Nytt År og nye muligheter...

Da er nyttårsaften 2008 historie. Jeg var spent på hvordan Sol ville reagere - det gikk veldig bra. Nå bor vi også ganske stille til, så det store rakettkjøret har vi ikke hatt. Naboen fyrte et batteri - da lurte Sol, men det var ingen tegn til stress eller frykt, mer nysgjerrig over at hun ikke visste hva det var - skummelt var det, nemlig. Hun gadd ikke rikke seg fra liggeplassen, hun lå og lyttet og "viftet" med ørene...

Da kan jeg jo tygge litt på planene for 2009. Det blir fortsatt trening av Fie - jeg begynner også å tenke på å dra på Rogalandsprøven siste helgen i mars, jeg får se, det er laaaang kjøretur dit, det er det negative - postitive er at det er en 3 dagers prøve.

Sol skal jeg fortsette å trene - målet er å få kvalikken, samt starte i BK til høsten. Vi får se hvor gode vi blir utover om jeg starter i BK eller drøyer den et år. Dessuten, det viktigste er jo sporprøver. Jeg håper å få ettersøkshundgodkjenningen klar på denne siden av sommerferien, samtidig også starte på noen sporprøver med både Fie og Sol. Når jeg ser på dette så ser jeg at vi har nok å gjøre fremover. Men, det er virkelig gøy å trene - særlig når jeg har nok tid til det, jeg syns ofte det blir litt heseblesende. Det er et av nyttårsforsettene mine, ha bedre tid når vi trener.

Juleferien har gått med til familieselskap, Sol har vært med på sitt første ordentlige selskap borte - og hun oppførte seg eksemplarisk. Skulle ikke tro hun var snaut 6 måneder. Vi fikk også tatt en romjulstur i skogen med flere av hundevennene våre - utrolig hvordan vi koser oss i skogen. Det var rakfisk, lefser, pølser, lomper julekaker, akevitt, øl, kaffe. For å si det sånn - vi koser oss ute. Hundene oppfører seg også veldig bra i denne settingen. Det er alltid 6-8 hunder som er med, og vi har ikke bord i skogen så all maten blir jo stående på bakken ved bålet. Det holder å si i fra 1 gang, og så rører ingen av hundene maten, jeg er imponert over dem jeg, hundene er løse og går rundt og koser seg de også.

Det jeg oppdaget på denne turen med såpass mange hunder er at Sol er tydelig preget av smellen hun fikk for en stund siden. Hver gang det kommer en hund løpende, enten løper hun og gjemmer seg under en busk - eller så kryper hun sammen, hun vil ikke bli løpt ned igjen, det er helt tydelig, ikke har hun glemt det heller, dessverre. Når vi da går på tur med 4 settere som alle stormløper hele tiden hadde Sol nok å gjøre med å passe seg, det var jo stadig en som var innom for å sjekke hvor vi var...

Romjulstur i skogen