Denne helgen hadde jeg meldt på en dobbel jaktprøve på Sokna. Det sto i PM-et at det var en 1/2 time å gå opp (understreket) til prøveområdet fra parkeringen. Det sto ikke at vi måtte bruke nesa som plog tidvis.... heller ikke noe om myrene hvor det var vann til over anklene, stoppet vi opp ble vi der.... Det var flott lagt opp til overnatting på prøveplassen med grilling på kvelden.
Da jeg endelig kom fram var det et nydelig terreng, supert prøveterreng og flott standplass. Det var til og med laget til en utedo - vi slapp å gå langt uti skogen. Da jeg kom opp hadde jeg skjønt at å hente telt og ryggsekk med mat, klær, liggeunderlag++ og bære opp selv kunne jeg bare glemme. Det hadde ikke funka med min avstivede rygg.
Prøven var lagt opp på en kjempefin måte - vi gikk en runde i terrenget, med skytter og kastere. Det ble lagt opp som en reell jakt, kjempegøy. Enda mer morsomt hadde det vært om ikke Fie hadde funnet ut at det var dagen for å plaske med forbeina og blåse bobler og fange vannsprut - det skulle vært en dirigering over vann, men Fie hadde det gøy hun, jeg var vel kanskje en smule heit i toppen etter hvert. Men, hun kom aldri over vannet. Resten av prøven jobbet hun bra på, var vel uvanlig upresis i ett par av markeringene, men da hadde hun allerede vært på vann så jeg tok alle markeringer som dirigeringstrening og signaltrening jeg da. Som en avslutning på dirigeringen på land fikk jeg anvist hvor kaninen lå - det var bare det at der lå det ingen fugl.... Den var lagt ut feil, så jeg sendte jo da også feil selvfølgelig. Jeg skjønte ikke hvorfor hun ikke plukket viltet da hun var på stedet, men løp bare videre. Underveis i dirigeringen tilbake til "riktig" sted fant hun kaninen... Feltet var i en veldig bratt skråning hvor vi sto på toppen og hundene måtte løpe nedover og i veldig ulendt terreng for å finne noe. Ellers var det 2 dobbeltmarkeringer og 2 enkeltmarkeringer. Fie og felt - det er alltid en uslåelig kombinasjon, der er hun suveren. Men, pga. lek i vann og ikke dirigering i vann ble det en 3. premie på lørdag.
Lørdag kveld var kjempekoselig, jeg satte opp teltet og gikk litt med hundene før vi grillet. Ved 10-tiden var jeg såpass trøtt og sliten at da ropte soveposen på meg. Det ble kaldt utover natta +3 grader er ikke noe særlig for meg, frysepinn som jeg er. Men, det gikk utrolig bra - med fullt ullundertøysett på meg i soveposen fikk jeg faktisk sove også. Sol måtte pakkes inn, hun frøs der oppe - på dagen lå hun i min fjellpose... De andre hadde mye moro med det, et forslag fra en av dommerne var å begynne å gi henne mat... Sol koste seg i posen min hun og slappet av hele tiden selv om jeg var til og fra med Fie.
I dag var det ett par av gårsdagens deltakere som trakk seg pga. viltbehandlingen - vi var ikke mange da 4 par totalt i AK, da er prøven fort ferdig. Prøven idag var litt mer lik tidligere prøver bortsett fra at alle markeringene gikk med en gang som en drive. Det ble kastet 6 markeringer totalt 2 på vann og 4 på land, hundene skulle hente 3 hver. I dag var Fie i fint slag og prikket alle sammen. Hun holdt også oversikt over hvilke makkeren tok inn. Så var det dirigering på vann og land. I dag gikk vanndirigeringen greit. Landdirigeringen var vanskelig lagt opp, men den kom også greit inn. Feltet gikk så det suste. Det var gøy for vi hadde en veldig god makker også, så den og Fie sammen var dynamitt! Det ble en 1. premie og nest beste hund på prøven idag. Vi var ferdig med premieutdelingen litt over 12.30!!! Så tidlig har jeg aldri vært ferdig på en prøve før - noengang.
Telt og annet pikkpakk ble kjørt ned av 6-hjulingen, heldigvis. Det holdt å bære stolsekken i det terrenget. Jeg klokket meg inn hjemme 15.30 slett ikke dårlig, det er jo faktisk litt igjen av søndagen også.
Også idag gikk Fie og jeg som makkerhund for hunden i siste par. Det var helt greit for Fie det, hun er såpass glad i å jobbe at det gikk nesten like bra som på prøven vår.
Sol har hatt en litt passiv helg - med mye tid alene på standplass. Hun har ikke kommet med en lyd ifølge de andre, bare ligget og sovet. Deilig med en hund som takler å være alene på standplass uten å bråke. Hun hadde heller ingen bølleutfall mot noen av de andre hundene. Kanskje det hjalp at ett par av de andre gjorde det mot henne - da fikk hun jo smake sin egen medisin... Vi har gått endel rundt i terrenget der, det er så nydelig. Grunneieren er også både arrangør og deltaker på prøven, så det er derfor vi hadde en standplass som var så flott lagt opp.
Nå har jeg en som er litt sliten Fie som sover og en hyperaktiv Sol som driver rundt beina på meg, kanskje på tide å gå litt ut med ett par dummier.
søndag 30. august 2009
onsdag 26. august 2009
Spor og fugl
Mandag kveld la jeg nytt spor til Sol. Jeg har speedet opp treningstempoet når det gjelder Sol og spor nå. Etter en lengre samtale med en av mine bedre bekjente som også er dommer - fant vi ut at helgen midt i september passer bra til å prøve seg på godkjenningen. Så da er det bare å henge i stroppen for å si det sånn. Men, tilbake til sporet - Sol var kjempeflink, hun holdt hele sporet veldig, veldig bra. Hun utredet avhoppene perfekt, markerte sårleiet helt suverent og kom til sporslutt uten problemer. Det beste av alt, hun har et veldig behagelig tempo å jobbe i, dvs. riktig sportempo. Hun slo heller ikke ut på ferskspor, heldigvis.
Etter helgens jaktprøve har jeg jo kommet til at det sannsynligvis er for lite vilttrening som gjør Fie litt sta og egenrådig. Så nå er fuglen ute til trening hver dag. Det går i hvert fall veldig mye bedre med dirigeringene - det er jo der hun har vært egenrådig hele tiden.
Jeg planla duejakt i dag, men med det pissregnet bare snudde jeg meg i senga. Duene er der om ett par dager også....
Sol får også fugletrening når Fie får det, selvfølgelig benytter jeg meg av muligheten når jeg først driver med vilt. Men, Sol er mye hopp og sprett og knall når det gjelder fugl også. Hun fyker ut i et enormt tempo og tar fuglen i farten og så startet moroa for Sol sin del. Hun stormet rundt med fuglen i seiersrunder og hadde det helt topp, var ikke fullt så interessert i å komme rett inn til meg med en gang, hun bare måtte løpe litt først.... Da var det å ta frem langlina - og så var det plutselig en engel jeg hadde. Perfekt start, opptak og rett tilbake til meg og flott avlevering. Etter 4 forsøk ga jeg meg, det gjelder å gi seg mens man er på topp - og harddisken til Sol er innstilt på det som er riktig.
Når det gjelder 2 dummier på rad virker det som om det går greit for Sol nå. Fie har jeg jo trent til å hente den lengst ute først uavhengig av rekkefølgen av kastene. Jeg skal lære Sol det samme etterhvert. Nå gjelder det bare å få inn begge to, uavhengig av rekkefølge av kastene. Sol har forstått at går det to dummier - så kan det hende de ligger etter hverandre med en viss avstand.
I forrige uke forsøkte jeg å kaste forstyrrelse til Sol. Det har fungert veldig bra tidligere, men nå bare kastet hun den hun holdt tilside og skulle storme etter forstyrrelsen. Det gikk jo ikke, jeg kastet jo aldri forstyrrelsen da. Jeg måtte forsøke dette igjen i går - og da fungerte det som det skulle - hun stoppet opp og så etter dummien for å fortsette inn til meg.
Jeg har også brukt dummykasteren litt for å få litt lengde på kastene - kjempegøy. Sist jeg brukte den var Mette og Mio på besøk, og det var faktisk Sol som prikket nedslaget best. Fie er litt unnskyldt da - jeg sto mellom henne og nedslaget, så hun brukte litt tid på å plukke den. Men det er kjempegøy med kasteren, eneste ulempa er rekyllen av kasteren. Jeg greier tre utskytinger på rad og så er det slutt, da må jeg ha en lengre pause, ellers "dør" håndleddet mitt. Jeg er vant til rekyll - jeg bruker rifle med kaliber 30-06 som er et veldig kraftig kaliber, så når jeg gruer meg for rekyllen av kasteren, kan jeg bare tenke meg hva nybegynnere som ikke er våpenvante vil synes om rekyllen.... Jeg har hørt om en som brakk håndleddet av rekyllen - håper det er en såkalt "god historie" og ikke sann historie.
Jeg har tenkt endel over hvordan Sol er jobbe med i forhold til Fie. Hun er i hvert fall en hund med mye meninger om det meste, masse liv og humør. Hun vil ikke ha noe med "fremmede" hunder å gjøre, de hun blir kjent med har hun det gøy med, andre er hun rimelig grinete mot. Det håper jeg gir seg etterhvert som alle hormonene roer seg. Hun er mye mer oppfinnsom og tullete når jeg jobber med henne. Men, jeg syns hun er veldig morsom å jobbe med, jeg trenger en med humør og er avhengig av en hund med egenvilje nok til å tørre å overstyre meg. Alt dette har jeg fått - men, jeg tror det kommer til å gå endel saktere i konkurransesammenheng, i hvert fall på jaktprøver. På den annen side, hvorfor skal det gå så innmari fort bestandig??
Etter helgens jaktprøve har jeg jo kommet til at det sannsynligvis er for lite vilttrening som gjør Fie litt sta og egenrådig. Så nå er fuglen ute til trening hver dag. Det går i hvert fall veldig mye bedre med dirigeringene - det er jo der hun har vært egenrådig hele tiden.
Jeg planla duejakt i dag, men med det pissregnet bare snudde jeg meg i senga. Duene er der om ett par dager også....
Sol får også fugletrening når Fie får det, selvfølgelig benytter jeg meg av muligheten når jeg først driver med vilt. Men, Sol er mye hopp og sprett og knall når det gjelder fugl også. Hun fyker ut i et enormt tempo og tar fuglen i farten og så startet moroa for Sol sin del. Hun stormet rundt med fuglen i seiersrunder og hadde det helt topp, var ikke fullt så interessert i å komme rett inn til meg med en gang, hun bare måtte løpe litt først.... Da var det å ta frem langlina - og så var det plutselig en engel jeg hadde. Perfekt start, opptak og rett tilbake til meg og flott avlevering. Etter 4 forsøk ga jeg meg, det gjelder å gi seg mens man er på topp - og harddisken til Sol er innstilt på det som er riktig.
Når det gjelder 2 dummier på rad virker det som om det går greit for Sol nå. Fie har jeg jo trent til å hente den lengst ute først uavhengig av rekkefølgen av kastene. Jeg skal lære Sol det samme etterhvert. Nå gjelder det bare å få inn begge to, uavhengig av rekkefølge av kastene. Sol har forstått at går det to dummier - så kan det hende de ligger etter hverandre med en viss avstand.
I forrige uke forsøkte jeg å kaste forstyrrelse til Sol. Det har fungert veldig bra tidligere, men nå bare kastet hun den hun holdt tilside og skulle storme etter forstyrrelsen. Det gikk jo ikke, jeg kastet jo aldri forstyrrelsen da. Jeg måtte forsøke dette igjen i går - og da fungerte det som det skulle - hun stoppet opp og så etter dummien for å fortsette inn til meg.
Jeg har også brukt dummykasteren litt for å få litt lengde på kastene - kjempegøy. Sist jeg brukte den var Mette og Mio på besøk, og det var faktisk Sol som prikket nedslaget best. Fie er litt unnskyldt da - jeg sto mellom henne og nedslaget, så hun brukte litt tid på å plukke den. Men det er kjempegøy med kasteren, eneste ulempa er rekyllen av kasteren. Jeg greier tre utskytinger på rad og så er det slutt, da må jeg ha en lengre pause, ellers "dør" håndleddet mitt. Jeg er vant til rekyll - jeg bruker rifle med kaliber 30-06 som er et veldig kraftig kaliber, så når jeg gruer meg for rekyllen av kasteren, kan jeg bare tenke meg hva nybegynnere som ikke er våpenvante vil synes om rekyllen.... Jeg har hørt om en som brakk håndleddet av rekyllen - håper det er en såkalt "god historie" og ikke sann historie.
Jeg har tenkt endel over hvordan Sol er jobbe med i forhold til Fie. Hun er i hvert fall en hund med mye meninger om det meste, masse liv og humør. Hun vil ikke ha noe med "fremmede" hunder å gjøre, de hun blir kjent med har hun det gøy med, andre er hun rimelig grinete mot. Det håper jeg gir seg etterhvert som alle hormonene roer seg. Hun er mye mer oppfinnsom og tullete når jeg jobber med henne. Men, jeg syns hun er veldig morsom å jobbe med, jeg trenger en med humør og er avhengig av en hund med egenvilje nok til å tørre å overstyre meg. Alt dette har jeg fått - men, jeg tror det kommer til å gå endel saktere i konkurransesammenheng, i hvert fall på jaktprøver. På den annen side, hvorfor skal det gå så innmari fort bestandig??
mandag 24. august 2009
Familiemøte
På jaktprøven var det rene familietreffet. Dit kom helsøster Luna (Pibiz Duck Hunter Luna) og halvsøster Kit (Medowlarks Final Chance) som startet i BK. Det er alltid morsomt å møte familie.
Luna skulle ta Kvalikken der etter prøven var ferdig. Luna er vel den av valpene som har forandret seg mest. Da hun var liten var hun blant de største og nesten helt hvit. Nå har hun blitt mørkere enn Sol, og selvfølgelig mye kraftigere og større også. Hun har blitt en veldig pen hund, det er i hvert fall sikkert. Luna er vel også den av valpene som ligner mest på en "riktig" labrador, i hvert fall av de jeg har sett.
Luna er heldig; hun har allerede vært med på gåsejakt, duejakt, andejakt og rådyrjakt. Hun apporterer alle fugleviltene og leverer greit i hånd - flink jente det tenker jeg.
Kvalikken gikk selvfølgelig helt greit - ikke noen problemer med den der i gården nei. Gratulerer masse til Luna og Britt!!
Halvsøsteren til Sol, Kit, ligner ganske mye på Sol. Men Kit er også litt større og kraftigere enn Sol, hun er også mørkere. Hodene deres er veldig like syns jeg.
Luna skulle ta Kvalikken der etter prøven var ferdig. Luna er vel den av valpene som har forandret seg mest. Da hun var liten var hun blant de største og nesten helt hvit. Nå har hun blitt mørkere enn Sol, og selvfølgelig mye kraftigere og større også. Hun har blitt en veldig pen hund, det er i hvert fall sikkert. Luna er vel også den av valpene som ligner mest på en "riktig" labrador, i hvert fall av de jeg har sett.
Luna er heldig; hun har allerede vært med på gåsejakt, duejakt, andejakt og rådyrjakt. Hun apporterer alle fugleviltene og leverer greit i hånd - flink jente det tenker jeg.
Kvalikken gikk selvfølgelig helt greit - ikke noen problemer med den der i gården nei. Gratulerer masse til Luna og Britt!!
Halvsøsteren til Sol, Kit, ligner ganske mye på Sol. Men Kit er også litt større og kraftigere enn Sol, hun er også mørkere. Hodene deres er veldig like syns jeg.
Laaang dag
Lørdag var dagen for årets første jaktprøve for Fie sin del. Den ble avholdt på Skarnes, så det var bare å dra nordover tidlig lørdag morgen.
Det var 17 startende i AK. Til en forandring trakk jeg ikke siste par - merkelig, men 5. par. Det var en grei prøve. Den startet med en dobbeltmarkering, som nok var vanskeligere enn vi trodde. Begge duene landet med bare ett par meters avstand. Når Fie hadde hentet nr. 1 var hun sikker på at da var det området tomt. Etter ett par litt for store runder kom due nr. 2 inn.
Deretter var det å gå et lite stykke videre for vannmarkering, landdirigering, feltsøk og vanndirigering. Makkeren min fikk vannmarkeringen og da den var på vei inn gikk skuddet for landdirigeringen vår. Dirigeringen lå vel ca. 50 meter ut på ei myr, Fie dro rett ut og rett på kaninen som kom inn uten noe mer om og men. Deretter var det vannmarkering som også var rett ut og rett inn. Så var det feltsøkets tur, etter å ha fått inn 2 kaniner og 1 and ble vi avbrutt for å ta vanndirigeringen. Her ville Fie søke av sivområdet foran oss først - før hun gikk uti vannet og svømte over til den andre siden hvor anda lå på land. Hun kom opp på land der makkeren hadde hentet sin and, så hun måtte dreie 20 meter til andre siden før hun fant anda, men det gikk greit. Prøven ble avsluttet med feltsøket videre hvor det kom inn 1 and og 1 due.
Pga. litt trøblete vanndirigering ble premieringen en 2. premie for n'te gang. Nå er det snart så jeg legger ut på finn.no 2. premie byttes i en 1. premie.... Trøsten er allikevel at dommeren var veldig fornøyd, hun er sterk, men litt egenrådig tidvis. Der kommer dilemmaet mitt litt inn da, jeg er helt avhengig av at Fie tar selvstendige avgjørelser i når det gjelder spor og rådyrjakt. Det er det med å få både i pose og sekk.... Jeg må ha en selvstendig hund som faktisk overstyrer meg i enkelte situasjoner - det gjelder bare at vi to blir enige om hvilke situasjoner det er greit.
For øvrig var vel ikke resultatene overbevisende på denne prøven; av 17 startende var det 12 som nullet, 2 tredjepremier, oss på 2. premie og 2 på 1. premie, så alt i alt er jeg fornøyd med dagen.
Etter jeg kom hjem grunnet jeg litt på egenrådigheten til Fie, ved siden av mitt ønske om selvstendig hund. Vi har også altfor lite vilt trening, så nå er det vilt trening hver dag fremover. Jeg skal også få tatt meg en tur ut på duejakt, nå treskes jordene her hører jeg, så da er den muligheten tilstede. Fie er utrolig styrbar på dummier, men når det kommer vilt inn i bildet er hun mer egenrådig.
Det var 17 startende i AK. Til en forandring trakk jeg ikke siste par - merkelig, men 5. par. Det var en grei prøve. Den startet med en dobbeltmarkering, som nok var vanskeligere enn vi trodde. Begge duene landet med bare ett par meters avstand. Når Fie hadde hentet nr. 1 var hun sikker på at da var det området tomt. Etter ett par litt for store runder kom due nr. 2 inn.
Deretter var det å gå et lite stykke videre for vannmarkering, landdirigering, feltsøk og vanndirigering. Makkeren min fikk vannmarkeringen og da den var på vei inn gikk skuddet for landdirigeringen vår. Dirigeringen lå vel ca. 50 meter ut på ei myr, Fie dro rett ut og rett på kaninen som kom inn uten noe mer om og men. Deretter var det vannmarkering som også var rett ut og rett inn. Så var det feltsøkets tur, etter å ha fått inn 2 kaniner og 1 and ble vi avbrutt for å ta vanndirigeringen. Her ville Fie søke av sivområdet foran oss først - før hun gikk uti vannet og svømte over til den andre siden hvor anda lå på land. Hun kom opp på land der makkeren hadde hentet sin and, så hun måtte dreie 20 meter til andre siden før hun fant anda, men det gikk greit. Prøven ble avsluttet med feltsøket videre hvor det kom inn 1 and og 1 due.
Pga. litt trøblete vanndirigering ble premieringen en 2. premie for n'te gang. Nå er det snart så jeg legger ut på finn.no 2. premie byttes i en 1. premie.... Trøsten er allikevel at dommeren var veldig fornøyd, hun er sterk, men litt egenrådig tidvis. Der kommer dilemmaet mitt litt inn da, jeg er helt avhengig av at Fie tar selvstendige avgjørelser i når det gjelder spor og rådyrjakt. Det er det med å få både i pose og sekk.... Jeg må ha en selvstendig hund som faktisk overstyrer meg i enkelte situasjoner - det gjelder bare at vi to blir enige om hvilke situasjoner det er greit.
For øvrig var vel ikke resultatene overbevisende på denne prøven; av 17 startende var det 12 som nullet, 2 tredjepremier, oss på 2. premie og 2 på 1. premie, så alt i alt er jeg fornøyd med dagen.
Etter jeg kom hjem grunnet jeg litt på egenrådigheten til Fie, ved siden av mitt ønske om selvstendig hund. Vi har også altfor lite vilt trening, så nå er det vilt trening hver dag fremover. Jeg skal også få tatt meg en tur ut på duejakt, nå treskes jordene her hører jeg, så da er den muligheten tilstede. Fie er utrolig styrbar på dummier, men når det kommer vilt inn i bildet er hun mer egenrådig.
fredag 21. august 2009
Forskjellig trening
I går var dagen for å gjøre forskjell på Fie og Sol.
Onsdag ettermiddag la jeg et konkurransespor for Sol som vi skulle gå torsdag morgen. Nå vet Sol hva spor er, hun hoppet og spratt da jeg tok frem sporselen hennes og var kjempeivrig ut av døra.
Noen meter før sporstart ble selen satt på, og vi var igang. Nå er det ikke tvil for Sol hva som gjelder - det er spor.Hun fulgte sporet veldig bra, var spornøye - men igjen ble hun forstyrret av et kryssende ferskspor, det er vanskelig for henne å holde blodsporet helt enda. Men hun kom seg tilbake til sporet uten at jeg gjorde noe annet enn å stoppe opp, rett etter det kryssende sporet var det vinkel med avhopp, den nøtta klarte hun med glans. Deretter gikk det på skinner resten av sporet, både sårleie og avhopp på rettstrekke gikk veldig bra. Det jeg må trene mer på er markeringen av avhoppet, men det skal gå bra det også. Vi kom greit til sporslutt og Sol var kjempefornøyd med seg selv - og det var jeg også.
Vel hjemme igjen ble Sol lagt igjen og Fie tatt med ut for trening på vilt og ikke spor idag. Jeg hadde tatt ut endel fugl samt kanin. Det var en gjennomkjøring før lørdagens jaktprøve. Alt fungerte veldig bra - jeg hadde lagt opp til 3 dirigeringer samt ett par markeringer og et lite felt tilslutt.
Vel hjemme igjen fikk Sol lov til å prøve seg på både fugl og kanin. Jeg er egentlig glad for at vi ikke kommer til finalen i unghundmesterskapet - i så fall skal det bli mye god underholdning for tilskuerne.... Sol hadde ingen problemer med å hente hverken fugl eller kanin, men hun er ung enda - det er tydelig for lekadferden kommer veldig frem i viltsituasjoner. Fugl kom omtrent greit inn, mens kaninen ble kastet "veggimellom" for å si det kort og greit, den kom inn den også - den måtte bare kastes litt på først...
På kvelden var det litt testing av retningstegn for Sol sin del. Der ser jeg at jeg har vært for rask til å gi henne gå-signal. Det er lettvint å gi gå-signalet når en ser at bikkja begynner å lette på rumpa. Men det straffer seg tydelig, det blir en del knalling i enkelte situasjoner da. Det jeg på den annen side fikk konstatert er at stopp-signalet sitter som et skudd. Etter 6 ganger med stopp og sitt, med ny kommando ventet hun endelig til hun virkelig fikk gå-kommandoen. Resten av kvelden var grei, da ventet hun hver gang.
I morgen går turen nordover mot Skarnes igjen, da er det jaktprøve for Fie sin del. Det blir spennende å se hva premieringen blir.
Onsdag ettermiddag la jeg et konkurransespor for Sol som vi skulle gå torsdag morgen. Nå vet Sol hva spor er, hun hoppet og spratt da jeg tok frem sporselen hennes og var kjempeivrig ut av døra.
Noen meter før sporstart ble selen satt på, og vi var igang. Nå er det ikke tvil for Sol hva som gjelder - det er spor.Hun fulgte sporet veldig bra, var spornøye - men igjen ble hun forstyrret av et kryssende ferskspor, det er vanskelig for henne å holde blodsporet helt enda. Men hun kom seg tilbake til sporet uten at jeg gjorde noe annet enn å stoppe opp, rett etter det kryssende sporet var det vinkel med avhopp, den nøtta klarte hun med glans. Deretter gikk det på skinner resten av sporet, både sårleie og avhopp på rettstrekke gikk veldig bra. Det jeg må trene mer på er markeringen av avhoppet, men det skal gå bra det også. Vi kom greit til sporslutt og Sol var kjempefornøyd med seg selv - og det var jeg også.
Vel hjemme igjen ble Sol lagt igjen og Fie tatt med ut for trening på vilt og ikke spor idag. Jeg hadde tatt ut endel fugl samt kanin. Det var en gjennomkjøring før lørdagens jaktprøve. Alt fungerte veldig bra - jeg hadde lagt opp til 3 dirigeringer samt ett par markeringer og et lite felt tilslutt.
Vel hjemme igjen fikk Sol lov til å prøve seg på både fugl og kanin. Jeg er egentlig glad for at vi ikke kommer til finalen i unghundmesterskapet - i så fall skal det bli mye god underholdning for tilskuerne.... Sol hadde ingen problemer med å hente hverken fugl eller kanin, men hun er ung enda - det er tydelig for lekadferden kommer veldig frem i viltsituasjoner. Fugl kom omtrent greit inn, mens kaninen ble kastet "veggimellom" for å si det kort og greit, den kom inn den også - den måtte bare kastes litt på først...
På kvelden var det litt testing av retningstegn for Sol sin del. Der ser jeg at jeg har vært for rask til å gi henne gå-signal. Det er lettvint å gi gå-signalet når en ser at bikkja begynner å lette på rumpa. Men det straffer seg tydelig, det blir en del knalling i enkelte situasjoner da. Det jeg på den annen side fikk konstatert er at stopp-signalet sitter som et skudd. Etter 6 ganger med stopp og sitt, med ny kommando ventet hun endelig til hun virkelig fikk gå-kommandoen. Resten av kvelden var grei, da ventet hun hver gang.
I morgen går turen nordover mot Skarnes igjen, da er det jaktprøve for Fie sin del. Det blir spennende å se hva premieringen blir.
tirsdag 18. august 2009
Trening og atter trening....
Jeg trener og trener med Fie og Sol. Fie virker som om hun bare går bedre og bedre for tiden - håper det holder fremover...
Sol er det litt mer frem og tilbake. Jeg tror hun er i en slags fjortisperiode nå, det er i hvert fall mye hormoner og mye bøll. Det dumme er jo at jeg begynner å le da, hun er jo morsom også...
Etter å ha lest hva som skal skje i mesterskapshelgen har jeg begynt å trene litt på det også. Sol hadde inntil for 2 uker siden aldri hatt en dobbeltmarkering. Nå har jeg har kastet noen ganger en til siden for meg og en litt lengre ut, og hun har husket begge to, så langt vel og bra.
Hun imponerte meg stort da jeg forsøkte to på linje i går. Hun husket begge to uten å rote. Så tenkte jeg å gjøre som jeg har lært Fie, ta den lengst ut først uansett rekkefølgen på kastene. Jeg kastet først den nærmeste og så den lengst ute tilslutt. Jeg sendte Sol og på høyde med den nærmeste blåste jeg stopp og ga ut-signal, og under over aller undre - DET VIRKET!!!! Hun kom inn med den lengst ute først, tittet ned på den nærmeste idet hun passerte den og kom inn. Så kom den nærmeste inn, jeg ga meg da. Tok ingen sjanser på å forsøke dette en gang til, jeg tenkte det var lurt å lagre den der... To vellykkede utsender på 2 dummier på linje, mer kan jeg ikke forlange.
I dag derimot har hun hatt den store bølledagen. Hun har ikke hatt tid til å vente på gåsignal fra meg, så da er det løp ut - bli kalt inn, løå ut - bli kalt inn, minst 6 ganger på rad. Hun løper 10 meter ut og kaster seg rundt og inn, hiver seg rundt og smeller ned i sitt i beinet mitt. Etter x-antall gjentagelser av dette ble jeg både irritert og lattermild. Det lyser ramp ut av øynene hennes - samtidig så er hun rask inn igjen. Jeg som trodde knallingen var under kontroll. Det eneste som jeg trøster meg med er at hun kun gjør dette når jeg har begge to samtidig, dvs. en sitter og ser på, hun vil ikke at Fie skal jobbe, det er i hvert fall sikkert. Hun driver ikke på denne måten når jeg trener med andre og Fie sitter igjen ved sekken på standplass. Hun knaller ikke på andre hunders dummier, heldigvis.
Vi fikk allikevel til noe i hvert fall, dobbeltmarkering på linje gikk så det suste - og hun løp ut til den ytterste først, akkurat som jeg vil hun skal gjøre. Det ble også endel fotgåing i høy blåbærlyng - og kast for Fie, hvor hun måtte sitte å se på i utgangsstilling.
Jeg trente også på nærsøk. Det er skummelt hvor lettlærte disse småttisene er; jeg har i det siste lagt igjen en dummy uten at hun har sett den for så å sende tilbake. Da jeg nå stoppet og tok av meg sekken og skulle kalle inn forsvant Sol bakover og ut i søk for å finne den som "lå igjen" selv om det ikke var noe der. Jeg satte meg bare ned og lot henne holde på, Fie og jeg kunne vente i sola vi... Men, etter 5 minutter ble jeg lei og tok frem noen tennisballer og kastet med meg selv - da kom hun inn og vi fikk roet oss alle tre en stund før jeg gravde ned tennisballene i mosen. De hentet kjapt 3 tennisballer hver.
Jeg la også et feltsøk på ei myr - Da fikk Sol løpt av seg litt, samtidig som dummiene kom inn. Både Sol og Fie fungerte veldig bra på myra.
Denne runden tok ca. 3 timer - vi gikk og trente annenhver gang.
Nå setter vi straks nesa mot haglebanen og sosialt samvære der - trivelig for både meg og hundene.
Sol er det litt mer frem og tilbake. Jeg tror hun er i en slags fjortisperiode nå, det er i hvert fall mye hormoner og mye bøll. Det dumme er jo at jeg begynner å le da, hun er jo morsom også...
Etter å ha lest hva som skal skje i mesterskapshelgen har jeg begynt å trene litt på det også. Sol hadde inntil for 2 uker siden aldri hatt en dobbeltmarkering. Nå har jeg har kastet noen ganger en til siden for meg og en litt lengre ut, og hun har husket begge to, så langt vel og bra.
Hun imponerte meg stort da jeg forsøkte to på linje i går. Hun husket begge to uten å rote. Så tenkte jeg å gjøre som jeg har lært Fie, ta den lengst ut først uansett rekkefølgen på kastene. Jeg kastet først den nærmeste og så den lengst ute tilslutt. Jeg sendte Sol og på høyde med den nærmeste blåste jeg stopp og ga ut-signal, og under over aller undre - DET VIRKET!!!! Hun kom inn med den lengst ute først, tittet ned på den nærmeste idet hun passerte den og kom inn. Så kom den nærmeste inn, jeg ga meg da. Tok ingen sjanser på å forsøke dette en gang til, jeg tenkte det var lurt å lagre den der... To vellykkede utsender på 2 dummier på linje, mer kan jeg ikke forlange.
I dag derimot har hun hatt den store bølledagen. Hun har ikke hatt tid til å vente på gåsignal fra meg, så da er det løp ut - bli kalt inn, løå ut - bli kalt inn, minst 6 ganger på rad. Hun løper 10 meter ut og kaster seg rundt og inn, hiver seg rundt og smeller ned i sitt i beinet mitt. Etter x-antall gjentagelser av dette ble jeg både irritert og lattermild. Det lyser ramp ut av øynene hennes - samtidig så er hun rask inn igjen. Jeg som trodde knallingen var under kontroll. Det eneste som jeg trøster meg med er at hun kun gjør dette når jeg har begge to samtidig, dvs. en sitter og ser på, hun vil ikke at Fie skal jobbe, det er i hvert fall sikkert. Hun driver ikke på denne måten når jeg trener med andre og Fie sitter igjen ved sekken på standplass. Hun knaller ikke på andre hunders dummier, heldigvis.
Vi fikk allikevel til noe i hvert fall, dobbeltmarkering på linje gikk så det suste - og hun løp ut til den ytterste først, akkurat som jeg vil hun skal gjøre. Det ble også endel fotgåing i høy blåbærlyng - og kast for Fie, hvor hun måtte sitte å se på i utgangsstilling.
Jeg trente også på nærsøk. Det er skummelt hvor lettlærte disse småttisene er; jeg har i det siste lagt igjen en dummy uten at hun har sett den for så å sende tilbake. Da jeg nå stoppet og tok av meg sekken og skulle kalle inn forsvant Sol bakover og ut i søk for å finne den som "lå igjen" selv om det ikke var noe der. Jeg satte meg bare ned og lot henne holde på, Fie og jeg kunne vente i sola vi... Men, etter 5 minutter ble jeg lei og tok frem noen tennisballer og kastet med meg selv - da kom hun inn og vi fikk roet oss alle tre en stund før jeg gravde ned tennisballene i mosen. De hentet kjapt 3 tennisballer hver.
Jeg la også et feltsøk på ei myr - Da fikk Sol løpt av seg litt, samtidig som dummiene kom inn. Både Sol og Fie fungerte veldig bra på myra.
Denne runden tok ca. 3 timer - vi gikk og trente annenhver gang.
Nå setter vi straks nesa mot haglebanen og sosialt samvære der - trivelig for både meg og hundene.
mandag 17. august 2009
Hvordan gikk det på NM montro???
Lørdagen opprant med bra vær og sol da jeg dro hjemmefra ca. 06.15. Det var oppmøte og trekning av spor kl. 08.00 og så bar det ut i skogen. Det var 30 startende + 3 reserver som også fikk gå.
Jeg ble trukket til å gå første spor for "min" dommer, merkelig, jeg som alltid går tilslutt... Vi kjørte avgårde og fremme ved sporleggers hus var det å rigge seg til. Jeg måtte sette sokk på forbeinet til Fie, kuttet der var ikke 100 % grodd, så jeg tok ingen sjanser, gummistøvler måtte frem, sele måtte taes med og Sol legges igjen i buret.
Vi gikk inn til sporstart og fikk på sele og kom igang. Fie var like ivrig som hun pleier og gikk like bra. Men, jeg må jo alltid holde henne godt igjen - farten er vel høy for denne type spor. Første vinkel gikk så det suste, sporet gikk lenge i en sti, og hadde 90% avhopp ut i skogen. Deretter gikk det på skinner frem til vinkel med avhopp, her var det en liten runde før vi var tilbake i sporet. Vi fortsatte videre like bra, jeg holdt igjen og Fie sporet, men så datt sokken av. Jeg kunne ikke stoppe for å ta den på igjen, så det var bare å fortsette uten sokken. Neste vanskelighet var meget ferskt kryssende rådyrspor, Fie vinklet rett ut på fersksporet og sjekket det ut ca. 10 meter før hun avbrøt selv og gikk tilbake til blodsporet - kjempebra syns jeg, Fie er jo først og fremst en ettersøkshund som brukes hele året til ettersøk. Deretter gikk sporet gjennom noe kratt, og så dessverre ut på et hogstfelt, her kunne jeg rett og slett ikke holde henne så mye igjen som jeg burde. Etter ca. 75 meter i hogstfeltet kom vi til sporslutt, og kommentaren fra dommeren var at det gikk litt fort helt på sluttet. Jeg ville ikke ofre beinet hennes for å holde nok igjen, det er ikke vanskelig å velge mellom en høyere premiering og tilstanden til Fie. Jeg valgte Fie, og ventet i spenning utover dagen på resultatet.
Etter at alle hundene hadde gått sporene sine og regnet hadde begynt å bøtte ned ble finalistene ropt opp, og vi var ikke blant dem. Jeg håpet - men trodde det vel egentlig ikke pga. farten helt til slutt.
Da premieringene ble lest opp endte vi på en ren 1. premie og det var ingen rangering utover finalistene. Alt i alt er jeg kjempefornøyd - Fie gjorde jobben sin akkurat som hun pleier. Premien vi fikk ble jeg kjempeglad for: Jegerens varmedekken - gummiert på utsiden og teddyfor på innsiden - det beste av alt, det passer både til Fie og Sol. Det var mange som nullet, og noen 2. og 3. premier, så vi var vel i den øvre delen av premilista i hvert fall.
Det ble en lang dag, jeg klokket meg inn hjemme ved 21-tiden, sliten men veldig fornøyd med dagen.
Jeg ble trukket til å gå første spor for "min" dommer, merkelig, jeg som alltid går tilslutt... Vi kjørte avgårde og fremme ved sporleggers hus var det å rigge seg til. Jeg måtte sette sokk på forbeinet til Fie, kuttet der var ikke 100 % grodd, så jeg tok ingen sjanser, gummistøvler måtte frem, sele måtte taes med og Sol legges igjen i buret.
Vi gikk inn til sporstart og fikk på sele og kom igang. Fie var like ivrig som hun pleier og gikk like bra. Men, jeg må jo alltid holde henne godt igjen - farten er vel høy for denne type spor. Første vinkel gikk så det suste, sporet gikk lenge i en sti, og hadde 90% avhopp ut i skogen. Deretter gikk det på skinner frem til vinkel med avhopp, her var det en liten runde før vi var tilbake i sporet. Vi fortsatte videre like bra, jeg holdt igjen og Fie sporet, men så datt sokken av. Jeg kunne ikke stoppe for å ta den på igjen, så det var bare å fortsette uten sokken. Neste vanskelighet var meget ferskt kryssende rådyrspor, Fie vinklet rett ut på fersksporet og sjekket det ut ca. 10 meter før hun avbrøt selv og gikk tilbake til blodsporet - kjempebra syns jeg, Fie er jo først og fremst en ettersøkshund som brukes hele året til ettersøk. Deretter gikk sporet gjennom noe kratt, og så dessverre ut på et hogstfelt, her kunne jeg rett og slett ikke holde henne så mye igjen som jeg burde. Etter ca. 75 meter i hogstfeltet kom vi til sporslutt, og kommentaren fra dommeren var at det gikk litt fort helt på sluttet. Jeg ville ikke ofre beinet hennes for å holde nok igjen, det er ikke vanskelig å velge mellom en høyere premiering og tilstanden til Fie. Jeg valgte Fie, og ventet i spenning utover dagen på resultatet.
Etter at alle hundene hadde gått sporene sine og regnet hadde begynt å bøtte ned ble finalistene ropt opp, og vi var ikke blant dem. Jeg håpet - men trodde det vel egentlig ikke pga. farten helt til slutt.
Da premieringene ble lest opp endte vi på en ren 1. premie og det var ingen rangering utover finalistene. Alt i alt er jeg kjempefornøyd - Fie gjorde jobben sin akkurat som hun pleier. Premien vi fikk ble jeg kjempeglad for: Jegerens varmedekken - gummiert på utsiden og teddyfor på innsiden - det beste av alt, det passer både til Fie og Sol. Det var mange som nullet, og noen 2. og 3. premier, så vi var vel i den øvre delen av premilista i hvert fall.
Det ble en lang dag, jeg klokket meg inn hjemme ved 21-tiden, sliten men veldig fornøyd med dagen.
fredag 14. august 2009
Nydelige dager i fjellet
Vi har vært en rask tur i Valdres igjen. Denne gangen bare 3 dager, men det har vært flotte dager. Vi dro hele familien - alle 4 for første gang på sikkert 10 år - og faren min ble kjempeglad for fulltallig oppmøte til hans 78 års dag. Som dere skjønner, her i huset ferierer vi hver for oss alle sammen, det har vi gjort i lang tid.
Eldstemann og jeg ble igjen ett par dager for å gå i fjellet - og jeg trene hunder på lange avstander. Tanken var jo at Fie skulle ha fri, men jeg satte på sokk og det gikk bra å trene da. Jeg fikk også sendt over vann, både ganske bred vik og over på en øy. Begge to var veldig flinke.
Alt i alt en flott tur, med mye fint vær og bra temperantur. Egentlig en fin oppladning foran helgen.
Eldstemann og jeg ble igjen ett par dager for å gå i fjellet - og jeg trene hunder på lange avstander. Tanken var jo at Fie skulle ha fri, men jeg satte på sokk og det gikk bra å trene da. Jeg fikk også sendt over vann, både ganske bred vik og over på en øy. Begge to var veldig flinke.
Alt i alt en flott tur, med mye fint vær og bra temperantur. Egentlig en fin oppladning foran helgen.
søndag 9. august 2009
oppvisning på Elverum
Tidligere denne uken ble jeg spurt om Fie og jeg kunne stille på en oppvisning som skulle være på Jakt og Fiskedagene på Elverum. Etter en liten ringerunde for å bytte bort vakt denne dagen kunne jeg si ja, heldigvis.
Lørdagen kom og vi møttes i Elverum, 5 hunder og førere samt speaker og kaster, det var allerede skytter og kaster tilstede på utstillingen.
Inne på område ble vi vist til oppvisningsstedet, og det var helt greit det, med sand, rullestein og tørre grankvister. Vi trente litt på forhånd, og Fie virket ikke helt med - det syntes jeg var merkelig, Fie er alltid med, hun jobber alltid som en helt og gjør som hun får beskjed om. Nå var det tydelig at ikke alt var som det skulle, så under oppvisningen safet vi og gjorde det hun er aller best på - markeringer. Det gikk kjempefint, hun var i vann også. Sol stakkar, måtte ligge å se på - som vanlig...
Det var mange og så på - og folk ble imponert over effektiviteten og lydigheten på hundene. De jobbet jo flere samtidig - vi viste også lydighet, med kast av baller etc. foran dem.
I neste oppvisningrunde virket Fie mye bedre, da var hun helt med og fikk med seg det som skjedde på en bedre måte. Sol lå også nå og så på. Før oppvisningen hadde vi en liten treningsøkt, og da dukket det opp en journalist fra Jakt og Fiske som tok bilder av hundene som var i vann. Kanskje det kommer bilde i bladet også. De andre hundene gjorde en kjempebra jobb alle sammen, jeg syntes vi representerte retrieverne skikkelig bra.
Da jeg kom hjem fant jeg grunnen til Fie's litt dårlige dag - hun har fått et kutt under labben, mellom tredepotene. Kuttet var litt dypt, så nå er det Fucidin salve og sokk som gjelder, vi skal jo stille i NM i spor til helgen. Fie skal ha fri nå frem til NM i håp om at kuttet gror, det er i hvert fall ikke betent og hun halter heller ikke. Heldigvis er hun veldig vant til å gå med sokk,og bli behandlet i beina - det har hun og jeg lang trening i.
Det var også moro å gå og kikke på alle standene - utrolig hva jeg har lyst på og syns jeg trenger... Men, det eneste som ble innkjøpt var ny regndress. Det var mengder av mennesker og hunder der, utrolig fin trening for Sol. Det bokstavelig talt myldret overalt hele tiden. Vi måtte også over flere lange hengebroer, en skummel og en helt grei. Den skumle gynget og vi så elva under, Sol likte seg ikke så veldig godt da nei, egentlig ikke jeg heller - føler meg sjøsyk med en gang. Lav og bred beinføring, samt litt skjelvende første gangen vi gikk over. Den neste gangen gikk det veldig bra, da var hun ikke usikker i hele tatt, men hadde det vel litt vel travelt kanskje.
I morgen går ferden oppover til fjells for noen dager, det skal bli deilig det også. Men, jeg kommer hjem allerede onsdag kveld - må forberede oss litt til lørdagen ja.
Lørdagen kom og vi møttes i Elverum, 5 hunder og førere samt speaker og kaster, det var allerede skytter og kaster tilstede på utstillingen.
Inne på område ble vi vist til oppvisningsstedet, og det var helt greit det, med sand, rullestein og tørre grankvister. Vi trente litt på forhånd, og Fie virket ikke helt med - det syntes jeg var merkelig, Fie er alltid med, hun jobber alltid som en helt og gjør som hun får beskjed om. Nå var det tydelig at ikke alt var som det skulle, så under oppvisningen safet vi og gjorde det hun er aller best på - markeringer. Det gikk kjempefint, hun var i vann også. Sol stakkar, måtte ligge å se på - som vanlig...
Det var mange og så på - og folk ble imponert over effektiviteten og lydigheten på hundene. De jobbet jo flere samtidig - vi viste også lydighet, med kast av baller etc. foran dem.
I neste oppvisningrunde virket Fie mye bedre, da var hun helt med og fikk med seg det som skjedde på en bedre måte. Sol lå også nå og så på. Før oppvisningen hadde vi en liten treningsøkt, og da dukket det opp en journalist fra Jakt og Fiske som tok bilder av hundene som var i vann. Kanskje det kommer bilde i bladet også. De andre hundene gjorde en kjempebra jobb alle sammen, jeg syntes vi representerte retrieverne skikkelig bra.
Da jeg kom hjem fant jeg grunnen til Fie's litt dårlige dag - hun har fått et kutt under labben, mellom tredepotene. Kuttet var litt dypt, så nå er det Fucidin salve og sokk som gjelder, vi skal jo stille i NM i spor til helgen. Fie skal ha fri nå frem til NM i håp om at kuttet gror, det er i hvert fall ikke betent og hun halter heller ikke. Heldigvis er hun veldig vant til å gå med sokk,og bli behandlet i beina - det har hun og jeg lang trening i.
Det var også moro å gå og kikke på alle standene - utrolig hva jeg har lyst på og syns jeg trenger... Men, det eneste som ble innkjøpt var ny regndress. Det var mengder av mennesker og hunder der, utrolig fin trening for Sol. Det bokstavelig talt myldret overalt hele tiden. Vi måtte også over flere lange hengebroer, en skummel og en helt grei. Den skumle gynget og vi så elva under, Sol likte seg ikke så veldig godt da nei, egentlig ikke jeg heller - føler meg sjøsyk med en gang. Lav og bred beinføring, samt litt skjelvende første gangen vi gikk over. Den neste gangen gikk det veldig bra, da var hun ikke usikker i hele tatt, men hadde det vel litt vel travelt kanskje.
I morgen går ferden oppover til fjells for noen dager, det skal bli deilig det også. Men, jeg kommer hjem allerede onsdag kveld - må forberede oss litt til lørdagen ja.
onsdag 5. august 2009
Litt av hvert
Hver tirsdag hele sommerhalvåret er vi på haglebanen. Det er en kjempegod trening med tanke på skudd og stress i den forbindelse. Det er ikke alltid det skjer noe selv om det smeller... Så også i går, noen ganger er Fie og Sol de eneste hundene der, mens i går var det ytterligere 3 hunder til, da blir det liv i leiren det er helt sikkert. Heldigvis gjør Fie som hun vil - går ut og inn i hytta og bilen som det passer henne uten så mye som å se på de andre hundene der, hun overser dem totalt - men kommer de bortil bilen vår ligger hun i buret og bare letter litt på leppa, det holder det. Nå ser det ut som om Sol også kan få den tilliten - jeg tror nok ikke jeg tar sjansen enda, men vi får se.
Jeg rakk til og med en fin treningsøkt oppe på jordet før jeg dro til banen. Jeg gjentok noe av det vi gjorde på mandagen, samt trente litt på forstyrrelser i tillegg for Sol.
Etter banen var lukket og stengt for kvelden, fikk jeg endelig lagt inn endel bilder på hjemmesiden min - utrolig med sant. Jeg skulle nok hatt et bedre kamera, men det får jeg nok ønske meg til en eller annen anledning tror jeg.
I dag har vi vært inne ved vannet og trent. Det var en grei økt det også og på hjemveien kastet vi en markering med forstyrrelse på tilbakeveien for Sol - hun løp helt nedtil forstyrrelsen - men gjorde ikke antydning til å bytte. Ellers har vi bare kost oss i det fine været. Jeg ble spurt om Fie og jeg kunne være med på en oppvisning til lørdagen på Jakt og Fiskedagene på Elverum, jeg hadde kjempelyst - men så var det denne vakta mi da, heldigvis har jeg fått en annen til å ta den så da blir jeg med jeg også. Kanskje jeg finner noe fint utstyr der oppe - pengene får alltid bein å gå på - på den type steder... skjønner ikke det. Jeg har det meste av jaktutstyr - men det er alltid noe jeg ønsker meg i tillegg, utrolig hva man trenger...
Jeg har jo vakt denne uka og det store som har skjedd er en observasjon av 2 villsvin for 2 uker siden - jeg har hatt Østlandssendingen, radio, på tråden hver dag denne uka. De ville til og med komme ut her å lage en radioreportasje fra stedet. Heldigvis har jeg greid å ro meg unna den der... En kan vel trygt si at sporene både er kalde og har regnet bort i mellomtiden, dessuten tror jeg det er kjælegriser på rømmen som har blitt observert og ikke villsvin. Jeg har ikke den helt store lysten til å være med på radio akkurat - i hvert fall ikke om det temaet der.
Jeg rakk til og med en fin treningsøkt oppe på jordet før jeg dro til banen. Jeg gjentok noe av det vi gjorde på mandagen, samt trente litt på forstyrrelser i tillegg for Sol.
Etter banen var lukket og stengt for kvelden, fikk jeg endelig lagt inn endel bilder på hjemmesiden min - utrolig med sant. Jeg skulle nok hatt et bedre kamera, men det får jeg nok ønske meg til en eller annen anledning tror jeg.
I dag har vi vært inne ved vannet og trent. Det var en grei økt det også og på hjemveien kastet vi en markering med forstyrrelse på tilbakeveien for Sol - hun løp helt nedtil forstyrrelsen - men gjorde ikke antydning til å bytte. Ellers har vi bare kost oss i det fine været. Jeg ble spurt om Fie og jeg kunne være med på en oppvisning til lørdagen på Jakt og Fiskedagene på Elverum, jeg hadde kjempelyst - men så var det denne vakta mi da, heldigvis har jeg fått en annen til å ta den så da blir jeg med jeg også. Kanskje jeg finner noe fint utstyr der oppe - pengene får alltid bein å gå på - på den type steder... skjønner ikke det. Jeg har det meste av jaktutstyr - men det er alltid noe jeg ønsker meg i tillegg, utrolig hva man trenger...
Jeg har jo vakt denne uka og det store som har skjedd er en observasjon av 2 villsvin for 2 uker siden - jeg har hatt Østlandssendingen, radio, på tråden hver dag denne uka. De ville til og med komme ut her å lage en radioreportasje fra stedet. Heldigvis har jeg greid å ro meg unna den der... En kan vel trygt si at sporene både er kalde og har regnet bort i mellomtiden, dessuten tror jeg det er kjælegriser på rømmen som har blitt observert og ikke villsvin. Jeg har ikke den helt store lysten til å være med på radio akkurat - i hvert fall ikke om det temaet der.
tirsdag 4. august 2009
våt trening
I går hadde vi avtalt trening her hos oss, jeg har vakt denne uka og har ikke anledning til å kjøre så langt hjemmefra på trening som jeg pleier å gjøre. Som regel kjører jeg 10 mil hver vei - det er langt syns jeg også, men det er verdt det. Jeg var glad jeg var hjemme ja, så våt trening har vi vel aldri vært med på før, vi holdt på i 4 timer også, jeg var ikke våt under regntøyet, men det ble etterhvert kaldt på hendene - de så ut som om de hadde vært i vann i mange timer - det stemte også.
Vi ble 8 på to bein og 9 på 4 bein som trente. Vi hundefolk må være stein hakke gærne, som holder på ute i timesvis i sånt vær.
Treningen for øvrig var suveren den. Vi hadde bumper som kastet ut dummier med skudd og lyd på litt lengre avstander, absolutt kjempegøy. vi gikk på linje på jordet med grass som rakk oss til livet i hele tatt - vi gjennomførte en suveren trening under ledelse av en som virkelig kan sine ting.
Sol fikk sin aller første dobbeltmarkering i går, hun skjønte ikke så mye av den akkurat, den første spikret hun, mens den andre fikk hun ikke med seg i hele tatt. Med litt hjelp fra kasteren kom hun seg ut i riktig område og dummien kom inn, dette må vi trene videre på. Vi trente på stoppsignal etter en dummy hadde gått, det fungerte sånn noenlunde greit, hun bråstoppet ikke, men stoppet og fant tennisballen som lå der, så det var jo vellykket, hadde bare ønsket raskere stopp.
Vi har meldt oss på unghundmesterskapet, og nå begynner panikken å ta tak. Det er mye vi ikke kan ordentlig, men har vi oddsen på vår side så kanskje vi får med oss mer enn 3 poster....
Fie satt lenge å så på, heldigvis hadde jeg satt på henne regndekken. Etterhvert tok jeg frem henne også. Dessverre begynte jeg å bli sliten så det gikk jo utover føringen av Fie. Jeg sendte henne feil retning på dummier, og da kommer de heller ikke inn. Hun var også litt vel tent, og hørte ikke alltid på fløytesignalene mine, da gikk jeg ut og hentet henne. Det som er fint med Fie er at hun er dørgende rolig på linja.
Hun satt litt foran meg, en annen fører gikk imellom oss og dirigerte egen hund, det spilte ingen rolle for Fie det, hun sitter like rolig. Det er deilig med så lydig og rolig hund som samtidig elsker å jobbe, hun er bare oppsatt med en litt rotete fører stakkars... Fie skal stille i mesterskapet hun også, så jeg får trene jevnt fremover med begge to. Før mesterskapshelgen er det NM i spor, samt 3 jaktprøver så vi får litt å gjøre ja.
Vi ble 8 på to bein og 9 på 4 bein som trente. Vi hundefolk må være stein hakke gærne, som holder på ute i timesvis i sånt vær.
Treningen for øvrig var suveren den. Vi hadde bumper som kastet ut dummier med skudd og lyd på litt lengre avstander, absolutt kjempegøy. vi gikk på linje på jordet med grass som rakk oss til livet i hele tatt - vi gjennomførte en suveren trening under ledelse av en som virkelig kan sine ting.
Sol fikk sin aller første dobbeltmarkering i går, hun skjønte ikke så mye av den akkurat, den første spikret hun, mens den andre fikk hun ikke med seg i hele tatt. Med litt hjelp fra kasteren kom hun seg ut i riktig område og dummien kom inn, dette må vi trene videre på. Vi trente på stoppsignal etter en dummy hadde gått, det fungerte sånn noenlunde greit, hun bråstoppet ikke, men stoppet og fant tennisballen som lå der, så det var jo vellykket, hadde bare ønsket raskere stopp.
Vi har meldt oss på unghundmesterskapet, og nå begynner panikken å ta tak. Det er mye vi ikke kan ordentlig, men har vi oddsen på vår side så kanskje vi får med oss mer enn 3 poster....
Fie satt lenge å så på, heldigvis hadde jeg satt på henne regndekken. Etterhvert tok jeg frem henne også. Dessverre begynte jeg å bli sliten så det gikk jo utover føringen av Fie. Jeg sendte henne feil retning på dummier, og da kommer de heller ikke inn. Hun var også litt vel tent, og hørte ikke alltid på fløytesignalene mine, da gikk jeg ut og hentet henne. Det som er fint med Fie er at hun er dørgende rolig på linja.
Hun satt litt foran meg, en annen fører gikk imellom oss og dirigerte egen hund, det spilte ingen rolle for Fie det, hun sitter like rolig. Det er deilig med så lydig og rolig hund som samtidig elsker å jobbe, hun er bare oppsatt med en litt rotete fører stakkars... Fie skal stille i mesterskapet hun også, så jeg får trene jevnt fremover med begge to. Før mesterskapshelgen er det NM i spor, samt 3 jaktprøver så vi får litt å gjøre ja.
søndag 2. august 2009
Spor
I dag har vi gått spor. I går la jeg et konkurransespor for Sol - hennes første. Sporet hadde alt som det skal inneholde - avhopp og sårleie, samt vanskelig terreng. Det er ikke til å unngå at terrenget står endel på høykant i sporene våre.
Jeg var veldig spent på hvordan Sol ville takle dette sporet, spesielt lengden. Det gikk veldig bra, hun hadde ingen store vanskeligheter underveis. Det eneste jeg måtte stoppe var utgang på ferskspor - da bare holdt jeg igjen og lot henne finne tilbake til sporet selv, noe hun gjorde veldig bra. Vi kom til sporslutt uten flere vanskeligheter, heldigvis.
Jeg hadde også lagt et temmelig rotete spor for Fie, det gikk alle veier for å si det sånn, ikke spesielt godt gjennomtenkt fra min side - jeg bare la det som det falt meg inn. Fie gikk også veldig bra, men jeg gjorde det jeg ikke skal gjøre - jeg dro henne av sporet rett før sporslutt. Jeg mente jeg visste bedre - hah, akkurat som om jeg gjør det, det er Fie som har rett ALLTID. Når skal jeg lære det montro....
Vi kom greit til sporslutt da jeg lot Fie overta føringen igjen... Det jeg trøster meg med er at Fie tåler at jeg gjør sånne feil nå, hun er såpass erfaren heldigvis.
Etter begge sporene var gått, gikk vi inn til vannet. Jeg hadde med ett par dummier som ble kastet enkelt for Sol - som fortsatt har en eller annen ide om vann og dummier. Men, det gikk helt greit i dag. Det Sol ikke fikk inn, fikk Fie inn - det er en fordel å ha to hunder da, jeg mister ikke noen dummier på vannet i hvert fall.
Så planen videre er å gå sakte fremover og få opp avstanden igjen for Sol.
Jeg var veldig spent på hvordan Sol ville takle dette sporet, spesielt lengden. Det gikk veldig bra, hun hadde ingen store vanskeligheter underveis. Det eneste jeg måtte stoppe var utgang på ferskspor - da bare holdt jeg igjen og lot henne finne tilbake til sporet selv, noe hun gjorde veldig bra. Vi kom til sporslutt uten flere vanskeligheter, heldigvis.
Jeg hadde også lagt et temmelig rotete spor for Fie, det gikk alle veier for å si det sånn, ikke spesielt godt gjennomtenkt fra min side - jeg bare la det som det falt meg inn. Fie gikk også veldig bra, men jeg gjorde det jeg ikke skal gjøre - jeg dro henne av sporet rett før sporslutt. Jeg mente jeg visste bedre - hah, akkurat som om jeg gjør det, det er Fie som har rett ALLTID. Når skal jeg lære det montro....
Vi kom greit til sporslutt da jeg lot Fie overta føringen igjen... Det jeg trøster meg med er at Fie tåler at jeg gjør sånne feil nå, hun er såpass erfaren heldigvis.
Etter begge sporene var gått, gikk vi inn til vannet. Jeg hadde med ett par dummier som ble kastet enkelt for Sol - som fortsatt har en eller annen ide om vann og dummier. Men, det gikk helt greit i dag. Det Sol ikke fikk inn, fikk Fie inn - det er en fordel å ha to hunder da, jeg mister ikke noen dummier på vannet i hvert fall.
Så planen videre er å gå sakte fremover og få opp avstanden igjen for Sol.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
