Spor og fugl

Mandag kveld la jeg nytt spor til Sol. Jeg har speedet opp treningstempoet når det gjelder Sol og spor nå. Etter en lengre samtale med en av mine bedre bekjente som også er dommer - fant vi ut at helgen midt i september passer bra til å prøve seg på godkjenningen. Så da er det bare å henge i stroppen for å si det sånn. Men, tilbake til sporet - Sol var kjempeflink, hun holdt hele sporet veldig, veldig bra. Hun utredet avhoppene perfekt, markerte sårleiet helt suverent og kom til sporslutt uten problemer. Det beste av alt, hun har et veldig behagelig tempo å jobbe i, dvs. riktig sportempo. Hun slo heller ikke ut på ferskspor, heldigvis.

Etter helgens jaktprøve har jeg jo kommet til at det sannsynligvis er for lite vilttrening som gjør Fie litt sta og egenrådig. Så nå er fuglen ute til trening hver dag. Det går i hvert fall veldig mye bedre med dirigeringene - det er jo der hun har vært egenrådig hele tiden.

Jeg planla duejakt i dag, men med det pissregnet bare snudde jeg meg i senga. Duene er der om ett par dager også....

Sol får også fugletrening når Fie får det, selvfølgelig benytter jeg meg av muligheten når jeg først driver med vilt. Men, Sol er mye hopp og sprett og knall når det gjelder fugl også. Hun fyker ut i et enormt tempo og tar fuglen i farten og så startet moroa for Sol sin del. Hun stormet rundt med fuglen i seiersrunder og hadde det helt topp, var ikke fullt så interessert i å komme rett inn til meg med en gang, hun bare måtte løpe litt først.... Da var det å ta frem langlina - og så var det plutselig en engel jeg hadde. Perfekt start, opptak og rett tilbake til meg og flott avlevering. Etter 4 forsøk ga jeg meg, det gjelder å gi seg mens man er på topp - og harddisken til Sol er innstilt på det som er riktig.

Når det gjelder 2 dummier på rad virker det som om det går greit for Sol nå. Fie har jeg jo trent til å hente den lengst ute først uavhengig av rekkefølgen av kastene. Jeg skal lære Sol det samme etterhvert. Nå gjelder det bare å få inn begge to, uavhengig av rekkefølge av kastene. Sol har forstått at går det to dummier - så kan det hende de ligger etter hverandre med en viss avstand.

I forrige uke forsøkte jeg å kaste forstyrrelse til Sol. Det har fungert veldig bra tidligere, men nå bare kastet hun den hun holdt tilside og skulle storme etter forstyrrelsen. Det gikk jo ikke, jeg kastet jo aldri forstyrrelsen da. Jeg måtte forsøke dette igjen i går - og da fungerte det som det skulle - hun stoppet opp og så etter dummien for å fortsette inn til meg.

Jeg har også brukt dummykasteren litt for å få litt lengde på kastene - kjempegøy. Sist jeg brukte den var Mette og Mio på besøk, og det var faktisk Sol som prikket nedslaget best. Fie er litt unnskyldt da - jeg sto mellom henne og nedslaget, så hun brukte litt tid på å plukke den. Men det er kjempegøy med kasteren, eneste ulempa er rekyllen av kasteren. Jeg greier tre utskytinger på rad og så er det slutt, da må jeg ha en lengre pause, ellers "dør" håndleddet mitt. Jeg er vant til rekyll - jeg bruker rifle med kaliber 30-06 som er et veldig kraftig kaliber, så når jeg gruer meg for rekyllen av kasteren, kan jeg bare tenke meg hva nybegynnere som ikke er våpenvante vil synes om rekyllen.... Jeg har hørt om en som brakk håndleddet av rekyllen - håper det er en såkalt "god historie" og ikke sann historie.

Jeg har tenkt endel over hvordan Sol er jobbe med i forhold til Fie. Hun er i hvert fall en hund med mye meninger om det meste, masse liv og humør. Hun vil ikke ha noe med "fremmede" hunder å gjøre, de hun blir kjent med har hun det gøy med, andre er hun rimelig grinete mot. Det håper jeg gir seg etterhvert som alle hormonene roer seg. Hun er mye mer oppfinnsom og tullete når jeg jobber med henne. Men, jeg syns hun er veldig morsom å jobbe med, jeg trenger en med humør og er avhengig av en hund med egenvilje nok til å tørre å overstyre meg. Alt dette har jeg fått - men, jeg tror det kommer til å gå endel saktere i konkurransesammenheng, i hvert fall på jaktprøver. På den annen side, hvorfor skal det gå så innmari fort bestandig??