litt av hvert

I dag har jeg lagt 2 spor, 1 til Sol og 1 til Fie, liggetiden er vel 5 timer her også. Sol sitt spor er vel ca. 200 meter tenker jeg med innlagt avhopp og sårleie, det skal bli spennende å se reaksjonen på sårleiet.

Da jeg la sporet til Fie spratt det ut et rådyr, så her får vi ferskspor i sporet. Det er bare en fordel. Fie gleder seg til å gå spor, hun har vært like skuffet hver gang jeg har gått med Sol og ikke henne. Rapport om sporene kommer siden.

I går la jeg et blodspor for Sol igjen. Det var litt kaldt, men jeg tenkte det ville gå. Sporet ble liggende i 5 timer og var ca. 260 meter langt. Det var noen vinkler som fulgte terrenget. Jeg la inn et avhopp på ca. 2 meter. Jeg var veldig spent på hvordan dette ville gå. Sol startet bra, jeg holder fortsatt forholdsvis kort line, for at hun lettere skal holde seg til sporet, jeg bruker det som en hjelper foreløpig. Den første vinkelen kom etter ca. 30 meter, den var litt vanskelig for Sol hun gikk av men ikke mer enn 4-5 meter i vinkel andre vei enn det jeg hadde lagt. Etter det gikk hun seg "varm" i sporet og det gikk bare bedre og bedre. Hun gikk ikke av flere ganger, hun gikk litt i sikksakk over sporet, men utslagene på hver side av sporet var ikke meteren engang og da er det greit. Jeg var spent på avhoppet, hun lurte litt men så fant hun igjen sporet og fortsatt greit videre. Ved sporslutt hadde vi rene julekvelden selvfølgelig.

Sol på sporet


Se hva jeg fant!

Flink Jente det!


tirsdag kom Mio og Mette en tur. Vi tester ut Mio og om han piper, det gjør han ikke til vår store lettelse. Vi hadde en dag hvor han pep og pep, uansett, om vi gikk tur eller hva vi gjorde. Forhåpentligvis var dette et engangstilfelle.

Vi gikk i hvert fall en flott tur, både i skogen og innom flere jorder vi kunne trene på. Fie og Mio fikk jobbet bra begge to. Det er mer inspirerende å være 2 om å trene. Hundene lærer i hvert fall å vente på sin tur uten å knalle. Sol er med som observatør på disse turene, hun får ikke gjøre noe som helst - bare gå i bånd ved siden av meg. Det er jo trening det også, ikke hente dummier selv om andre hunder gjør det. For Sol vil gjerne hente, hun er skikkelig på høgget for å si det sånn, men det hjelper ikke, hun må vente til hun blir litt eldre enda.

På ettermiddagen var tanken å trene lydighet, men vi bråbestemte oss for å dra å se på skipet som ligger så fint parkert her. Det er jo br trening det også, det er folk og båter som tøffer rundt, folk som går og ser som vi gjorde. Det ser unektelig rart ut med det skipet parkert der; det er jo alltid stille sjø her inne i Oslofjorden og allikevel ligger den der....

Jeg benyttet også sjansen til å gå ut på brygga i nærheten og teste bl.a. sitt etc. på Sol. Hun både sitter og sitter bamse hun. Brygga var ikke så bred, langt ned til vannet var det også, så jeg var litt nervøs for at hun skulle ramle uti - det gjorde hun selvfølgelig ikke.

Mio og Fie venter

Fie i vanlig fin driv

Idiotparkering??

Generalisering - Sol kan sitte bamse overalt

Valpetreff, Bill og Sol + halvbror Mio

I dag har vi hatt valpetreff igjen. Anita og Bill hadde anledning til å komme, samt Mette med fetter og halvbror Mio, dvs. Fie er tante til Mio. Mio trenger rotrening og det var en ypperlig anledning å trene det idag da Bill og Sol er for små til å leke med Mio. Dessuten, det er også en treningssak å kunne møtes uten å leke, det må vi trene på med Bill og Sol etterhvert.

Vi var heldige med været i dag også, solen skinte og det var nydelig oppe på jordet vårt.Det kan Bill og Sol rase fritt uten at vi behøver å være redde for skader. Jeg ser at Sol faktisk trenger å leke med en jevnaldrende valp, den gleden og intensiteten de legger i leken, det er nok alvor for dem - et trinn i deres utvikling. Men moro har de også.

Mio måtte sitte på sidelinjen å se på, det var urettferdig og ikke noe morsomt for ham, men, det var ikke en lyd - heldigvis. Han taklet dette strålende - jeg lurte på hvordan dette ville gå med onsdagens trening i bakhodet, supert at det gikk bra.

Etterhvert ble valpene slitne og de tok små time-outer selv, og tilslutt tuslet vi hjem. Jeg fant frem litt blod og la et blodspor for Bill, dette var nytt og spennende ja. Han tok seg god tid, og kom til sporslutt på en suveren måte - der ventet rådyrklauven, det var en stolt valp som kom med den i kjeften! Dette kommer nok Anita og Knut til å fortsette med.

Vi avsluttet dagen med en kaffekopp og hundeprat inne, det var kjempekoselig.
Bill i farta

Sol og Bill

Bill øverst


Fie, Sol og Bill

Bill - full kontroll over godbitene

Sirkus sitt - forsøk på familiebilde...


Nå sitter alle 4


Tålmodigheten til de yngste tok slutt...

Litt av hvert....

Nå har det vært noen dager uten at vi gjort noe spesielt. Torsdag kom eldstemann hjem på perm fra Bardufoss og gjensynsgleden var stor fra både Fie og Sol. Ragnar og Fie har et utrolig godt forhold. De leker sammen enda! Ragnar syns også det er utrolig koselig å gå tur med Fie, helst seint om kvelden. Fie setter stor pris på alenetid med "storebror" uten Sol på slep. Så Fie har hatt noen flotte dager nå.

I går ble det en heller kjedelig dag, da det var duket for bursdagsselskap og mye forberedelser for meg. Det var liten tid til hunder og trening - da er det godt at andre trår til og går ettermiddagstur i hvert fall. Jeg fikk jo luftet meg litt på morgenen da og sett hvordan skogen var da - den er like flott bestandig!

Men, idag har vi hatt en super dag både jeg og hundene. Vi dro på rådyrjakt på morgenen. Det er alltid like spennende og jeg har alltid troen på at idag, da får vi dyr. Fie gjorde jobben sin hun; hun fant dyr og støkket - men dessverre dro de feil vei - over riksveien. Da er det bra at fløyta virker! Sol får lov å være med, hun tusler rundt beina mine og lurer vel egentlig på hva Fie driver med. Jeg håper jo at hun skal få være med på et rådyrfall snart, og at hun etterhvert skjønner hva Fie driver med. Fie går tidvis sammen med meg og tidvis sammen med en av de andre. Det rare er at holder han i kobbelet hennes - er det han hun forholder seg til selv om jeg er 2 meter bak. Fie forstår hvem hun jakter sammen med der og da, og syns også det er helt greit. En så flott morgen og formiddag måtte avsluttes med bålpause og kaffe/matpause før vi dro hver til vårt. Sol har ligget rett ut resten av dagen. Hun lader opp til i morgen, hvor forhåpentligvis noen av søsknene hennes kommer på besøk. Da blir det endelig leketid igjen. Det er bare Fie hun leker med ellers.

Vi gleder oss veldig til i morgen alle sammen, det skal bli morsomt å se forhåpentligvis noen av søsknene igjen.

Ragnar hjemme på perm - stor gjensynsglede

Fie's 2. fører på jakt

Jentene i røyken

Bålkos etter jakta

Endelig trening på Steinhuk igjen

Idag var vi på Steinhuk for å trene igjen, det er lenge siden sist - over 2 måneder. Det er alltid like flott å trene der, på stort gressjorde der vi kan trene det meste av oppgavene til en jaktprøve. I dag hadde jeg med dummikasteren, for første gang hørte Sol skudd - jeg var spent på hvordan hun ville reagere. Det var ikke noe problem det, hun fulgte med på det som skjedde - kun oppmerksom, som de skal være.

Mio har kommet i en alder hvor hormonene bokstavelig talt koker, og etterhvert kokte Mette også... Det ble ikke mye trening på Mio nei, han måtte pent sitte stille å se på - helt til han måtte gå i bilen. Han skjønte ikke hvorfor ikke Mette ble så sur på han, han bare pep litt jo. Det er ikke greit å være gutt med 3 jenter rundt seg...

Etter en vellykket trening med både Fie og Sol, den første med dummier og Sol med lydighet, Bønna fikk dummier hun også, satte vi kursen til skogs. Det er veldig greit å gå tur med flere andre, og ikke få lov til å leke - kun gå i bånd, Sol ble sliten av denne dagen. På vei hjem måtte vi jo innom Fagerstrandstranda å se på skipet som har grunnstøtt og ligger i strandkanten, rett ved badestranda vår. Jeg tror ganske mange i Follo-området har vært innom Fagerstrand idag, det var mere liv der enn det er St.Hans. Det var fin trening for Sol det også, mye folk, unger og hunder som var ute og så på. Tror jammen jeg skal dra dit en tur imorgen også, det er sikkert ikke mindre folk der da. Det ser ut som om skipet kommer til å tippe rundt, håper ikke det.

I går gikk vi et blodspor igjen. Sol gikk veldig bra, dette virker det som hun har taket på. Hun er overlykkelig når vi kommer til sporslutt, da er ikke godisen jeg serverer noe interessant, det er kun klauven som teller. Da jeg gikk for å ta med merkebåndene fant jeg ut at sporet var ca. 240-250 meter langt, det hadde liggetid på 4 timer. Jeg telte skritt og kom til 333 skritt, en tommelfingerregel er at et skritt er ca. 50 cm. langt, men jeg teller ikke korte skritt da hopper jeg over, slik at antall skritt skal som regel deles på 2. Jeg hadde også 2 vinkler i sporet som gikk veldig bra. Jeg bruker mer blod nå enn jeg vil gjøre etterhvert, jeg brukte vel ca. 4 dl på dette korte sporet inkl. start og slutt. Neste spor skal jeg legge inn sårleie tenker jeg. Sol viser stor glede over å gå spor, hun forstår hva vi skal gjøre når jeg finner frem sporhalsbåndet hennes, som hun forøvrig brukte for siste gang igår. Nå passer den minste selen jeg hadde til Fie, så den skal brukes neste gang vi går spor.

Sol har lært av Fie at det går an sjekke hva som blir servert til middag, Fie har i alle år stått med forbeina på benken å sett på hva som kommer i fatene. Nå rekker også Sol opp, så nå er det to som sjekker middagen... Fie har aldri noengang forsøkt seg på benken til andre tider, så forhåpentligvis går det bra med Sol også. Det er visst ikke ende på uvanene vi har her i huset....
Sol og Fie, Mette og Mio, Liv og Bønna

Sol og Fie liker å vite hva som er i maten...

nydelig dag ute

Idag benyttet vi oss av det flotte været, og drøyde med å gå ut. Vi ventet til det var litt varme ute. Jeg pakket dummisekken og tok med begge to ut, først en lang tur i skogen som endte på jordet nedenunder, det er vel det største sammenhengende jordet på hele Nesodden. Her er terrenget stort sett på høykant med mye opp og ned.

Jeg trente Fie og Sol måtte pent finne seg i å gå ved siden i bånd. Dette jordet er så stort at det nytter ikke å sette igjen sekk og Sol et sted, jeg ender bestandig opp på motsatt side og lengst unna sekken... Nå har jeg lært og tar med sekken hele veien. Litt tungvint kanskje, men det tar bare noen minutter ekstra så da er det greit.

Jeg kastet en dobbelmarkering ca. 50 meter ut, eller rettere sagt, jeg satte igjen Fie og tok med meg Sol og så kastet jeg når jeg var nære nok området jeg ville ha markeringene i, dvs. 15 meter unna... så god er jeg til å kaste. Etter markeringene var kastet, trente jeg Sol i å gå fot samt sitt og bli. Hun har en tendens til å snu seg etter når jeg går bak henne, hun snur hele seg og ikke bare hodet. I dag gjorde hun det i første sitten, men så etter jeg snudde henne tilbake til opprinnelig sitte stilling satt hun de neste gangene jeg forsøkte. Da jeg var fornøyd med Sol, sendte jeg Fie ut etter markeringene, og hun visste akkurat hvor de lå.

Neste punkt på treningsprogrammet var linjetaget på Roar Børresens måte. Den er utrolig fin for Fie og meg. Jeg tok med meg Fie og 4 dummier, satte Fie ca. 30 meter unna og kastet alle 4, gikk tilbake til Fie og sendte henne. Etter avlevering gikk jeg og kastet dummien på nytt, tilbake til Fie snudde helt om og forflyttet oss ca. 25 meter til og sendte Fie. Dette gjentok jeg til jeg var på den andre siden av jordet, og da var strekka Fie løp ca. 130-140 meter i rett linje. Håpet mitt er at om noen måneder så sitter dette så godt at hun uten å tenke seg om kan løpe 150 meter + ut. Det blir jo mye gåing for meg og Sol også, ikke bare å stå stille og så må Fie løpe hele tiden. Da jeg hadde fått inn 2 av dummiene på den lange linja tok jeg med både Fie og Sol tilbake for å plukke opp de 2 gjenværende dummiene. Da vi var ca. 20 meter unna stormet begge to ut og fant hver sin dummi samtidig, det var ikke akkurat meningen, men det fungerte det også. Det er første gang jeg har fått inn en double dummi.... til alt overmål greide jeg å ta bilde av det....

Som en avslutning kastet jeg en enkelmarkering som Fie fikk hente med en gang. Denne treningsøkta er jeg kjempefornøyd med. Vi var jo veldig heldig med været også, så det kunne ikke vært bedre å være menneske og hund i dag....

På ettermiddagen tok jeg med Sol ut og trente fot, og sitt og bli. Nå satt hun rolig og det var bare hodet som fulgte meg da jeg var bak henne. Jeg kastet også et godbitsøk for henne, det er første gang siden hun hadde alle søsknene sine her. Jeg kastet godbitsøk for alle valpene tidvis den siste uka de bodde her. Det var ikke hvilke som helst godbiter heller - elglever, det er godt det. Et av frynsegodene jeg har i min jobb..... Jeg blåste svakt søksignalet med fløyta mens hun søkte. Hun lot seg ikke avlede av det i hvert fall. Så alt i alt, idag har vi hatt en flott dag.

Her er ett av treningsjordene våre, flott ikke sant?

Fie skal til skogkanten på andre siden av jordet

Flink hund


Sol er pen da

Så flinke jenter! men ikke akkurat planlagt

Jobb og trening

Jeg trodde vi skulle få en stille og rolig lørdags kveld - det slapp jeg. Litt og kl. 18 ringte politivakta og meldte elgpåkjørsel. Da var det bare å kle på seg, putte Fie i bilen og dra avgårde. Heldigvis fikk jeg med en til, vi forsøker å være to når det er elgpåkjørsler, da slapp jeg å gå med våpen. Jeg kunne fokusere fullt ut på Fie.

Elgen skulle visstnok være truffet i bakbeinet ifølge bilisten bak. Jeg sjekket stedet først alene, kunne ikke finne hverken blod eller ett eneste hårstrå fra elgen på veien. Fie sporet det i en stor runde. Klovtrykkene fra elgen tilsa at det ikke var skader på den, det var ikke sprik på noen av klovtrykkene. Det var små trykk, så det var en kalv det dreide seg om. Etter ca. 1 1/2 times sporing kom vi tilbake til påkjørselstedet - vi kom ut på veien ca. 50 meter på oversiden. Elgkalven var nok på vei tilbake til mammaen sin - og det var jeg glad for. Det er ikke noe gøy å stå å slakte elg en lørdagskveld. Så da gikk den kvelden fort, jeg var temmelig sliten da vi kom hjem så det var dusj og senga neste.

I dag har vi hatt en veldig trivelig dag. Først tur i nydelig vær. Jeg la et blodspor for Sol, det var vel mellom 150 og 200 meter langt og liggetiden var ca. 4 timer, det var også ett par vinkler i sporet, de var litt avrundede da. Sol gikk kjempebra, dette er noe hun synes er kjempegøy, det er helt sikkert. Gleden og stoltheten over å finne klauven i enden er stor.

Fie syntes ikke det var noe gøy å være inne mens Sol fikk gå spor, så jeg tok med noen dummier opp på jordet og hadde en fin treningsøkt der.

Vibecke som har søsteren til Sol, Jennie, ringte meg tidligere i uka og lurte på om vi ville være med å trene i Mossehallen, selvfølgelig ville vi det. Vi var der ved 18-tiden og jeg hadde med både Fie og Sol. Sol syntes det var eet merkelig sted - det var mange hunder der. Det var også noen som spilte fotball ved siden av oss, hallen er delt i tre med plastmatter og nett, så det var noe bråk fra fotballen. Sol syntes det var litt skummelt til å begynne med, men så var det greit. Jeg fikk trent både å gå fot og sitt og bli med henne. Fie trente jeg fri ved foten og mannekengen for de som ikke vet hva den er: det er stå, sitt og dekk under marsj i en firkant hvor jeg går en runde mellom hvert moment.

Det var kjempekoselig å møte Vibecke, Alf Roger og Jennie igjen, Celine (collie) og Iver (brun tjukklabb) var også med da. Jennie og Sol har blitt mer like i hodet siden sist vi så hverandre. Begge to har mørknet, og nå er Jennie rød i fargen, ligner på Josh det er i hvert fall sikkert. Det er ikke vanskelig å se at de er søsken. Det skal bli spennende å se broren Bill, som også er rød, igjen. Jeg fikk til og med tatt noen bilder av Jennie og Sol sammen, utrolig. Begge to satt kjempefint ved siden av hverandre, det er flinke jenter det tenker jeg.

Jennie, Fie og Sol

Jennie og Sol

Jennie

Vi tar det fortsatt med ro

Vi tar det fortsatt med ro noen dager til. I går gjorde Sol noen spede forsøk på å dra igang lek med Fie, men det stoppet jeg fort. Jeg så hun begynte å "halte" litt, dvs. jeg kunne se det men ingen andre. Det er en fordel å kjenne sin hund, og kunne se dersom det er den minste forskjell i gangen. Hun gikk turen i bånd, og hadde ingen flere antydninger til halting.

Jeg dro ut på rådyrjakt idag, og Fie og Sol måtte være igjen hjemme. Fie var vel den som ble mest fornærmet da jeg fant frem jaktutstyret og kokte kaffen på morgenen, og hun ble sendt inn igjen i stua. Det ble en flott morgen i skogen, ikke for kaldt og sol og varmegrader. Vi kan ikke ha det bedre på post, det som manglet var losen i skogen. Vi hadde med en dachs, men det hjalp ikke stort den hadde bare noen få støyter og det var det. Det er noe spesielt å sitte på post tidlig om morgenen, se at dagslyset kommer mer og mer, høre en og annen spinkel fuglelyd, i hele tatt oppleve at dagen våkner til nytt liv. Tankene får vandre fritt, samtidig som jeg stadig ser etter dyr, håpet og troen gir seg aldri - idag kommer dyret til posten... Jeg opplever at tiden går sakte til en forandring.

Jeg tenkte meg ut på tur da jeg kom hjem, men jeg tror Sol skled med det vonde forbeinet, hun pep i hvert fall - og ville bæres inn igjen, dvs. ned de glatte fjellrabbene på oversiden av huset. Det var ikke bare hun som skled der, jeg ramla jeg også, beina bare forsvant under meg på glatta etter regnet i natt. Da vi kom inn satt hun bamse og ville ha godis. Da hadde vondten gitt seg. Jeg ble inne jeg, hun kan ligge å slappe av og hvile beinet, det er nok det beste så kan vi heller forsøke oss ut igjen om en liten stund. Hun halter i hvertfall ikke nå.

Inatt var det mye bjeffing på Sol. Da vi hadde alle valpene her, var det en valp som hver morgen når jeg gikk ned trappa varslet og vekket resten av gjengen. Jeg visste aldri hvem det var fordi da jeg åpnet kjøkkendøra kom jo alle 6 løpende så fort de kunne. Jeg visste ikke hvem som var selvoppnevnt vaktmester - det vet jeg nå. Etter at alle søsknene hadde flyttet ut - hadde jeg fortsatt vaktmesteren boende. Sol er vaktsom, hun går Fie en høy gang når det gjelder å varsle. Jeg er ikke sikker på hvor glad jeg er for det. Det er litt merkelig, hun er kjempesosial og syns det er så koselig med besøk og hilse, men å passe på det skal hun også. I natt hadde hun en runde ved 1-tiden og en runde ved 3-tiden, da ble jeg sur og gikk ned og sa hva jeg mente om bjeffing midt på natta. Etter det ble det helt stille, ikke et pip kom fra Sol. Forhåpentligvis syntes hun ikke at det var noe spesielt trivelig at muttern kom ned sur som en agurk og bare kjefta, selv om Sol var jo blid som en - sol. Jeg gleder meg til Jul - da flytter Lise hjem fra Frankrike og Ragnar kommer på Juleperm, begge to kommer og går til alle tider, Sol får litt å gjøre da....

Har tatt et par bilder av aktivitetene til Sol i disse dager..

Sol tar det med ro bokstavelig talt...

må man så må man....

Det går bedre idag

Jeg har holdt Sol i bånd i dag, og hun virker bedre. Hun er nok både øm og lemster i kroppen etter gårsdagens flyvetur, men jeg tror ikke det er noen skader som må sjekkes av veterinær. Sol ble fornærmet over å måtte gå i bånd hele turen både imorges og nå i ettermiddag. Jeg tror det er lurt å holde henne under kontroll i noen dager til, slik at alle eventuelle blåmerker og slag blir leget.

Siden Sol er mer i ro, har jeg gitt Fie fri også. Jeg tenkte jeg skulle ta ut blod av fryseren så kan jeg legge et lite spor til Sol imorgen tidlig som vi går på ettermiddagen. Spor er en ypperlig aktivitet nå når hun allikevel må gå i bånd. Det blir spennende å se hva hun husker, vi har ikke gått spor siden snøen kom for 2 uker siden eller er det 3 uker mon tro.

Jeg har trent litt lineføring i skogen siden jeg nå engang har henne i bånd, vanligvis trener jeg fri ved foten i skogen. Sol er helt klar for trening hver gang jeg tar en liten økt, uansett hvor vi er. Det er veldig greit å trene på forskjellige steder hele tiden, i hvert fall det som er enklest som fri ved foten og sitt og bli. Vi har trent hjemme utenfor, i skogen, på forskjellige jorder, langs veien og i Drøbak. Det er vel det som kalles å generalisere på fagspråket, det var i hvert fall det Geir Ottesen fra NKK forklarte da jeg var på Trinn I og ettersøkshundkurs for ett års tid siden.

Sol har vondt

Nå har det vært noen dager hvor det egentlig ikke har skjedd så mye. Jeg har vært opptatt med endel møtevirksomhet, og da blir det stort sett kjedelig for hundene. Litt trening har det blitt, vi hadde en vellykket lydighetsøkt igår.

Idag var planen å trene sammen med Mio og Mette. Vi hadde uflaks og Mio løp ned Sol på vei til treningsjordet. De kom fra hver sin kant og Mio traff Sol midt i siden. Dessverre hadde han stor fart, så Sol ble kastet opp og bortover og landet på siden. Hun hylte noe vederstyggelig, men det var vel like mye av sjokk som av smerte. Men, hun fikk vondt i beinet - hun ville ikke trå ned. Vi snudde og jeg bar henne hjem for sikkerhets skyld. Jeg fikk trent armmusklene skikkelig, jeg merket at hun veier ca. 16-17 kg.

Vi fikk time hos veterinæren kl. 16.00. Sol gikk rett inn og la seg til å sove, hun var tydelig preget av rundkastet. Nå har hun sovet i noen timer, og hun virker litt bedre, også i beinet. Etter kontakt med dyrlegen nå ble vi enige om å se det an til i morgen. Hun har ikke hevelser, og hun ømmer seg ikke når jeg klemmer og sjekker beinet på andre måter. Jeg tok henne med ut, hun haltet litt ett par tre skritt, men så gikk det over. Inne halter hun ikke i hele tatt nå. Så jeg tror hun har fått seg en smell og har vondt av den, men at det vil gå over i løpet av ett par dager. I alle fall har jeg time hos dyrlegen i morgen, dersom jeg tror det må sjekkes nærmere. Hadde jeg vært i det minste tvil om at dette sannsynligvis ikke ville gå bra hadde jeg dratt til dyrlegen idag.

Nå lurer jeg på hva det er med meg og hund/bein kombinasjonen. Det er jo ikke lenge siden Simba, broren til Sol, ble friskmeldt på veterinærhøyskolen. Så da var det vel på tide med en ny beinskade kanskje..... Fie har jo hatt mye problemer med beinskader, selv om det nå er over 2 år siden sist...

Bildene under er fra igår.

Sol og Fie leker bra sammen

Vi jobber - og drar på "bytur" med Sol

Det har blitt jobbing på Fie og meg de siste dagene. Tirsdag morgen måtte vi ut å lete etter et påkjørt rådyr. Bilisten så det haltet sammen med resten av flokken inn i skogen. Denne gangen hadde ikke føreren tid til å vente til jeg kom, og da har jeg en større jobb med å finne sporet. Vi måtte sjekke ut veien og veikantene over en strekke på ca. 100 meter. Det er jo alltid like morsomt å spore midt i veien og måtte passe på biltrafikk samtidig. Jeg har ikke noe større ønske om at vi skal få den samme skjebnen som dyret vi skal spore. Men, vi fant sporet forholdsvis greit og fulgte det en 1 times tid. Da har vi gått ganske mye i sirkler, og opp og ned på knauser, over grøfter og gjennom grankjerr som er så tette at jeg må krabbe for å komme frem, det er gøy med våpen det.... Vi fant ikke blod i sporet, men jeg så at det trakk på det ene beinet i snøen - snøen ligger fortsatt her. Sprangene dyret hadde var på 2 1/2 - 3 meter etter at vi støkket det og da hadde vi ingen sjanser til å ta det igjen. Vi ga oss etter ca. 1 time. Da var jeg så langt inne ukjent skog at jeg måtte bruke sola som retningsgiver og etterhvert gå etter lyden. Det er også altid like spennende å se hvor vi er når jeg kommer ut på bilveien. Denne gangen hadde jeg ca. 1 kilometer å gå tilbake til bilen, jeg regner med at sporet vi gikk var på 2 1/2 - 3 kilometer i hvert fall.

Jeg hadde selvfølgelig time til 2. gangs rabiesvaksine på Sol samtidig. Den ble utsatt til litt senere på dagen. Sol veide seg, og 17 1/2 uke gammel veier hun 15,5 kg. Etter vaksine dro vi ned til sentrum for at Sol skulle få se at det finnes andre mennesker og forskjellige typer barnevogner, trillebager og rulatorer. Det gikk veldig bra. Jeg benyttet også sjansen til å trene sitt og bli, samt gå ved foten og ha kontakt og fokus på meg. Det gikk veldig bra.

Onsdag veide vi årets siste elg, nå er den jobben over og bare papirarbeide står igjen. Det er like spennende å gjette vekta for så å veie. Denne gangen var jeg nærmest, kua veide 174 kg og jeg gjettet 179 kg, ikke dårlig.

Vi har også hatt et par vellykkede jakttreninger med Fie. Sol trener jeg lydighet med. Hun fikk også hente en dummy - nå klarer hun å sitte uten at jeg holder henne merkbart igjen, hun har forstått at hun ikke får løpe ut før hun har rumpa i bakken, men det er ikke lett.... jeg hjelper henne litt da. Hun er kjempeflink. Det beste er at hun lager ikke lyd.

Vi hadde en ny Drøbaktur i dag og trente også idag på sitt og bli i sentrum. Jeg tror det er viktig at de venner seg til å sitte overalt. Etterhvert kan hun sitte med forstyrrelsene nærmere oss. Vi gikk ned i havna - og der var det ender. Sol studerte seg skakk på hva det var for noe. Endene stelte fjærdrakten og slo med vingene, plasket og koste seg. Veldig nyttig å oppleve for Sol. Dessverre hadde jeg ikke vett på å ta fram kameraet da. Men, det er noe feil på lyssettingen i kameraet så det spørs vel om de hadde vært vellykkede.

Sitt og bli i Drøbak sentrum

Det går bra det også

2 skumle hunder i skogen...

Sol lurer på om hun skal ha krølløre...

Hvor ble det av Fie

Fie er like flink som alltid

Super treningsøkt

I dag har Fie nesten ikke harket i hele tatt, kun litt på morgenen. Resten av dagen har vært harkefri. Sol har sluppet helt unna, hun har hverken harket eller hostet, jeg lurte på om hun gjorde det på lørdag et par ganger,men jeg tror jeg hørte feil.

Siden Fie var noenlunde bra idag, tok jeg med meg begge to opp på treningsjordet vårt og tok en økt med først lydighet, dvs. gå fot og sitt og bli med Sol, og så dummyøkt med Fie. Sol fikk prøve seg på ett par dummier hun også. Jeg er forsiktig med akkurat det, apporteringen ligger jo i genene hennes, så det trenger hun ikke å lære. Det hun trenger er lydigheten. Hun begynner etterhvert å bli flink til å sitte og bli. Jeg har lagt til armkommandoen der for bli, i håp om at jeg etterhvert bare kan strekke opp den ene armen så stopper/setter hun seg. Men, det er utrolig morsomt å se apporteringsgleden hun har, hun syns det er supert å få lov til å hente en dummy. Nå må hun sitte før hun får lov til å hente den, det er ikke bare kast og slipp nå lenger. Moro der det uansett.

Fie var kjempeflink som hun pleier. Hun fikk først en dobbeltmarkering, før vi tok en trippelmarkering. Etter trippelen var inne, var det tid for Sol å få en kort liten enkeltmarkering. Så var det Fie's tur til linjetag, vi begynte med ca. 25 meter før vi økte til 50 meter, 75 meter og til slutt 100 meter. Før hun fikk hente den siste fikk Sol prøve seg på en ny kort markering. Så var det Fie's tur til å plukke frem linjetaget inni hodet sitt, og ikke se etter hva det var Sol hadde gjort som hadde vært midt i linjetaget. Lyspæra virket hos Fie også, litt sakte fart ut til der Sol hadde hentet, før hun la inn turboen og raste ut til enden av linjetaget nederst på jordet, der var dummien ja.

Nå når snøen ligger, har vi lagt blodspor på hylla inntil videre. Det er litt dumt, for Sol var så godt igang. Jeg tror ikke det er noe problem å fortsette sporingen når snøen etterhvert forsvinner - håper jeg. Det er tross alt kjempegøy å gå spor, og det er det jeg syns er aller viktigst at blir skikkelig, det er jobben vår.

Denne uka har jeg vakt, så det kan godt hende det skjer noe etterhvert. Det er rart om det ikke blir påkjørt noen dyr på denne årstiden. Nå er skumringen midt i rushtiden og det merkes for å si det sånn.

Jeg har sjekket kalenderen, og kommet til at neste valpetreff blir søndag 23 november kl. 12 her hos oss. Håper dere kan komme. Valpene vokser så fort nå, og det hadde vært gøy om flere hadde anledning denne søndagen.

Sol har kamuflasjefarge

Dyktig hund!

Sol vet også hva dette dreier seg om - løp hjem fortest mulig

Fie kommer inn etter ca. 100 meters linjetag

Fie er ikke i form

På torsdag begynte Fie å harke litt. Jeg tenkte det kunne være kennelhoste, men jeg vet ikke, hun er jo vaksinert. Fredag var det gått over til ordentlig hosting, den kom fra maven og hørtes ut som en gammel røyker med skikkelig røykhoste.... Utover fredag kveld roet det seg, men jeg tenkte at lørdagens avtalte jakt var veldig usikker. Lørdag morgen var det full harking og -8 grader, jeg avlyste jakta for Fie's del og etter 3 minutters tenking avlyste jeg den for min del også - dyna ropte på meg....helt sikkert.

Lørdag hadde vi også avtale med noen bekjente om trening etter jakta. Jeg ringte rundt, vi fant ut at trening kunne vi gjøre allikevel, hundene behøver ikke hilse på hverandre bestandig. De har faktisk godt av å kunne trene sammen uten å hilse først. Det ble en utrolig fin dag for vår del, Fie trente litt. Sol fikk være tilstede og bare se på, hun imponerer meg stort, det var ikke mye hopp og sprell for å få tak i ballene som bokstavelig talt regnet rundt oss. Noen ganger glemte hun seg og hoppet etter, men hun satt i ro like mye. Jeg trente også sitt og bli, da hadde vi andre hunder rundt som forstyrrelse - og det gikk bra! Vi hadde også fri ved foten som også fungerte som den skulle - det er jenta til mor det! Sol ble etterhvert sliten, og da satt og lå hun løs på liggeunderlaget jeg har med til hundene, det er greit at hun lærer seg å bruke det som fast base når vi er ute. Jeg kunne gå vekk fra henne og se på de andre uten at Sol flyttet seg fra underlaget - det hjalp at hun var sliten da. Jeg hadde litt dårlig samvittighet for Fie's del, hun var jo ikke helt i form, hun harket fortsatt, men hosten hadde gitt seg. Fie elsker å jobbe - og jeg ligger ikke mange hakkene bak, da er det ikke lett å være like fornuftig bestandig. Trøsten er at Fie ble i hvert fall ikke dårligere av treningsøkta. Dessverre har jeg ikke bilder fra treningen.

Søndag harker Fie fortsatt, men nå er det lite av det, heldigvis. Det har nok enten vært en forkjølelse eller en lett utgave av kennelhoste. Kennelhoste er jo ganske smittsomt, men Sol har ikke fått det enda. Jeg syntes jeg hørte ett par hark på lørdag, men det ble i så fall med de harkene foreløpig. Det går riktige veien, så i løpet av mandagen tenker jeg vi er over kneika for denne gang.

Inneaktiviteter blir det også litt tid til. Av all verdens nyttige eller unyttige kunster vi kan lære hundene har Sol lært seg å sitte bamse. Eller, jeg får være ærlig, jeg har bare bygget videre på hva hun har tilbudt av adferd, dvs. sitte med begge forbeina i været når de skal ha goddis eller noe annet.... jeg har bare lagt på kommando og økt lengden på sittetiden før hun har fått noe. Hun har også ved ett par anledninger stått på to bein i ca. 10 sekunder - kanskje jeg skal legge på kommando her også.... jeg skal tygge på saken. Jeg er egentlig av den oppfatning at sirkuskunster er bare noe tull - og nå har jeg begynt jeg også. Jaja, det er unntaket som bekrefter regelen har jeg lært så jeg gjemmer meg bak den jeg.

Sol er både søt og flink....


ikke sant?