kennel Pibiz: Kalde dager

Nå har det vært ganske kaldt i en lengre periode. Det er ikke lett å trene noe særlig, men jeg har fått til 2 gode økter, 1 på tirsdag og 1 på onsdag. Jeg har etterhvert klart å finne en grei måte å trene hundene på. De jobber annenhver gang, med litt omtanke før treningen starter går det veldig fint. Da lærer også Sol at hun må være med, men ikke får jobbe.

En vanlig treningsøkt ser omtrent ut på denne måten:
- 2 markeringer blir kastet for Fie
- Fie venter, jeg trener fot, sitt og bli og en runde med nærsøk som avsluttes med
stoppsignal og sitt kommando for Sol, det begynner å fungere bra.
- Fie får hentet markeringene.
- Forflytning med begge hundene til et egnet sted for trippelmarkering/bildehåndtering og dirigering på linjetag med forskjellige avstander for Fie. Da er Sol med og legger ut alle dummier, hun er koblet.
- Etter disse to øvelsene med Fie er det Sol sin tur igjen. Da er det nærsøk en gang til, samt kast av dummier rundt henne som jeg plukker opp selv. Jeg kaster da fra henne og mot henne.
- Til slutt kan det hende jeg tar et feltsøk for Fie, men det er ikke ofte. Da er det heller en enkel markering jeg avslutter med.

Jeg har i hvert fall funnet ut at Sol går bedre fot uten kobbel enn med. Det er jo positivt sett i prøvesammenheng... Men det kunne jo etterhvert være ønskelig at hun klarte å gå pent i kobbel hele tiden, det er lov å drømme.

Fie har løpetid om dagen, uten at det har noen som helst innvirkning på henne, hun jobber akkurat like bra høyløpsk som utenom løpetiden, jeg håper Sol arver akkurat den egenskapen.

Jeg har vakt denne uka og i går var det påkjørsel av rådyr. Det var dødt og lå i grøftekanten da jeg kom fram. Jeg tok det med hjem, for å se om det var noe jeg kunne bruke på dyret. Det som var morsomt var at Sol hadde nok glemt hva et dødt rådyr er, det er en stund siden sist hun har sett det. Men det tok ikke mange minuttene før hun var like ivrig som Fie på dyret. Jeg gikk inn for å hente sag og kniver og da ble Sol ganske kontant og bestemt fortalt av Fie hvem som bestemte og hadde rangen på det dyret. Da jeg kom ut satt Sol på ærbødig avstand og så ikke på dyret engang.... Etter litt overtalelse kom hun bort, og ganske raskt var hun like mye frempå som Fie da jeg sjekket dyret. Jeg tok av lårene - fant ut at jeg ikke orket å stå å slakte hele dyret i -11 kalde nærmere 23.30 på kvelden. Da sto Fie og Sol og gnagde ivrig på det som var tilgjengelig av spiselig i deres øyne. Fie jager ikke Sol vekk dersom jeg sier det er greit at hun er der. Resten av dyret har blitt reveåte. Neste gang telefonen ringte var klokka 05.45 - altfor tidlig for meg, heldigvis var dette i nabokommunen så da slapp jeg å dra ut.

Nå har det kommet mildvær så håpet mitt er at i morgen slipper jeg å skifte fra innerst til ytterst for å gå tur. Kanskje jeg får til en skikkelig treningsøkt også. Jeg skal i hvert fall forsøke.

For tiden er jeg nesten alene hjemme, Øyvind - far i huset - har tatt seg en tur til syden og blir borte i noen uker. Eldstemann er i Bardufoss igjen etter en lang juleperm, og Lise og kjæresten bor hjemme hos meg, noe de gjør tidvis ettersom de har lyst.
Nå er det bart og fint i skogen....