var en heftig opplevelse i Elite klassen. Fie var dessverre ikke helt på nett med fløytesignalene mine - og det straffer seg fort. Det var også noen virkelig lange markeringer - gjetter siste dobbeltmarkering var 130 og 160-170 meter unna, men heldigvis i et skogbelte så da var det referanser. Prøven gikk på stubbåker så alle enkeltmarkeringene gikk på åkeren, de Fie så prikket hun, men den siste var hun og jeg nede i en dump, så jeg så den som en kanin og Fie hadde ikke nubbesjans til å se den i hele tatt. Jeg fikk dirigert henne raskt inn i riktig område og da kom den også fort inn. Dirigeringene da; den første skulle være grei ca. 40-50 meter ut, men jeg har ikke trent dirigering på stubbåker og det straffet seg ja. Det ble en omstendelig affære før den kom inn. Den siste dirigeringen er vel den tøffeste jeg noen gang har vært borte i, skytter skrittet den opp til 167 skritt, han var ikke liten, gjetter det var ca. 160 meter ut. Det virkelig vriene var jo da at dummien lå i et stråbelte som var ca. 10 meter bredt - og på høyresiden av dette belte var det nysådd åker, tråkket hunden ut på den ble det 0 premie. Det var jo da selvfølgelig vind som kom fra venstre så det var naturlig for hundene og dreie mot høyre for å fange vitringen. Jeg fikk dirigert Fie inn i området veldig greit i første forsøk - så løp hun over dummien uten å få færten av den, dermed måtte jeg kalle henne inn for å unngå åkeren og så stoppe og sende på nytt - det var den thrilleren da, men dummien kom inn. Så til slutt fikk vi en 3. premie i EK.
Så var det Sola mi da. Hun var kjempeflink - samme iveren og gleden som alltid, men det var ingen generalbrølere i dag og dermed ble det en 2. BK - noe jeg er storfornøyd med. Sol er langt fra ferdig, noe dommeren også påpekte - men hun har et enormt potensiale og en smittsom arbeidsglede - hun sjarmerte dommeren i senk med væremåten sin. Litt finish er det igjen før vi går til en 1. premie og det er jeg jo fullstendig klar over. Det morsomste var vel at hun fikk gavepremie som beste labrador i begynnerklassen - det var et varmeteppe - noe hun virkelig setter pris på der hun ligger på det nye teppet sitt i senga si.
Så for å ta en oppsummering på Fie's 2009 sesong:
2 x 1 m HP og prøvevinner i spor på de 2 prøvene jeg startet
1 premie i Norgesmesterskapet i spor - da var hun skadet
1 x 2 AK jakt 3. vinner
1 x 3 AK jakt
1 x 1 AK jakt 2. vinner
1 x 1 EK jakt prøvevinner
1 x 3 EK jakt
91 av 120 poeng i NM - da var jeg syk
For Sol sin del er det som følger:
28 poeng i NM unghund jakt
0 BK jakt i første forsøk
2 BK jakt som beste resultat i jakt - jeg er superfornøyd!!
1 premie i første sporstart og godkjent blodspordel i ettersøksgodkjenningen
8 poeng i fersksporet i ettersøksgodkjenningen dvs.
Godkjent Ettersøkshund
Jeg er fornøyd med årets sesong det er det ingen tvil om. Begge to har gjort det kjempebra og jeg har nådd de målene jeg satte.
søndag 27. september 2009
lørdag 26. september 2009
Sol har gått fersksporprøve...
og er nå Godkjent Ettersøkshund på hjortevilt. Det var ikke lett å finne dyr - men til slutt dukket det opp ei rådyrgeit med 2 kalver. Det passet bra å spore disse. Sol er en mye roligere sporhund enn det Fie er, de er veldig forskjellige i tempo, men ikke i interesse og spornøyaktighet. Underveis i sporet sier dommeren at jeg er helt dekket av hjortelusfluer på ryggen, sikkert 200 fluer... jeg hadde da valget mellom å tilte helt i panikk, eller bare fortsette å late som ingenting mens det krøp og kravlet på ryggen og i nakken min, jeg valgte å fortsette. Sporingen og godkjenningen var mye viktigere enn noen fluer... Vi fortsatte å spore på dyrene en stund inntil vi hadde passert 2 omganger med fersk kalvemøkk med god avstand mellom hver. Forøvrig gikk vi nok ca. 2 kilometer på sporet før dommeren var fornøyd!
Da er årets mål nådd og gjennomført med glans - få Sol godkjent som Ettersøkshund!! Nå er det bare å sende inn papirene til Kennelklubben og vente på registreringen i ettersøkshundregisteret.
Da er årets mål nådd og gjennomført med glans - få Sol godkjent som Ettersøkshund!! Nå er det bare å sende inn papirene til Kennelklubben og vente på registreringen i ettersøkshundregisteret.
fredag 25. september 2009
Siste konkurransehelg for i år
Denne helgen er definitivt årets siste konkurransehelg for vår del, heldigvis. Men det skal absolutt bli veldig spennende å se hvordan det kommer til å gå. Sol har gått veldig bra på treningene de siste 2 dagene - så da kan jeg jo leve i håpet om at hun også går bra på prøven på søndag.
I morgen er planen å gå fersksporgodkjenningen av Sol. Da håper jeg vi finner dyr å spore. I går fant jeg et rådyr som lå og tok formiddagshvilen sin i en hyttehage - det måtte jeg benytte meg av. Etter turen gikk Sol og jeg tilbake til hagen - jeg håpet jo at dyret hadde forflyttet seg så det bare var å begynne å spore. Det hadde det ikke, det lå og tittet på meg så da var det bare å støkke det, for så å sette seg ned og vente en 1/2 times tid før vi kunne begynne å spore. Jeg var veldig spent på hvordan Sol ville takle ferskspor, det har vi aldri gått før. Det var ingen grunn til bekymring - hun sporet så det suste, bokstavelig talt. Jeg har en real jobb å gjøre med tempoet hennes i ferskspor, hun er tydeligvis ikke sin mors datter for ingen ting nei.... Hun holdt sporet greit, vi krysset en asfaltert vei og sporet forsvant ned i hengene mot sjøen, jeg ga opp da, det ble altfor bratt for meg. Hun mistet ikke sporet på veien - det er veldig bra.
Fie skal jeg gå ut å trene litt hopp over nettinggjerde nå, det er vel kanskje en mulighet for at det vil dukke opp på prøven på søndag, så da skal jeg i hvert fall ha prøvd det med henne. Fie har sine egne meninger om det meste - og om gjerder har hun den oppfatningen at der finnes det alltid en port, det er bare å finne den... For øvrig er nettinggjerder med store firkantete ruter det værste jeg vet, med den flaksen Fie alltid har hatt så lenge hun har levd så er det hun som henger fast i et sånt gjerde...
Siden i dag skal vi ut å trene felt med Sol i skogen, hun har ikke byttet dummier i går - siste dagen hun forsøkte seg på det var onsdag. Som den optimisten jeg alltid er så håper jeg at det går bra i dag også - og i hvert fall til søndagen...
I morgen er planen å gå fersksporgodkjenningen av Sol. Da håper jeg vi finner dyr å spore. I går fant jeg et rådyr som lå og tok formiddagshvilen sin i en hyttehage - det måtte jeg benytte meg av. Etter turen gikk Sol og jeg tilbake til hagen - jeg håpet jo at dyret hadde forflyttet seg så det bare var å begynne å spore. Det hadde det ikke, det lå og tittet på meg så da var det bare å støkke det, for så å sette seg ned og vente en 1/2 times tid før vi kunne begynne å spore. Jeg var veldig spent på hvordan Sol ville takle ferskspor, det har vi aldri gått før. Det var ingen grunn til bekymring - hun sporet så det suste, bokstavelig talt. Jeg har en real jobb å gjøre med tempoet hennes i ferskspor, hun er tydeligvis ikke sin mors datter for ingen ting nei.... Hun holdt sporet greit, vi krysset en asfaltert vei og sporet forsvant ned i hengene mot sjøen, jeg ga opp da, det ble altfor bratt for meg. Hun mistet ikke sporet på veien - det er veldig bra.
Fie skal jeg gå ut å trene litt hopp over nettinggjerde nå, det er vel kanskje en mulighet for at det vil dukke opp på prøven på søndag, så da skal jeg i hvert fall ha prøvd det med henne. Fie har sine egne meninger om det meste - og om gjerder har hun den oppfatningen at der finnes det alltid en port, det er bare å finne den... For øvrig er nettinggjerder med store firkantete ruter det værste jeg vet, med den flaksen Fie alltid har hatt så lenge hun har levd så er det hun som henger fast i et sånt gjerde...
Siden i dag skal vi ut å trene felt med Sol i skogen, hun har ikke byttet dummier i går - siste dagen hun forsøkte seg på det var onsdag. Som den optimisten jeg alltid er så håper jeg at det går bra i dag også - og i hvert fall til søndagen...
onsdag 23. september 2009
Jeg har landa....
Det har tatt litt tid å komme over lørdagens EK-prøve - jeg føler Fie og jeg gjorde en bragd der. Men, nå må vi se fremover mot helgens prøve - for øvrig årets siste prøve for min del, og det er bra, nå har jeg vært på prøver - både spor og jakt - hver helg de siste 7 ukene, tror gemalen etter hvert synes det er nok....
De siste dagene har jeg trent med helgen i tankene med Sol. Det har gått i feltsøk for å unngå bytting... med vekslende hell. Det virker som det er med en gang hun vil bytte, når hun først har kommet igang er det lettere å komme inn til meg å avlevere for så å gå ut i nytt søk. Jeg får jobbe litt videre med det, markeringene hennes er veldig presise og fine - der kan det være litt svinger på vei inn - er det kaster ute må denne sjekkes noen ganger men ikke alltid. Avleveringene har vært helt fine i det siste så der virker det som jeg har kommet til mål. Hun knaller heller ikke mer heldigvis. Så mye begynner å komme på plass på trening, nå er det bare å få det til å virke like bra på prøver, det gjenstår å se - til helgen f.eks. Uansett, det er moro å se at det går fremover, selv om hun fortsatt er veldig uforutsigbar - plutselig er hun en klovn av de store, og kenguruhoppene hennes fungerer fortsatt...
Fie er veldig fin uansett, hun gjør det hun får beskjed om med stor presisjon og topp motivasjon - hver gang. Jo mer jeg er konsentrert og på hugget, dess bedre går Fie. Men, det så vi jo på lørdagen - da fungerte vi helt perfekt sammen heldigvis.
Vi har vært og trent i Østfold en dag, veldig fin trening. Da var det tegn og signaler vi trente, det er så mye enklere når det er flere tilstede, da trener vi en og en hund. Det er et stykke igjen før Sol har full forståelse for signaler og tegn, er det mer enn 2 dummier går det lett i ball for henne. Men hun imponerte meg også, det jeg trodde var for vanskelig og hun ikke ville klare gikk greit - og selvfølgelig omvendt.
Nå skal vi fortsatt trene med helgen som mål - håpet er jo selvfølgelig at vi kan klare en premie for Sol. Det er vel omtrent umulig å matche lørdagens resultat for Fie og meg, men vi skal gjøre så godt vi kan i hvert fall.
De siste dagene har jeg trent med helgen i tankene med Sol. Det har gått i feltsøk for å unngå bytting... med vekslende hell. Det virker som det er med en gang hun vil bytte, når hun først har kommet igang er det lettere å komme inn til meg å avlevere for så å gå ut i nytt søk. Jeg får jobbe litt videre med det, markeringene hennes er veldig presise og fine - der kan det være litt svinger på vei inn - er det kaster ute må denne sjekkes noen ganger men ikke alltid. Avleveringene har vært helt fine i det siste så der virker det som jeg har kommet til mål. Hun knaller heller ikke mer heldigvis. Så mye begynner å komme på plass på trening, nå er det bare å få det til å virke like bra på prøver, det gjenstår å se - til helgen f.eks. Uansett, det er moro å se at det går fremover, selv om hun fortsatt er veldig uforutsigbar - plutselig er hun en klovn av de store, og kenguruhoppene hennes fungerer fortsatt...
Fie er veldig fin uansett, hun gjør det hun får beskjed om med stor presisjon og topp motivasjon - hver gang. Jo mer jeg er konsentrert og på hugget, dess bedre går Fie. Men, det så vi jo på lørdagen - da fungerte vi helt perfekt sammen heldigvis.
Vi har vært og trent i Østfold en dag, veldig fin trening. Da var det tegn og signaler vi trente, det er så mye enklere når det er flere tilstede, da trener vi en og en hund. Det er et stykke igjen før Sol har full forståelse for signaler og tegn, er det mer enn 2 dummier går det lett i ball for henne. Men hun imponerte meg også, det jeg trodde var for vanskelig og hun ikke ville klare gikk greit - og selvfølgelig omvendt.
Nå skal vi fortsatt trene med helgen som mål - håpet er jo selvfølgelig at vi kan klare en premie for Sol. Det er vel omtrent umulig å matche lørdagens resultat for Fie og meg, men vi skal gjøre så godt vi kan i hvert fall.
lørdag 19. september 2009
For en dag....
I dag har vi hatt en helt super dag - dog ganske slitsom. Fie, Sol og jeg har vært på Jaktprøve - og det har mange fra Østfoldavdelingen også vært. Det var rene treningssamlingen der.
Jeg stilte Sol i BK - og det er veldig tydelig at hun egentlig ikke er klar for prøver enda - hun er altfor uferdig treningsmessig. Vi får jobbe en stund til så går det sikkert bedre. I dag byttet hun dummy på feltet, ville ikke ta den hun hadde først - da var 0-en i boks. Vi fikk forsøke en dirigering også - hun dro rett ut og fant den, men så oppdaget hun kasteren og slang fra seg dummien hun hadde og strenet opp til kasteren for å sjekke ut hva han hadde av dummier. Lille trollet mitt.... Etter det var det takk for idag.
Vi var ikke alene om å stille i BK, Vibecke og Jennie, Britt og Luna samt Mette og Mio startet også, det var familiemøte idag. Vibecke og Jennie og Mette og Mio fikk begge velfortjente 2. premier - selv om jeg syntes de godt kunne fått 1. premie begge to. Britt og Luna fikk en 3. premie, jeg fikk desverre ikke sett på Britt og Luna gå.
Fie debuterte i EK - og for en debut... Det var 12 EK-ekvipasjer som stilte, vi ble delt inn i 2 grupper med 6 på hver. Prøven var en walk-up med markeringer og dirigeringer - og prøveområdet var en forferdelig myr - skikkelig bløt og tung å jobbe i for hundene. Vi førere hadde vel følelsen av å drukne tidvis - jeg plumpa en gang. Fie jobba helt suverent idag - hun markerte alt helt suverent - og var også prøvens beste markør. Dirigeringen gikk også på skinner - selv om kommentarene var "hvorfor går du til høyre når du skal sende til venstre"... det er meg i et nøtteskall det - en fordel at Fie etterhvert vet hva muttern kan finne på, og venter til hun er sikker på hva hun skal gjøre. Hvorfor jeg gikk til høyre?? Fordi Fie sto bak ei buske for meg - og jeg sto også bak ei buske for Fie, og hun sto egentlig slik til at det var naturlig for meg å gå til høyre for så å sende til venstre.
Avslutningen av prøven var en drive - det datt dummier i vann og på land, samt det var utlagt endel dummier. Fie fikk inn sine 3 veldig fort - og jeg fikk beskjed om å koble og trekke meg tilbake.
Det vil vel være å overdrive å si at jeg ikke var spent og nervøs under premieutdelingen. Det gikk helt utrolig bra - vi fikk 1. EK og ble Prøvevinner... Jeg har ikke landet enda, det vil nok ta litt tid før jeg skjønner at jeg virkelig klarte å få en 1. premie første gangen jeg stiller i EK og til alt overmål - jeg vinner klassen....Utrolig!!
Jeg var ikke alene fra Østfold - Fredrik og Lea og Øyvind og Irma gikk i samme gruppe som meg. Fredrik fikk en 2. premie og Øyvind en 1. premie - gratulerer begge to.
Jeg stilte Sol i BK - og det er veldig tydelig at hun egentlig ikke er klar for prøver enda - hun er altfor uferdig treningsmessig. Vi får jobbe en stund til så går det sikkert bedre. I dag byttet hun dummy på feltet, ville ikke ta den hun hadde først - da var 0-en i boks. Vi fikk forsøke en dirigering også - hun dro rett ut og fant den, men så oppdaget hun kasteren og slang fra seg dummien hun hadde og strenet opp til kasteren for å sjekke ut hva han hadde av dummier. Lille trollet mitt.... Etter det var det takk for idag.
Vi var ikke alene om å stille i BK, Vibecke og Jennie, Britt og Luna samt Mette og Mio startet også, det var familiemøte idag. Vibecke og Jennie og Mette og Mio fikk begge velfortjente 2. premier - selv om jeg syntes de godt kunne fått 1. premie begge to. Britt og Luna fikk en 3. premie, jeg fikk desverre ikke sett på Britt og Luna gå.
Fie debuterte i EK - og for en debut... Det var 12 EK-ekvipasjer som stilte, vi ble delt inn i 2 grupper med 6 på hver. Prøven var en walk-up med markeringer og dirigeringer - og prøveområdet var en forferdelig myr - skikkelig bløt og tung å jobbe i for hundene. Vi førere hadde vel følelsen av å drukne tidvis - jeg plumpa en gang. Fie jobba helt suverent idag - hun markerte alt helt suverent - og var også prøvens beste markør. Dirigeringen gikk også på skinner - selv om kommentarene var "hvorfor går du til høyre når du skal sende til venstre"... det er meg i et nøtteskall det - en fordel at Fie etterhvert vet hva muttern kan finne på, og venter til hun er sikker på hva hun skal gjøre. Hvorfor jeg gikk til høyre?? Fordi Fie sto bak ei buske for meg - og jeg sto også bak ei buske for Fie, og hun sto egentlig slik til at det var naturlig for meg å gå til høyre for så å sende til venstre.
Avslutningen av prøven var en drive - det datt dummier i vann og på land, samt det var utlagt endel dummier. Fie fikk inn sine 3 veldig fort - og jeg fikk beskjed om å koble og trekke meg tilbake.
Det vil vel være å overdrive å si at jeg ikke var spent og nervøs under premieutdelingen. Det gikk helt utrolig bra - vi fikk 1. EK og ble Prøvevinner... Jeg har ikke landet enda, det vil nok ta litt tid før jeg skjønner at jeg virkelig klarte å få en 1. premie første gangen jeg stiller i EK og til alt overmål - jeg vinner klassen....Utrolig!!
Jeg var ikke alene fra Østfold - Fredrik og Lea og Øyvind og Irma gikk i samme gruppe som meg. Fredrik fikk en 2. premie og Øyvind en 1. premie - gratulerer begge to.
mandag 14. september 2009
Trening
Jeg skulle egentlig gått fersksporprøven med Sol søndag morgen - men betingelsen for å gjøre det er å komme i kontakt med elg eller rådyr før sporingen starter. Hverken jeg eller dommer greide å finne elg eller rådyr. Dermed fikk vi ikke gått fersksporprøven som planlagt, vi skal gå den så fort vi kan....må bare finne dyr først.
Da kunne jeg i stedet dra nedover og trene sammen med de andre. Vi var ute på et digert jorde med en kuflokk som tilskuere. Dette var en super trening, vi trente 2 dummier etter hverandre i forskjellige settinger. Jeg synes Sol var flink til å markere disse i første forsøk. Ved forflytning og markeringene gjennom et tre/buskasbelte gikk det nok mer i ball for henne. Fie er en løper og fikk problemer med den nærmeste dummien i første forsøk - egentlig litt problemer i neste forsøk også. Da hun fikk 2 på linje med en forstyrrelse før sending funka det veldig bra.
Etter kaffepause ble dummykasteren tatt frem, den har stativ som settes ned i bakken, dermed blir håndleddet spart - tror jeg skal få gubben til å lage stativ til meg også.
Sol fant plutselig ut at dummien skulle ikke jeg få - for å si det på godt norsk - hun viste meg fingeren til de grader... Jeg fikk dummien inn tilslutt, men da var jeg en tanke stram i maska tror jeg. Det er godt å ha treningskompiser som hjelper en til å se ting klart, og ikke tenke at "hun er jo ung enda" det er hun, men det er ingen grunn til å vise meg fingeren for det. I neste forsøk var alle de andre klare til å stoppe henne fra å stikke - da kom hun inn som en engel, jeg var nok mye mer tydelig og stram i maska da, så hun fant vel ut at det var det smarteste. Etter 2 forsøk og begge ganger kom dummien inn avsluttet jeg med Sol. Fie derimot fikk absolutt ut springen av beina etterhvert. Selv om farten hennes aldri sakker av - hun blir bare mer nøyaktig i området - og også nøyere med å markere nedslaget selv. Etter endt trening og en liten kaffeskvett ble nesa satt hjemover - og selvfølgelig måtte jeg glemme igjen det ene kobbelet - rotehue som jeg er. Forhåpentligvis blir det funnet igjen av gode hjelpere (engler), hvis ikke går det på tabbekontoen.
I dag tok jeg med en liten dummy på tur for å teste Sol. Gjett om ikke hun viste meg fingeren på nytt'a. Men nå var jeg forberedt og tok i bruk "tante Grusom" metoder og hadde et realt alvorsord med henne. Etter det har dummien kommet rett inn hver gang, ingen forsøk på å bølle mer. Kanskje hun har tatt tegninga, håper det. Skal ut å teste det siden idag også.
Da kunne jeg i stedet dra nedover og trene sammen med de andre. Vi var ute på et digert jorde med en kuflokk som tilskuere. Dette var en super trening, vi trente 2 dummier etter hverandre i forskjellige settinger. Jeg synes Sol var flink til å markere disse i første forsøk. Ved forflytning og markeringene gjennom et tre/buskasbelte gikk det nok mer i ball for henne. Fie er en løper og fikk problemer med den nærmeste dummien i første forsøk - egentlig litt problemer i neste forsøk også. Da hun fikk 2 på linje med en forstyrrelse før sending funka det veldig bra.
Etter kaffepause ble dummykasteren tatt frem, den har stativ som settes ned i bakken, dermed blir håndleddet spart - tror jeg skal få gubben til å lage stativ til meg også.
Sol fant plutselig ut at dummien skulle ikke jeg få - for å si det på godt norsk - hun viste meg fingeren til de grader... Jeg fikk dummien inn tilslutt, men da var jeg en tanke stram i maska tror jeg. Det er godt å ha treningskompiser som hjelper en til å se ting klart, og ikke tenke at "hun er jo ung enda" det er hun, men det er ingen grunn til å vise meg fingeren for det. I neste forsøk var alle de andre klare til å stoppe henne fra å stikke - da kom hun inn som en engel, jeg var nok mye mer tydelig og stram i maska da, så hun fant vel ut at det var det smarteste. Etter 2 forsøk og begge ganger kom dummien inn avsluttet jeg med Sol. Fie derimot fikk absolutt ut springen av beina etterhvert. Selv om farten hennes aldri sakker av - hun blir bare mer nøyaktig i området - og også nøyere med å markere nedslaget selv. Etter endt trening og en liten kaffeskvett ble nesa satt hjemover - og selvfølgelig måtte jeg glemme igjen det ene kobbelet - rotehue som jeg er. Forhåpentligvis blir det funnet igjen av gode hjelpere (engler), hvis ikke går det på tabbekontoen.
I dag tok jeg med en liten dummy på tur for å teste Sol. Gjett om ikke hun viste meg fingeren på nytt'a. Men nå var jeg forberedt og tok i bruk "tante Grusom" metoder og hadde et realt alvorsord med henne. Etter det har dummien kommet rett inn hver gang, ingen forsøk på å bølle mer. Kanskje hun har tatt tegninga, håper det. Skal ut å teste det siden idag også.
lørdag 12. september 2009
Sporprøve med Sol!!!
Lørdag morgen hadde jeg avtale om å gå en bevegelig sporprøve med Sol - første del av ettersøksgodkjenningen. Jeg var smånervøs, akkurat som jeg alltid er før prøver. Heldigvis bor dommeren 5 minutter unna meg - og er også en god bekjent. Alikevel hadde jeg store problemer med å stable nervene under kontroll.
Jeg var veldig spent på Sol nå. Vi kom greit igang i sporet og fikk selvfølgelig problemer i første vinkel, heldigvis utredet Sol dette på en fornuftig og riktig måte.Vi fortsatte i veldig bra tempo, og kom over en liten åsrygg - og da hører vi en dame som roper på bikkja - og Sol, ja hun måtte komme med et lite bjeff, vakthund som hun mener hun er. Dama kom selvfølgelig gående opp langs en sti og over sporet, hvoretter dommeren gir henne beskjed om å snu - stien ender i hagen hans da. Dama snur og vi venter litt, før jeg gir Sol beskjed om å fortsette - jeg regnet med at løpet var kjørt - jeg trodde hun ville spore av og rote seg bort. Men, ikke Sol nei hun fulgte sporet perfekt over stien og videre akkurat som hun skulle. Etter en liten stund kommer vi til sårleie som hun markerer fint, og vi fortsetter videre. Så slår Sol til igjen - plutselig spretter hun 3 meter ut av sporet og hiver i seg - akkurat ja: kattebæsj, uææææhh! før hun fortsetter som ingenting i sporet, det så lite ikke merkelig ut da. Sporet går greit videre og vinkler like ved et større stikryss i skogen, her trodde jeg hun ville spore av, det er ikke få hundeeiere som bruker dette område til lufting akkurat. Sol gikk ut på stien, men kom seg tilbake i sporet med en gang og fortsetter veldig bra, rett før sporslutt er det en helt fersk bukkemarkering som hun må sjekke nøye, før hun fortsetter. Endelig var vi ved sporslutt - sporet var nærmere 700 meter langt.
Dommeren var veldig fornøyd med hele sporet og hvordan Sol løste det. Så resultatet ble en veldig god 1. premie og selvfølgelig første del av ettersøkshunddelen også godkjent, så da skal vi ut i morgen tidlig å lete etter dyr som skal spores til fersksporgodkjenningen før Sol kan få tittelen Godkjent Ettersøkshund. Dessuten, nå mangler vi bare 2 førstepremier til - også ett par utstillinger da - så er Sol Viltsporchampion, men kjenner jeg meg selv rett kommer vi nok ikke til å få den tittelen, tror ikke jeg gidder å kaste bort tid og penger på utstilling.
Jeg er kjempeglad for denne prøven og resultatet av den. Det viser jo også hvor jeg legger mest vekt på resultatet med Sol. Det er først og fremst ettersøkshunder jeg har, uansett om jeg trener aldri så mye jakt. Jakttreningen er tross alt kun for konkurranser, selv om jeg også bruker hundene som jakthunder på fugl. Jaktresultatene får vi bruke litt mere tid på, vi kan ikke være like gode til alt med en gang.
Jeg var veldig spent på Sol nå. Vi kom greit igang i sporet og fikk selvfølgelig problemer i første vinkel, heldigvis utredet Sol dette på en fornuftig og riktig måte.Vi fortsatte i veldig bra tempo, og kom over en liten åsrygg - og da hører vi en dame som roper på bikkja - og Sol, ja hun måtte komme med et lite bjeff, vakthund som hun mener hun er. Dama kom selvfølgelig gående opp langs en sti og over sporet, hvoretter dommeren gir henne beskjed om å snu - stien ender i hagen hans da. Dama snur og vi venter litt, før jeg gir Sol beskjed om å fortsette - jeg regnet med at løpet var kjørt - jeg trodde hun ville spore av og rote seg bort. Men, ikke Sol nei hun fulgte sporet perfekt over stien og videre akkurat som hun skulle. Etter en liten stund kommer vi til sårleie som hun markerer fint, og vi fortsetter videre. Så slår Sol til igjen - plutselig spretter hun 3 meter ut av sporet og hiver i seg - akkurat ja: kattebæsj, uææææhh! før hun fortsetter som ingenting i sporet, det så lite ikke merkelig ut da. Sporet går greit videre og vinkler like ved et større stikryss i skogen, her trodde jeg hun ville spore av, det er ikke få hundeeiere som bruker dette område til lufting akkurat. Sol gikk ut på stien, men kom seg tilbake i sporet med en gang og fortsetter veldig bra, rett før sporslutt er det en helt fersk bukkemarkering som hun må sjekke nøye, før hun fortsetter. Endelig var vi ved sporslutt - sporet var nærmere 700 meter langt.
Dommeren var veldig fornøyd med hele sporet og hvordan Sol løste det. Så resultatet ble en veldig god 1. premie og selvfølgelig første del av ettersøkshunddelen også godkjent, så da skal vi ut i morgen tidlig å lete etter dyr som skal spores til fersksporgodkjenningen før Sol kan få tittelen Godkjent Ettersøkshund. Dessuten, nå mangler vi bare 2 førstepremier til - også ett par utstillinger da - så er Sol Viltsporchampion, men kjenner jeg meg selv rett kommer vi nok ikke til å få den tittelen, tror ikke jeg gidder å kaste bort tid og penger på utstilling.
Jeg er kjempeglad for denne prøven og resultatet av den. Det viser jo også hvor jeg legger mest vekt på resultatet med Sol. Det er først og fremst ettersøkshunder jeg har, uansett om jeg trener aldri så mye jakt. Jakttreningen er tross alt kun for konkurranser, selv om jeg også bruker hundene som jakthunder på fugl. Jaktresultatene får vi bruke litt mere tid på, vi kan ikke være like gode til alt med en gang.
Aktiv uke
Det skjer noe hele tiden. Denne uka var det siste dag på haglebanen for i år. Det er veldig deilig på en måte, men vemodig på en annen - sommeren er definitivt slutt! Det var bare å åakke ned vaffeljern, kaffetrakter etc. og ta med hjem for rengjøring. Jeg tror Fie og Sol syns det er nok banebesøk nå - jeg er også glad for å få en frikveld ekstra i uka.
Onsdag var det ny trening med unghundene - Sol var akkurat den hun er; tidvis veldig flink og tidvis bølle! Hun syntes helt klart at det var kjedelig å sitte på linja etter en times tid. Da stakk hun plutselig og skulle hjelpe til å finne en dummy - heldigvis fikk jeg stoppet henne og fått henne tilbake uten at det forstyrret den arbeidende hunden for mye. Hun fant også ut at dummien ikke skulle leveres i hånd - den skulle slippes ned omtrent 1 meter unna - hver gang! Arrgh! Men under trening igår kom dummiene fint inn til meg - forstå det den som kan... Jeg tar det som litt opprør og litt hormoner samt en dæsj av bølling.
Mens jeg var avgårde og trente onsdag kveld fant min bedre halvdel ut at vi trengte ferie... Ergo dro vi ut Hvaler torsdag morgen og hjem fredag ettermiddag, miniferie kalles det, jeg hadde en avtale lørdag morgen. Det var kjempedeilig på Hvaler, litt mer folk enn forventet, men det kom vel av åpningen av nasjonalparken der ute - og uheldigvis ligger hytta vår inne i nasjonalparken. Vi fikk en fin tur, hundene hentet dummier i sjøen og gubben badet også - jeg feiga ut. Morsomt å trene i litt annen setting enn vanlig. Det gikk kjempefint. På kvelden la jeg spor til Sol.
Sol gikk sporet veldig bra, jeg er kjempefornøyd med henne i den settingen. Etterpå gikk hundene og jeg tur - opp og ned på svabergene, skikkelig slitsomt, jeg ble lei etterhvert. Men vi kom dit jeg hadde tenkt meg heldigvis. Jeg hadde bestemt at resten av fredagen skulle være treningsfri, det var nok annet å gjøre på hytta før vi måtte pakke sammen og dra hjemover. Men du verden hvor fint det er å gå litt andre steder enn hjemme.
Onsdag var det ny trening med unghundene - Sol var akkurat den hun er; tidvis veldig flink og tidvis bølle! Hun syntes helt klart at det var kjedelig å sitte på linja etter en times tid. Da stakk hun plutselig og skulle hjelpe til å finne en dummy - heldigvis fikk jeg stoppet henne og fått henne tilbake uten at det forstyrret den arbeidende hunden for mye. Hun fant også ut at dummien ikke skulle leveres i hånd - den skulle slippes ned omtrent 1 meter unna - hver gang! Arrgh! Men under trening igår kom dummiene fint inn til meg - forstå det den som kan... Jeg tar det som litt opprør og litt hormoner samt en dæsj av bølling.
Mens jeg var avgårde og trente onsdag kveld fant min bedre halvdel ut at vi trengte ferie... Ergo dro vi ut Hvaler torsdag morgen og hjem fredag ettermiddag, miniferie kalles det, jeg hadde en avtale lørdag morgen. Det var kjempedeilig på Hvaler, litt mer folk enn forventet, men det kom vel av åpningen av nasjonalparken der ute - og uheldigvis ligger hytta vår inne i nasjonalparken. Vi fikk en fin tur, hundene hentet dummier i sjøen og gubben badet også - jeg feiga ut. Morsomt å trene i litt annen setting enn vanlig. Det gikk kjempefint. På kvelden la jeg spor til Sol.
Sol gikk sporet veldig bra, jeg er kjempefornøyd med henne i den settingen. Etterpå gikk hundene og jeg tur - opp og ned på svabergene, skikkelig slitsomt, jeg ble lei etterhvert. Men vi kom dit jeg hadde tenkt meg heldigvis. Jeg hadde bestemt at resten av fredagen skulle være treningsfri, det var nok annet å gjøre på hytta før vi måtte pakke sammen og dra hjemover. Men du verden hvor fint det er å gå litt andre steder enn hjemme.
mandag 7. september 2009
GRATULERER VIBECKE OG JENNIE!!!!
Mesterskapshelgen er over og jeg er veldig, veldig glad for innsatsen og plasseringen til Vibecke og Jennie. De klarte å kvalifisere seg til semifinale på lørdag ved å gå gjennom 6 poster med veldig gode poengsummer. Til slutt endte de på en 5. plass - helt suverent syns jeg, Gratulerer masse fra oss. Jennie og Sol var de yngste deltakerne i Unghundmesterskapet.
Det var jammen bra at Jennie gjorde det så bra, Sol og jeg hadde ikke dagen vår. Vi hadde generaltabber begge to; Sol først på en post og så meg på de 2 neste.
Fie og jeg holdt koken og var bra med i 4 av 6 poster, på de to siste gikk det ikke helt bra så vi endte på 91 poeng av 120, finaleplassene var fra 97 poeng og oppover, så vi lå ikke så langt bak. Jeg er veldig fornøyd med Fie's innsats i mesterskapet, hun var utrolig flink og styrbar. På slutten var det nok min feil at det ikke holdt helt til mål - jeg har vært syk i noen dager, og det satte absolutt sine spor hos meg utover lørdagen.
Mesterskapet var en utrolig flott opplevelse; for en jobb arrangementskommiteen og medhjelperne har lagt ned i dette arrangementet. Alt gikk på skinner - jeg er utrolig imponert over og stolt av å være medlem i Østfoldavdelingen. Spesielt morsomt var innmarsjen med soldater utkledd fra gamle dager og avfyringen av svartkrutt geværene. Medhjelperne hadde nok å gjøre - de jobbet som lyktetennere for at vi deltakere skulle ha det enkelt og kun konsentrere oss om hundene våre.
Som alle skjønner - et suverent opplegg!
Det var jammen bra at Jennie gjorde det så bra, Sol og jeg hadde ikke dagen vår. Vi hadde generaltabber begge to; Sol først på en post og så meg på de 2 neste.
Fie og jeg holdt koken og var bra med i 4 av 6 poster, på de to siste gikk det ikke helt bra så vi endte på 91 poeng av 120, finaleplassene var fra 97 poeng og oppover, så vi lå ikke så langt bak. Jeg er veldig fornøyd med Fie's innsats i mesterskapet, hun var utrolig flink og styrbar. På slutten var det nok min feil at det ikke holdt helt til mål - jeg har vært syk i noen dager, og det satte absolutt sine spor hos meg utover lørdagen.
Mesterskapet var en utrolig flott opplevelse; for en jobb arrangementskommiteen og medhjelperne har lagt ned i dette arrangementet. Alt gikk på skinner - jeg er utrolig imponert over og stolt av å være medlem i Østfoldavdelingen. Spesielt morsomt var innmarsjen med soldater utkledd fra gamle dager og avfyringen av svartkrutt geværene. Medhjelperne hadde nok å gjøre - de jobbet som lyktetennere for at vi deltakere skulle ha det enkelt og kun konsentrere oss om hundene våre.
Som alle skjønner - et suverent opplegg!
tirsdag 1. september 2009
Siste fellestrening før mesterskapshelgen
Idag dro jeg nedover til Østfold for å få en siste fellestrening før lørdagens konkurranse. Egentlig er jeg opptatt på tirsdager, men idag måtte jeg bare utnytte muligheten av å ha andre til å kaste dummier. Vanligvis er jeg jo alene, går ut og kaster og går tilbake for å sende. Dette er ikke like enkelt på jorder som i skogen. Hele mesterskapet går jo på jorder/enger så da er trening med andre gull verdt.
I dag var vi 5 stykker og 6 hunder. Jeg holdt Sol koblet hele tiden - hun skulle ikke ha en sjans til å knalle. Det var lurt, første gang jeg skulle sende Fie forsøkte hun å henge på, men det gikk ikke - det ble bråstopp da koblet tok slutt....
Ètter det var det ikke et eneste knallingsforsøk - men, jeg tok ikke koblet av annet enn hver gang det var Sol sin tur til å jobbe.
I dag imponerte Sol meg veldig, hun prikket de fleste markeringene veldig bra, det virket også som om hun var bedre jo lengre avstanden til dummien ble. Så da er det bare å håpe at dette holder på lørdagen også. Det jeg tror hun kan ryke på er selvfølgelig knallingen sin. Nå skal det sies at hun omtrent har sluttet å knalle når det er hennes tur til å jobbe. Jeg bruker også lang tid før jeg sender henne. Jeg teller sakte til mellom 5 og 10, før jeg overhodet begynner å gi tegn på at det kanskje skjer noe snart. Jeg lar henne heller ikke gå med en gang jeg har vist retning og står i ro. Hun må vente til jeg har telt til 4 før jeg gir klarsignalet. Håper denne treningen gir uttelling til lørdagen.
Fie fikk en vrien dobbeltmarkering som hun prikket eksakt. Hun hadde også flere markeringer som var lange og vanskelige som hun prikket nøyaktig. Hun hadde også ett par som var mer unøyaktig, men da var jeg mer opptatt av Sol og fulgte ikke helt med hverken på Fie eller dummien så jeg fikk ikke sett om hun markerte og jeg markerte i hvert fall ikke. Når jeg da sender går hun på min retningsanvisning og den var ikke helt 100 nei.
Dessverre måtte jeg reise hjem før treningen var ferdig, men jeg var veldig glad jeg dro nedover. Lurer på om ikke vi nå skal roe det litt før lørdagen.
I kveld var vi på haglebanen igjen, der er det blitt et sinnsykt trøkk etter hvert som fuglejakta nærmer seg. Nå er det bare 1 gang igjen før vi stenger banen for vinteren. Jeg merker stor forskjell på Sol fra vi startet opp til nå, hun har blitt trygg på folk som ser "rare" ut, dvs. er utstyrt med skyggeluer, skytebriller, skytevester, hagler rare futteraler og kofferter. I begynnelsen bjeffet hun helt sinnsykt da vi stoppet på banen, nå er det ikke lyd i henne hele kvelden, heldigvis. Og så har vi fått skuddtreningen i tillegg, hun bryr seg overhodet ikke om smellene der. Dog har hun ikke blitt "sløv" når det gjelder dummytrening og smell, da følger hun godt med, men er stille - ikke en lyd å høre.
I dag var vi 5 stykker og 6 hunder. Jeg holdt Sol koblet hele tiden - hun skulle ikke ha en sjans til å knalle. Det var lurt, første gang jeg skulle sende Fie forsøkte hun å henge på, men det gikk ikke - det ble bråstopp da koblet tok slutt....
Ètter det var det ikke et eneste knallingsforsøk - men, jeg tok ikke koblet av annet enn hver gang det var Sol sin tur til å jobbe.
I dag imponerte Sol meg veldig, hun prikket de fleste markeringene veldig bra, det virket også som om hun var bedre jo lengre avstanden til dummien ble. Så da er det bare å håpe at dette holder på lørdagen også. Det jeg tror hun kan ryke på er selvfølgelig knallingen sin. Nå skal det sies at hun omtrent har sluttet å knalle når det er hennes tur til å jobbe. Jeg bruker også lang tid før jeg sender henne. Jeg teller sakte til mellom 5 og 10, før jeg overhodet begynner å gi tegn på at det kanskje skjer noe snart. Jeg lar henne heller ikke gå med en gang jeg har vist retning og står i ro. Hun må vente til jeg har telt til 4 før jeg gir klarsignalet. Håper denne treningen gir uttelling til lørdagen.
Fie fikk en vrien dobbeltmarkering som hun prikket eksakt. Hun hadde også flere markeringer som var lange og vanskelige som hun prikket nøyaktig. Hun hadde også ett par som var mer unøyaktig, men da var jeg mer opptatt av Sol og fulgte ikke helt med hverken på Fie eller dummien så jeg fikk ikke sett om hun markerte og jeg markerte i hvert fall ikke. Når jeg da sender går hun på min retningsanvisning og den var ikke helt 100 nei.
Dessverre måtte jeg reise hjem før treningen var ferdig, men jeg var veldig glad jeg dro nedover. Lurer på om ikke vi nå skal roe det litt før lørdagen.
I kveld var vi på haglebanen igjen, der er det blitt et sinnsykt trøkk etter hvert som fuglejakta nærmer seg. Nå er det bare 1 gang igjen før vi stenger banen for vinteren. Jeg merker stor forskjell på Sol fra vi startet opp til nå, hun har blitt trygg på folk som ser "rare" ut, dvs. er utstyrt med skyggeluer, skytebriller, skytevester, hagler rare futteraler og kofferter. I begynnelsen bjeffet hun helt sinnsykt da vi stoppet på banen, nå er det ikke lyd i henne hele kvelden, heldigvis. Og så har vi fått skuddtreningen i tillegg, hun bryr seg overhodet ikke om smellene der. Dog har hun ikke blitt "sløv" når det gjelder dummytrening og smell, da følger hun godt med, men er stille - ikke en lyd å høre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
