Vi har fått til en trening

De siste 14 dagene har vi fått til en trening på jordet, med både 4-beinte og 2 beint tilskuer. Da vi kom opp på jordet sto en elgku med kalv og tittet på oss. Heldigvis er Fie og Sol vant til at dyrene i skogen skal kun forfølges med sele og sporline på. De var ikke interesserte i dyrene, men sporene på vei opp til jordet var utrolig interessante. Kua og kalven trakk seg litt tilbake, men jeg så hvor de oppholdt seg under treningen. Øyvind var med som fotograf.

Jeg trente på lange utsendinger og stoppsignaler. I det siste har Sol blitt litt lang i stoppen, så da var det å ta fram tennisballen og trene litt på det. Jeg kan ikke sende Sol ut for så å stoppe henne, da vil hun de neste 20 gangene jeg sender ut stoppe etter 20-30 meter å sjekke om det er stoppsignal på gang. Så stoppsignalet trenes kun i forbindelse med innkalling.

Jeg la ut noen dummier på toppen av jordet og jobbet oss ned til bunnen, for så å sende tilbake. Mens Sol var på vei ut la jeg igjen dummier nederst som hun ikke så. Det var ingen problemer med stopp underveis ut denne gangen. Fie går jo som ei klokke uansett når vi trener.

Jeg kastet noen markeringer også, Sol prikket 2 av 3, den tredje hadde nok forsvunnet litt med i snøen så det ble endel løping før nesa ble skrudd på. Men, det positive var at hun holdt seg i området. Fie var rett ut og rett inn hver gang. Snøen er et problem, det er vel ca. 40 cm med litt skare på toppen og pulversnø under, og dette dummien litt feil da har de litt å gjøre, det er nok ikke mye vitring som kommer opp til overflaten av snøen. Men, det gikk greit - alle dummiene kom hjem denne gangen også.

Vi avsluttet med et felt på nedsiden av elgene, de hadde forflyttet seg enda litt høyere så da kunne jeg legge ut felt der de hadde stått. Greit å trene på dette når vi har elg som forstyrrelse. Jeg gjorde litt annet før vi gikk tilbake til feltet der de fikk plukke 2 hver seg 2 ganger. Fie gikk tilslutt da, siden det bare var 2 igjen.

Jeg føler vi ligger endel etter skjemaet til prøvestart til våren. Det har blitt altfor mye skigåing - noe jeg syns er kjempegøy, og alt for lite trening siden Jul. -trøsten er at jeg er opptatt første helgen i april. Så da er det kurs før neste prøve i månedsskifte april/mai.

Nå starter også Jegerprøvekurset opp, med endel forberedelser og møter fremover. Så det er nok å holde på med ja.

Fortsatt skiføre

Skiføret gir seg ikke enda og heldigvis for det. Vi går ca. 2 mil hver dag - på noe varierende løyper. De som er oppkjørte og går på jordene er suverene, men de oppkjørte inne i skogen er mer eller mindre isete så jeg får absolutt øvd opp balansen min. Jeg tror jeg ser ut som en flaksende kråke i noen av utforkjøringene, heldigvis har jeg ikke møtt noen enda.

Sol har også begynt å få opp farten i selen, nå går det skikkelig unna over jorder og myrer samt nedover. Fie gjør som hun alltid har gjort og som hun mener, jeg har fått 2 bein utlevert og får værsogod bruke dem også - altså hun ligger ca. 3 meter bak meg hele tiden på høyre siden i sporet, akkurat unna staver og ski.

Fie fikk løpetid sist søndag, denne uka har begge to hatt løpetid, deilig å få samlet alt i en velv. Så da blir det løpetid i juli på Fie og oktober/noevember på Sol. Det er ikke like enkelt å møte hannhunder med 2 løpetisper og ski på beina, men det har heldigvis ikke vært de store problemene, Fie går i bue utenom alle andre uansett og Sol gjør også det.

Jeg merker vi har bygget kondisjon alle sammen, både meg og hundene, spesielt meg selv. Plutselig har jeg fått armmuskler... og gått ned noen kilo siden jul...

Bill

Fra trening i Sarpsborg i fjor,foto Kari Hansen

Bill er her jevnt og trutt på trening. Vi jobber oss frem mot prøvestart, og nå begynner han etterhvert å bli startklar. Noe småplukk er det enda, men det er det jo alltid for oss alle. Nå jobber vi med skudd, det er ikke lett å sitte i ro når det smeller, så da er det litt å gjøre med det. Men, det finnes ikke lyd overhodet og det er jeg veldig glad for. Det er ikke så vanskelig å få stoppet knallingen - han fikk etterhvert forståelse for å holde seg i ro selv om det smeller. Så nå må vi få det til å sitte helt. Målet vårt er å starte på bevegelig prøve på Kongsvinger nå til våren.

Det er morsomt å se familielikheten mellom Bill og Mio, de blir likere og likere i måten å jobbe på. Samme fart ut og inn, samme løpemåte - i hele tatt svært like.

Trening med en flott svart hann

Jeg har via Bill, Sol's bror, blitt kjent med en flott svart hann fra Caper Cailies i Sverige. Eierne hans har kjøpt jaktlabb for å ha en følgesvenn på skiturer. Etter hvert forsto de at han krevde litt mer enn bare turer. Derfor tok de kontakt med meg, jeg hjelper de litt med å komme igang med jakttrening. De kjenner ingen i jaktmiljøet, og vet ikke noe om jakttrening.

Det er tydelig det er deres første hund, så vi trener mye på grunntrening for å få sitt og bli og innkalling til å fungere. Gå fot går heldigvis bra. Vi har begynt med hold trening, det går etterhvert bedre, så nå er det bare å få grunnøvelsene til å sitte så kan vi gå et trinn videre.

Det er også en bereist hund, Ginger er amerikansk og de har med seg Samson over til Texas når de ferierer der. De var der 3 uker nå i julen. Jeg synes det er bra de tar med seg hunden når de er over flere ganger i året, ikke lett å sette bort hunden da.

Ski, ski og atter ski

De siste 2 ukene har aktiviteten vært skiturer. Jeg tror ikke Fie og Sol har tilbakelagt så mye på så kort tid før.. Fra snøen kom og da også skiføret her ute har de trasket og løpt ca. 250 km på 12 dager. Vi har hatt 2 hviledager. Kondisjonen har i hvert fall føket til himmels - for både meg og hundene. Jeg er såpass heldig at vi er 3 i familien som liker å gå på ski, og alle tar med hundene. Den råeste utgaven var den dagen jeg gikk ca. 1,2 mil og møtte sønnen 300 meter fra bilen. Der snudde Fie og Sol og ble med ham på en 2 mils tur. Den dagen sov de godt... Jeg er heldig som har morsomme oppkjørte løyper jeg kan gå. Det går opp og ned akkurat som terrenget er her ute, med svinger i løypa og mange muligheter for knall og fall. De mulighetene har jeg absolutt benyttet meg av, det er lenge siden jeg har ramla så mye, men når Sol setter på gassen i nedoverbakker med dumper og krappe svinger må jeg ramle litt.....

Som en følge av dette ligger treningene våre på et minimum. Vi har trent de to dagene hvor skiene hadde hvilepause. Det er like greit, ikke særlig enkelt å trene i masse snø. Dummiene blir klissete og våte i hvert fall de av vanlig type. De andre holder jo mye bedre. Jeg syns det er litt vanskelig å trene også, det er tungt å gå i løssnøen så da blir det å trene i opptråkka stier oppe på jordet, heldigvis har hestene gått endel der så litt sti er det jo. Jeg tror det er greit å ikke trene noe særlig nå når Sol har løpetid, hun virker litt fjern tidvis.

Så kom løpetiden

søndag 9. januar kom endelig løpetiden til Sol. Det er 9 måneder og noen dager siden forrige løpetid sluttet - eller sagt på en annen måte; det mangler 5 dager på 10 måneder siden forrige løpetid startet. Det vil igjen si at neste løpetid kommer i slutten av oktober/begynnelsen av november. Egentlig ganske deilig å tenke på. Så nå blir det vel rundt 6 uker med løpetid her, for når Sol er ferdig er det ikke lenge til Fie går på.

Løpetiden som ikke kommer...

Vi har alle våre bekymringer for løpetidene, kommer den midt i konkurransesesongen, eller kurs vi skal på, jaktsesongen eller til andre tider. Jeg har plutselig funnet ut; hvor blir det av Sol sin løpetid??? Jeg er vant til Fie som kommer omtrent på dagen 7 måneder og 1 uke hver gang. Nå har det gått over 9 1/2 måned siden Sol hadde løpetid sist. Det er fortsatt ingen tegn til den heller, så jeg får bare vente. Fordelen er jo at da kommer ikke neste løpetid får høstsesongen er over - og det passer meg bra. Det neste jeg tenker da er; hva med eventuelt hvalpekull? Kommer løpetiden hver 10. måned eller sjeldnere har vi ikke mange mulighetene fremover - omtrent 1 gang i året. Da har tankene begynt å spinne på den biten - og også velge hannhund, jeg har funnet en jeg liker - i Frankrike.... så det spørs vel om den blir aktuell. Det er 2 - 3 aktuelle litt nærmere, i Sverige. Jeg får tygge videre.

Vi har trent litt i det siste og selvfølgelig må det dukke opp problemer der også. Jeg syntes Fie var litt vel rød på innsiden av leppa og sjekket. Der var det mange små hakk, eller sprekker. Etter endel tanker rundt dette, hvordan i all verden har det skjedd, har jeg kommet til følgende. Dummiene blir våte og snøete ute, det er mange minusgrader og snøen og vannet fra munnen hennes fryser til tynn is som igjen skjærer i leppa. Er det noen andre som har andre og bedre forslag mottas det med takk. Så da har vi tatt det med ro med trening den siste uka. Sol har også blitt litt rød, men ikke fått sprekkene som Fie har. Jeg har også funnet frem alt jeg har av andre typer dummier, heldigvis har jeg 4 fugler i gummmi fra statene, noen harde plastdummier og 2 skaidummier så disse får duge nå fremover. Sånn sett er vinteren noe herk - men så er jeg glad i å gå på ski, så nå venter jeg bare på skiføret her. Det har bare kommet ca. 15 cm og det er for lite i skogen. Men, idag snør det så kanskje det ordner seg denne uka.

Bildet av Sol er tatt på ett av vannene rett ved meg, det blir måkt runder, og ett par større firkanter, alt for å gå på skøyter - trur eg, men jeg har enda ikke sett noen på skøyter der. Det er i hvertfall perfekt å trene på nå på vinterstid, lange rette linjer og jeg slipper å vasse i mye snø. Bare Fie blir bedre i leppa skal vi ta en tur inn dit ja.