fjellet noe problem for oss. Jeg har i hvert fall lang tid å trene på. Fie stilte seg totalt uforstående til hvorfor jeg satte bånd på henne - hun kan være med på ski og vet at hun skal enten gå på høyre siden eller bak. Det som var ekstra fint var at Sol faktisk holdt seg bak meg i nedoverbakkene også - det syns jeg er en fordel, ikke spesielt gøy å ha en løpende hund foran i sporet, jeg vil helst ha dem bak meg jeg.

Så var det treningen vår da.... ikke lett med mye snø i hvert fall. Vi trener å gå fot, nærsøksignal, stoppsignal og innkalling på armsignal - nå begynner dette å sitte, noe bedre enn annet da selvfølgelig, men det kommer sakte med sikkert alt sammen, dette er med Sol. Fie syns jeg er helteit som kaster dummiene enten nedover veien eller oppover den samme veien - det er jo "litt" snø så jeg er litt forsiktig med kastene ut i snøen. I går skulle jeg vært å trent sammen med endel kjente - det slapp jeg. Fikk inn en telefon om påkjørt rådyr, politiet fikk ikke tak i vakthavnede og det var tydeligvis bare meg de fikk tak i. Jeg forsøkte febrilsk å få noen andre til å ta det, men det var ikke mulig. Det var bare å snu å kjøre tilbake, jeg var grinete da - ville mye heller trene jeg, men, men sånn er det bare noen ganger. Dette var tredje gangen på kort tid jeg har fått inn påkjørsel mens jeg har hatt annet å gjøre, skulle tro dyrene visste at nå var jeg opptatt så da tar vi oss en tur på veien dere....



Strakur på besøk - Sol lurer på hva han gjør - rister seg....


Vi er på skitur - Sol sin aller første

ett av to fremkomstmidler om dagen - truger - her er trugesporene fra dagen før

Sol lurer på hvor det blir av meg...

GRATULERER VIBECKE OG JENNIE

Vibecke og Jennie starter, fotograf Kari Hansen

Vibecke og Jennie i aksjon, fotograf Kari Hansen

Sol til venstre og Bill til høyre ser beundrende på Jennie som gjorde rent bord i Blåbærklassen i dagens jaktcup i Østfold

I dag har det vært en spennende dag. Det var Post 1 i Østfoldavdelingens Jaktcup - Vibecke og Jennie vant Blåbærklassen med 20 poeng av 20 oppnåelige. Gratulerer Vibecke, dette fortjente du og Jennie - dere er et fenomenalt team sammen! Jeg fikk dessverre i vært tilstede - jeg snødde inne. Ingen brøytebil og innpå 30 cm med tung nysnø - ikke sjans på å komme seg avgårde da.

Ikke nok med det, Mette og halvbror Mio gjorde en sterk innsats i Åpen klasse med 18 poeng av 20 oppnåelige og delt 3. plass. Gratulerer til dere også!

I ettermiddag var det trening i Mossehallen med bra oppnøte av tjukke slekta - Fie's nevø Mio og Sol, Jennie og Bill er halvsøsken. Det måtte bli noen bilder da! De korrekte navnene er: Kullaholm's Mio, Hackihäls Dotcom (Fie), Pibiz Deer Tracker (Sol), Pibiz Dream Fighter (Jennie) og Pibiz Dream Catch (Bill). Jennie og Bill har arvet Josh sin fantastiske farge - de er røde, utrolig vakre begge to, dette er en utrolig sjelden farge her i Norge. Det varmer langt inn i sjela å se halve kullet på trening, Alle tre er rolige og avbalanserte. Dette blir veldig bra etter hvert. Vibecke og Jennie har kommet lengst i treningen, det er jeg sikker på. Sol og jeg ligger bittelitt bak og Bill er i startgropa - han kommer etter med stormskritt han også.

Vi trente litt hver for oss. Sol og jeg trente gå fot og sitt og bli. Det gikk forholdsvis bra - hun forsøkte å hilse på en annen hund, det gikk ikke - dessverre var jeg der også. Som en avslutning sto vi i en stor ring - det var endel kjente fra jakttreningen der - hvor vi kastet ball og dummier mot og rundt hundene som enten lå i ro eller satt i ro. De klarte seg veldig bra alle sammen.

Dette var en fantastisk avslutning på en heller snøete helg. Det er så koselig å møte kjente og få pratet litt hund. Nå om dagen synes jeg det er kun trasking i meter på meter med snø.... Lite trening av noe slag, men jeg skal gå på fotballbanen å trene litt der nå til uka. Siden jeg ikke fikk møtt opp på jaktcupen i dag, får jeg jobbe videre mot neste gang. Men, jeg har en sjans til - jeg har meldt meg på jaktcupen i Osloavdelingen også, og de starter opp i begynnelsen av februar.

Under er noen bilder av familietreffet i Mossehallen.

Sol og Jennie

Fie, Sol og Jennie

Bill, Jennie, Sol, Fie og Mio

Mio, Fie, Sol, Jennie og Bill

Fie, Sol, Jennie og Bill

stille dager

Nå er det ikke mye som skjer annet enn snøen som laver ned. Denne uka har jeg vasset i snø til over knærne, jeg har brukt truger og tråkket gjennom skogen, veiene rundt her er også blitt brukt til tur. Nå er det nok snø for min del i hvert fall - sier jeg mens snøen laver ned ute.

Det som er spennende når snøen legger seg er sporingsmulighetene som da dukker opp. For ett par dager siden fant jeg gaupespor og fulgte de litt. Da stemmer det at det er lite rådyr rundt her i hvert fall. For ca. 3 år siden hadde jeg ca. 8 rådyr fast i hagen. Jeg la ut mat til de og de ble såpass "tamme" at de kom da jeg ropte... Det som også var morsomt da var at jeg trente lydighet med Fie med i hvert fall 5 rådyr som tilskuere ca. 10 meter unna. De sto bare og spiste og glante - var overhodet ikke rett for hundene som var ute. De kjente oss det var helt tydelig. Nå er det ingen igjen - jeg fant ett av dem tatt av gaupe en dag - det lå ca. 70 meter fra huset. Resten har blitt tatt av gaupe, bil eller bare stukket lengre unna i sikkerhet for gaupa.

Det er ikke lett å trene med all snøen, men vi har gått igjennom første øvelse i Jaktcupen som er i Østfold i morgen. Lurer på om jeg kommer meg dit jeg - sånn det ser ut nå er jeg i tvil. Det kommer an på om veien her blir brøytet eller ikke. Jeg håper været gir seg til i morgen, det hadde vært gøy å være med på cupen. Det er trening i Mossehallen også - dit har jeg tenkt meg i tillegg i morgen.

Fie liker snøen - hun ruller seg og baser skikkelig. Da står Sol og bare titter og lurer på hvorfor i all verden Fie gjør det. Jeg har øvd litt på dekk øvelsen inne. Det virker som det løsner nå etterhvert. Jeg har i hvert fall funnet ut hvorfor det har gått så trått å få Sol til å legge seg - hun bruker forbeina hele tiden og da er det ikke lett å legge seg ned i hvert fall.

Det blir mest turgåing nå om dagen som dere skjønner, men jeg har tenkt ut at det går jo faktisk an å dra opp på fotballbanen som blir brøytet å trene der på dagtid når ingen andre er der. Det skal jeg gjøre til uka i hvert fall, så blir det litt flere muligheter for trening.

Jeg har ingen nye bilder, så jeg tok noen fra valpene jeg - det er koselig å titte på dem og tenke tilbake på valpetiden....

full fart

Noen som hadde det gøy


så små og søte de var

<

Og så kom snøen igjen....

Jeg var glad så lenge snøen var borte - da var det suverene treningsforhold, og vi kunne trene overalt. Noen timer søndag ettermiddag og kveld forandret på akkurat det. Nå ligger det i underkant av 50 cm snø her, det er mer enn nok syns jeg, egentlig altfor mye. Men, det positive er vel at da vil løypetråkkeren gå - og skiløypene vil ligge klare for flotte turer. Det skal bli spennende å gå på ski med Sol. Jeg håper hun blir like flink som Fie er, Fie går inn bak oss når vi møter noen, hun er ikke interessert i hverken folk eller andre hunder overhodet. Fie går i bue utenom andre hunder, og rett forbi mennesker vi møter eller tar igjen. Målet er at Sol skal gjøre det samme. Da er det så mye enklere å gå på skitur.

I dag har jeg spadd snø, og hadde i 2 hjelpere - jeg vet ikke om jeg syntes det var noe gøy da. Fie skal hoppe opp å ta snøen som jeg kaster vekk med spaden og Sol skulle oppi spaden. Da blir det ikke effektiv måking i hvert fall, men Fie og Sol hadde det gøy.

Jeg funderte litt over hva vi skulle gjøre av trening, og kom frem til at vi kunne jo øve oss på første posten i jakt-cupen, det er til søndagen i Østfold-avdelingen og 14 dager etter i Oslo avdelingen, jeg har tenkt til å være med på begge. Det gikk greit med både Sol i blåbærklassen og Fie i multeklassen (Oslo-avdelingens klassenavn). Jeg tror vi fikser dette ganske greit.

Ellers får vi drømme om de fine treningsforholdene vi har hatt frem til nå... jeg er glad jeg benyttet meg av de mulighetene mens vi hadde dem. Trøsten er at det kommer bedre tider - om noen måneder. Jeg er splittet i synet på snø og vinter - jeg liker å gå på ski, da må snøen ligge - men jeg vil veldig gjerne ha gode treningsforhold med hundene, da bør det være barmark. Men, det er umulig å få til begge deler samtidig....

Nederfor er noen av dagens bilder

Sol og Lise planlegger dagens gjøremål, den ene vil leke og den andre må lese til eksamen i tirsdag....

Sol fikk et lite sjokk i morges da hun gikk ut

Det er trivelig i skogen når snøen ligger

Fie har erfaringen - smart å gå bak, da slipper hun å tråkke spor

Sol liker seg foran - men det er litt tungt i dag tror jeg

Litt å spa fram kanskje....

I dag har vi hatt besøk

av Sol sin halvsøster Kit. Det var kjempeartig at Christine og Kit tok den lange turen ut til oss. Vi var spente på om Sol og Kit var like, og de var utrolig like, det var vanskelig å se forskjell på dem. De har omtrent samme farge, samme hale og haleføring, hodene var forskjellige, Kit har litt lengre og litt smalere hode enn Sol akkurat nå. De var også veldig like i oppførsel og lynne, begge to er rolige og avbalanserte sammen med andre. De kan leke sammen, men de kunne også gå og snuse uavhengig av hverandre.

Christine og jeg har ganske lik oppfatning om hvordan vi oppdrar hund og hvordan vi trener hund. Vi er opptatt av at hundene blir sosiale og kan leke/omgåes andre hunder. Vi har begge to en ganske avslappet holdning til hvor langt vi har kommet i treningen, vi har ikke hastverk med å stille på prøver, heller ikke hast med å kunne mest mulig tidligst mulig. Jeg syns det er viktig å få med alt rundt hunden, både trening og det sosiale.

Sol og Kit viste at de var veldig like - litt tøffe, men ikke så tøff at den andre ble redd. De lekte og hadde det kjempegøy. Fie hang seg på i leken en periode hun også, før hun ga seg og fant seg en pinne hun håpet Christine ville hive, jeg kaster ikke pinner nemlig. Etter en stund ble de litt slitne, eller litt lei av å leke og da gikk vi oss en liten runde hvor de kunne snuse og kose seg i skogen. Da ble det noen lekerunder der også.

Etter en fin tur ble det en liten lunsj inne, hvor alle hundene koste seg sammen med oss. Det er fin trening å få besøk hjemme av andre hunder. Sol og Fie hadde ikke noe imot å låne bort et gammelt elgbein til Kit. Hun lå og gnagde på det hele tiden - helt til Sol plutselig hadde lyst på det selv og rappet det for en liten stund, så fikk Kit det tilbake.

Det var en kjempekoselig måte å tilbringe lørdag formiddag på synes jeg. Det var også jakttrening litt lenge syd for oss - men en kan ikke få med seg alt. I dag prioriterte jeg lek og sosialt samvær for hundene, det er veldig viktig det også.
Jeg har også lagt ut bilder i daglig albumet.

Sol til venstre og Kit til høyre

Sol foran og Kit bak


Fie vurderer om hun skal være med på leken eller ikke

Fie hadde det også gøy med Sol og Kit

Sol til venstre og Kit til høyre

Vi koser oss

Denne uka har det blitt mer trening enn jeg trodde. På tirsdag var Mette og Liv her med Mio og Bønna, vi gikk opp på et av jordene jeg får lov å trene på. Der hadde vi en kjempefin økt. Jeg er veldig fornøyd med både Sol og Fie's innsats denne økta. Fie hadde noen virkelig lange løp etter dummien - god trening på å holde linja ute på store jorder.

Sol øvde vi videre med gå fot, sitt og bli, nærsøksignal og stoppsignal, samt sitt og bli mens jeg kastet og plukket opp dummiene selv. Innimellom hadde vi kaffepauser og prat.

For å komme til jordet måtte vi gå i ca. 20 minutter - vi kunne kjørt, men det er god trening for Mio og Sol å måtte gå pent i bånd sammen med flere. De fikk ikke lov å leke noe, det er også en trening vi må gjennom. Dette gjør vi for å ikke få piping når vi møtes. Fie og Bønna trenger strengt tatt ikke å gå i båndtrening - eller sagt på en annen måte, Fie går løs uansett, hun vet at på bilveien skal hun gå bak meg med snuta i knehasen min, alltid.

Idag la jeg et spor for Sol - det er lenge siden nå, så jeg var veldig spent på hvordan det ville gå. Temperaturen falt fort i ettermiddag så blodet frøs i sporet, men det hadde ingen betydning. Sol går veldig bra spor, jeg ser jo hvor skoen trykker for å si det sånn - vi må få mer ro over starten av sporet, hun har en tendens til å ville rase avsted. I dag stoppet jeg henne og tok henne tilbake til sporstart for å se om det hjalp, det gjorde det - da nådde sporet frem til hjernen og hukommelsen hennes, og resten gikk på skinner. Jeg hadde lagt inn et par vanskeligheter underveis, først et avhopp på ca. 2 meter, det gikk veldig bra. Deretter kom vinkelen som også gikk bra - den tok hun forøvrig både på bakken og overvær. Så kom et hinder dvs. et veltet tre som vi måtte over, det var vel ca. 80 cm høyt, så en litt lavere trevelt, ca. 50 cm høy, det var ikke mer enn 1 meter i mellom disse to hindrene og det gikk så det suste. Resten av sporet var uten noen overraskelser - bortsett fra at det gikk ganske bratt oppover - jeg måtte faktisk krabbe da jeg la det. Har man 4 bein går i hvertfall det veldig greit, på toppen lå skanken - gjett om ikke Sol var glad og stolt da hun bar den hjem. Dette ser foreløpig veldig bra ut. Nå må vi bare legge på lengden og få inn avhopp i vinkel i tillegg, men vi har god tid så det skal gå bra.

Fie måtte ligge igjen inne mens Sol og jeg gikk spor, meget urettferdig, Fie er også veldig glad i gå spor. Jeg tok med dummiene og Sol og så gikk vi opp i skogen og trente Fie der. Ja, Sol fikk litt trening hun også da. Det vi pleier, fotgåing osv.
I det siste har jeg trent Sol på armsignal mot matkoppen med 2 pølsebiter i, idag forsøkte jeg a sende henne på dummy som lå igjen etter dirigering for Fie. Sol ga tydelig uttrykk for at hun visste hvor det var dummy og da jeg var ca. 15 meter ifra koblet jeg av, satt meg ned og viste armsignalet for "ut", hun dro rett ut og fant dummy - da var det julekveld her kan dere tro. Avlevering må vi jobbe med etterhvert da, men det var jo armsignal-dummy jeg forsøkte.

Fie hadde 2 dobbeltmarkeringer, og en trippelmarkering med forflytning mellom hver markering. Fie prikker markeringer veldig greit. Vi avsluttet med dirigering og feltsøk. Da var Fie også fornøyd. Tilslutt var det 10 minutters ellevill lek da vi kom ned til huset. Nå er jeg veldig fornøyd med dagens innsats med begge hundene.

Jeg har lagt ut bilder i treningsfotoalbumet samt daglig album også.

Vakre jenter i ettermiddagssola


Vi deler sofaene likt her i gården - bortskjemte firbeinte - ikke tale om....

Mette og Mio, Sol og Fie, Liv og Bønna - koselig treningsgjeng

Dirigeringen lå i treklyngen langt der bak

Sol er godt i gang med sporet

Vi kom til mål

Yess, mildvær...

Nå er det noen dager siden jeg har vært inne og oppdatert. Dagene går i sin vante gang. Vi er mye ute i skogen, jeg liker meg der og det gjør hundene også. Vi forsøker også å få til en treningsøkt i løpet av dagen.

I helgen var vi sammen med endel treningsvenner og trente. Det var en veldig bra trening for Fie, ja for Sol også, men denne gangen var det Fie jeg prioriterte. Sol satte jeg igjen på madrassen hennes, der satt hun i skikkelig skinkesitt før hun krøllet seg sammen i en ring og kikket på oss.

Etter en stund hentet jeg henne, da var hun koblet hele tiden, og Fie fikk jobbe på linja. Det som var morsomt var at det var kastet ut mange tennisballer. Jeg sendte Fie på en dirigering til tennisballene - hun har aldri noen gang hatt tennisballer i en treningsøkt, men vi leker veldig mye med ball med henne. Det morsomme var at hun plukket opp en ball, og slapp den igjen...og fortsatte å lete etter dummier, enda så ballgall som hun er. Hun skiller skikkelig mellom lek og alvor - flinke jenta mi. Jeg løp da ut sammen med henne og hentet en ball. Neste gang jeg sendte mot ballene gjorde hun nesten det samme, hun plukket bare ikke opp noen ball, jeg tenkte litt og ga kommandoen: ta ballen - da kom ballen inn. Da vet jeg det!! er det ball hun skal hente må jeg gi beskjed om det, hun er nå søt og rar da.

Etter det gikk alt på skinner, både dirigeringer og markeringer. Markeringene var vanskelige - de gikk et stykke unna - gjennom et trebelte over en bekk og en vei og opp i en skrent. Hun prikket alle markeringene perfekt med en gang.

Sol måtte hele tiden være der og se på, hun satt ikke rolig - men sto rolig. Etter en ganske lang stund var hun lei å begynte å kjedepipe bittelitt - men jeg skjønner henne, det var en lang og kjedelig økt for henne, men det må til det også.

Det eneste jeg gjorde med Sol var å sette henne fra meg og kaste dummier og baller, det gjorde noen av de andre også - kastet baller rundt Sol, det gikk veldig bra.

Dessverre går Rogalandsprøven i vasken for meg, æsj. Jeg er Jegerprøveinstruktør og akkurat den helgen har vi utedagene på Jegerprøven. Det måtte komme noe i veien. Jaja, til neste år skal jeg passe på at det ikke skjer, da kan det jo til og med hende at jeg kan stille med 2 hunder på prøven.

Det blir endel kursvirksomhet på meg, jeg skal også ha et sporkurs i april, det er for Retrieverklubben avdeling Oslo. Men, tar jeg instruktørutdannelse så er det jo fordi jeg syns det er gøy, så jeg er autorisert Ettersøkshundinstruktør og Jegerprøveinstruktør og da må utdannelsene også brukes jevnt.

I dag var det da Sol sin tur til å jobbe litt og Fie fikk helt fri, noe hun likte veldig dårlig. Jeg har de siste ukene slitt med noe så merkelig som at Sol overhodet ikke vil inn i bilen - jeg må bære henne fra utgangsdøra og inn i bilen. Det er vel mulig at det er pga. utkjøringen jeg hadde i slutten av november, det er i hvert fall etter det problemet har dukket opp. Siden det er mildvær tenkte jeg det var greit å øve på å gå inn i bilen - First Price grillpølser gjorde susen gitt, hun spratt inn på første forsøk. Etter det gjorde vi det noen ganger til med pølse i buret og utenfor buret, ikke noe problem så nå skal det bli spennende neste gang vi skal ut å kjøre.

Vi trente litt armsignal rett ut, dvs. mot en matskål med pølse i, hun knallet i vært fall 5 ganger før hun klarte å vente på gåsignalet mitt. Men, jeg stoppet henne før hun var 5 meter ut hver gang så noe sitter tydeligvis. Etter det hadde jeg 4 vellykkede forsøk til uten knalling først, heldigvis. Så satte jeg henne med ryggen til fatet og gikk litt foran og ga utsignalet og ja, hun lurte litt men så kastet hun seg rundt og løp til pølsene, dette gjorde jeg ett par ganger før vi gikk en nydelig tur i skogen igjen.
En bedre venn,treningskompis og hund enn Fie har jeg aldri hatt

Fie og jeg har en liten samtale om gårsdagens trening

Christian, Lise's forlovede og Sol har et kjempeforhold

Jeg vet ikke hva jeg syns jeg, djevelhund kanskje???

Kalde dager

Nå har det vært ganske kaldt i en lengre periode. Det er ikke lett å trene noe særlig, men jeg har fått til 2 gode økter, 1 på tirsdag og 1 på onsdag. Jeg har etterhvert klart å finne en grei måte å trene hundene på. De jobber annenhver gang, med litt omtanke før treningen starter går det veldig fint. Da lærer også Sol at hun må være med, men ikke får jobbe.

En vanlig treningsøkt ser omtrent ut på denne måten:
- 2 markeringer blir kastet for Fie
- Fie venter, jeg trener fot, sitt og bli og en runde med nærsøk som avsluttes med
stoppsignal og sitt kommando for Sol, det begynner å fungere bra.
- Fie får hentet markeringene.
- Forflytning med begge hundene til et egnet sted for trippelmarkering/bildehåndtering og dirigering på linjetag med forskjellige avstander for Fie. Da er Sol med og legger ut alle dummier, hun er koblet.
- Etter disse to øvelsene med Fie er det Sol sin tur igjen. Da er det nærsøk en gang til, samt kast av dummier rundt henne som jeg plukker opp selv. Jeg kaster da fra henne og mot henne.
- Til slutt kan det hende jeg tar et feltsøk for Fie, men det er ikke ofte. Da er det heller en enkel markering jeg avslutter med.

Jeg har i hvert fall funnet ut at Sol går bedre fot uten kobbel enn med. Det er jo positivt sett i prøvesammenheng... Men det kunne jo etterhvert være ønskelig at hun klarte å gå pent i kobbel hele tiden, det er lov å drømme.

Fie har løpetid om dagen, uten at det har noen som helst innvirkning på henne, hun jobber akkurat like bra høyløpsk som utenom løpetiden, jeg håper Sol arver akkurat den egenskapen.

Jeg har vakt denne uka og i går var det påkjørsel av rådyr. Det var dødt og lå i grøftekanten da jeg kom fram. Jeg tok det med hjem, for å se om det var noe jeg kunne bruke på dyret. Det som var morsomt var at Sol hadde nok glemt hva et dødt rådyr er, det er en stund siden sist hun har sett det. Men det tok ikke mange minuttene før hun var like ivrig som Fie på dyret. Jeg gikk inn for å hente sag og kniver og da ble Sol ganske kontant og bestemt fortalt av Fie hvem som bestemte og hadde rangen på det dyret. Da jeg kom ut satt Sol på ærbødig avstand og så ikke på dyret engang.... Etter litt overtalelse kom hun bort, og ganske raskt var hun like mye frempå som Fie da jeg sjekket dyret. Jeg tok av lårene - fant ut at jeg ikke orket å stå å slakte hele dyret i -11 kalde nærmere 23.30 på kvelden. Da sto Fie og Sol og gnagde ivrig på det som var tilgjengelig av spiselig i deres øyne. Fie jager ikke Sol vekk dersom jeg sier det er greit at hun er der. Resten av dyret har blitt reveåte. Neste gang telefonen ringte var klokka 05.45 - altfor tidlig for meg, heldigvis var dette i nabokommunen så da slapp jeg å dra ut.

Nå har det kommet mildvær så håpet mitt er at i morgen slipper jeg å skifte fra innerst til ytterst for å gå tur. Kanskje jeg får til en skikkelig treningsøkt også. Jeg skal i hvert fall forsøke.

For tiden er jeg nesten alene hjemme, Øyvind - far i huset - har tatt seg en tur til syden og blir borte i noen uker. Eldstemann er i Bardufoss igjen etter en lang juleperm, og Lise og kjæresten bor hjemme hos meg, noe de gjør tidvis ettersom de har lyst.
Nå er det bart og fint i skogen....

og 100 meter bortenfor ser det slik ut

Fie på vei inn med dummien

Sol venter på fløytesignalet for nærsøk

Nærsøksignalet har gått

hun søker i et veldig lite område

Ikke mer stekt rådyrlever igjen...

Sol er 6 måneder idag

I dag (søndag) er Sol akkurat 6 måneder. Tiden har gått veldig fort, jeg syns vi nettopp har levert valpene - og det er over 4 måneder siden vi gjorde akkurat det. På disse månedene har Sol utviklet seg enormt. Hun er snart like høy som Fie - jeg som trodde valpene ikke ville bli så store i og med Josh (pappa) er mindre enn Fie, så feil kan man ta. Vekta på Sol vet jeg ikke - vil gjette rundt 18-19 kg, skal veie henne i morgen. 3 av søsknene veide mellom 19,5 og 20 kg rundt Julaften, det tyder på at de er ganske jevne i størrelsen alle sammen.

Sol er veldig lettlært, noe jeg håpet på, hun takler stressituasjoner i jakttrening helt suverent, er rolig og konsentrert. Vi er omtrent der vi bør være treningsmessig, det er også veldig bra.

Sol har nå kommet inn i en slags spøkelsesalder - hun viser ikke så mye til den ute, men sier til gjengjeld i fra inne.... der har jeg litt å jobbe med akkurat nå. Ellers er hun leken og oppfinnsom, hun vet akkurat hvor alle dummiene befinner seg, og tar ikke fem øre for å gå å forsyne seg og komme stolt til meg dersom jeg glemmer å lukke døra til vaskerommet. Hun anser også det som sin jobb å spre alt som ligger utover badgulvet - og det er ikke lite tidvis - har man rotehoder i familien så merkes det, det tar hun med seg helst inn i stua enten under salongbordet eller oppi senga si ettersom hvor stor "skatt" hun anser det for å være, noe er mye finere enn annet. Jeg har ganske stor humoristisk sans, så jeg klarer sjeldent å bli sur for alt som blir drasset rundt - egentlig er det komisk dersom vi har besøk og Sol plutselig kommer med en skitten sokk eller truse... inn i stua kjempestolt og går sidelengs bortover av ren glede, da gjelder det å ta i mot med stor takk.

På fredag skrudde jeg ut den første flåtten i år - jeg hadde håpet og trodd at flåtten holdt seg i dvale på vinteren - det er i hvert fall det jeg har lest at den gjør. Det var Sol som var offeret for denne flåtten, så jeg får sjekke for flått fremover.

I dag tok vi en litt kort treningsøkt ute, det er ikke veldig lett å holde på i 13 minusgrader. Det blir fort kaldt på hendene - og jeg tror ikke hundene har godt av for hardt trøkk da heller. Vi trente søksignal med Sol - idag brukte jeg julepølse som godbit, det var effektivt ja. Jeg kastet også noen dummier rundt henne mens hun satt - og hun satt som en saltstøtte - bare markerte hvor de landet. Jeg plukket opp alle sammen selv.

Fie fikk noen lange markeringer og de kom inn som de skulle idag heldigvis. Trente også linjetag på Børresens måte, det er gøy både for meg og Fie - og vi holder oss ikke noe særlig i ro på den måten - i denne kulda vil jeg ikke at hundene skal være i noe særlig ro - jeg forsøker å holde oss mest mulig i bevegelse.

Sol er nydelig

Ikke lett å se at disse to er i familie...

Full gass i det nye året....

I dag har vi vært og trent sammen med Østfoldgjengen. Det var kjempefint, de har en en dummykaster som har ca 8 dummier for utskyting, den har også både skudd og kvekking atuomatisk - for et trøkk det ble. Da er det gøy å få lov til å være med på trening.

Jeg var veldig spent på hvordan Sol ville reagere, hun har aldri trent med så mange hunder før. Det var 8 eller 9 hunder og førere der, da blir det også action - særlig da kasteren ble brukt. Jeg satte Sol på madrassen sin bundet til et tre, der satt hun og så på uten en lyd mens jeg og Fie var med på linja og jobbet. Etter en stund hentet jeg Sol og hun fikk være med på linja og se på mens de andre hundene og Fie jobbet på skift. Hun sitter stort sett veldig fint, og det viktigste av alt - det er ikke en lyd å høre.

Etter bål og kaffepause var det valpenes tur til å jobbe, men vi hadde forstyrrelser rundt oss. De andre førerene jobbet jo da med sine hunder uavhengig av oss. De var rundt oss på alle kanter, det smalt, kvekket og dummiene kom flyvende rundt oss. Jeg trente gå fot, sitt og bli, litt stoppsignal ved stopp og sitt og bli mens jeg kastet dummier fra oss og så gikk jeg 10 meter unna Sol og kastet en dummy på hver side av henne, hun satt som hun skulle. Sol ble ikke avledet noe særlig av trøkket rundt oss, hun gikk bra fot, fulgte med vendingene og satt helt i ro da jeg ville det, selv om andre trente sine hunder rett ved oss, foran, bak og på sidene.

Til slutt fikk Fie en lang dirigering med den tunge 3 kg kanindummy og 2 lange markeringer. Det var tydelig hun synes det ikke var så gøy at jeg jobbet med Sol og hun måtte ligge å se på mens det regnet dummier fra dummikasteren. Dirigeringen gikk kjempebra, men den ene markeringen endte ut med å løpe helt sinnsykt - det ble et feltsøk i stedet for markering.... Jeg er sikker på det ble sånn fordi hun egentlig ikke var helt fornøyd med økta før kaffepausen - det ble nok litt i korteste laget for henne. Men, det må hun også takle da, at det nå er 2 som jeg jobber med. Så vi får jobbe litt med den biten fremover.

Sol sin søster Jennie var også der, det var gøy å se henne igjen. Hun er litt større enn Sol, hun er høyere og smalere. Sol er mer kompakt - men det har hun vært hele tiden fra valpene var små. Jennie og Sol er veldig like hverandre i oppførsel og lynne. Jennie er nok litt flinkere enn Sol - men det har med føreren å gjøre, Vibecke gjør en kjempejobb med Jennie!

Så, konklusjonen må bli: Sol oppfører seg akkurat som en jaktlabb skal, hun er rolig og avbalansert selv om trøkket rundt oss er på topp. Jeg er sikker på vi er på rett vei så langt - og det er jeg veldig glad for. Fie jobber som hun skal... men jeg må passe på at markeringer er markeringer osv. og at det ikke ender ut i feltsøk og vill løping fordi hun syns det er kjempegøy.... Da er det bare å stå på videre for oss.

Sol sitter som en påle...


selv om det er fullt trøkk rundt oss...
00/20090103

og hun lurer på hva som skjer bakover

Nytt År og nye muligheter...

Da er nyttårsaften 2008 historie. Jeg var spent på hvordan Sol ville reagere - det gikk veldig bra. Nå bor vi også ganske stille til, så det store rakettkjøret har vi ikke hatt. Naboen fyrte et batteri - da lurte Sol, men det var ingen tegn til stress eller frykt, mer nysgjerrig over at hun ikke visste hva det var - skummelt var det, nemlig. Hun gadd ikke rikke seg fra liggeplassen, hun lå og lyttet og "viftet" med ørene...

Da kan jeg jo tygge litt på planene for 2009. Det blir fortsatt trening av Fie - jeg begynner også å tenke på å dra på Rogalandsprøven siste helgen i mars, jeg får se, det er laaaang kjøretur dit, det er det negative - postitive er at det er en 3 dagers prøve.

Sol skal jeg fortsette å trene - målet er å få kvalikken, samt starte i BK til høsten. Vi får se hvor gode vi blir utover om jeg starter i BK eller drøyer den et år. Dessuten, det viktigste er jo sporprøver. Jeg håper å få ettersøkshundgodkjenningen klar på denne siden av sommerferien, samtidig også starte på noen sporprøver med både Fie og Sol. Når jeg ser på dette så ser jeg at vi har nok å gjøre fremover. Men, det er virkelig gøy å trene - særlig når jeg har nok tid til det, jeg syns ofte det blir litt heseblesende. Det er et av nyttårsforsettene mine, ha bedre tid når vi trener.

Juleferien har gått med til familieselskap, Sol har vært med på sitt første ordentlige selskap borte - og hun oppførte seg eksemplarisk. Skulle ikke tro hun var snaut 6 måneder. Vi fikk også tatt en romjulstur i skogen med flere av hundevennene våre - utrolig hvordan vi koser oss i skogen. Det var rakfisk, lefser, pølser, lomper julekaker, akevitt, øl, kaffe. For å si det sånn - vi koser oss ute. Hundene oppfører seg også veldig bra i denne settingen. Det er alltid 6-8 hunder som er med, og vi har ikke bord i skogen så all maten blir jo stående på bakken ved bålet. Det holder å si i fra 1 gang, og så rører ingen av hundene maten, jeg er imponert over dem jeg, hundene er løse og går rundt og koser seg de også.

Det jeg oppdaget på denne turen med såpass mange hunder er at Sol er tydelig preget av smellen hun fikk for en stund siden. Hver gang det kommer en hund løpende, enten løper hun og gjemmer seg under en busk - eller så kryper hun sammen, hun vil ikke bli løpt ned igjen, det er helt tydelig, ikke har hun glemt det heller, dessverre. Når vi da går på tur med 4 settere som alle stormløper hele tiden hadde Sol nok å gjøre med å passe seg, det var jo stadig en som var innom for å sjekke hvor vi var...

Romjulstur i skogen