Jaktcup post 3

Der datt en dummy sa Fie og Ida, fotograf LG.Andersen

Fie kommer inn, fotograf LG Andersen

Tirsdag var det jaktcup igjen. Denne gangen var det markeringer som sto på programmet.

Jaja, Sol får lov å være med hun også da, fotograf K.Hansen

Sol hadde det i hvert fall veldig gøy. Hun markerte den første dummien til hunden før oss, og der lette hun etter sin markering som hadde havnet et stykke unna, det sto et tre der og dummien var innom det og datt ned ganske nære kasteren. Men, det brydde ikke Sol seg om, hun tok heller beina fatt og løp hun. Det var mye morsommere, etter litt kom hun opp mot meg og jeg blåste stopp - Hæææh sa Sol, det signalet har jeg aldri hørt før... og kenguruen slo til hun kom sprettende inn. Jeg sendte igjen, og hun rett ut i området til forrige hund... er det mulig, tenkte jeg. men da greide hun å jobbe seg inn på dummien og fikk den med seg. Markering nr. 2 var det rett ut til - for så å ta den lange og svingete veien hjem. Jeg tror hun kanskje er litt preget av veiene her på Nesodden - veldig svingete. Enden på vis og poengsummen ble jo da selvfølgelig deretter, 7 poeng av 20. Gøy var det allikevel, Sol hadde det moro, og jeg tar ikke dette noe særlig alvorlig heller. Det er trivelig å møte kjentfolk og prate, viktig med det sosiale her både for 2 og 4 beinte.

Fie og makkeren skulle ha inn en trippelmarkering, den først kastede skulle inn først, vi sendte annenhver gang og måtte snu oss sammen med makker. Men, Fie er en forholdsvis god markør så dette gikk veldig greit for henne. det ble 20 av 20 mulige poeng - og mor er veldig fornøyd med den innsatsen med tanke på sommerens program. Bilde kommer senere når det er lagt ut noe på nett.

Trening med forstyrrelser

Mandag gikk vi opp på jordet for å trene litt til tirsdagens jaktcup - men hjalp det?? ikke for Sol i hvert fall.

Jeg hadde lagt en treningsplan for både Sol og Fie, og kom litt uti den - jeg så at Fie hadde fokus hjemover, og tenkte at nå kommer det noen. Og ganske riktig, der kom Lise med begge hestene - de skulle beite på jordet mens vi trente. Det fungerte faktisk veldig bra. Hestene tok ikke notis av at hundene løp rundt beina på dem og lette etter dummy, og hundene brøy seg ikke om hestene.

Jeg forandret på treningsplanen da jeg plutselig fikk en kaster tilstede. Vi gikk et stykke nedover jordet og Lise kastet en markering mellom hestene. Sol hentet den forholdsvis greit, det var nok uvant at referansepunktene flyttet på seg... mens Sol var på vei inn kastet Lise en ny dummy til samme sted. Jeg sendte Sol igjen, nå rotet hun mer, hun skjønte ikke at referansepunktene gikk avgårde, men dummyien kom allikevel raskt inn.

vi gjorde den samme øvelsen for Fie bare på lengre avstand. Fie er en god markør så hun klarte å holde orden på dummy og hester. Vi avsluttet med et nærsøk jeg hadde lagt ut før vi begynte treningen, det fungerte veldig bra.

For noen dager siden kastet jeg en dummy opp i et tre - og der hang den. Lise tok utfordringen og klatret opp og hentet den, den hadde jeg flaks med. dessverre hadde jeg ikke med fotoapparat denne gangen heller, det har blitt rappet av min bedre halvdel.

Ny helg i passivitetens tegn for Sol og Fie

Det kan se ut som om helgene for Fie og Sol sin del foregår i Jerven-sekkene. Så også denne helgen, i hvert fall hele søndagen. Denne helgen var det utedager for Jegerprøvekandidatene. Lørdagen ble brukt til forberedelse av søndagens kurs.

Søndag hadde jeg fått oppgaven å drive rifleinstruksjon. Fie og Sol ble plassert 3-4 meter fra oss, de lå på enden av standplassen. Dette var en helt ny setting for dem. Sol var den som skjønte minst og lurte veldig. Vi var på kjent plass, dvs. haglebanen, men der er de vant til å ligge inne på kjøkkenet. Nå lå de ute sammen med meg. Det andre nye var at det ikke var hunder der??? Det har ikke Sol vært med på før, utedag delvis i skogen og ikke en hund eller dummy noe sted, men mye skudd!?! Merkelig syns Sol, men hun lå i sekken sin ved siden av Fie hele dagen. Da vi kom hjem skjedde det ikke mye da heller, jeg var fullstendig utslitt av instruksjonen og å gå frem og tilbake mellom standplass og skive, jeg regnet litt på hvor langt jeg gikk på den strekka og det ble 3,2 km - bare mellom standplass og skiva, utrolig.

Vi var slitne alle tre da vi kom hjem et stykke ut på ettermiddagen, da var det deilig å stupe ned i sofakroken og bare slappe av resten av kvelden.

Årets første spor for Sol

sporslutt


Idag fikk jeg den brilliante idÈen å teste Sol på sporet jeg la som demospor for sporkurset på lørdag, Fie gikk sporet på søndag. Jeg tenkte jeg kunne bruke sporet siden det hadde vært litt nedbør idag og da var sporet blitt "frisket" opp.

Som tenkt så gjort. Jeg satte Sol på sporet og det gikk greit de første 150 metrene, men så begynte Sol å bli meget ivrig og ga tydelig signaler om at det var rådyr i umiddelbar nærhet - hun gikk veldig på overvær, og da er det dyr ved oss. Jeg fikk henne tilbake på sporet og hun gikk litt blodspor og litt ferskspor, jeg hadde jo fordelen av at jeg visste akkurat hvor sporet lå og dermed også når Sol var på tur ut av det. Etter ett par minutter så jeg 2 rådyr ca. 150 meter unna på vei vekk fra oss, nesa til Sol og hele hennes kroppsholdning viste meg jo at det var dyr rett ved.

Jeg fikk Sol på bedre tanker - dvs. sporet vi gikk, og hun gikk det veldig bra inntil vi kom til vinkelen med avhopp, da runderte vi litt før vi var inne på sporet igjen. Men, nå var problemene over og hun gikk resten veldig bra. Jeg ble imponert over hvor bra hun gikk til at det var årets første blodspor, og det er i hvert fall 5 måneder siden sist vi gikk spor.

Da vi kom hjem var det bare å bytte ut sporsele med dummyvest og ta med Fie opp på jordet. Der jobbet vi videre mot IWT og våre spesifikke vanskeligheter. Det gikk veldig bra, litt smårusk var det, men det går fremover. Kongen er suveren som belønning - de fleste sier at dummien er belønning nok, joda den er belønning, men for å få det siste lille som trengs er kongen god å ha.

Sol var med hun også, men hun satt mest på sidelinjen og så på. Hun fikk ett par dobbeltmarkeringer, en alene og en sammen med Fie som gikk i terrengsskifte, jorde, kratt og over bekk. Som en avslutning ble det et nærsøk jeg hadde lagt ut tidligere i ukjent område, det gikk veldig bra for begge to.

Oppstart haglebanen

Fra klubbmesterskapet ifjor

I dag gikk årets startskudd for haglesesongen. Det er alltid trivelig å møte kjentfolk etter en lang og kald vinter. Som vanlig var det fullt trøkk der med mye folk.

I år oppførte Sol seg helt annerledes enn i fjor, hun taklet alt med stoisk ro. Hun tok ingen notis av alle skuddene. Det smalt sammenhengende i 3 1/2 time. Hun brydde seg heller ikke noe om at det kom og gikk folk i ett sett. For ett år siden bjeffet hun og syns det var skummelt med all trampingen fra alle mannfolkene som gikk ut og inn hele tiden, nå spilte det ingen rolle for henne. Det er tydelig hun har blitt ett år eldre og litt mer voksen i hodet.

Jeg tok med noen kaningdummier på jordet før vi dro på banen - det var kjempepopulært. Sol syntes de var fine!! Hun var rask ut og inn med fine grep og ikke noe tull - jeg tenkte det kunne bli mye moro ut av dette for Sol, men hun var veldig flink.

Etter jeg har funnet frem kongen som belønning til Fie har hun kviknet utrolig bra til. Nå er alt supergøy for henne - og da går det an å drive med flisespikking, noe jeg egentlig ikke er så veldig flink til. Jeg mangler litt tålmodighet på en måte... men det går greit nå når jeg har noe å jobbe frem mot. IWT er en enorm gulerot....

Sporkurs

Hele helgen gikk med til sporkurs. Det møtte 6 deltakere som etter teorikvelden var enda mer interesserte i å lære om spor.

Det var en morsom og slitsom helg for meg, og en veldig kjedelig helg for Fie og Sol. Lørdag lå de i Jerven posene sine fra 10. til 18.00 med kun 2 forflytninger som avveksling og lufting. Gørr kjedelig!! Jeg tror hundene har veldig godt av akkurat denne treningen. Både Fie og Sol er rolige og stille når jeg ber dem om det, men så mange timer ute i skogen uten at det skjer noen ting er nok tøft, særlig fordi andre hunder jobber, og de vet at det er spor det gjelder. Lørdag etter deltakerne hadde dratt hjem la jeg et langt spor for Fie som hun skulle gå som demo-spor på søndag for alle deltakerne. Søndag ble en gjentakelse av lørdag for Sol sin del, ligge i ro i sekken fra kl. 10.00 til 16.00 uten noen form for aktivitet annet enn en forflytning og ligge inne mens Fie var så heldig å få gå et demospor.

Det er utrolig gøy og inspirerende å være instruktør når jeg ser så stor fremgang hos alle hundene. Eierne var kjempeflinke og hadde det gøy med hundene sine. Men, jeg var totalt utslitt og tom i hodet søndag kveld - 2 så intense dager er tøft for meg også.

Bill kom for å trene

Torsdag var det Bill som var her. Da var det ny treningsøkt for Anita og Bill. Vi gikk opp på jordet for første gang på lenge. Da fungerte innkallingene veldig bra. Mulig det er mitt nærvær som gjør at Bill er mye mer lydhør på innkallingene enn han vanligvis er.

Jeg kastet noen markeringer, og Bill prikker markeringene, super fart ut og inn og perfekte avleveringer. Et lite nærsøk forsøkte vi også, det var vellykket. Han forsto at han måtte "grave" frem den lille dummien hver gang.

Som en avslutning tok jeg Fie og Sol frem til Bill så vi kunne trene linje. Jeg kastet dummy og vi sendte hundene på skift. Første gangen Sol gikk knallet Bill, men Anita var forberedt og på hugget så hun hang seg på bakparten hans og holdt ham igjen. Etter denne stoppen satt Bill som en påle resten av treningen. Det fungerte veldig bra å sende Fie, Sol og Bill på skift.

Noen ganger til med linjetrening, og innkallingstrening så er Bill klar for en ny fellestrening med flere andre hunder igjen. Nå skjønner han litt mer av det som foregår. Det skal bli spennende å følge med Bill nå fremover.

Trening med Mio

Fie, Sol og Mio

Vi fikk også til en trening med Mette og Mio igjen. Det gikk sånn passelig for Sol og Fie når det gjelder markeringene. Det virker som de nå etterhvert går på autopilot oppe på jordet her. Kanskje jordet begynner å bli utbrukt - eller, jeg må finne på noe annet og mer gøy.

Vi la et lite nærsøk, og det fungerte supert for alle 3. Jeg hadde også noen dirigeringer av Fie, som også etterhvert ble veldig bra.

husbråk på utsiden??

Grevlingen er et flott dyr, men det er nattdyr....


Natt til onsdag ble hele familien vekket. Det begynte med litt skrik på utsiden - katteslagsmål tenkte jeg. Sol hørte også bråket og måtte fortelle alle sammen at det var noe ute. Skrikene ute og bjeffingen inne tiltok - Fie måtte også melde seg inn i bjeffeklubben, enda hun ikke har nattevakt. Fie og Sol har nemlig delt inn døgnet i vakter, Fie har dagvakt og Sol nattvakt...

Jeg gikk ned for å roe hundene, samt se ut av vinduet for å se hva dette var, skrikene lignet plutselig ikke på katteslagsmål. Så roper sønnen fra 2. etasje: Sjekk kjelleren !???!. Jeg skjønte absolutt ingen ting, men kikket ut av vinduet og ned i kjellerinngangen. Ingen ting. Han hadde sett noe som roterte rundt og rundt og skrek noe veldig over hele gårdsplassen og det rullet ned trappa til kjelleren.

Hverken han eller min bedre halvdel følte noen som helst trang til å sjekke hva dette kunne være, så da var det bare for meg å kle på meg, ta med lommelykt og gå ned i kjelleren... Vi har 1 meter tjukk granittgrunnmur så jeg kikket forsiktig rundt hjørnet av muren, og der løp det en grevling inn i det innerste rommet i kjelleren, den hadde stygge bittsår på ryggen. Jeg lot den være og gikk inn igjen. Da var det mysteriet løst, det er første gang vi har hatt grevlingslagsmål i kjelleren, og forhåpentligvis siste.

Natten bli litt roligere, men etter en halvtimes tid hørte jeg Sol knurret nede igjen, det var grevlingen som gikk ut av kjelleren igjen heldigvis.

Treningen har fått ny mal

I helgen ble jeg oppringt og spurt om Fie og jeg ville stille på et lag i årets store event i NRK, nemlig IWT. Jeg brukte ikke mange sekundene på å svare ja. Men, da har plutselig alvoret i treningen kommet for fullt, jeg har jo en tendens til å ikke være helt seriøs bestandig.

Så nå trenes Fie og Sol hver for seg, og jeg har 100% fokus på Fie hver trening, samt at jeg faktisk har et slags program for treningen nå. Det er ganske nytt for min del - jeg har hatt opplegg, men det er mer et mål enn detaljtrening. Nå er det detaljtrening - uvant for meg i hvert fall.

Slapp av dag

søndag 11. april var det ny fellestrening - uten at vi var med!! Jeg har hatt et veldig trykk ellers om dagen, jeg orket ikke å dra på denne treningen selv om været var perfekt, og ryktene sier at det var en super trening. Men, til og med jeg må gi tapt en gang i blant, jeg slappet av hele dagen hjemme og det virket som om hundene syntes det var helt greit de også etter lørdagens aktiviteter.

Sykkel hva er det??

Lørdag 10. april var dagen da jeg bestemte at Sol måtte oppleve sykkel.Jeg lurte på hvordan det ville gå - og, det var ikke noe problem i hele tatt.

Jeg satte meg på sykkelen og syklet opp og ned veien noen ganger hvor Sol løp løs rundt meg, hun lurte på hva det var vi drev med, men det var helt greit. jeg fant ut at da kunne jeg koble henne og forsøke med kobbel, det gikk helt bra. Neste trinn da var å sykle nede på hovedveien. Det gikk over all forventning - skulle tro at Sol hadde løpt ved siden av sykkel hele sitt liv. Jeg har ikke satt over springeren på denne sykkelen så kobbelet ble holdt i hånda mens jeg syklet. Første turen vår ble på ca. 4 kilometer, jeg er imponert over hvordan Sol taklet sykkelen.

Flott trening med Mette og Mio

Vi bråbestemte oss for å ta en treningsøkt idag, Mette og jeg. Mette kastet seg rundt og tok en tur hit. Vi hadde tenkt oss opp på jordet vi trente på 2. påskedag, men vi kom ikke lengre enn opp på jordet i skogen ovenfor huset, det var nesten snøfritt og fult brukbart til trening.

Vi la ut dirigeringer nederst på jordet, og mens de lå og godgjorde seg kastet vi noen markeringer over bekken øverst på jordet. Det er tydelig det er lenge siden vi har hatt noen ordentlige treninger og markeringer. Alle tre gikk for kort ut, og hadde visse problemer i starten. Etterhvert kom det seg og vi fikk inn dummiene i brukbart tempo. Dirigeringene sto så for tur, og de kom også veldig fint inn for alle sammen, vi sendte Fie først som veiviser og da var alt i boks.

Så gikk turen opp i skogen for nye markeringer i skogsterreng. Vi la ut et lite nærsøk med små dummier og tennisballer - kjempegøy sa hundene. Vi avsluttet skogsrunden med et feltsøk - Sol hadde ikke et bytteforsøk, heldigvis. Vi ruslet hjemover og satte igjen hundene nederst på jordet for å avslutte treningsseanser med en lang innkalling - kjempegøy.

Været? Ja det tok vi som det kom - haglskur og mye regn, ikke noe regntøy. Gjett om ikke kaffen smakte da vi kom hjem.

Travle kvelder

Påskeslutt betyr at turboen blir slått på: denne uka har vært preget av kursvirksomhet. Tirsdag var det informasjon og demonstrasjon av jakttrening og jaktprøver for et valpekurs. Dette gikk forsåvidt veldig bra. vi fikk vist både lydig Fie og urolig Sol, dvs. Sol ville gjerne hjelpe Fie med dummiene.

Onsdag var det teoridelen til sporkurset jeg skal ha for Osloavdelingen. Det er vår når jeg har sporteori, det er helt sikkert. Selve sporkurset går av stabelen neste helg, det skal bli både spennende og moro.

I kveld var det siste innedel av Jegerprøvekurset, da er det også vår - det står igjen utedagene og eksamen for kandidatene. Nå gleder jeg meg til utedagene og alt vi skal igjennom der, det er skyting med hagle, rifle, avstandsbedømning sportegn, kart og kompass etc.

Nå gleder jeg meg til en stille og rolig helg før det braker løs igjen, jeg hadde planer både lørdag og søndag, men det har jeg slått fra meg. Jeg må slappe av litt også.

Påske med endel trening og litt annet

Denne påsken har det vært flere fellestreninger. Vi har vært med på 2 av 3, slett ikke dårlig syns jeg. Den første i Sarpsborg foregikk på et stort jorde. Vi la igjen endel dummier på 2 plasser og gikk videre til et skogholt med en grøft med bekk mellom skogsholtet og jordekanten. Dette var en ganske stor hindring, men ikke noe problem for hverken Sol eller Fie, de fløy lavt over grøfta begge to. Det sto 2 kastere inne i skogsholtet hvor vi kunne få både enkle og doble markeringer. Etter markeringene var det dirigeringene vi la ut på vei til skogsholtet som skulle inn. Det er veldig fint å ha en eldre erfaren hund som Fie med, hun viser vei for de yngre så alle får til vellykkede øvelser.

Tiden går så altfor fort når man trener sammen med flere, dessuten er det kjempehyggelig. Det blir som et Kinderegg, man får flere ting på en gang; sosialt samvær, hjelp til trening og skifte av treningsområder, alt veldig viktig.

Det ble også litt til til familieselskaper innimellom treningene. Hyggelig med besøk flere dager etter hverandre. Men, etter familieselskaper og all forberedelsene til det var det jammen godt å avslutte påsken med en suveren fellestrening igjen. Den foregikk her hjemme. Jeg får fortsatt lov til å ta med kompiser på jordene for å trene, og det er digre jorder - i hvert fall her på Nesodden. Terrenget står på høykant, noe alle tilreisende kommenterer - vi har dårlige veier, og da mener jeg virkelig dårlige veier. Vi har fått de fleste svingene på Østlandet med ilagt skikkelig telehiv som virker som fartsdumper, kjører en fortere enn i 50-60 blir det bulk i biltaket.

Dette ble enda en suveren trening, vi får gjort det meste på disse treningene, markeringer, dirigeringer og nærsøk. Vi hjelper hverandre med å kaste, og komme med gode forslag dersom det er noe som stopper opp for en eller annen.