kennel Pibiz: Vi jobber - og drar på "bytur" med Sol

Det har blitt jobbing på Fie og meg de siste dagene. Tirsdag morgen måtte vi ut å lete etter et påkjørt rådyr. Bilisten så det haltet sammen med resten av flokken inn i skogen. Denne gangen hadde ikke føreren tid til å vente til jeg kom, og da har jeg en større jobb med å finne sporet. Vi måtte sjekke ut veien og veikantene over en strekke på ca. 100 meter. Det er jo alltid like morsomt å spore midt i veien og måtte passe på biltrafikk samtidig. Jeg har ikke noe større ønske om at vi skal få den samme skjebnen som dyret vi skal spore. Men, vi fant sporet forholdsvis greit og fulgte det en 1 times tid. Da har vi gått ganske mye i sirkler, og opp og ned på knauser, over grøfter og gjennom grankjerr som er så tette at jeg må krabbe for å komme frem, det er gøy med våpen det.... Vi fant ikke blod i sporet, men jeg så at det trakk på det ene beinet i snøen - snøen ligger fortsatt her. Sprangene dyret hadde var på 2 1/2 - 3 meter etter at vi støkket det og da hadde vi ingen sjanser til å ta det igjen. Vi ga oss etter ca. 1 time. Da var jeg så langt inne ukjent skog at jeg måtte bruke sola som retningsgiver og etterhvert gå etter lyden. Det er også altid like spennende å se hvor vi er når jeg kommer ut på bilveien. Denne gangen hadde jeg ca. 1 kilometer å gå tilbake til bilen, jeg regner med at sporet vi gikk var på 2 1/2 - 3 kilometer i hvert fall.

Jeg hadde selvfølgelig time til 2. gangs rabiesvaksine på Sol samtidig. Den ble utsatt til litt senere på dagen. Sol veide seg, og 17 1/2 uke gammel veier hun 15,5 kg. Etter vaksine dro vi ned til sentrum for at Sol skulle få se at det finnes andre mennesker og forskjellige typer barnevogner, trillebager og rulatorer. Det gikk veldig bra. Jeg benyttet også sjansen til å trene sitt og bli, samt gå ved foten og ha kontakt og fokus på meg. Det gikk veldig bra.

Onsdag veide vi årets siste elg, nå er den jobben over og bare papirarbeide står igjen. Det er like spennende å gjette vekta for så å veie. Denne gangen var jeg nærmest, kua veide 174 kg og jeg gjettet 179 kg, ikke dårlig.

Vi har også hatt et par vellykkede jakttreninger med Fie. Sol trener jeg lydighet med. Hun fikk også hente en dummy - nå klarer hun å sitte uten at jeg holder henne merkbart igjen, hun har forstått at hun ikke får løpe ut før hun har rumpa i bakken, men det er ikke lett.... jeg hjelper henne litt da. Hun er kjempeflink. Det beste er at hun lager ikke lyd.

Vi hadde en ny Drøbaktur i dag og trente også idag på sitt og bli i sentrum. Jeg tror det er viktig at de venner seg til å sitte overalt. Etterhvert kan hun sitte med forstyrrelsene nærmere oss. Vi gikk ned i havna - og der var det ender. Sol studerte seg skakk på hva det var for noe. Endene stelte fjærdrakten og slo med vingene, plasket og koste seg. Veldig nyttig å oppleve for Sol. Dessverre hadde jeg ikke vett på å ta fram kameraet da. Men, det er noe feil på lyssettingen i kameraet så det spørs vel om de hadde vært vellykkede.

Sitt og bli i Drøbak sentrum