Vanntreninger med Sol

Men, ha det gøy med tennisballer i vann...foto S.Winsevik


Jeg har i sommer opplevd at Sol ikke vil gå i vann. Resultatet av det er ganske mange grå hår for min del etterhvert. Vi har trent både alene og opplevd at Sol ikke vil i vann og sammen med andre. Det er godt å ha noen å trene med som kan komme med forslag til hva som kan være årsaken. Det fikk igang tankene mine, og jeg fant ut at Sol lar seg trykke av andre ved vann, og også Fie.Det er nesten som om Fie sier til Sol at den dummien vil jeg ha, og da sier Sol at det er greit det og hun sitter som en prest, ikke snakk om at hun går i vannet da.

Etter jeg fant ut det har jeg lagt om litt på hvordan jeg trener, Fie blir bundet litt unna og da går Sol mye bedre. Hun er også blitt lei av det samme treningsvannet, jeg lurer på om hun syns det er kjedelig. Når jeg har gått til andre vann har hun ikke hatt problemer med å hente.

Et annet resultat av vann-nekten hennes er at jeg har latt henne knalle og ikke tenkt på avlevering i hele tatt, så da har også det blitt bare surr. Avleveringene tok jeg tak i for noen dager siden og satte hardt mot hardt og det hjalp. Nå avleverer hun 9 av 10 riktig, heldigvis.

Jeg har også fått noen råd om hvordan trene vann, for å variere litt. Det har også fungert veldig bra. Jeg har satt henne igjen på den ene siden av en vik med en dummy synlig bak. Jeg har gått rundt og kallt henne inn over vika, for så å sende tilbake til dummien der hun satt, tror hun syns at det er ganske morsomt. I dag fant jeg en liten dam hvor det bare var 4-5 meter over på det smaleste, og kastet over. Hun kastet seg uti og svømte over uten å betenke seg et øyeblikk. Jeg forflyttet meg bakover og sendte igjen, like bra resultat. Jeg sendte og blåste stopp ved vannkanten, hun stoppet og jeg ga utkommandoen og hun heiv seg uti vannet, svømte over og returnerte til meg - da sto jeg ca. 5 meter fra vannkanten og fikk dummien i hånd før hun ristet seg - Perfekt!! Da ga vi oss.

Fie stakkars, hun får ingenting på vann eller land - hun er forsatt med sokk og jeg er forsiktig med trening nå. Det viktigste er å få henne opp å gå til jaktprøvene vi skal på om noen uker.

Jaktcup post 5

Så er Jaktcupen igang igjen. Denne gangen var oppgaven minne og sidedirigering for Sol og andejakt for Fie.

Sol har tydeligvis bestemt seg for at jaktcup, da er det dagen hun skal bølle og finne på ting. Så også denne gangen - første dummy ble kastet og hentet som den skulle. Så ble det kastet en ny dummy til samme sted, Sol og jeg forflyttet oss ca. 20 meter og ny dummy ble kastet. Vi gikk tilbake til utgangspunktet og jeg satte igjen Sol for så å dirigere henne ut til dummien som gikk først. Neeii, sa Sol jeg henter den sist kastede jeg... Jeg satte Sol tilbake på riktig sted, og gikk unna, nytt sidetegn - og Sol dro rett ut og hentet dummien som hun skulle hentet litt tidligere... men, men, det er godt dette bare er trening og ikke noe alvorlig offisiell konkurranse. Enden på visa var 2 av 20 oppnåelige poeng. Skal det gå noe dårligere nå blir det minuspoeng på neste jaktcup....

For min del er det endel enklere med Fie, hun gjør det hun skal uten alt for mye surr i hvert fall. Øvelsen idag var lagt opp som en andejakt, vi var 3 som sto på linje og gikk på linje mens det kvekket borti sivet. Etter ca. 40 meter stoppet linja og vi bare sto og glodde ut på et vannspeil - mens regnet og vinden pisket rundt ørene på oss, det var skikkelig utrivelig vær. Etter ca. 5 minutter begynte det endelig å skje noe, det ble kastet 3 dummier på land og 3 på vann. Hver av hundene skulle hente 1 på vann og 1 på land. Dummiene som lå på vannet drev fort avgårde og etterhvert var det ikke lett å se hvor de var. Fie skulle gå tilslutt på vann og fikk dummien som hadde drevet helt ut av syne og som langt forholdsvis langt ut. Det ble en del blåsing og dirigering ja, før hun fikk den inn, men - den kom inn.

Så var det landmarkeringene, også denne gangen skulle Fie gå tilslutt. Der hadde hun full oversikt, jeg sendte henne i retning mot dummien, og hun forsvant inn i skogen og borte var hun - jeg blåste innkalling med en annen fløyte og dermed hørte hun heller ikke, det var ikke "hennes" innkalling nei. Plutselig dukker hun opp et stykke ut og traver i rett linje ut fra skogen og bort til dummien og plukker den og kommer inn. Jeg ble himmelfallen - jeg trodde hun var fullstendig på bærtur da hun forsvant inn i skogen, men hun gadd bare ikke gå i alt det våte gresset og vannet når hun kunne være i skogen i stedet.... Ikke dum den dama der nei. Dette var en todelt øvelse og her var det mange poeng vi kunne få - 20 på fot og ro på linja og 20 på markeringene. Fie fikk 19 på fot og 18 på markeringene, dvs. totalt 37 av 40 poeng, slett ikke dårlig siden hun hadde bandasjert fot.

Jeg fant ut på IWT at fløyta jeg bruker ikke bærer langt nok og har kjøpt en field trial fløyte som har en helt annen lyd en den fløyta vi har brukt før, jeg tror det kommer til å ta litt tid å innarbeide den nye fløyta og at Fie skjønner vi har en annen lyd nå enn tidligere.

Fie er uheldig

Fie hadde veldig uflaks, og fikk revet delvis av en klo. Vi dro i hui og hast til dyrlegen og jeg regnet med at kloa måtte trekkes ut, med da lang tid uten aktivitet til kloa gror ut igjen, jeg så for meg at hele jaktprøvesesongen ville bli ødelagt.

Dyrlegen fant ut av nabokloa hennes hadde også blitt revet delvis av - for noen uker siden, og den hadde leget seg selv. Jeg spurte da om det gikk an å redde denne kloa, da ville tiden med bandasjer og styr bli endel kortere. Vi gjør et forsøk sa dyrlegen, og han greide å vippe kloa tilbake over nerven igjen. Vi skulle tilbake på kontroll 2 dager etter, og dersom hun ikke var spesielt øm, eller hadde fått hevelse på tåa ville det etter all sannsynlighet gå bra. På kontrollen var alt som det skulle, og nå bruker vi innesokk og utesokk for å skjerme kloa mot slag og støt. Det fungerer utrolig bra, og nå ca. 1 uke etter ser det ut som det fungerer, heldigvis.

Duejakta er igang

21. august går startskuddet for duejakt, og iår hadde vi avslutning på kurs denne dagen med reell duejakt. Dette var en utrolig flott dag, med mye vær - men dessverre, eller heldigvis dårlig duetrekk. Vi var ute i drøye 9 timer og resultatet ble 12 duer. Sol fikk hentet noen, og dette var gøy! Hun skjønte med en gang hva det dreide seg om, og duene ble avlevert som de skulle.

Nå venter jeg bare på at jordene hvor jeg kan jakte due blir tresket, så skal vi ut igjen ja. Dette var så gøy at det må vi fortsette med.

Jakta er igang

10. august gikk startskuddet for årets bukkejakt. Planen var å være tidlig ute i skogen å sitte på post noen timer. Av forskjellige grunner fikk jeg ikke til dette denne morgenen, men det kommer flere dager.

Og, når jakta er igang er også mulighetene for at noen skadeskyter tilstede. Det var det også denne dagen, utpå kveldingen kom årets første ettersøkstelefon. Det var bare å dra ut og forsøke å finne dyret. Skytteren mente dyret så friskt ut da det løp avgårde, det var ingen skuddtegn på skuddstedet, så da måtte vi bare starte ettersøket. Jeg brukte Fie som er erfaren pga. at det var kveld og begrenset med tid før det ble mørkt.

Vi sporet i godt over en time uten å finne antydning til blod eller noe som skulle tilsi skadeskudd, ikke sårleie og heller ikke hår eller noe annet i sporet. Skytter og jeg kom i felleskap frem til at det nok var et bomskudd. Når man skyter stående uten noen støtte er det lett å nappe idet man trekker av og da går ikke skuddet dit det er ment å gå. Fie jobbet som vanlig sikkert og nøye, hun er en super sporhund ja.

Oppvisning på Elverum også i år

Også i år ble vi spurt om å stille opp på oppvisning av retrieverjakt på de Nordiske Jakt og Fiskedagene på Elverum første helgen i august. Det måtte vi i år også... det er alltid gøy å dra til Elverum og se hva som finnes av utstyr til jakta - og treffe kjentfolk.

Oppvisningen i år var med bare 3 hunder, Fie og Sol samt Jennie søsteren til Sol. Vi lagde et opplegg som passet til hundene og det fungerte veldig bra. Markeringer på land og i vann, over på øya rett utenfor, dirigeringer, nærsøk, lydighet og vi avsluttet med feltsøk hvor publikum skulle telle hvor mange dummier vi fikk inn. Det er morsom å vise hvordan hundene våre kan jobbe og hvor flinke de er. De færreste som ikke driver med dette vet hvordan en retriever skal fungere, og tilskuerne ble veldig imponerte over hundene. Vi hadde 2 oppvisninger og resten av dagen kunne vi gå rundt og se på alt mulig av jakt og fiskeutstyr.

Det ble en lang og hyggelig dag. Dessverre ingen bilder herfra i år heller, selv om det var en fotograf fra Skogbruksmuseet der som tok bilder hele tiden.

Årets happening i jaktretrievernorge....

Gruppa vår på myra


Jennie - Sol's søster var også i Hemsedal, men ikke på gruppa vår

lunsjpausen på fjellturen ble benyttet godt...foto S.Winsevik









Jeg dro rett fra Valdres over til Hemsedal og jaktkurs en hel uke. Avdeling Bergen har i en årrekke arrangert kurs i Hemsedal - der er det noen ihuga ildsjeler det er i hvert fall sikkert. Det er en enorm jobb med logistikken når ca. 60 hunder m/førere og også familier. Takk til disse for flott uke og godt jobba!!

Jeg havnet på kurs hvor grunntreningen var satt i fokus - det trenger vel alle, men det ble kanskje litt kjedelig og enkelt når det varte hele uka. Men, det sosiale rundt kurs det er utrolig bra. hver kveld var det sosial samling i i partyteltet midt i hytteområdet. Der var det folk til de sene nattetimer hver kveld. Onsdagen var fridag og den ble benyttet til en flott fjelltur, vi var 9 tobeinte og 11 firbeinte - dvs. en hel diger gjeng!!

Uka gikk fort og hjemreisekvelden kom raskt denne gangen også. Jeg var i HEmsedal for noen år siden og det var like trivelig nå som den gang. De flesste bildene er fra denne turen.

Årets fjellferie

Rett etter IWT gikk turen nordover til hytta i Valdres. Tanken var å få noen dager med fjelltrening for Fie og Sol. Det gikk ikke helt etter planen; Sol var halt samme dag som vi dro og måtte gå med sokk hele ferien. Det begrenset treningene også - men det ble en super trening med linjetag tilbake til et område jeg la ut som hundene så, så gikk vi litt lengre unna for hver gang, 50 meter, 100 meter og drøyt 150 meter tilbake til dummiene. Jeg la dummiene ved en varde for å ha et referansepunkt for Fie og Sol. Det er ikke lett å løpe fort med sokk - den har en tendens til å falle av. Det fungerte på fjellunderlag men ikke i myr, da datt den av med engang.

Resten av ferien gikk med til å gå noen fine fjellturer, det er deilig det også. For øvrig forteller bildene om flott ferie.

IWT, International Working Test

Laget vårt, Fredrik og Lea, Øyvind og Irma, meg og Fie

Fotografer alle bildene er; Kari Hansen, Linn Bryh Jacobsen og Tormod Ruud

Lørdag 17. og søndag 18. juli var dagene for IWT. Vi har trent, og jeg har gruet og gledet meg i store mengder i lang tid. Jeg gruet meg mest fordi jeg lurte på om vi ville holde mål eller dumme oss ut. Jeg syns vi kom fra det med æren i behold jeg. Fie's svakheter var hele laget klar over, men vi visste også hva hennes sterke sider er. Og det stemte.

Postene ble lagt opp til 5 poster på lørdag og 5 poster på søndag, og alle lagene skulle gå alle postene, dvs. ikke noe finale på de beste lagene på søndag.

Vi var satt opp som lag nr. 2 i katalogen - heldigvis tenkte vi da får vi noen å se på før oss. Men, neida lag nr. 1 hadde trukket seg så da var det oss som måtte først i ilden.
Fie kommer hjem post 1

Post 1 var en dirigeringspost; 2 dummier i et skogholt ca. 100 meter unna og 1 dummi i vannkanten ca. 80 meter unna. Jeg var nr. 3 på laget og skulle starte sist hver gang. Vi fikk dummien i skogholtet - jeg sendte og Fie gikk rett ut og fant raskt sin dummy og returnerte 20 av 20 poeng. Da ble skuldrene senket, vi fikk en knallstart.

Avlevering post 2

Post 2 var en kombinasjon av markering og dirigering. det ble kastet 2 markeringer omtrent samtidig - Fie fikk med seg nr. 1 men ikke nr. 2, dessverre. Nr 2 mandet utpå et jorde godt over 100 meter unna uten referanser for oss. De to andre hundene på laget ble sendt og gjorde en super jobb begge to, en på første markering som også Fie hadde fått med seg og en dirigering også denne i vannkanten. Jeg sendte Fie og fikk henne ut på jordet, men hun var langt ut og forbi dummien. Etter mye om og men fikk jeg henne mot dummien og heldigvis fant hun den tilslutt. Det ble 9 av 20 poeng så der mistet vi mye.

Fie sendes post 3

Post 3 var en ren markeringspost. En dobbeltmarkering første drøye 100 meter unna og andre ca. 140 meter unna. Først kastede dummy skulle også inn først. Jeg sendte og stoppet Fie omtrent der den første lå i linje ned i en dump på jordet. Fie forsvant ned i dumpa og kom rett etterpå opp med dummien, puuhh, da var den inne. Nr. 2 var ikke noe problem, jeg sendte og hun plukket raskt dummien. Der ble det 40 av 40 mulige.

Post 4

Post 4, det var marerittposten for meg. Ren dirigeringspost med en drive og mange kastede dummier først som ble plukket inn - bare ren forstyrrelse altså. Første hund på laget hadde en dirigering ca. 200 meter ut på linje langs siv og litt skog. Den kom ikke inn, 2. hund hadde en dirigering på over 200 meter ut på jordet og opp på en kolle. Den kom inn - heldigvis. Fie's dirigering var på drøye 100 meter gjennom et skogholt, Fie forsvant i skogholtet og jeg klarte ikke å få henne ut derfra - hun dukket opp flere steder nedover, men uten dummy selvfølgelig - den lå jo gjennom skogholtet og opp på den andre siden av skogholtet. Der fikk vi 0 poeng. Her mistet laget vårt over 40 poeng i og med at to av oss nullet.

Post 5, var en kombinasjon av markering og dirigering igjen. Selvfølgelig skulle vi få dirigering der også. Men den kom forholdsvis greit inn og vi fikk 17 av 20 poeng. Etter post 5 var dagen over for vår del og jeg var fullstendig utslitt, Fie var også temmelig sliten.

Søndag startet vi på ny frisk, med ett hovedmål for laget - ingen av oss skulle nulle på noen av postene. Vi klarte det alle sammen, ingen nuller på søndag.
Fie kommer opp av vannet

Post 6 var vannmarkeringspost. Først 1 enkel markering som hund nr. 1 ble sendt på mens den var på vei ut ble det kastet en dobbeltmarkering som de to andre skulle hente hver sin. Jeg måtte dirigere Fie litt og da ble det 15 av 20 mulige poeng her.

Post 7 var en Walk Up men en enkel markering foran linja, avstand drøyt 100 meter, og så var det 2 kaninmarkeringer øverst på siden av linja hvor Fie fikk med seg den første men ikke den andre - da ble selvfølgelig Fie sendt på nr. 2. Det ble mye blåsing og dirigering, men dummien kom hjem tilslutt. 10 av 20 poeng fikk vi her.

Post 8 var en drive på en åskam. Det ble kastet 4 dummier hvorav vi skulle hente hver vår. Siden vi var nr. 3 på laget skulle vi også starte sist - da det var 2 dummier igjen i området. Heldigvis er Fie rå på akkurat det så hun forsvant rett ut og plukket dummi ganske fort og kom hjem. Da var det 20 poeng her.

Fie kommer inn på markeringsposten

Post 9 var en ren markeringspost med store avstander. Markeringene falt på 100 til godt over 200 meters avstand. Fie prikket alle tre, men skulle hente den siste - den hadde hun fullstendig kontroll på. Rett ut og rett på dummien med en gang, og rett hjem. Her ble vi trukket ett poeng fordi hun gikk rundt meg og avleverte, dommeren ville ha avlevering i front. Da ble det 19 av 20 poeng.

Siste dummy på vei inn

Post 10 og siste post var nok en Walk Up. Nå begynte vi å ble slitne alle sammen, både hunder og folk. Vi gikk på et gigantisk jorde uten referanser - men jo, vi hadde E-6 noen hundre meter unna og lyktestolpene der var fine referansepunkter for oss. Fie så ikke akkurat nedslaget og da ble det litt blåsing i fløyta og 15 av 20 poeng hanket vi inn her. Totalt fikk vi 165 poeng over de to dagene.

Alt i alt en enorm opplevelse å få være med på. Det var jo lag fra Norge, Sverige, Finnland, Danmark, Tyskland, Sveits og Italia. En opplevelse å se de andre hundene fra Europa jobbe.

Jeg fant også ut at det hadde vært supert å ha større områder med forskjell i terrenget å jobbe på. Jeg og Fie er ikke vant med dirigeringer og markeringer som går på mye over 100 meters avstander.