Vilttrening

Sol med and

Valtyr og Carmen

Valtyr, Carmen og Humla

Jeg avtalte med en av de andre at vi skulle trene med vilt Skjærtorsdag. Da måtte jeg legge oss i skikkelig trening. Sol har jeg omtrent ikke trent vilt med i hele tatt, og kanin har hun aldri hentet. Det var bare å finne frem and og kanin fra fryseren og tine opp.

Det gikk veldig bra, hun tullet med kaninen de første gangene, men så brukte jeg pipetennisballen som belønning og plutselig kom både kanin og and inn uten noen store problemer. Hun slapp de ned foran beina mine i begynnelsen, men det bedret seg også raskt.

Da treningsdagen kom hadde vi 10 fugler, 4 ender, 3 alker, 1 fasan, 1 nøtteskrike og 1 due. Det var fugler i alle størrelser for å si det sånn. Vi la ut 2 felt ett lett og ett litt vanskeligere hvor vi merket av hvor fuglene lå. Da kunne vi både holde øye med hva hundene gjorde samt legge ut feltene på nytt.

Sol hentet de fleste fuglene, den eneste hun hadde litt vegring mot var nøtteskrika. Det var tydelig det var "noe" med den. Hun tok den med da, når jeg gikk ut til henne for å få inn fuglen.

Før vi trente kom Lise innom med Valtyr, hun hadde vært ute på ridetur. Det er alltid koselig med besøk syns jeg. Sol var av den bestemte oppfatningen at Valtyr tilhører henne og må passes på - det er ikke jeg enig i, så der må vi ta en diskusjon ved en passende anledning, dvs. når vi har treningsbesøk, og hun prøver seg igjen. Jeg trodde anledningen kom idag, men da var hun en engel - ikke antydning til noe som helst. Sikkert fordi jeg planla ned i detalj... Men, det kommer flere anledninger.

Treningspåske

Sol klar for nærsøk, alle foto S.Winsevik

Pause må vi også ha

Det går så ørene flagrer


Linjetrening med store og små

I år er påsken såpass sent at vi holdt oss hjemme, ikke noen fjelltur på oss. Da var det mye bedre å legge opp til fellestreninger.

Palmelørdag var vi på et av de store jordene. Da fant jeg ut at vil man trene så trener man, selv om en er småbarnsmamma. Løsningen er såre enkel - ta med barnet! Det gjorde Christine, og en så snill og grei 2-åring skal en lete lenge etter. Han var fornøyd med å sitte i vogna eller hjelpe til med dummiene. Det var så koselig å ha med en liten en også, ikke bare hunder. Sol trenger absolutt barnetrening, hun er ikke så veldig vant med barn, her vi bor uti "ødemarken" er det ingen småbarn i nærheten. Etter hvert syntes Sol det var helt greit å ha med 2-åringen rundt på jordet, hun fulgte nøye med hva han gjorde med dummiene.

Vi la ut 3 områder med dummier, samt 2 nærsøkområder. Det var morsomt å sende med forskjellig lengde ut, og hundene hadde ingen problemer med å huske hvor områdene var. Som vanlig måtte Fie avslutte de forskjellige områdene, det er greit å ha med en erfaren hund som leter til den siste dummien er funnet - eller den siste tennisballen...

Helgekurs i Sverige

Foto bildene under, Morten Nilsen





Sol på vei inn, foto AK Olsen

8.-10. april satte vi kursen sydover til Backamo utenfor Uddevalla. Det var kurs med Jens og Sofia Palmquist. Vi hadde meldt oss på AK/EK gruppa og vi fikk endel å jobbe med denne helgen. Trykket var stort hele tiden og hundene fikk virkelig kjørt seg. Jeg fakt ut at vi har vel gjort treningen for enkel, det er lurt å ha noe strekke seg etter.

Kurset startet lørdag med at vi skulle legge igjen dummy til dirigering, avstanden var valgfri. Vi fikk vite hvor vi skulle sende fra og selv bestemme liggestedet. Jeg valgte det midterste stedet der avstanden var 80-90 meter. Før vi fikk sende til denne dirigeringen skjedde det veldig mye med markeringer etc. Da jeg endelig skulle sende Sol hadde hun glemt hvor dummien lå, men hun husket alle markeringsnedslagene som lå mellom meg og dummien. Her fikk jeg beskjed om å kalle inn hver gang hun skjente ut av linja, jeg skulle ikke bruke fløyta, den ville da fungere som en korrigering og det var ikke meningen. Fløyta skal være en hjelp og noe positivt. Etter hjelp fra Jens og en startpistol kom hun seg ut til riktig sted og fikk funn. Vi la ut dummy på eksakt samme sted og gjentok øvelsen med en liten vri, da husket hun eksakt hvor dummien var og det var ingen tvil denne gangen heldigvis.

Dagen fortsatte med mer eller mindre vanskelige oppgaver, og mange aha-opplevelser for meg. Det var to slitne sjeler da kursdagen var over ja.

Søndagen var trykket enda større, og vi fikk kjørt oss like mye denne dagen. Sol fungerte veldig bra, hun gjorde det hun skulle stort sett hele tiden. Det ble kastet markeringer drøye 100 meter unna, det var for langt. Det var ikke mulig å få henne så langt ut i hele tatt, hun snudde ca. 30 meter unna hver gang.

Jeg var sliten da vi endelig satte kursen hjemover etter denne meget vellykkede kurshelgen på et flott kurssted. Suverene treningsområder, god mat og kjempehyggelige kursdeltakere. Kan man ha det bedre?

Rådyr i trøbbel

Rådyret står fast i porten

Jeg dekket til hodet og holdt den nede mens Øyvind sagde over stanga

Sånn ble porten etter vi hadde saget løs rådyret

I går kveld fikk jeg telefon om et rådyr som satt fast i et gjerde, det hadde forsøkt å gå mellom stengene, men hoftepartiet satt fast. Det var en hundeeier på tur som gikk forbi dyret. Jeg tok med meg gubben og vi dro dit i håp om at vi kunne redde dyret. Det gikk bra, vi ødela porten litt men dyret klarte seg med skrubbsår etter å ha kjempet for å komme seg løs. det er alltid hyggelig å slippe å avlive dyr; men å se at det løper sin vei og er helt. Det rare var at denne gangen stoppet også dyret opp etter noen meter for så å snu seg å se på meg; omtrent som om det sa takk. Hadde folk visst om hvor mye skader det er på rådyrene pga. gjerder og porter hadde de blitt forundret. Dyrene setter seg fast både i nettinggjerder - der brekker de som regel beinet i forsøket på å komme seg løs. De setter seg også fast i porter og henger seg fast i stakittgjerder.

Det er tydelig det går mot vår. Rådyrene har blitt mer aktive, og da blir det også flere påkjørsler. Den siste uka har jeg vært ute på 2 ettersøk. Det første var på kveldstid, så da var det å ta med hund, lykt og våpen. Det er mye logistikk i disse ettersøkene, jeg må holde orden på hund, line, lykt og våpen samtidig som jeg skal holde meg på beina og jabbe i 1/2 meter snø uten å ramle. Sol fikk lov å prøve seg på dette søket, noe hun klarte uten problemer, det var jeg som var problemet. Vi gikk såpass at jeg var sikker på at dyret klarte seg greit, dvs. til det krysset sporet vårt og hovedveien for å gå tilbake der det kom fra. Da ga jeg meg i mørket, vi hadde tross alt gått i 15-20 minutter i ulendt terreng.

Dagen etter var det en ny påkjørsel, men heldigvis var dette på dagtid og jeg hadde besøk av en jegervenn som gjerne ble med på ettersøk. Da slapp jeg unna med kun å holde orden på meg selv og Fie. Det var Fie som fikk gå nå. Dette dyret gjorde akkurat det samme som det kvelden før, gikk en runde i terrenget for å sjekke hva som var bak det - dvs. oss. Vi gikk i dyp råtten snø i ca. 20 minutter før vi krysset vårt eget og dyrets spor igjen. Vi hadde ikke sett noe tegn til hår, blod eller liggeplasser, så da ble det friskmeldt også. Jeg gikk tilbake til bilen med Fie og byttet hund, det er super trening for Sol å gå slike ferskspor.

Jeg satte Sol på sporet og hun fulgte i Fie og mitt spor inntil vi kom til treffpunktet i sirkelen. Der tok Sol opp sporet av dyret og fortsatte videre der jeg brøt av Fie - jeg ble egentlig imponert over at Sol tok opp fersksporet og ikke lot seg avlede av mitt og Fie's spor som var mye ferskere. Det var lyst og fint, så vi fulgte sporet i borti 1 time før jeg brøt av, da var det et stykke tilbake til bilen og jeg var sliten av å gå i råtten snø. Sol så ikke poenget med å gi seg da, hun syntes det var veldig gøy å gå spor igjen. Dyret gikk etterhvert uti oppkjørt skiløype og der så jeg av sportrykkene at det hadde nok forstuet det ene beinet, men ikke så mye at det gjorde noe. Bilføreren fortalte at dyret ble påkjørt i fronten av bilen for så å forsvinne innunder og komme ut på siden av bilen, det reiste så så opp og forsvant i stor fart ut av veien - uforståelig at det ikke ble skadet. Men, jeg fant ikke et bloddrypp noe sted, og heller ikke hår, så da har det nok sklidd på den tykke vinterpelsen og blitt "reddet" av den.

Vi trener nå vi også

Sol slapper av mens hun venter på tur

Etter skisesongen ble avsluttet 21. mars har vi hatt mer tid og overskudd til å trene igjen.

Det er helt tydelig at vi har trengt denne treningspausen alle tre. Den siste uka har dirigeringer falt på plass for Sol. Nå skjønner hun endelig at det er bare å løpe inntil ny beskjed kommer.... Hun har forholdsvis raske stopper, og god forståelse for mine armsignaler. Hun klarer også etterhvert nesten å vente til klarsignalet fra meg kommer, det blir i hvert fall bedre for hver dag nå.

Fordelen vi har hatt nå i vinter er at jeg har tråkket opp stier med truger, for så å kunne dirigere inn i disse stiene, da har det blitt fine rette linjer både ut og til siden. Markeringsflaggene har jeg også brukt flittig for å kunne blåse stopp på rett sted. nå blir det etterhvert vanskeligere og vanskeligere siden snøen forsvinner, men enda vil den nok ligge en stund til, kommer litt an på lufttemperaturene selvfølgelig. Det er i hvert fall ca. 30-50 cm snø igjen på jordet, litt mindre der det er tråkket opp.

Fie, hun er en gammel ringrev for å si det sånn, på godt og vondt. Hun løper til første flagg for så å stoppe, så til neste flagg også videre. Jeg må sende henne hele tiden. Første gangen løper hun fint ut, og så fortsetter det med egeninnlagte stopper fra Fie. Så jeg sender ikke henne for så å dirigere noe særlig.

Endelig harg også en stor fordel med å trene 2 hunder samtidig. Neste post i jaktcupen er trippel markering med sending av hund annenhver gang på markeringene. Det har jeg forsøkt med strålende resultater for både Sol og Fie. Det vanskeligste er egentlig å huske for meg, og hvilke som har kommet inn. Fie og Sol holder fint orden på det selv. Nå gleder jeg meg til snøen går så vi kan få litt lengre avstander på markeringene.

Trening med Bill

Anita og Bill kommer med ca. 14 dagers mellomrom for å trene hos oss. Det er veldig vellykket, nå er han snart startklar i BK. Vi regner med å starte i løpet av våren/sommeren. Stadig faller nye øvelser på plass, og han nærmer seg mer og mer nivået til Sol.

Mye is i fjorden

Bare for moro skyld, har noen sett skip med skygge før... FJorden har vært fullstendig islagt store deler av vinteren.

Hest + Gaupe = Trøbbel

I vinter har vi fått en ny nabo. Riktignok har den vært her tidligere år også, men i år har den slått seg til i åssiden her vi bor. Hvem den nye naboen er - Gaupa selvfølgelig.

Det som er virkelig trøblete med gaupa rett i nærområdet er selvfølgelig hestene. Hesten er som kjent et fluktdyr, og hva gjør de når de føler seg truet - stikker selvfølgelig. Selv Strakur som er verdens roligste og tryggeste hest blir skremt fra sans og samling når gaupa smyger rett på utsiden av innhegningen deres.

Resultatet har da vært at de har brutt seg ut, og stormet forbi huset - og ut på hovedveien hvor trafikken går ganske bra. De har løpt over 1 kilometer midt i veien flere ganger til vår store skrekk. Marerittet er jo at de skal bli påkjørt, og også skade mennesker underveis. Siste gangen de ble skremt ut var en kveld ved 22-tiden, dvs. i mørket. Men en rød hest og en grå hest så syns de ikke veldig godt når de kommer gallopperende.

Nå er de utstyrt med beinreflekser og refleksgrimer begge to, da er det i hvert fall en sjans for at de skal bli sett av bilistene. Vi gleder oss til gaupa skifter naboer og forsvinner vekk fra oss. Vi har også katt og den står på menyen til gaupa, så katten har vært inne i hele vinter, den har ikke en sjanse mot gaupa.