Det er kjedelig å gå tur på beina nå. Jeg må gå langs riksveien med trafikken som passerer 1 meter unna. Det finnes ikke gangveier i nærheten. Jeg har en runde, men jaggu er det kjedelig å gå langs veien.
I går fant jeg frem skiene og tok en flott skitur. Sol synes det er kjempegøy å løpe foran meg på ski. Hun er flink til å trekke også. Fie har ikke sett meningen med å dra meg på ski - hun sier med hele seg at det gidder hun i hvert fall ikke.
Det var deilig for hundene å strekke på beina etter flere dagers kjedelig turer. Vi var ute ett par timer, jeg måtte snu - det ble så kaldt, det var vel ca. -15 blå og det er i kaldeste laget for meg ja. Det er moro å stå på ski, særlig i nedoverbakker, Sol løp foran i sele - og skiløypene på Nesodden er omtrent som bilveiene - svingete... så jeg hadde ett par uæææhhh opplevelser hvor jeg trodde det ville gå rett til skogs med meg. Det gikk bra, og det er moro med farten.
tirsdag 29. desember 2009
Trening av hest og hund
Lise og Strakur
Julaften og første juledag kom snøen. På 2. juledag stoppet snømengden på ca. 60-70 cm ettersom hvor store fonnene var. Jeg overtalte Lise til å ta med Strakur opp på jordet for å trene ham der, samtidig som de tråkket spor til meg og hundene. Jeg fikk akutt treningsabstinens etter 14 dager uten trening.
Det er ikke lett å trene i så mye snø. Strakur løp opp og ned jordet noen ganger, da ble et spor som vi kunne gå i samt legge dummier i. Etter hvert fant vi en lur måte å gjøre det på. Jeg la igjen dummiene og tok med meg hundene og sendte dem tilbake. Så tok Lise med seg dummiene og gallopperte opp jordet og la ned dummiene. Jeg sendte Fie først og så Sol, og mens Lise gikk ned til meg hentet begge hundene hver sin dummy. Dette gjentok vi 4 ganger - det holdt. Jeg forsøkte å sende ut og blåse stopp og søk, men det var ikke så lett - dummien forsvant ned i snøen og avga ikke noe vitring. Jeg brukte ikke de vanlige dummiene, men de som ikke blir så våte og sørpete.
Det er ikke lett å trene noe med disse snømengdene. Jeg har gjort det enda en gang, men det er tungt å gå legge ut, samt det blir heller ikke så veldig bra trening i og med hundene ikke finner dummiene med en gang selv om de er i riktig område. Dummien bare forsvinner ned i snøen.
Julaften og første juledag kom snøen. På 2. juledag stoppet snømengden på ca. 60-70 cm ettersom hvor store fonnene var. Jeg overtalte Lise til å ta med Strakur opp på jordet for å trene ham der, samtidig som de tråkket spor til meg og hundene. Jeg fikk akutt treningsabstinens etter 14 dager uten trening.
Det er ikke lett å trene i så mye snø. Strakur løp opp og ned jordet noen ganger, da ble et spor som vi kunne gå i samt legge dummier i. Etter hvert fant vi en lur måte å gjøre det på. Jeg la igjen dummiene og tok med meg hundene og sendte dem tilbake. Så tok Lise med seg dummiene og gallopperte opp jordet og la ned dummiene. Jeg sendte Fie først og så Sol, og mens Lise gikk ned til meg hentet begge hundene hver sin dummy. Dette gjentok vi 4 ganger - det holdt. Jeg forsøkte å sende ut og blåse stopp og søk, men det var ikke så lett - dummien forsvant ned i snøen og avga ikke noe vitring. Jeg brukte ikke de vanlige dummiene, men de som ikke blir så våte og sørpete.
Det er ikke lett å trene noe med disse snømengdene. Jeg har gjort det enda en gang, men det er tungt å gå legge ut, samt det blir heller ikke så veldig bra trening i og med hundene ikke finner dummiene med en gang selv om de er i riktig område. Dummien bare forsvinner ned i snøen.
Julaften
Julepakke til Fie og Sol
Fie lurer overhodet ikke på hva hun skal gjøre
Tar med pakka i senga jeg, tenker Sol
Sol ligger og lurer med pølsepakka
Julaften kom med 20 cm nysnø - tung sådann. Vi skulle være hjemme med besøk så familie ble sendt ut på hundetur.
Fie vet godt at det er besøk på gang siden jeg ikke går tur, og det er full rulle med forberedelser til besøk. I år var det ikke den tradisjonelle ribba som sto på bordet med kalkun. Morsom forandring.
Som tradisjon har jeg pakket inn en kvart julepølse til hver av hundene, det er jeg gjort i mange, mange år nå. Denne pakka får hundene halvveis i pakkeutdelingen for oss tobeinte. Fie vet at det er noe godt på gang, og hun sjekket pakkehaugen mange ganger for å være sikker på at pølsene var underveis.
Sol hadde glemt fra ifjor hva pølseutdelingen var. Hun er utrolig søt, uansett hva hun finner kommer hun og avleverer det. Hun fant for en tid siden en frolicbit under sofaen - den ble plukket frem og avlevert... hun fikk den tilbake og lov til å spise den.
Da pølsa med papir ble overlevert til Fie ble den pakket ut og spist i høyt tempo. Sol gjorde som hun alltid gjør - tok den med seg i senga si og der lå hun med pølsepakka i munnen i 5 minutter. Jeg trodde hun ville ta av papiret og spise pølsa, men nei - jeg måtte pakke ut pølsa før hun spiste den.
Det var alt av julemat hundene fikk - jeg er nøye på hva som går inn i magene til hundene denne dagen. Det er familie på besøk som har lett for å stikke til hundene noe godt. Heldigvis ingen hunder med diare i år heller.
Trening med Bill
Mio, Sol, Fie og Bill
For ett par uker siden var Anita og Bill her igjen. Vi jobber jevnt og trutt med dummier. Bill er veldig flink i grunnøvelsene, noe som er utrolig viktig - det avgjør om en lykkes med videre trening eller ikke.
Det går sakte med sikkert fremover med apporteringen også - han holder dummien litt lengre nå enn sist han var her, veldig bra. Så da jobber vi videre derfra.
Mot slutten av treningen kom Mette og Mio en tur, for å hilse på Bill igjen. Da ble det selvfølgelig noen familiebilder igjen, Mio er jo tantebarnet til Fie, samt Sol og Bill sin halvbror.
Nå blir neste trening etter nyttår.
For ett par uker siden var Anita og Bill her igjen. Vi jobber jevnt og trutt med dummier. Bill er veldig flink i grunnøvelsene, noe som er utrolig viktig - det avgjør om en lykkes med videre trening eller ikke.
Det går sakte med sikkert fremover med apporteringen også - han holder dummien litt lengre nå enn sist han var her, veldig bra. Så da jobber vi videre derfra.
Mot slutten av treningen kom Mette og Mio en tur, for å hilse på Bill igjen. Da ble det selvfølgelig noen familiebilder igjen, Mio er jo tantebarnet til Fie, samt Sol og Bill sin halvbror.
Nå blir neste trening etter nyttår.
lørdag 19. desember 2009
Jennie fri for AD HD
Nå har også resultatene for Pibiz Dream Fighter, Jennie, blitt offentliggjort på Dogweb, Jennie er fri for både AD og HD. Dermed er 4 av valpene frirøntget på hoftene og Jennie og Sol er også frirøntget på albuene. De 2 andre er ikke røntget på albuene enda. Gratulerer til Vibeche og Jennie!
Avslutning på årets jakt
Sol har fått nytt jaktdekken - det synes
Fie syns godt hun også
I dag hadde vi siste jaktdag med hele gjengen. Jeg var vel ikke så veldig lysten på å dra ut å jakte i -12 kalde, men det var bare å kle på seg så er det fint når jeg først kommer meg ut. Jeg satte på Sol dekken, hun bruker dekken om dagen nå når det er under -10. Sol og jeg er veldig like akkurat der, vi fryser begge to!
Vi gikk ett par drev og så ikke andre spor enn etter hare og elg. Vi fant 10 liggeplasser for elg på et område på ca. 30 x 30 meter! Der hadde elgen stått en stund og beitet. Det var også mengder av harespor i område - men ingen rådyrspor desverre. Fie og Sol løp og løp for å finne noe, men uten resultater. Vi fikk i hvert fall en fin tur på morgenen. Jeg var glad jeg ikke var blant postene idag, det er altfor kaldt for meg å sitte på post nå.
Etter endt jakt var det stort bål, og ribbe, lefse, øl både med og uten alkohol, gløgg, pepperkaker og marsipan. Det er utrolig stemningsfullt å være i skogen med julemat tidlig på formiddagen. Fie og Sol innviet de nye Jervehi-posene sine, og særlig Sol syntes den var topp. Fie har tjukk pels så hun lå bare såvidt oppå den. Så nå koser vi oss inne med fyring i ovnen og god mat.
Fie syns godt hun også
I dag hadde vi siste jaktdag med hele gjengen. Jeg var vel ikke så veldig lysten på å dra ut å jakte i -12 kalde, men det var bare å kle på seg så er det fint når jeg først kommer meg ut. Jeg satte på Sol dekken, hun bruker dekken om dagen nå når det er under -10. Sol og jeg er veldig like akkurat der, vi fryser begge to!
Vi gikk ett par drev og så ikke andre spor enn etter hare og elg. Vi fant 10 liggeplasser for elg på et område på ca. 30 x 30 meter! Der hadde elgen stått en stund og beitet. Det var også mengder av harespor i område - men ingen rådyrspor desverre. Fie og Sol løp og løp for å finne noe, men uten resultater. Vi fikk i hvert fall en fin tur på morgenen. Jeg var glad jeg ikke var blant postene idag, det er altfor kaldt for meg å sitte på post nå.
Etter endt jakt var det stort bål, og ribbe, lefse, øl både med og uten alkohol, gløgg, pepperkaker og marsipan. Det er utrolig stemningsfullt å være i skogen med julemat tidlig på formiddagen. Fie og Sol innviet de nye Jervehi-posene sine, og særlig Sol syntes den var topp. Fie har tjukk pels så hun lå bare såvidt oppå den. Så nå koser vi oss inne med fyring i ovnen og god mat.
Treningsfri = ferie
Den siste uka har vi ikke så mye som sett på en dummy! Jeg har avgjort at nå er det treningsfri og juleferie - ihvertfall til over julehelgen, så får vi se hva som skjer i romjula.
Jeg tror hundene har gått av litt fri fra trening, for å bygge opp treningslysten - i hvert fall for meg. Både Sol og Fie er alltid klare for trening, så de lurer på om det har tørna for muttern som ikke finner på noe gøy om dagen. Vi går bare tur, med litt fottrening og også en og annen stopp.
Ellers er det jo veldig kaldt om dagen, så det er ikke fristende å ta i våte, seige dummier i kulda.
Jeg tror hundene har gått av litt fri fra trening, for å bygge opp treningslysten - i hvert fall for meg. Både Sol og Fie er alltid klare for trening, så de lurer på om det har tørna for muttern som ikke finner på noe gøy om dagen. Vi går bare tur, med litt fottrening og også en og annen stopp.
Ellers er det jo veldig kaldt om dagen, så det er ikke fristende å ta i våte, seige dummier i kulda.
mandag 14. desember 2009
Bygging av hytte til hesteutstyr
byggmestrene
Valtyr følger med
I helgen var det såpass bra vær at vi endelig kom igang med hyttebyggingen. Vi har kjøpt et byggesett og gulvet var ferdig. Det var vegger og tak igjen. Egentlig var det Lise og kjæresten som skulle bygge hytta, men vi fant ut at skulle det skje noe var det bare å komme igang. Hytta har ligget her siden i sommer - så det var på tide at det skjedde noe. Lise visste ikke at vi begynte da hun var på jobb. Da hun kom hjem sto veggene klare.
Søndagen ble taket lagt - merkelig med sånne byggesett - det er alltid noe som ikke passer og må jukses til.... Da var det heldigvis Lise som hjalp til, jeg slapp. Hundene syntes ikke det var noe gøy å bygge hytte. Jeg kastet endel godbiter så de i hvert fall fikk et søk. Det var gøy så lenge det varte.
I dag har det vært julebakst som har stått på programmet og ikke hundetrening i dag heller. Det får holde med turer for tiden. Jeg rekker visst ikke alt jeg heller dessverre. Jeg må også gjøre unna mest mulig av juleforberedelser denne uka - jeg går på vakt mandag før Jul og av vakt 4. juledag.... Så i år var det jeg som trakk vinnerloddet med vakt i Julen.
Valtyr følger med
I helgen var det såpass bra vær at vi endelig kom igang med hyttebyggingen. Vi har kjøpt et byggesett og gulvet var ferdig. Det var vegger og tak igjen. Egentlig var det Lise og kjæresten som skulle bygge hytta, men vi fant ut at skulle det skje noe var det bare å komme igang. Hytta har ligget her siden i sommer - så det var på tide at det skjedde noe. Lise visste ikke at vi begynte da hun var på jobb. Da hun kom hjem sto veggene klare.
Søndagen ble taket lagt - merkelig med sånne byggesett - det er alltid noe som ikke passer og må jukses til.... Da var det heldigvis Lise som hjalp til, jeg slapp. Hundene syntes ikke det var noe gøy å bygge hytte. Jeg kastet endel godbiter så de i hvert fall fikk et søk. Det var gøy så lenge det varte.
I dag har det vært julebakst som har stått på programmet og ikke hundetrening i dag heller. Det får holde med turer for tiden. Jeg rekker visst ikke alt jeg heller dessverre. Jeg må også gjøre unna mest mulig av juleforberedelser denne uka - jeg går på vakt mandag før Jul og av vakt 4. juledag.... Så i år var det jeg som trakk vinnerloddet med vakt i Julen.
ikke mye trening...
Den siste uka har det blitt lite trening på oss. Det merkes at Julaften nærmer seg med stormskritt - forberedelsene er i full gang.
Torsdag var Bill på besøk igjen. Det går sakte men sikkert fremover med ham. Vi trenger nok tid for å få alt til å stemme, men mye er også på plass. Bill går bra fot, er avslappet og stille, finnes ikke lyd i ham, sitt og bli er perfekt det sammen med innkallingen. Vi jobber med stoppsignal, avleveringer - han er litt slapp i underkjeven tidvis. Vi begynte også med sidetegn, dvs. skål med godbiter i og sitt og bli og vente på armsignal og kommando. Nå blir det et lengre opphold til over nyttår før Bill kommer tilbake på besøk og mer trening.
Lørdag tok jeg med dymmysekken på tur og gikk og trente annenhver gang. Sol har mye motor og mange egne meninger om det meste. Nå var det dummien hun ikke syntes var bra nok - jeg hadde lagt ut 2 dummier en til Fie og en til Sol. Fie hentet sin, og da hun begynte på hjemturen sendte jeg Sol - det går så det suser, Sol har ingen problemer med å møte Fie ute. Det tok litt tid for henne å forstå at hun faktisk skulle løpe mens Fie var ute - det er ikke så lett å gjøre det motsatte av hva hun har lært så til de grader, jeg tenker da på knallingen vi har slitt med. Men den dummien Fie lot ligge igjen hadde ikke Sol lyst til å hente - den var oransj. Så hun snuste på den, tok seg en runde for å sjekke om det lå flere dummier der, så returnerte hun til dummien og ble stående og glo på meg - da snudde jeg ryggen til og løp. Det virket - hun plukket dummien og kom i rasende fart etter meg.
Jeg har i det siste konsekvent bare hatt en dummy ute til Sol, for å få henne til å plukke og komme rett inn igjen. Hun skal ikke ha noen muligheter til å bytte dummy. Tanken er da at på sikt vil det virke.
Torsdag var Bill på besøk igjen. Det går sakte men sikkert fremover med ham. Vi trenger nok tid for å få alt til å stemme, men mye er også på plass. Bill går bra fot, er avslappet og stille, finnes ikke lyd i ham, sitt og bli er perfekt det sammen med innkallingen. Vi jobber med stoppsignal, avleveringer - han er litt slapp i underkjeven tidvis. Vi begynte også med sidetegn, dvs. skål med godbiter i og sitt og bli og vente på armsignal og kommando. Nå blir det et lengre opphold til over nyttår før Bill kommer tilbake på besøk og mer trening.
Lørdag tok jeg med dymmysekken på tur og gikk og trente annenhver gang. Sol har mye motor og mange egne meninger om det meste. Nå var det dummien hun ikke syntes var bra nok - jeg hadde lagt ut 2 dummier en til Fie og en til Sol. Fie hentet sin, og da hun begynte på hjemturen sendte jeg Sol - det går så det suser, Sol har ingen problemer med å møte Fie ute. Det tok litt tid for henne å forstå at hun faktisk skulle løpe mens Fie var ute - det er ikke så lett å gjøre det motsatte av hva hun har lært så til de grader, jeg tenker da på knallingen vi har slitt med. Men den dummien Fie lot ligge igjen hadde ikke Sol lyst til å hente - den var oransj. Så hun snuste på den, tok seg en runde for å sjekke om det lå flere dummier der, så returnerte hun til dummien og ble stående og glo på meg - da snudde jeg ryggen til og løp. Det virket - hun plukket dummien og kom i rasende fart etter meg.
Jeg har i det siste konsekvent bare hatt en dummy ute til Sol, for å få henne til å plukke og komme rett inn igjen. Hun skal ikke ha noen muligheter til å bytte dummy. Tanken er da at på sikt vil det virke.
mandag 7. desember 2009
Ikke lett å trene i våt snø...
Den siste uka har snøen kommet, og den ligger fortsatt. Det ble påfyll av våt snø absolutt hele lørdagen. Da jeg våknet i dag var det kommet ytterligere noen centimetre med snø - så nå ligger det ca. 8 cm med tung våt slapsete snø!!!
Vi har trent med dummier flere ganger, men finnes det noe mer ekkelt enn våte, seige og sørpete dummier?? Jeg syns i hvert fall ikke det - og ikke Sol heller, hun har dem i flapsen og de blir filleristet når hun kommer inn i håp om at sørpa forsvinner.. Ikke noe supre treningsforhold her for tiden.
I dag hadde jeg bestemt meg for å la være hele dummitullet. Men, så begynte de små grå å jobbe - hadde ikke jeg kjøpt 2 dummier for noen år siden som var av skaiskinn tro?? Joda etter litt leting dukket det opp 2 svarte "dummier", slanke med kastehåndtak i svensk utgave. Ved siden av har jeg 1 oransje hardplastdummy og 3 dokken fugler fra statene. Da ble det plutselig mulig å trene uten at det ble så veldig sørpete, vått og ekkelt, både for meg og hundene.
Det ble noen lange linjetag for begge to, vellykkede for både Sol og Fie. Så var det en dobbeltmarkering for Sol hvor jeg blåste stopp og ga utsignal videre, det gikk så det suste. Jeg gjorde det samme for Fie og så fikk Sol hente nr. 2 i dobbeltmarkeringen til slutt.
Jeg lot begge to gå fri for så å blåse stopp og kaste dummy på siden av Sol, da ble det både stoppsignal og sidedirigering, denne øvelsen synes Sol er kjempemorsom. Takk til Christine som ga meg den ideen, stoppen fungerer mye bedre etter jeg forsøkte denne utgaven.
Ellers har jeg jobba med bytting - noe jeg fortsatt må jobbe med for å si det på den måten. I dag har jeg latt hele bytteproblematikken være, og heller bare latt det være 1 dummy tilgjengelig til enhver tid for Sol - da er det umulig å bytte i hvert fall.
Nå håper jeg på sønnvind og mildvær så all snøen blir borte...
Vi har trent med dummier flere ganger, men finnes det noe mer ekkelt enn våte, seige og sørpete dummier?? Jeg syns i hvert fall ikke det - og ikke Sol heller, hun har dem i flapsen og de blir filleristet når hun kommer inn i håp om at sørpa forsvinner.. Ikke noe supre treningsforhold her for tiden.
I dag hadde jeg bestemt meg for å la være hele dummitullet. Men, så begynte de små grå å jobbe - hadde ikke jeg kjøpt 2 dummier for noen år siden som var av skaiskinn tro?? Joda etter litt leting dukket det opp 2 svarte "dummier", slanke med kastehåndtak i svensk utgave. Ved siden av har jeg 1 oransje hardplastdummy og 3 dokken fugler fra statene. Da ble det plutselig mulig å trene uten at det ble så veldig sørpete, vått og ekkelt, både for meg og hundene.
Det ble noen lange linjetag for begge to, vellykkede for både Sol og Fie. Så var det en dobbeltmarkering for Sol hvor jeg blåste stopp og ga utsignal videre, det gikk så det suste. Jeg gjorde det samme for Fie og så fikk Sol hente nr. 2 i dobbeltmarkeringen til slutt.
Jeg lot begge to gå fri for så å blåse stopp og kaste dummy på siden av Sol, da ble det både stoppsignal og sidedirigering, denne øvelsen synes Sol er kjempemorsom. Takk til Christine som ga meg den ideen, stoppen fungerer mye bedre etter jeg forsøkte denne utgaven.
Ellers har jeg jobba med bytting - noe jeg fortsatt må jobbe med for å si det på den måten. I dag har jeg latt hele bytteproblematikken være, og heller bare latt det være 1 dummy tilgjengelig til enhver tid for Sol - da er det umulig å bytte i hvert fall.
Nå håper jeg på sønnvind og mildvær så all snøen blir borte...
mandag 30. november 2009
Så kom snøen.
Apropos snø; Trening i fjor vinter - med truger
Idag lå det tung våt snø, og det vekslet mellom sludd og regn mens vi var ute. Jeg hadde bestemt meg for hva vi skulle gjøre på tur - jeg skulle ta med dummysekken og trene litt forskjellig; bytting, stoppsignal og linjetag.
Jeg har funnet ut at Sol ikke liker de oransje dummiene noe særlig, dvs. er det flere å velge mellom tar hun en annen, akkurat som hun elsker Ruffweardummien - sikkert fordi jeg sjelden bruker den. Da er det ikke vanskelig å gjette hva jeg gjorde; selvfølgelig kastet jeg den oransje og lot Ruffwear være bytteobjekt. Det rare er at de 3 første gangene gikk det veldig bra, for så plutselig å oppdage at "næh, der er den jo, den må jeg ha". Da ble det byttet så det sang, jeg fortalte at det var ikke noe lurt. Vi forsøkte igjen, hun byttet og jeg sa hva jeg mente, dette skjedde en 3. gang også. Så fulgte 2 ganger uten bytting - faktisk ble det ikke noe mer bytting i dag, enda jeg brukte den oransje å kaste. Som en superbelønning fikk hun hente yndlingen sin ett par ganger.
Jeg la ut noen dummier til linjetag, og sendte Fie og Sol annenhver gang, med en gang Fie plukket ble Sol sendt - nå fungerer dette veldig bra.
Som en avslutning tenkte jeg å forsøke noe som ble foreslått på fredag; å sende fra et jorde gjennom skogholt og ut på neste jorde. Jeg tok med begge to da jeg la ut 2 dummier - og sendte Fie først, hun var ikke i tvil - da Fie hadde plukket sin sendte jeg Sol, hun visste hvor hun skulle hun også. Dette gikk helt supert, så det skal jeg forsøke mer, bare lengre ned på jorde - da må de løpe over en liten skogkledd åsrygg som ligger mellom de to jordene.
Alt i alt hadde vi en våt, kald men flott trening i elendig vær, men som det så fint heter "det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær".
Idag lå det tung våt snø, og det vekslet mellom sludd og regn mens vi var ute. Jeg hadde bestemt meg for hva vi skulle gjøre på tur - jeg skulle ta med dummysekken og trene litt forskjellig; bytting, stoppsignal og linjetag.
Jeg har funnet ut at Sol ikke liker de oransje dummiene noe særlig, dvs. er det flere å velge mellom tar hun en annen, akkurat som hun elsker Ruffweardummien - sikkert fordi jeg sjelden bruker den. Da er det ikke vanskelig å gjette hva jeg gjorde; selvfølgelig kastet jeg den oransje og lot Ruffwear være bytteobjekt. Det rare er at de 3 første gangene gikk det veldig bra, for så plutselig å oppdage at "næh, der er den jo, den må jeg ha". Da ble det byttet så det sang, jeg fortalte at det var ikke noe lurt. Vi forsøkte igjen, hun byttet og jeg sa hva jeg mente, dette skjedde en 3. gang også. Så fulgte 2 ganger uten bytting - faktisk ble det ikke noe mer bytting i dag, enda jeg brukte den oransje å kaste. Som en superbelønning fikk hun hente yndlingen sin ett par ganger.
Jeg la ut noen dummier til linjetag, og sendte Fie og Sol annenhver gang, med en gang Fie plukket ble Sol sendt - nå fungerer dette veldig bra.
Som en avslutning tenkte jeg å forsøke noe som ble foreslått på fredag; å sende fra et jorde gjennom skogholt og ut på neste jorde. Jeg tok med begge to da jeg la ut 2 dummier - og sendte Fie først, hun var ikke i tvil - da Fie hadde plukket sin sendte jeg Sol, hun visste hvor hun skulle hun også. Dette gikk helt supert, så det skal jeg forsøke mer, bare lengre ned på jorde - da må de løpe over en liten skogkledd åsrygg som ligger mellom de to jordene.
Alt i alt hadde vi en våt, kald men flott trening i elendig vær, men som det så fint heter "det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær".
Kjedelig dag for Fie og Sol
Sol kjeder seg
I dag har Fie og Sol kjedet seg endel. Det skal være sunt har jeg hørt, men det syntes ikke de. I og med jeg har bursdag og vi hadde middagsbesøk var det ikke mye tid jeg hadde til hundene. Jeg hadde mer enn nok å gjøre med forberedelsene til besøk. Dermed ble den maskuline delen av familien sendt ut på tur med hundene, noe jeg merket godt på Fie og Sol da de kom hjem. 1 time på øret og så var de klare for mer action. Men, jeg tok meg tid til en halvtime rett oppe i skogen med noen dummier. Da var det byttetrening med Sol. Jeg har etterhvert funnet ut at noen dummier er mer populære enn andre - og hva er da bedre enn å kaste den dummien hun liker minst og bruke den hun liker best som bytteavledning når hun kommer inn? Hun lot seg friste en gang, og så gikk det bra etterpå. Jeg regner med at det er det samme som står på programmet i morgen. Dersom det ikke ligger for mye snø - det har kommet 5 cm hittil og det snør enda.
Jeg la ut et felt også - så Sol fikk strekt litt på beina. Der var det ingen antydninger til bytte heldigvis. Fie fikk være med litt, men jeg har latt henne få fri i og med hun gikk ganske tøft på fredag. Det er greit at musklene hennes får tid til å komme seg igjen etter hardjobbingen.
Det er alltid koselig med besøk når besøket har med seg mat syns Fie og Sol. Fie og Sol er helt ville når foreldrene mine dukker opp, de vet at da er det wienerpølser på gang.... I dag var intet unntak, mesteparten av pølsene havner i fryseren og blir brukt som godbiter innimellom.
I dag har Fie og Sol kjedet seg endel. Det skal være sunt har jeg hørt, men det syntes ikke de. I og med jeg har bursdag og vi hadde middagsbesøk var det ikke mye tid jeg hadde til hundene. Jeg hadde mer enn nok å gjøre med forberedelsene til besøk. Dermed ble den maskuline delen av familien sendt ut på tur med hundene, noe jeg merket godt på Fie og Sol da de kom hjem. 1 time på øret og så var de klare for mer action. Men, jeg tok meg tid til en halvtime rett oppe i skogen med noen dummier. Da var det byttetrening med Sol. Jeg har etterhvert funnet ut at noen dummier er mer populære enn andre - og hva er da bedre enn å kaste den dummien hun liker minst og bruke den hun liker best som bytteavledning når hun kommer inn? Hun lot seg friste en gang, og så gikk det bra etterpå. Jeg regner med at det er det samme som står på programmet i morgen. Dersom det ikke ligger for mye snø - det har kommet 5 cm hittil og det snør enda.
Jeg la ut et felt også - så Sol fikk strekt litt på beina. Der var det ingen antydninger til bytte heldigvis. Fie fikk være med litt, men jeg har latt henne få fri i og med hun gikk ganske tøft på fredag. Det er greit at musklene hennes får tid til å komme seg igjen etter hardjobbingen.
Det er alltid koselig med besøk når besøket har med seg mat syns Fie og Sol. Fie og Sol er helt ville når foreldrene mine dukker opp, de vet at da er det wienerpølser på gang.... I dag var intet unntak, mesteparten av pølsene havner i fryseren og blir brukt som godbiter innimellom.
lørdag 28. november 2009
Lørdag var det jakt igjen
Sol og Fie er også støtende rådyrhunder, veldig flinke også
Etter jakt kommer slakt, og partering med hjelp
I dag var det rådyrjakt. Vi var 16 jegere, 1 beagle, 1 strihåret dachs, Fie og Sol. Men hjalp det?? Neida, det ble ikke fall i dag dessverre, selv om hundene jobba så godt de kunne - det nærmeste jeg kom var Dachsen som passerte meg på 10 meters avstand i full los - vi hadde nok støkket dyret da jeg gikk inn på post. Jeg posterte først i ett par timer, før jeg hentet Fie og Sol og brukte dem som støtende hunder. De fungerer veldig bra til det også.
Sol må ha skikkelig dekken - hun spretter jo tidvis som et rådyr, og jeg har ikke veldig lyst til at noen skal ta feil av henne og dyr, selv om rådyrene er grå nå på vinteren. Fie har fint dekken hun også da, men hun skal få skikkelig jaktdekken til neste år, jeg har brukt gult markeringsdekken frem til nå.
Fie og Sol tok opp et ferskspor - men da hadde vi avslutta jakta dessverre. De forsvant i vanlig strak gallopp med nesa i bakken - men, de gjør det korrekte, returnerer til meg innen 2 minutter har gått og rapporterer om funn. Så er det opp til meg om jeg følger på sporet eller ikke. Ganske spennende å jakte på denne måten også - dessuten, etter drøye 2 timer stillesittende postering, syns jeg det er greit å bevege meg - ellers fryser jeg nesten ihjel.
Fie er såpass dreven jakthund at hun kan drive dyr ut av tetter og rett til meg, det har skjedd flere ganger. Hun har blitt borte rundt ei grantette, og plutselig kommer rådyret rett mot meg - da er det gøy å jakte med egen hund da!
Jeg putta på et bilde av det siste dyret jeg parterte - her ble det mye godt kjøtt på Fie og Sol også. De er veldig glad i ferskt rått kjøtt ja. Det går ned på høykant til middag. Det er noe eget med kjøtt som kommer ferskt fra skogen fremfor fra butikken - det er mye bedre.
Etter jakt kommer slakt, og partering med hjelp
I dag var det rådyrjakt. Vi var 16 jegere, 1 beagle, 1 strihåret dachs, Fie og Sol. Men hjalp det?? Neida, det ble ikke fall i dag dessverre, selv om hundene jobba så godt de kunne - det nærmeste jeg kom var Dachsen som passerte meg på 10 meters avstand i full los - vi hadde nok støkket dyret da jeg gikk inn på post. Jeg posterte først i ett par timer, før jeg hentet Fie og Sol og brukte dem som støtende hunder. De fungerer veldig bra til det også.
Sol må ha skikkelig dekken - hun spretter jo tidvis som et rådyr, og jeg har ikke veldig lyst til at noen skal ta feil av henne og dyr, selv om rådyrene er grå nå på vinteren. Fie har fint dekken hun også da, men hun skal få skikkelig jaktdekken til neste år, jeg har brukt gult markeringsdekken frem til nå.
Fie og Sol tok opp et ferskspor - men da hadde vi avslutta jakta dessverre. De forsvant i vanlig strak gallopp med nesa i bakken - men, de gjør det korrekte, returnerer til meg innen 2 minutter har gått og rapporterer om funn. Så er det opp til meg om jeg følger på sporet eller ikke. Ganske spennende å jakte på denne måten også - dessuten, etter drøye 2 timer stillesittende postering, syns jeg det er greit å bevege meg - ellers fryser jeg nesten ihjel.
Fie er såpass dreven jakthund at hun kan drive dyr ut av tetter og rett til meg, det har skjedd flere ganger. Hun har blitt borte rundt ei grantette, og plutselig kommer rådyret rett mot meg - da er det gøy å jakte med egen hund da!
Jeg putta på et bilde av det siste dyret jeg parterte - her ble det mye godt kjøtt på Fie og Sol også. De er veldig glad i ferskt rått kjøtt ja. Det går ned på høykant til middag. Det er noe eget med kjøtt som kommer ferskt fra skogen fremfor fra butikken - det er mye bedre.
Suveren fellestrening
Sol følger med på alt som skjer - bildet er oversendt fra en av de andre
Mandag tikket det inn en melding om jeg ville trene på fredag. Akkurat som om det er noe å spørre om... Selvfølgelig vil vi trene, uansett om vi har tid eller ikke - egentlig hadde jeg vel ikke tid, men da tok jeg meg tid jeg.
Vi dro opp på jordet rett ovenfor meg - det er utrolig fint å trene på, der er det mange utfordringer for hundene: Lange avstander, "bølger" i terrenget, steingjerder og "øyer" med trær og busker ute på jordet. Det aller beste av alt; vi får lov å trene der av grunneieren.
Denne økta ble brukt til linjetag og søk, både nærsøk og feltsøk - markeringene droppet vi. Det lengste linjetaget var opp mot 200 meter - alle hundene klarte det også. Ellers var det variabel lengde på linjetagene; men det var fra 80-90 meter og opp til nesten 200 meter. Det korteste linjetaget på ca. 60 meter var over jordet og over et steingjerde - det gikk helt greit det også.
Det vi må jobbe med er å holde orden på dummiene - vi har fortsatt problemer med å telle... På det ene linjetaget var det enighet om at det lå igjen 1 dummy, det var en passende jobb for Fie. Hun ble sendt og søkte, og søkte og søkte etter dummien. Etterhvert begynte hun å sjekke den nærmeste øya til der dummiene var. Jeg ble litt het i toppen og kalte henne inn - så gikk vi sammen ut, og jeg satte henne i søk igjen - fortsatt ingen dummy. Til slutt ga jeg opp, og tilbake til linja begynte jeg å sjekke de andre dummyhaugene - og ganske riktig, der lå den siste...
Du verden hvor moro det er å trene med flere - særlig fordi hundene er på omtrent samme nivå. Vi holdt på hele dagen, jeg trodde ikke det var mulig at 4 stykker kunne trene så lenge. Det var 2 slitne hunder her på kvelden, de sov godt etter en lang og aktiv treningsdag.
Mandag tikket det inn en melding om jeg ville trene på fredag. Akkurat som om det er noe å spørre om... Selvfølgelig vil vi trene, uansett om vi har tid eller ikke - egentlig hadde jeg vel ikke tid, men da tok jeg meg tid jeg.
Vi dro opp på jordet rett ovenfor meg - det er utrolig fint å trene på, der er det mange utfordringer for hundene: Lange avstander, "bølger" i terrenget, steingjerder og "øyer" med trær og busker ute på jordet. Det aller beste av alt; vi får lov å trene der av grunneieren.
Denne økta ble brukt til linjetag og søk, både nærsøk og feltsøk - markeringene droppet vi. Det lengste linjetaget var opp mot 200 meter - alle hundene klarte det også. Ellers var det variabel lengde på linjetagene; men det var fra 80-90 meter og opp til nesten 200 meter. Det korteste linjetaget på ca. 60 meter var over jordet og over et steingjerde - det gikk helt greit det også.
Det vi må jobbe med er å holde orden på dummiene - vi har fortsatt problemer med å telle... På det ene linjetaget var det enighet om at det lå igjen 1 dummy, det var en passende jobb for Fie. Hun ble sendt og søkte, og søkte og søkte etter dummien. Etterhvert begynte hun å sjekke den nærmeste øya til der dummiene var. Jeg ble litt het i toppen og kalte henne inn - så gikk vi sammen ut, og jeg satte henne i søk igjen - fortsatt ingen dummy. Til slutt ga jeg opp, og tilbake til linja begynte jeg å sjekke de andre dummyhaugene - og ganske riktig, der lå den siste...
Du verden hvor moro det er å trene med flere - særlig fordi hundene er på omtrent samme nivå. Vi holdt på hele dagen, jeg trodde ikke det var mulig at 4 stykker kunne trene så lenge. Det var 2 slitne hunder her på kvelden, de sov godt etter en lang og aktiv treningsdag.
mandag 23. november 2009
halvsøskentreff
Sol og Kit
Mio, Sol, Fie, Kit og Selma
Sol Kit og Mio
Lørdag fikk vi besøk av Christine med Kit og Selma, og Mette med Mio. Kit er Sol og Mio's halvsøster. Det var kjempemorsomt å se igjen Kit, det er jo ca. 10 måneder siden sist vi hadde en hyggelig dag sammen.
Nå er halvsøsknene såpass store at vi hadde en treningsdag. Det er alltid gøy å trene med andre, som regel er vi jo alene. Vi kastet markeringer for hverandre, og la ut endel dummier som vi sendte tilbake til.
Vi gikk videre opp i skogen og la ut et felt, samt kastet endel markeringer i skogen, hundene trenger forskjellige terreng, både jorder og skog.
Det var morsomt å se forskjellen på Sol og Kit. Sol er mer "kjepphøy", og er av den oppfatning at alt er gøy og for henne. Kit er en mer forsiktig type, virker kanskje en ørliten tanke roligere enn Sol. Sol er mer bøllete for å si det enkelt, hun har så mye hun skal ha gjort hele tiden.
Vi avsluttet dagen med lunsj inne, kjempekoselig - neste gang er det jeg som skal besøke Christine.
torsdag 19. november 2009
trening i dag også...
Jeg drømmer om fjellturer med suverene treningsforhold jeg...
til tross for dårlig vær - det måtte selvfølgelig regne.
Med gårsdagens velykkede trening med Sol i tankene, tenkte jeg at jeg skulle fortsette idag. Jeg gikk tilbake til samme sted som i går, og la ut endel dummier. Fie ble sendt, og da hun var på vei tilbake kastet jeg en forstyrrelse rett mot henne og sendte Sol. De møttes ved dummien Sol var ute etter. Det var tydelig Sol husket gårsdagen og hva vi gjorde. Jeg sendte Fie på nytt, og da hun hadde dummien, forsøkte jeg å sende Sol - og Sol husket!! Hun dro rett ut og hentet sin dummy. Jeg gjentok noen ganger før vi forflyttet oss videre.
Jeg la ut 2 dummier og sendte Fie, tenkte at nå skjønner Sol dette. Men, neida hun løp 10 meter ut - heldigvis returnerte hun ikke, ble bare stående å glo på meg. Da Fie hadde kommet inn og avlevert, kalte jeg Sol inn og gikk ut igjen med den dummien. Jeg gjentok forsøket, og når Fie hadde plukket, sendte jeg Sol - nå skjønte hun det, og dro rett ut og hentet sin dummy. Jeg gjentok en gang til, like vellykket denne gangen - da ga jeg meg. Skikkelig gøy at Sol klarer å forstå forskjellen på knalling og sending - hun måtte virkelig fundere på dette igår. Så da hadde vi en skikkelig vellykket trening idag også, til tross for elendig vær.
Det var asfalttrening i Råde ikveld, men da meldte jeg pass - elendige kjøreforhold med tjukk tåke og høljende regnvær gjorde at sofaen kalte på meg....feiging som jeg er.
Endelig en dag med opphold
I dag var det bra vær og gjett om ikke vi benyttet oss av det. Jeg lå i natt og grublet over hvorfor Sol kun løp ca. 10 meter ut for så å returnere til meg i høyt tempo, hun gjorde jo det på lørdag da vi forsøkte å sende ut så hundene møtte hverandre, en på vei inn med dummy og en på vei ut. Plutselig gikk flombelysningen på hos meg; Sol har jo knallet - og hvor mange ganger har ikke jeg stoppet henne på vei ut etter Fie eller en annen hund som skulle jobbe? Nå vil jeg plutselig at hun skal løpe ut når en annen er ute, ikke rart hun ikke skjønner bæret, stakkars. Da jeg kom på akkurat det, tenkte jeg også ut hvordan jeg skal få henne ut uten at hun selv er usikker og tror hun gjør noe galt. Jeg sender Fie, og kaster en forstyrrelse mot Fie som Sol skal hente. Som tenkt så gjort, jeg la ut 5 dummier ca. 80 meter ut, som Fie ble sendt på - forstyrrelse nr. 1 kastet jeg litt vekk fra Fie og sendte Sol når Fie var på vei inn. Sol stormet ut og hentet, enset ikke Fie. Jeg gjorde det samme på de 4 neste, men kastet forstyrrelsen nærmere og nærmere Fie - den siste landet i rett linje mot Fie, og Sol stormet ut da også. Her ser jeg fordelen med å ha 2 hunder hvorav den ene er veldig erfaren, hun blir da brukt som læremester for Sol. Til slutt forsøkte jeg å sende Sol til samme sted Som Fie, men ventet til Fie var ca. 10 meter fra meg på vei inn, det funka - flinke lille sola mi!! Jeg ga meg der på dette området og forflyttet meg til et annet. Da hadde jeg egenlitlig ikke tenkt til å forsøke å sende Fie først og så Sol når Fie var nesten tilbake, men jeg klarte jo ikke å la være. Jeg gjentok forsøket 2 ganger til, siste gangen sendte jeg Sol da Fie var mellom 15 og 20 meter unna oss - og Sol spant ut!! Så nå skal jeg bygge videre på dette med Fie, før jeg forsøker å sende henne mot andre hunder, men jeg er i hvert fall kjempefornøyd med løsningen jeg fant for Sol.
Jeg tenkte jo aldri at knallingsproblematikken og løsningen av den, ville skape problemer med utsendingen senere. Jeg håper jeg har funnet løsningen på å sende ut Sol når en annen hund er på vei inn, samt at ikke knallingen kommer tilbake. Jaggu er det mye å tenke på å bekymre seg for.
onsdag 18. november 2009
Det kommer i bøtter og spann....
Tirsdag regnet det enda mer, jeg begynner å bli lei alt regnet jeg. Det gjør Fie og Sol også, jeg gikk en lang tur og tenkte at idag blir det heller ikke noe av treningen. Men, så kom ettermiddagen med opphold - trodde jeg. Jeg tok med dummiene og gikk opp på jordet rett ved, der rant vannet i strie strømmer, 2 bekker nedover hele jordet.
Sol ville ikke sitte i det våte, ikke Fie heller. De syntes heller ikke det var spesielt gøy å løpe nedover i alt vannet, det gikk litt tregere med begge to. Etterhvert begynte det å bøtte ned igjen også.... Hva skal jeg si, jeg syntes vel ikke det var så veldig morsomt jeg heller så vi fant på noe kjempegøy og ga oss i det elendige været.
Sol ville ikke sitte i det våte, ikke Fie heller. De syntes heller ikke det var spesielt gøy å løpe nedover i alt vannet, det gikk litt tregere med begge to. Etterhvert begynte det å bøtte ned igjen også.... Hva skal jeg si, jeg syntes vel ikke det var så veldig morsomt jeg heller så vi fant på noe kjempegøy og ga oss i det elendige været.
Enda mere regn...
Mandag regnet det også. Da var jeg glad vi hadde en så flott trening på søndag, hundene fikk hviledag med god samvittighet. Det eneste jeg gjorde var å gå litt fot utenfor huset. Det holdt det for både meg og hundene.
søndag 15. november 2009
Fellestrening
Fie på vei inn på jordet vi trente idag, bildet tatt tidligere iår
I dag hadde vi fellestrening her hos oss. Jeg måtte det i og med jeg har vakt denne uka og ikke ville gå glipp av treningen. Jeg snakket med bonden i nærheten og fikk ja og amen til å bruke jordet hans. Det er kjempefint å trene på, litt kuler og mange "øyer" med trær og busker.
Vi var 6 aktive hunder og 1 som så på, og 2 valper. Bra oppmøte selv om det var kjempedårlig vær i begynnelsen. Heldigvis stoppet regnet og det ble lettere vær. Da er det mye triveligere å trene også!
Vi hadde en super økt med minnesmarkeringer, feltsøk og markeringer som gikk bak kasteren slik at hundene måtte løpe gjennom linja for å komme til dummien. Vi løste det på dem måten at vi delte oss så det sto 3 på en linje og 3 på den andre linja med god avstand mellom linjene. Det var ikke så lett for hundene å skjønne at de måtte gjennom linja - eller rundt den.
Minnesmarkeringene lå langt ute, vi sendte lange strekker hele tiden så hundene fikk virkelig kjørt seg. Jeg synes alle hundene løste oppgavene sine veldig bra - litt blir det alltid underveis i så lang og omfattende trening, men jøje meg hvor gode hundene våre er.
Vi fikk også besøk av Strakur og Lise. Strakur er vel den støeste og roligste hesten jeg vet om. Han brydde seg over hodet ikke noe om at Fie fikk med seg omtrent alle hundene i stormløp mot ham - han sto dørgende stille og lot hundene undersøke ham. Sol likte ikke at andre hunder skulle hilse på hennes hest altså. Strakur er veldig glad i alle som er små - dvs. små barn, valper, føll etc. Han stakk hodet sitt ned til den ene valpen så hun fikk undersøke ham - kjempespennende. Strakur ble stående litt som distraksjonsmoment for hundene. Sol lot seg distrahere - ikke lett å passe på egen hest og samtidig skulle løpe langt å hente dummy...Jeg måtte sende Fie først, da var det greit å løpe å hente dummien.
Vi avsluttet med et felt med 25 dummier utlagt, og sendte hundene mot hverandre og sammen 2 og 2. Det fungerte veldig bra, men må nok trenes endel mer på - Sol synes ikke så veldig mye om å løpe ut når en annen er på vei inn! Sol imponerte meg også stort i feltet - som eneste hund klarte hun å finne en minidummy - og den er liten! Jeg lurer litt på om sportreningen hennes gjør at hun har skrudd på nesa hele tiden - eller om det kanskje bare var flaks, ikke vet jeg. Men gøy var det uansett. Fie ble sendt ut tilslutt, og jeg lot henne jobbe både lenge og vel - vi trodde det var igjen 1 dummy i feltet, der tok vi feil. Jeg er ikke alene om å måtte trene minne samt telle og plusse på 1.... det var vanskelig det!
Det er gøy å ha så mange gode treningskompiser som jeg har!
Treg på nett
Josh, Sol's pappa på vei inn med fasan
Den siste uka har jeg vært treg til bloggingen. Det har vel ikke skjedd så mye heller - vi går våre turer og trener litt innimellom. Jeg har både gått tur og hatt med dummier, samt hatt egne treningsøkter på jordet ovenfor meg. Vi har trent på litt forskjellige ting, vi har hatt markeringer, dirigeringer, minnesmarkering og felt. Vi må trene litt på felt også, det er jo jaktcup om en uke - da er det feltsøk som står på programmet, jeg har tenkt til å være med på den.
På torsdag var Bill her igjen. Vi fortsatte med sitt og bli, fotgåing og innkalling. Dummytreningen er begynt, og vi forsøkte litt forsiktig med det. Etter litt luring, gikk det veldig bra syns jeg.
Fredag fant kong Vinter ut at det var på tide å melde sin ankomst - jeg er ikke sikker på om jeg er enig i det enda, altfor tidlig for meg! Selvfølgelig har jeg også vakt, og på det sledeføret var det også en påkjørsel. Ringte bilføreren som kjørte på dyret? Nei, det var det en annen bilist som gjorde, rådyret lå midt i veibanen da han ringte. Litt etter kravlet det seg under autovernet og ned i grøfta - der lå det og tittet på meg da jeg kom. Det er tøft å skyte dyr - men absolutt en nødvendighet. Et rådyr som ligger nede når det kommer mennesker, og det ikke gjør forsøk på å flykte - det dyret er alvorlig skadet. Jeg fikk listet meg innpå det bakfra og gjort slutt på lidelsene det hadde. Sol var med i bilen og fikk komme ut å se og lukte på dyret, kjempegøy. Jeg hadde god hjelp av både Fie og Sol da jeg slaktet, det er kjempespennende - det er alltid noe godt som jeg skjærer av.... Lørdag tok vi fullstendig treningsfri - gikk bare en kjempelang tur i skogen.
søndag 8. november 2009
Sol er enehund i dag også
Full fart...
I dag hadde jeg valget mellom å kjøre nedover til Østfold igjen, eller være hjemme å trene alene her - samt få gjort litt annet også. Jeg måtte bli hjemme, hybelkaninene etter Fie er gått over til elefantstørrelse så da så...
Fie ble med Lise og Strakur på ridetur. Det er lenge siden Fie og Strakur har løpt sammen, og det var også tydelig at det er gøy med hest. Etter en 2 timers løpetur i forskjellig tempo, fra trav til flat gallopp og full fart, var i hvert fall Fie fornøyd.
Jeg fikk da anledningen til å ta med meg Sol alene på en kombinert tur og trening. Jeg har glemt hvor fint det er å bare ha en hund å konsentrere meg om jeg. Da var det bare å utnytte dette til fulle, det ble nærsøk - veldig bra gjort av Sol. Så fulgte det på en dirigering på ca. 10 meter, et feltsøk som var 8 x 15 meter stort. Sol har faktisk skjønt at nesa må fungere hele tiden heldigvis, så da kom alle 5 raskt inn. Vi ruslet litt videre, og hadde tilbakesending på forskjellige avstander på et av sommerbeitene til hestene - den lengste avstanden var opp mot 100 meter.
Så fulgte et feltsøk som var ca. 100 x 80 meter - der gikk det unna gitt. Sol er ikke noen sinke akkurat nei. Hun stopper i lufta og hiver seg ned til dummiene som hun kommer til, hun plukker også opp vitringen fra litt avstand og klarer å utrede den, heldigvis. Hun fikk litt spring ut av beina da.
Vi fortsatte og kom over ferske elgspor - som måtte forfølges i stor fart. Sol kommer heldigvis fort tilbake - så det gjør ingenting at hun spretter ut på ferskspor. Det må hun gjøre skal hun fungere optimalt som ettersøkshund og også jakthund. Etter en liten stund var det tid for noen markeringer - og nå begynte faktisk Sol å bli litt sliten etterhvert, men det fungerte veldig fint det. Alle markeringene ble sett, og hun dro rett inn i riktig område.
Vel ute på gigantjordet vårt var det tid for litt retningsanvisninger. Da fikk vi hjelp av en annen hund, heldigvis kom den ikke helt bort til oss. Sol var flink, hun satt som en påle hun. Retningene gikk veldig bra - alle kom inn i riktig rekkefølge.
Da vi kom hjem var både Sol og jeg utslitte - det tar på å gå med tunge støvler og sekk i tungt terreng i nesten 3 timer ja.
Fie gadd ikke å møte oss en gang, så sliten og fornøyd var hun. Så nå ligger det to stykk slakt og sover her heldigvis.
Dette har vært en Sol-helg hele tiden. Både Sol og jeg trenger det innimellom.
I dag hadde jeg valget mellom å kjøre nedover til Østfold igjen, eller være hjemme å trene alene her - samt få gjort litt annet også. Jeg måtte bli hjemme, hybelkaninene etter Fie er gått over til elefantstørrelse så da så...
Fie ble med Lise og Strakur på ridetur. Det er lenge siden Fie og Strakur har løpt sammen, og det var også tydelig at det er gøy med hest. Etter en 2 timers løpetur i forskjellig tempo, fra trav til flat gallopp og full fart, var i hvert fall Fie fornøyd.
Jeg fikk da anledningen til å ta med meg Sol alene på en kombinert tur og trening. Jeg har glemt hvor fint det er å bare ha en hund å konsentrere meg om jeg. Da var det bare å utnytte dette til fulle, det ble nærsøk - veldig bra gjort av Sol. Så fulgte det på en dirigering på ca. 10 meter, et feltsøk som var 8 x 15 meter stort. Sol har faktisk skjønt at nesa må fungere hele tiden heldigvis, så da kom alle 5 raskt inn. Vi ruslet litt videre, og hadde tilbakesending på forskjellige avstander på et av sommerbeitene til hestene - den lengste avstanden var opp mot 100 meter.
Så fulgte et feltsøk som var ca. 100 x 80 meter - der gikk det unna gitt. Sol er ikke noen sinke akkurat nei. Hun stopper i lufta og hiver seg ned til dummiene som hun kommer til, hun plukker også opp vitringen fra litt avstand og klarer å utrede den, heldigvis. Hun fikk litt spring ut av beina da.
Vi fortsatte og kom over ferske elgspor - som måtte forfølges i stor fart. Sol kommer heldigvis fort tilbake - så det gjør ingenting at hun spretter ut på ferskspor. Det må hun gjøre skal hun fungere optimalt som ettersøkshund og også jakthund. Etter en liten stund var det tid for noen markeringer - og nå begynte faktisk Sol å bli litt sliten etterhvert, men det fungerte veldig fint det. Alle markeringene ble sett, og hun dro rett inn i riktig område.
Vel ute på gigantjordet vårt var det tid for litt retningsanvisninger. Da fikk vi hjelp av en annen hund, heldigvis kom den ikke helt bort til oss. Sol var flink, hun satt som en påle hun. Retningene gikk veldig bra - alle kom inn i riktig rekkefølge.
Da vi kom hjem var både Sol og jeg utslitte - det tar på å gå med tunge støvler og sekk i tungt terreng i nesten 3 timer ja.
Fie gadd ikke å møte oss en gang, så sliten og fornøyd var hun. Så nå ligger det to stykk slakt og sover her heldigvis.
Dette har vært en Sol-helg hele tiden. Både Sol og jeg trenger det innimellom.
avslutning på kurs
Sol sendes, fra fjelltur i sommer
I går hadde vi siste kursdag for unghundene. Kurset ble avsluttet med "jaktprøve" for hver enkelt hund, med momentene som er i BK. For Sol og min sin del, er jeg veldig fornøyd med momentene - unntatt fotgåingen. Sol er veldig på hugget for å si det litt pent. Jeg gikk saktere og saktere - for å få kontroll på propellen, med da selvfølgelig kommentar fra sidelinjen - skal du aldri komme fram eller? Prøven var en kopi av den offisielle prøven som ble holdt i mai. Sol hadde ingen problemer med 2 enkeltmarkeringer som gikk først, rett ut lette bittelitt i området etter den første, den andre prikket hun - og rett hjem igjen. Neste moment var feltsøk; det gikk suverent - alle 6 dummiene kom raskt inn, Sol dekket området bra og var effektiv i søket, både nær og lengre ut. Dirigeringen hadde noe tilleggslukt, saueflokken sto rett bortenfor, og Sol ble nok litt avledet av lukta etter sauene ute på sletta mellom meg og dummien, så hun sikksakket litt før dummien ble luktet og da kom hun rett inn. Mellom feltet og dirigeringen var fotgåingen heller dårlig, Sol gikk foran meg nesten hele tiden, hun hadde veldig dårlig tid der. Etter en felles rådslagning fant vi ut av vannapporteringen var det ingen av oss som hadde veldig lyst til å sende på, vannet er kaldt nå - så da ble det droppet til fordel for en liten fellesøkt tilslutt.
Etter alle 5 hadde gått gjennom hver sin prøve - og fått beskjed om hva som må jobbes med - fotgåing i særdeleshet for min del, ble det en liten bålpause og kaffe før vi fortsatte treningen. Den siste økta ble lagt opp med hopp over gjerde, kjempemorsomt syns Sol i hvert fall, vi økte avstanden til gjerdet hele tiden. Aller siste gangen vi sendte, ble en hund sendt mens en annen var på vei hjem. Det syntes Sol var litt skummelt, så da returnerte hun til meg da de møttes ute på jordet, samtidig sto vi helt oppi hverandre - 4 hunder 4 tobeinte brukte 2 meters lengde på jorde.Ganske merkelig syntes i hvert fall Sol, hvorfor i all verden skulle vi stå så tett - sto det skrevet over hele Sol.
Vi holdt på helt til mørket kom, og så hadde vi det kjempetrivelig ved bålet etterpå, med en liten oppsummering og spørsmål. Jeg klokket meg inn ca. kl. 19 - så hele dagen gikk med.
Er vi heldige blir det kanskje kurs på oss til våren også.... jeg håper inderlig det, dette har vært lærerikt, og både Sol og jeg trenger hjelp.
I går hadde vi siste kursdag for unghundene. Kurset ble avsluttet med "jaktprøve" for hver enkelt hund, med momentene som er i BK. For Sol og min sin del, er jeg veldig fornøyd med momentene - unntatt fotgåingen. Sol er veldig på hugget for å si det litt pent. Jeg gikk saktere og saktere - for å få kontroll på propellen, med da selvfølgelig kommentar fra sidelinjen - skal du aldri komme fram eller? Prøven var en kopi av den offisielle prøven som ble holdt i mai. Sol hadde ingen problemer med 2 enkeltmarkeringer som gikk først, rett ut lette bittelitt i området etter den første, den andre prikket hun - og rett hjem igjen. Neste moment var feltsøk; det gikk suverent - alle 6 dummiene kom raskt inn, Sol dekket området bra og var effektiv i søket, både nær og lengre ut. Dirigeringen hadde noe tilleggslukt, saueflokken sto rett bortenfor, og Sol ble nok litt avledet av lukta etter sauene ute på sletta mellom meg og dummien, så hun sikksakket litt før dummien ble luktet og da kom hun rett inn. Mellom feltet og dirigeringen var fotgåingen heller dårlig, Sol gikk foran meg nesten hele tiden, hun hadde veldig dårlig tid der. Etter en felles rådslagning fant vi ut av vannapporteringen var det ingen av oss som hadde veldig lyst til å sende på, vannet er kaldt nå - så da ble det droppet til fordel for en liten fellesøkt tilslutt.
Etter alle 5 hadde gått gjennom hver sin prøve - og fått beskjed om hva som må jobbes med - fotgåing i særdeleshet for min del, ble det en liten bålpause og kaffe før vi fortsatte treningen. Den siste økta ble lagt opp med hopp over gjerde, kjempemorsomt syns Sol i hvert fall, vi økte avstanden til gjerdet hele tiden. Aller siste gangen vi sendte, ble en hund sendt mens en annen var på vei hjem. Det syntes Sol var litt skummelt, så da returnerte hun til meg da de møttes ute på jordet, samtidig sto vi helt oppi hverandre - 4 hunder 4 tobeinte brukte 2 meters lengde på jorde.Ganske merkelig syntes i hvert fall Sol, hvorfor i all verden skulle vi stå så tett - sto det skrevet over hele Sol.
Vi holdt på helt til mørket kom, og så hadde vi det kjempetrivelig ved bålet etterpå, med en liten oppsummering og spørsmål. Jeg klokket meg inn ca. kl. 19 - så hele dagen gikk med.
Er vi heldige blir det kanskje kurs på oss til våren også.... jeg håper inderlig det, dette har vært lærerikt, og både Sol og jeg trenger hjelp.
tirsdag 3. november 2009
Første vellykkede ettersøk for Sol
Sol sitt første rådyr
I dag fikk jeg melding om et halt rådyr i en hage. Jeg var ute på tur med dummysekk for å kombinere tur og trening i det gufne været. Vi hadde noen supre treninger underveis. I dag funka alt for begge to, Sol var rolig og fin og gjorde det hun skulle, hun lykkes i alt jeg forsøkte, det var enkle øvelser da - men på litt ukjente steder. Fie funker jo bestandig - så selvfølgelig gikk det bra med henne også.
Vel hjemme var det bare å skifte litt, finne frem våpen og bestemme seg for hvilken hund jeg skulle bruke. Jeg tok med Sol, eneste måten hun får erfaring på er å gjøre reelle ettersøk. Det er enklest for meg å få til når vi er ute i offisielle oppdrag - dvs. jobb og ikke skadeskytinger.
Jeg fikk påvist stedet hvor dyret sist ble sett liggende, og mens jeg står og lader våpenet og gjør meg klar tar jeg samtidig ett skritt frem - og støkker dyret. Det lå ca. 5 meter unna. Innen jeg fikk øyekontakt med det igjen var det ca. 30 meter unna, for langt for hagla og uaktuelt med rifla pga. nabohus rett bak. Da var det bare å tusle tilbake til bilen å hente Sol.
For et ettersøk det ble for henne. Vi krysset hovedveien 2 ganger, gjennom en hage, over en gruslagt parkeringsplass, nedover bratte skrenter og videre ut på en grusvei som gikk ned til en hytte, gjennom porten og bortover veien, plutselig brekker vi 90 grader opp i skrenten og der under tornebusker og berberissbusker hinker dyret seg ut og oppover, ingen skuddsjans nå heller - Sol var i veien. Da var det å følge på gjennom kratt og steinrøys igjen, og ned til en hytte hvor dyret forsvant under hytta. Jeg ble sittende igjen å lure på hva i all verden skulle jeg gjøre nå, ikke hadde jeg lykt heller. Sol var sikker på at dyret forsvant under hytta hun. Etter noen minutters grubling og tenking gikk vi rundt hytta og frem foran for å se om det var spor der - det var det.Sol sporet videre over grusveien og ned på stranda, og der inne i noe kratt kom dyret ut igjen og mot meg - fortsatt hadde jeg Sol i veien så det var bare å se på dyret, og konstantere at det måtte jeg få på skuddhold. Samtidig visste jeg at det ikke var lenge igjen før jeg finne få det på skuddhold. Dyret gikk tilbake forbi hytta og over plenen, jeg gikk da på baksiden for å se om jeg kunne gjøre noe der. Dyret kom ikke frem, så da visste jeg at det lå under ei diger skjørtegran jeg så toppen på. Jeg gikk tilbake og rundt hytta, og mot granen, der så jeg ryggen på dyret, jeg bandt Sol fast til hverandaen og fikk skutt dyret. Sol syntes det var utrolig teit at hun sto bundet da, jeg gikk og hentet henne og lot henne finne dyret og sjekke det ut. Det var første gangen hun så og kunne sjekke ut en så nyskutt dyr, det var spennende for henne. Hun begynte faktisk å oppføre seg som en drivende hund; hun bustet dyret. Det stoppet jeg raskt, her skal det ikke bustes noe nei.
Det var en stolt Sol som gikk ved siden av meg da jeg bar dyret opp mot bilen, hele seansen hadde tatt ca. 1 1/2 time. Det var også pissregn hele tiden, så dette var godt jobba.
Vel hjemme fikk vi fotografert Sol og hennes første funn. Sol er like god som Fie i ettersøk, det er det ingen tvil om. Jeg tenkte mange ganger underveis at nå er vi skikkelig på bærtur, jeg trodde ikke dyret ville klare å gå så langt som det gjorde. Det viser i hvert fall hvor viktig det er å stole på hunden - og ikke mene at en vet bedre selv. Noe har jeg lært på alle årene jeg har drevet med dette, og det er at bikkja vet hvor vi skal uansett. Men, du verden hvor vanskelig det var å gi slipp på kontrollen og la Sol bestemme hvor vi skulle, da er det skikkelig gøy når det går så bra som det gjorde i dag.
I dag fikk jeg melding om et halt rådyr i en hage. Jeg var ute på tur med dummysekk for å kombinere tur og trening i det gufne været. Vi hadde noen supre treninger underveis. I dag funka alt for begge to, Sol var rolig og fin og gjorde det hun skulle, hun lykkes i alt jeg forsøkte, det var enkle øvelser da - men på litt ukjente steder. Fie funker jo bestandig - så selvfølgelig gikk det bra med henne også.
Vel hjemme var det bare å skifte litt, finne frem våpen og bestemme seg for hvilken hund jeg skulle bruke. Jeg tok med Sol, eneste måten hun får erfaring på er å gjøre reelle ettersøk. Det er enklest for meg å få til når vi er ute i offisielle oppdrag - dvs. jobb og ikke skadeskytinger.
Jeg fikk påvist stedet hvor dyret sist ble sett liggende, og mens jeg står og lader våpenet og gjør meg klar tar jeg samtidig ett skritt frem - og støkker dyret. Det lå ca. 5 meter unna. Innen jeg fikk øyekontakt med det igjen var det ca. 30 meter unna, for langt for hagla og uaktuelt med rifla pga. nabohus rett bak. Da var det bare å tusle tilbake til bilen å hente Sol.
For et ettersøk det ble for henne. Vi krysset hovedveien 2 ganger, gjennom en hage, over en gruslagt parkeringsplass, nedover bratte skrenter og videre ut på en grusvei som gikk ned til en hytte, gjennom porten og bortover veien, plutselig brekker vi 90 grader opp i skrenten og der under tornebusker og berberissbusker hinker dyret seg ut og oppover, ingen skuddsjans nå heller - Sol var i veien. Da var det å følge på gjennom kratt og steinrøys igjen, og ned til en hytte hvor dyret forsvant under hytta. Jeg ble sittende igjen å lure på hva i all verden skulle jeg gjøre nå, ikke hadde jeg lykt heller. Sol var sikker på at dyret forsvant under hytta hun. Etter noen minutters grubling og tenking gikk vi rundt hytta og frem foran for å se om det var spor der - det var det.Sol sporet videre over grusveien og ned på stranda, og der inne i noe kratt kom dyret ut igjen og mot meg - fortsatt hadde jeg Sol i veien så det var bare å se på dyret, og konstantere at det måtte jeg få på skuddhold. Samtidig visste jeg at det ikke var lenge igjen før jeg finne få det på skuddhold. Dyret gikk tilbake forbi hytta og over plenen, jeg gikk da på baksiden for å se om jeg kunne gjøre noe der. Dyret kom ikke frem, så da visste jeg at det lå under ei diger skjørtegran jeg så toppen på. Jeg gikk tilbake og rundt hytta, og mot granen, der så jeg ryggen på dyret, jeg bandt Sol fast til hverandaen og fikk skutt dyret. Sol syntes det var utrolig teit at hun sto bundet da, jeg gikk og hentet henne og lot henne finne dyret og sjekke det ut. Det var første gangen hun så og kunne sjekke ut en så nyskutt dyr, det var spennende for henne. Hun begynte faktisk å oppføre seg som en drivende hund; hun bustet dyret. Det stoppet jeg raskt, her skal det ikke bustes noe nei.
Det var en stolt Sol som gikk ved siden av meg da jeg bar dyret opp mot bilen, hele seansen hadde tatt ca. 1 1/2 time. Det var også pissregn hele tiden, så dette var godt jobba.
Vel hjemme fikk vi fotografert Sol og hennes første funn. Sol er like god som Fie i ettersøk, det er det ingen tvil om. Jeg tenkte mange ganger underveis at nå er vi skikkelig på bærtur, jeg trodde ikke dyret ville klare å gå så langt som det gjorde. Det viser i hvert fall hvor viktig det er å stole på hunden - og ikke mene at en vet bedre selv. Noe har jeg lært på alle årene jeg har drevet med dette, og det er at bikkja vet hvor vi skal uansett. Men, du verden hvor vanskelig det var å gi slipp på kontrollen og la Sol bestemme hvor vi skulle, da er det skikkelig gøy når det går så bra som det gjorde i dag.
Jaktcup post 9
Sol venter på nærsøkkommandoen..
Klare til utsending....
fotograf Kari Hansen
Søndag var nest siste gang i årets Jaktcup. Øvelsen denne gangen var nærsøk. Jeg har kun hatt anledning til å stille på 4 (tror jeg) av de 9 postene som har vært, og dermed klarer jeg ikke å komme opp i 7 tellende tester, dette hadde vel også litt å si for meg på denne prøven. Dette er kun treninger for meg og ikke noen konkurranse.
Nærsøket for Sol var lagt veldig bra opp. Jeg skulle ta med Sol ut og sette henne i området og legge ned en tennisball, gå ca. 10 meter i fra og gi søksignal. Dette gikk veldig fint - Sol søkte og fant bannen raskt. Neste forsøk var å sette Sol i området uten å legge ned noen ball - kun gå ifra, litt lengre unna for så å gi søksignal, dette gikk også veldig bra. Siste ballen som skulle inn, der skulle jeg sende Sol fra utgangspunktet og ned i søksområdet ca. 12-13 meter unna. Jeg sendte Sol, blåste stopp på riktig sted, ventet litt og blåste så søksignal. Sol holdt seg helt i området, var ikke utenfor i hele tatt, fant ballen raskt og returnerte greit til meg. Jeg ble trukket for kenguruhoppene ved siden av meg, hun var rimelig heit og urolig, samt at jeg ikke greide å ta imot 1 av ballene - jeg er ganske håpløs når det gjelder å ta i mot, enten det er tennisballer eller dummier. De bare detter ut mellom fingrene på meg. Vi fikk 15 poeng av 20 og ble nest best i klasse Blåbær.
For Fie i Eliteklassen var det selvfølgelig vesentlig vanskeligere. Der var det 5 baller som skulle inn fra forskjellige utsendingsplasser. Vi begynte forholdsvis nært, ca. 25 meter unna, jeg sendte Fie - tror jeg feilberegnet litt avstanden nede i området, i hvert fall brukte Fie tid på å få inn den første ballen - som jeg ikke klarte å ta i mot, og poengene begynte å rase... Så var det forflytning noen meter lengre unna og ny utsending - denne ballen kom greit inn, og undre over alle undre, jeg klarte å holde på ballen!! Så var det ny forflytning og enda lengre avstand, samt utsending over nærsøksområdet til de andre klassene. Dette gikk også greit, Fie fikk inn ballen - og jeg slapp den... Lengre unna for ball nr. 4 - den kom greit inn - og jeg slapp den igjen... Ny reprise av de 2 foregående for ball nr. 5, den kom inn og jeg slapp den.... Så alt i alt, Fie gjorde en god jobb, lot seg greit styre, fant ballene og så var det jeg som surra bort poengene, vi endte på 13.
Jaktcupen er et utrolig bra tiltak, kjempegøy å delta på, selv om jeg har problemer med å få det til. Det er først og fremst en hjelp til å komme videre i treningen samt et kjempesosialt opplegg. Koselig å måte andre og prate, drikke kaffe og se på, særlig nå når det ikke er så mye annet som skjer.
Klare til utsending....
fotograf Kari Hansen
Søndag var nest siste gang i årets Jaktcup. Øvelsen denne gangen var nærsøk. Jeg har kun hatt anledning til å stille på 4 (tror jeg) av de 9 postene som har vært, og dermed klarer jeg ikke å komme opp i 7 tellende tester, dette hadde vel også litt å si for meg på denne prøven. Dette er kun treninger for meg og ikke noen konkurranse.
Nærsøket for Sol var lagt veldig bra opp. Jeg skulle ta med Sol ut og sette henne i området og legge ned en tennisball, gå ca. 10 meter i fra og gi søksignal. Dette gikk veldig fint - Sol søkte og fant bannen raskt. Neste forsøk var å sette Sol i området uten å legge ned noen ball - kun gå ifra, litt lengre unna for så å gi søksignal, dette gikk også veldig bra. Siste ballen som skulle inn, der skulle jeg sende Sol fra utgangspunktet og ned i søksområdet ca. 12-13 meter unna. Jeg sendte Sol, blåste stopp på riktig sted, ventet litt og blåste så søksignal. Sol holdt seg helt i området, var ikke utenfor i hele tatt, fant ballen raskt og returnerte greit til meg. Jeg ble trukket for kenguruhoppene ved siden av meg, hun var rimelig heit og urolig, samt at jeg ikke greide å ta imot 1 av ballene - jeg er ganske håpløs når det gjelder å ta i mot, enten det er tennisballer eller dummier. De bare detter ut mellom fingrene på meg. Vi fikk 15 poeng av 20 og ble nest best i klasse Blåbær.
For Fie i Eliteklassen var det selvfølgelig vesentlig vanskeligere. Der var det 5 baller som skulle inn fra forskjellige utsendingsplasser. Vi begynte forholdsvis nært, ca. 25 meter unna, jeg sendte Fie - tror jeg feilberegnet litt avstanden nede i området, i hvert fall brukte Fie tid på å få inn den første ballen - som jeg ikke klarte å ta i mot, og poengene begynte å rase... Så var det forflytning noen meter lengre unna og ny utsending - denne ballen kom greit inn, og undre over alle undre, jeg klarte å holde på ballen!! Så var det ny forflytning og enda lengre avstand, samt utsending over nærsøksområdet til de andre klassene. Dette gikk også greit, Fie fikk inn ballen - og jeg slapp den... Lengre unna for ball nr. 4 - den kom greit inn - og jeg slapp den igjen... Ny reprise av de 2 foregående for ball nr. 5, den kom inn og jeg slapp den.... Så alt i alt, Fie gjorde en god jobb, lot seg greit styre, fant ballene og så var det jeg som surra bort poengene, vi endte på 13.
Jaktcupen er et utrolig bra tiltak, kjempegøy å delta på, selv om jeg har problemer med å få det til. Det er først og fremst en hjelp til å komme videre i treningen samt et kjempesosialt opplegg. Koselig å måte andre og prate, drikke kaffe og se på, særlig nå når det ikke er så mye annet som skjer.
torsdag 29. oktober 2009
Bill på besøk.
Bill
Fie, Sol og Bill
Bill har vokst seg stor og flott. Han har utviklet seg til å bli en flott og maskulin hannhund. Jeg skal hjelpe Anita og Bill med jakttrening i tiden fremover, ha et lite privatkurs så de kommer i gang.
I dag var det test av grunntreningen - og den var veldig bra den. Han kunne alt vi prøvde på, gå fot både koblet og fri, sitt og bli samt innkalling. Det er jo alltid rom for forbedringer - men det gjelder oss alle. Bill hadde ingen problemer med sitt og bli mens jeg kastet dummier rundt ham og gikk og plukket dem opp etterpå.
Innkallingen var rask og helt korrekt - han satte seg ned foran Anita, supert. Temposkifte i fri ved fot gikk også bra. Jeg er imponert over begge to. Så til neste gang skal de fortsette med dette - og da trene i forskjellige miljøer ute. Anita skal også begynne med dummy og hold trening med Bill, men Bill skal ikke hente dummier før tidligst neste gang de er her. Vi forsøker å få innlæringen riktig, det er viktig for både Anita og Bill, de er nybegynnere begge to. Dette er gøy begge to.
Vi avsluttet økta med Sol og Fie - de hadde sittet på sidelinjen å sett på hele tiden, utrolig god trening for dem. De er jo vant til å vente - men da jobber jeg med en av dem og ikke med en helt annen og så lenge... Sol fikk sidedirigeringer og ut bak, to dummier til hvert sted, samt en dobbeltmarkering med stoppsignal og skifte av retning - det gikk bra.
Fie fikk enkeltmarkering med mange forstyrrelser både på vei ut og inn. Hun holdt orden på dem alle. Jeg avsluttet med en dirigering som også var vellykket.
Alt i alt, en flott dag.
Fie, Sol og Bill
Bill har vokst seg stor og flott. Han har utviklet seg til å bli en flott og maskulin hannhund. Jeg skal hjelpe Anita og Bill med jakttrening i tiden fremover, ha et lite privatkurs så de kommer i gang.
I dag var det test av grunntreningen - og den var veldig bra den. Han kunne alt vi prøvde på, gå fot både koblet og fri, sitt og bli samt innkalling. Det er jo alltid rom for forbedringer - men det gjelder oss alle. Bill hadde ingen problemer med sitt og bli mens jeg kastet dummier rundt ham og gikk og plukket dem opp etterpå.
Innkallingen var rask og helt korrekt - han satte seg ned foran Anita, supert. Temposkifte i fri ved fot gikk også bra. Jeg er imponert over begge to. Så til neste gang skal de fortsette med dette - og da trene i forskjellige miljøer ute. Anita skal også begynne med dummy og hold trening med Bill, men Bill skal ikke hente dummier før tidligst neste gang de er her. Vi forsøker å få innlæringen riktig, det er viktig for både Anita og Bill, de er nybegynnere begge to. Dette er gøy begge to.
Vi avsluttet økta med Sol og Fie - de hadde sittet på sidelinjen å sett på hele tiden, utrolig god trening for dem. De er jo vant til å vente - men da jobber jeg med en av dem og ikke med en helt annen og så lenge... Sol fikk sidedirigeringer og ut bak, to dummier til hvert sted, samt en dobbeltmarkering med stoppsignal og skifte av retning - det gikk bra.
Fie fikk enkeltmarkering med mange forstyrrelser både på vei ut og inn. Hun holdt orden på dem alle. Jeg avsluttet med en dirigering som også var vellykket.
Alt i alt, en flott dag.
Super treningsøkt
Tur på fjellet i sommer
I går hadde vi en super økt. Jeg gikk opp i skogen i stedet for på jordet for å få en forandring. Jeg kastet først ett par dobbeltmarkeringer for begge to som gikk veldig bra. Dernest var det tid for ett par nærsøk for begge to; det er jo jaktcup til søndagen. Det gikk kjempebra - Sol var veldig flink, rett ut i riktig område og stoppet momentant på signal og ventet til nærsøksignalet gikk, hun holdt seg veldig bra i området og kom fort inn med tennisballen.
Fie fikk ikke se hvor jeg la ut ballene og ble dirigert inn i området, det gikk også greit. Hun hadde ikke noen problemer med denne oppgaven.
Vi avsluttet med feltsøk - noe begge to syns er kjempegøy - da kan de både løpe og finne dummier... Sol byttet ikke igår heller.
I går hadde vi en super økt. Jeg gikk opp i skogen i stedet for på jordet for å få en forandring. Jeg kastet først ett par dobbeltmarkeringer for begge to som gikk veldig bra. Dernest var det tid for ett par nærsøk for begge to; det er jo jaktcup til søndagen. Det gikk kjempebra - Sol var veldig flink, rett ut i riktig område og stoppet momentant på signal og ventet til nærsøksignalet gikk, hun holdt seg veldig bra i området og kom fort inn med tennisballen.
Fie fikk ikke se hvor jeg la ut ballene og ble dirigert inn i området, det gikk også greit. Hun hadde ikke noen problemer med denne oppgaven.
Vi avsluttet med feltsøk - noe begge to syns er kjempegøy - da kan de både løpe og finne dummier... Sol byttet ikke igår heller.
tirsdag 27. oktober 2009
Nytt ettersøk
Merkelig sted for en furu å slå rot
i dag måtte vi ut å lete etter et påskutt rådyr. Meldingen var at det sannsynligvis var bomskudd - ikke hår eller blod på skuddplass. Da ville jeg ikke bruke Sol, det er tryggere med Fie som er like stø på spor uten blod som med blod... Skytteren var morsom da, Fie plukket sporet uten problemer og vi gikk ut på sporet - etter en stund lurte han på om Fie sporet eller ikke. Hun lå omtrent langs bakken i sporingen sin - det var ikke tvil om hvor det dyret hadde gått nei. Selvfølgelig går jo også disse dyrene der det er mest ufremkommelig for oss... jeg hadde barnåler på innsiden av både truse og BH, det stikker godt da. Etter en times tid uten hverken blod eller liggeplass friskmeldte vi dyret - vi hadde nok gått 2-3 km. Sol lå igjen i bilen - blodig fornærmet over at hun ikke fikk være med; hun visste hva som skulle skje da hun så sporselene.
Jeg kjørte og gikk tur et annet sted enn vi pleier så da ble hun fornøyd. Morsomt å gå streifetur i skogen utenom alle stier. Da får hundene løpt endel - samt sporet etter dyr de finner spor etter. Sol fant et ferskt spor ute på et hogstfelt og fulgte det ca. 100 meter før hun stoppet og lurte på hva vi skulle gjøre, følge på eller ikke. Vi gikk videre vi og lot det sporet være i fred. Samtidig kan jeg gå meg vill...det gjør jeg ofte på disse turene, trøsten er at Nesodden ikke er så stort så jeg finner veier og folk før eller siden...
Sol fikk en grei treningsøkt med dummier i ettermiddag; Fie fikk fri - hun har jo gått et langt spor før idag. Vi trente signaler, høyre, venstre og bakover. I dag rotet hun overhodet ikke med noen av signalene mine - hun gikk riktig hver gang. Da kan jeg kanskje forsøke dette på noen andre steder hvor hun ikke blir "ledet" til dummien i traktorhjulspor.... Vi tester ut det neste gang tenker jeg. Det ble ikke noe nærsøk - det orket jeg ikke, selv vi burde det....
i dag måtte vi ut å lete etter et påskutt rådyr. Meldingen var at det sannsynligvis var bomskudd - ikke hår eller blod på skuddplass. Da ville jeg ikke bruke Sol, det er tryggere med Fie som er like stø på spor uten blod som med blod... Skytteren var morsom da, Fie plukket sporet uten problemer og vi gikk ut på sporet - etter en stund lurte han på om Fie sporet eller ikke. Hun lå omtrent langs bakken i sporingen sin - det var ikke tvil om hvor det dyret hadde gått nei. Selvfølgelig går jo også disse dyrene der det er mest ufremkommelig for oss... jeg hadde barnåler på innsiden av både truse og BH, det stikker godt da. Etter en times tid uten hverken blod eller liggeplass friskmeldte vi dyret - vi hadde nok gått 2-3 km. Sol lå igjen i bilen - blodig fornærmet over at hun ikke fikk være med; hun visste hva som skulle skje da hun så sporselene.
Jeg kjørte og gikk tur et annet sted enn vi pleier så da ble hun fornøyd. Morsomt å gå streifetur i skogen utenom alle stier. Da får hundene løpt endel - samt sporet etter dyr de finner spor etter. Sol fant et ferskt spor ute på et hogstfelt og fulgte det ca. 100 meter før hun stoppet og lurte på hva vi skulle gjøre, følge på eller ikke. Vi gikk videre vi og lot det sporet være i fred. Samtidig kan jeg gå meg vill...det gjør jeg ofte på disse turene, trøsten er at Nesodden ikke er så stort så jeg finner veier og folk før eller siden...
Sol fikk en grei treningsøkt med dummier i ettermiddag; Fie fikk fri - hun har jo gått et langt spor før idag. Vi trente signaler, høyre, venstre og bakover. I dag rotet hun overhodet ikke med noen av signalene mine - hun gikk riktig hver gang. Da kan jeg kanskje forsøke dette på noen andre steder hvor hun ikke blir "ledet" til dummien i traktorhjulspor.... Vi tester ut det neste gang tenker jeg. Det ble ikke noe nærsøk - det orket jeg ikke, selv vi burde det....
trening sammen med Mio
Fie, Sol og Mio
Endelig har jeg funnet igjen bildene og fått i orden fotoprogrammet. Nå er bildene der de skal være, da blir det litt bilder fremover både på bloggen og i fotoalbumene på hjemmesiden.
Igår var Mette og Mio her igjen. Vi hadde en veldig fin treningsøkt; vi gikk litt og trente litt om hverandre. Meget vellykket for oss alle. Eneste jeg kunne kanskje ønske at Sol var litt mer fokusert på nærsøket og holdt seg litt bedre i området, men det gikk slett ikke over stokk og stein med henne.
Sol er morsom når Mio kommer løpende - hun bare huker seg sammen og legger seg langflat langs bakken - hun husker hun ble løpt ned som liten ja.
Endelig har jeg funnet igjen bildene og fått i orden fotoprogrammet. Nå er bildene der de skal være, da blir det litt bilder fremover både på bloggen og i fotoalbumene på hjemmesiden.
Igår var Mette og Mio her igjen. Vi hadde en veldig fin treningsøkt; vi gikk litt og trente litt om hverandre. Meget vellykket for oss alle. Eneste jeg kunne kanskje ønske at Sol var litt mer fokusert på nærsøket og holdt seg litt bedre i området, men det gikk slett ikke over stokk og stein med henne.
Sol er morsom når Mio kommer løpende - hun bare huker seg sammen og legger seg langflat langs bakken - hun husker hun ble løpt ned som liten ja.
fredag 23. oktober 2009
Lenge siden sist....
Nå er det en uke siden jeg har vært inne og oppdatert - vi lever enda!! Søndag hadde vi besøk av bror Bill - som har blitt en tro kopi av sin far, han er utrolig flott å se på, det kommer bilder etterhvert (må bare finne dem igjen på pc-en). Litt bortskjemt kanskje.... Men det skal vi forsøke å få en orden på etterhvert. Jeg skal kurse dem litt privat noen dager fremover. Det er morsomt å se hvordan valpene har utviklet seg.
Mandag var spordag for Sol. Jeg la spor søndag kveld for henne. Det virker som hun blir like god på dette som Fie, hun er spornøye - flink til å utrede tap, begynner å få litt høyt tempo så jeg må holde igjen. Hun holder fokuset på spor helt frem til sporslutt og jobber veldig konsentrert hele tiden. I hele tatt, jeg er veldig fornøyd med utviklingen hennes her. Dette blir det moro å jobbe videre med, det er helt sikkert.
Resten av uka har vi trent sidedirigeringer, noe som fungerer bra etterhvert. Jeg har lagt til ut og bakover. Hun klarer å holde orden på de forskjellige signalene. Jeg har enda ikke lagt ut dummy uten at hun har sett i hvert fall en, så jeg vet jo ikke hvor godt sidesignal og bakoversignalet virker, men jeg er av den oppfatning at det er greit å trene lenge på synlige dummier før jeg begynner med de skjulte - hun skal jo stole blindt på at dit jeg sender henne - der er det en dummy.
Vi har også trent bytting - den siste uka har hun ikke byttet, heldigvis!! Jeg har trent felt - på et oversiktigelig skogsområde, hvor jeg har hatt kontroll. Da har hun ikke byttet. Jeg har også lagt igjen dummier nederst på jordet og forflyttet meg trinnvis oppover, det har også fungert bra uten bytting. Men, det som fortsatt ikke er på plass er å komme rett inn når dummy er plukket, Sol syns det er fristende å sjekke ut andre dummier med dummy i kjeften, hun må bare se littegrann rundt på de andre altså... jeg roper og roser, så det begynner å bli bedre i hvert fall.
Jeg har hatt ett par vellykkede forsøk med å kaste en dummy rett frem og en til side, så sende på den rett frem og når hun er på høyden med den til siden blåse stopp og så sidesignal, det har fungert veldig bra de to gangene jeg forsøkte på kjent sted. Så forsøkte jeg på ukjent sted, og da så jeg jo at det ikke var helt på plass ja, vi får fortsette med det enkle en stund til.
I morgen skal vi på årets første rådyrjakt, det blir den første for Sol, Fie vet jo godt hva dette dreier seg om. Det blir mange jegere som posterer rundt - så jeg håper vi får dyr på beina og fall - det er viktig for Sol å oppleve akkurat det.
Mandag var spordag for Sol. Jeg la spor søndag kveld for henne. Det virker som hun blir like god på dette som Fie, hun er spornøye - flink til å utrede tap, begynner å få litt høyt tempo så jeg må holde igjen. Hun holder fokuset på spor helt frem til sporslutt og jobber veldig konsentrert hele tiden. I hele tatt, jeg er veldig fornøyd med utviklingen hennes her. Dette blir det moro å jobbe videre med, det er helt sikkert.
Resten av uka har vi trent sidedirigeringer, noe som fungerer bra etterhvert. Jeg har lagt til ut og bakover. Hun klarer å holde orden på de forskjellige signalene. Jeg har enda ikke lagt ut dummy uten at hun har sett i hvert fall en, så jeg vet jo ikke hvor godt sidesignal og bakoversignalet virker, men jeg er av den oppfatning at det er greit å trene lenge på synlige dummier før jeg begynner med de skjulte - hun skal jo stole blindt på at dit jeg sender henne - der er det en dummy.
Vi har også trent bytting - den siste uka har hun ikke byttet, heldigvis!! Jeg har trent felt - på et oversiktigelig skogsområde, hvor jeg har hatt kontroll. Da har hun ikke byttet. Jeg har også lagt igjen dummier nederst på jordet og forflyttet meg trinnvis oppover, det har også fungert bra uten bytting. Men, det som fortsatt ikke er på plass er å komme rett inn når dummy er plukket, Sol syns det er fristende å sjekke ut andre dummier med dummy i kjeften, hun må bare se littegrann rundt på de andre altså... jeg roper og roser, så det begynner å bli bedre i hvert fall.
Jeg har hatt ett par vellykkede forsøk med å kaste en dummy rett frem og en til side, så sende på den rett frem og når hun er på høyden med den til siden blåse stopp og så sidesignal, det har fungert veldig bra de to gangene jeg forsøkte på kjent sted. Så forsøkte jeg på ukjent sted, og da så jeg jo at det ikke var helt på plass ja, vi får fortsette med det enkle en stund til.
I morgen skal vi på årets første rådyrjakt, det blir den første for Sol, Fie vet jo godt hva dette dreier seg om. Det blir mange jegere som posterer rundt - så jeg håper vi får dyr på beina og fall - det er viktig for Sol å oppleve akkurat det.
fredag 16. oktober 2009
Bedre seint enn....
I dag kom den andre av 2 hyggelige beskjeder fra NKK.
Sol er fri for både HD og AD; dvs. diagnose A på begge to!!! Heldigvis, men akkurat som Fie. Nå er jeg glad, så nå får jeg mase litt på øvrige valpekjøpere om å røngte sine hunder. Det er viktig å få inn resultater på alle sammen. Jeg har vært litt treg til å røngte, men Sol er bare 15 måneder så veldig treg er jeg ikke da. Bill, den ene broren ble røngtet for 1 uke siden, der har ikke resultatet kommet enda - så jeg venter spent.
De siste 2 dagene har jeg hatt fine treninger med hundene, igår sammen med Mette og Mio. Det er utvilsomt mer hyggelig og effektivt å trene sammen med en. Vi gikk opp til det ene store jordet med flere "øyer" og trente der. Det ble noen lange markeringer, sidedirigeringer, nærsøk samt søk på den ene øya fra forskjellige avstander. Vi avsluttet med et feltsøk - omtrent hjemme, med dummiene nærme oss så jeg kunne sjekke bytting - det skjedde ikke!
I dag har jeg trent alene oppe på jordet og videre opp i skogen. Det er skikkelig gøy når treningene går så bra. Jeg fikk stoppet Sol fra å bytte på lang avstand den første gangen, etter det markerte hun dummiene, men forsøkte ikke å bytte - da var jeg glad. Jeg lot dem lange ut litt på jordet, dvs. jeg la ut dummier nederst og gikk til toppen og sendte tilbake. Sol fikk 4 dummier og Fie 2 dummier på denne måten.
Ellers har jeg vært barnevakt eller skal jeg si "hestevakt" i dag, dvs. foret og passet hestene mens Lise har vært på UiO. Det er kjempekoselig. Sol er med meg opp for å fore, og blir med inn til hestene, hun er litt redd - men går helt bort til hestene, dersom hesten stikker hodet ned til henne hopper hun tilbake for så gå inntil igjen... morsomt å stå å se på. Hestene liker jo hundene, det vet jeg. Så nå må bare Sol bli litt tøffere... Det hjelper at hestene står her hjemme, hun ser dem hver gang hun går ut av døra.
Sol er fri for både HD og AD; dvs. diagnose A på begge to!!! Heldigvis, men akkurat som Fie. Nå er jeg glad, så nå får jeg mase litt på øvrige valpekjøpere om å røngte sine hunder. Det er viktig å få inn resultater på alle sammen. Jeg har vært litt treg til å røngte, men Sol er bare 15 måneder så veldig treg er jeg ikke da. Bill, den ene broren ble røngtet for 1 uke siden, der har ikke resultatet kommet enda - så jeg venter spent.
De siste 2 dagene har jeg hatt fine treninger med hundene, igår sammen med Mette og Mio. Det er utvilsomt mer hyggelig og effektivt å trene sammen med en. Vi gikk opp til det ene store jordet med flere "øyer" og trente der. Det ble noen lange markeringer, sidedirigeringer, nærsøk samt søk på den ene øya fra forskjellige avstander. Vi avsluttet med et feltsøk - omtrent hjemme, med dummiene nærme oss så jeg kunne sjekke bytting - det skjedde ikke!
I dag har jeg trent alene oppe på jordet og videre opp i skogen. Det er skikkelig gøy når treningene går så bra. Jeg fikk stoppet Sol fra å bytte på lang avstand den første gangen, etter det markerte hun dummiene, men forsøkte ikke å bytte - da var jeg glad. Jeg lot dem lange ut litt på jordet, dvs. jeg la ut dummier nederst og gikk til toppen og sendte tilbake. Sol fikk 4 dummier og Fie 2 dummier på denne måten.
Ellers har jeg vært barnevakt eller skal jeg si "hestevakt" i dag, dvs. foret og passet hestene mens Lise har vært på UiO. Det er kjempekoselig. Sol er med meg opp for å fore, og blir med inn til hestene, hun er litt redd - men går helt bort til hestene, dersom hesten stikker hodet ned til henne hopper hun tilbake for så gå inntil igjen... morsomt å stå å se på. Hestene liker jo hundene, det vet jeg. Så nå må bare Sol bli litt tøffere... Det hjelper at hestene står her hjemme, hun ser dem hver gang hun går ut av døra.
torsdag 15. oktober 2009
3 dager uten elg...
Endelig roer elglagene og elgen seg, i hvert fall for meg og Fie. De siste 3 dagene har vi hatt mandagen fri - ingen trening da. Tirsdag og onsdag har vi hatt 2 veldige gode treningsdager både for Fie og Sol.
Det tar tid å ha 2 hunder å trene, det er i hvert fall sikkert. Jeg går jo vanligvis ca. 2 timer i skogen hver dag, da går jeg fort så hundene går ikke akkurat å dasser, vi går ca. 1 mil, dette er uten noen trening annet enn litt innkalling, kanskje ett stoppsignal og bittelitt fot.
Senere på dagen tar jeg med dummiene og går opp i skogen eller på jordet. De siste 2 dagene har jeg tatt opp igjen markering med forstyrrelse på vei inn med Sol, det har jo ikke fungert noe særlig tidligere - men nå, er hun en kopi av Fie, stopper opp, ser hvor dummien faller og kommer inn til meg. Siste gangen jeg gjorde det slang hun dummien flere meter unna og sprintet ut etter dummy nr. 2..... for en forskjell. Det er en utrolig deilig følelse når en brikke faller på plass i puslespillet "jakt".
Jeg har også lagt ut høyre, venstre og bakover dirigeringer, 2 til hver kant, en hun ser jeg legger ned og en jeg forsøker å legge ned usynlig... Hun er sikker på de forskjellige signalene, det roter hun ikke med, men det som irriterer vettet av meg er at hun må ut å sjekke om det er en til der. Det skal hun ikke gjøre, så der jobber jeg hardt om dagen. Forhåpentligvis detter den brikken på plass etter hvert også. Heldigvis har vi god tid til det meste nå, det er jo ikke prøver før til våren igjen. Og, i går sjekket jeg når Rogalandsprøven er; den er i palmehelgen i påsken dersom de skal ha prøven siste helgen i mars. Så da må jeg tygge videre på den, skal jeg reise til fjells - eller skal jeg dra på prøve, eller begge deler...... Heldigvis behøver jeg ikke bestemme meg på lenge enda.
Det tar tid å ha 2 hunder å trene, det er i hvert fall sikkert. Jeg går jo vanligvis ca. 2 timer i skogen hver dag, da går jeg fort så hundene går ikke akkurat å dasser, vi går ca. 1 mil, dette er uten noen trening annet enn litt innkalling, kanskje ett stoppsignal og bittelitt fot.
Senere på dagen tar jeg med dummiene og går opp i skogen eller på jordet. De siste 2 dagene har jeg tatt opp igjen markering med forstyrrelse på vei inn med Sol, det har jo ikke fungert noe særlig tidligere - men nå, er hun en kopi av Fie, stopper opp, ser hvor dummien faller og kommer inn til meg. Siste gangen jeg gjorde det slang hun dummien flere meter unna og sprintet ut etter dummy nr. 2..... for en forskjell. Det er en utrolig deilig følelse når en brikke faller på plass i puslespillet "jakt".
Jeg har også lagt ut høyre, venstre og bakover dirigeringer, 2 til hver kant, en hun ser jeg legger ned og en jeg forsøker å legge ned usynlig... Hun er sikker på de forskjellige signalene, det roter hun ikke med, men det som irriterer vettet av meg er at hun må ut å sjekke om det er en til der. Det skal hun ikke gjøre, så der jobber jeg hardt om dagen. Forhåpentligvis detter den brikken på plass etter hvert også. Heldigvis har vi god tid til det meste nå, det er jo ikke prøver før til våren igjen. Og, i går sjekket jeg når Rogalandsprøven er; den er i palmehelgen i påsken dersom de skal ha prøven siste helgen i mars. Så da må jeg tygge videre på den, skal jeg reise til fjells - eller skal jeg dra på prøve, eller begge deler...... Heldigvis behøver jeg ikke bestemme meg på lenge enda.
søndag 11. oktober 2009
Dette tar aldri slutt....
Jeg tror jeg kan skrive bok om elgjakta. I dag var det kurs for Sol i jakt, så jeg dro avgårde i god tid for å lufte både Fie og Sol før kurset startet. Jeg tok med Fie og sporselen for sikkerhets skyld....
Vi hadde en utrolig fin trening Sol og jeg. Nå har Sol definitivt sluttet å knalle når andre hunder jobber. I dag satt hun som en påle, enda nabohunden knallet så det grein rett forbi nesa til Sol - og hun satt.
Det er utrolig mye armer og bein på meg - men det er ikke noe nytt. Idag skulle jeg da gå ca. 70 meter - legge ned en dummy på kommando og så gå ifra. Det er bare meg som greier å surre til det. Så til slutt ble jeg så oppgitt at jeg slo ut med armene - og Sol kom som en rakett, jeg ga jo innkallingstegnet....... Går det an å være så dum eller???? Jada, når en passer i mine sko så.... Resten gikk vel egentlig ganske bra, Sol gjorde gode jobber hun, om jeg gjorde min del av jobben bra, ja det kan jo diskuteres. Men, jeg jobber med saken, og det er det viktigste. Så fortsatte historien med at telefonen min bippet melding, og da går vi over til neste avsnitt av dagen.
Det sto det "Mette. Hjelp. Jeg finner ikke elgen". Da måtte jeg dessverre dra fra treningen med Sol, heldigvis hadde hun fått jobbet endel da. Jeg måtte dra innom Vestby for å bytte bil - hestene skulle jo også hjem, og da måtte det en annen trekkbil til en en 26 år gammel Toyota.... Sol ble igjen i Vestby mens Fie og jeg dro hjem til elgsøk nr. 3 på under en uke.
Denne gangen gikk vi også i ca. 3 timer, men uten et eneste bloddrypp hverken på skuddsted, det var heller ikke avskutte hår på skuddplassen, og ikke blod i sporet. Vi gikk stødig i sporet i 3 timer, og så friskmeldte jeger og jeg dyret. Hadde det vært skadet, hadde vi funnet blod i sporet samt også hvileplasser underveis. Jeg er av den oppfatning at skuddet ikke var reint. Dvs. at det var en eller flere greiner i veien slik at kula skiftet kurs - kulebanen endret seg drastisk og det ble bom. Dessuten kjenner jeg jegeren så godt at jeg vet han er en meget god skytter, han klarer å plassere 5 skudd på litt mer enn en 5-krone i diameter i frittstående på 100 meter - det er en enorm prestasjon.
Det jeg da ikke rakk idag var å dra å veie en elg. Enten leiter jeg etter elg, eller så veier jeg elg for tiden. Så da vet jeg hva jeg skal i morgen kveld - nemlig veie elg. Det skal bli bra når elgjakta gir seg og det roer seg her. Men, det er gøy å gå ettersøk, det er en utrolig opplevelse å se Fie jobber, hvordan hun markerer at dyret har passert forskjellige steder, og hvor sikker hun er på hva hun gjør, det er ikke tvil hos henne i hele tatt, det går støtt framover. Elgjegeren som fulgte meg idag var rimelig svett og sliten da vi ga oss, han håpet han ikke la på seg i elgjakta - jeg har gått ned i vekt de siste dagene.... Dersom noen trenger slankekur vet jeg råd med det...
Kvelden ble tilbrakt med en bedre middag med ferskt rådyr indre/ytrefilet samt lårstek og god rødvin samt en film på TVen. Kan jeg ha det bedre??
Vi hadde en utrolig fin trening Sol og jeg. Nå har Sol definitivt sluttet å knalle når andre hunder jobber. I dag satt hun som en påle, enda nabohunden knallet så det grein rett forbi nesa til Sol - og hun satt.
Det er utrolig mye armer og bein på meg - men det er ikke noe nytt. Idag skulle jeg da gå ca. 70 meter - legge ned en dummy på kommando og så gå ifra. Det er bare meg som greier å surre til det. Så til slutt ble jeg så oppgitt at jeg slo ut med armene - og Sol kom som en rakett, jeg ga jo innkallingstegnet....... Går det an å være så dum eller???? Jada, når en passer i mine sko så.... Resten gikk vel egentlig ganske bra, Sol gjorde gode jobber hun, om jeg gjorde min del av jobben bra, ja det kan jo diskuteres. Men, jeg jobber med saken, og det er det viktigste. Så fortsatte historien med at telefonen min bippet melding, og da går vi over til neste avsnitt av dagen.
Det sto det "Mette. Hjelp. Jeg finner ikke elgen". Da måtte jeg dessverre dra fra treningen med Sol, heldigvis hadde hun fått jobbet endel da. Jeg måtte dra innom Vestby for å bytte bil - hestene skulle jo også hjem, og da måtte det en annen trekkbil til en en 26 år gammel Toyota.... Sol ble igjen i Vestby mens Fie og jeg dro hjem til elgsøk nr. 3 på under en uke.
Denne gangen gikk vi også i ca. 3 timer, men uten et eneste bloddrypp hverken på skuddsted, det var heller ikke avskutte hår på skuddplassen, og ikke blod i sporet. Vi gikk stødig i sporet i 3 timer, og så friskmeldte jeger og jeg dyret. Hadde det vært skadet, hadde vi funnet blod i sporet samt også hvileplasser underveis. Jeg er av den oppfatning at skuddet ikke var reint. Dvs. at det var en eller flere greiner i veien slik at kula skiftet kurs - kulebanen endret seg drastisk og det ble bom. Dessuten kjenner jeg jegeren så godt at jeg vet han er en meget god skytter, han klarer å plassere 5 skudd på litt mer enn en 5-krone i diameter i frittstående på 100 meter - det er en enorm prestasjon.
Det jeg da ikke rakk idag var å dra å veie en elg. Enten leiter jeg etter elg, eller så veier jeg elg for tiden. Så da vet jeg hva jeg skal i morgen kveld - nemlig veie elg. Det skal bli bra når elgjakta gir seg og det roer seg her. Men, det er gøy å gå ettersøk, det er en utrolig opplevelse å se Fie jobber, hvordan hun markerer at dyret har passert forskjellige steder, og hvor sikker hun er på hva hun gjør, det er ikke tvil hos henne i hele tatt, det går støtt framover. Elgjegeren som fulgte meg idag var rimelig svett og sliten da vi ga oss, han håpet han ikke la på seg i elgjakta - jeg har gått ned i vekt de siste dagene.... Dersom noen trenger slankekur vet jeg råd med det...
Kvelden ble tilbrakt med en bedre middag med ferskt rådyr indre/ytrefilet samt lårstek og god rødvin samt en film på TVen. Kan jeg ha det bedre??
torsdag 8. oktober 2009
Mer elg..
Nå er det tydelig elgjakt ja, i går kveld fikk jeg melding om 2 skadeskytinger til. Vi blir i hvert fall ikke arbeidsledige enda!
Den ene elgen ble påskutt på tirsdag FØR regnet og "stormen" slo til. Jaktlaget fulgte på hele tirsdag og forsøkte å fortsette der de slapp onsdag morgen. Jeg fikk tilfeldigvis vite om denne skadeskytingen da laget som skadeskjøt igår ringte og varslet meg.
Det er utrolig hvor naive og hvor mye de tror på elghundene sine. De er av den oppfatningen at elghunden har ulveinnstinktene i behold slik at de instinktivt vet at de skal følge den sårede elgen.... Det har jeg i hvert fall sett gang på gang at ikke stemmer.
Jeg dro bort til laget med den eldste skadeskytingen og fortalte litt om lovverket og hvordan jeger skal forholde seg når skadeskyting forekommer. Laget var utrolig uvitende om akkurat temaet skadeskyting og hva gjør vi.
Vi ble enige om at jeg skulle ta med Fie bort til skuddplassen å se om hun tok opp sporet. Jeg hadde ikke noe tro på at dette skulle gå, det regnet 27 mm på tirsdagen og i morges var det -2 kuldegrader. Sporet måtte ha regnet bort, samt at kulda la lokk over det. Fie overrasket både meg og jegeren med elghunden som forsøkte å spore på tirsdag. Hun tok opp sporet uten problemer og fulgte det til stedet der de så blod sist som også var merket. Fie hadde overhodet ingen problemer med å følge dette sporet som var eldre enn 48 timer og det hadde bøttregnet og blåst med dertil stort bladnedfall i sporet. Jeg var så sikker på at dette ikke skulle gå at jeg hadde med Sol, hun ble satt igjen i skogen - noe hun likte dårlig da hun også hadde skjønt at det var spor og ikke jakttrening vi skulle. Jeg hentet henne og lot henne løpe løs selv om Fie sporet, det fungerte veldig bra det også. Fie sporet nøye hele tiden og Sol løp foran oss i sporet, hun hadde sporet i nesa hun også.
Sporet gikk i hvert fall ikke der jegerne hadde gått på tirsdag... Tvert i mot, jegerne "sporet" sydover og sporet etter den skadeskutte elgen gikk nordover. Det hadde vært flere dyr i følge og elghundene fulgte sporet av de friske dyrene og ikke det skadede, noe jeg også har sett de gjøre flere ganger.
Vi fulgte sporet i 2 1/2 time før jeg ga meg - jeg er virkelig imponert over hvor godt Fie sporet dette dyret. Jeg ga meg fordi jeg gikk sporet alene uten noen i jaktlaget med, de var annet sted i terrenget og jaktet.
Dette beviser i hvert fall at hundene har en ekstremt god luktesans - og er de godt trent og ved god kondisjon klarer de en såpass tøff oppgave også. Så da kan jeg fortsette å spore dyret som ble skadeskutt igår hvis jeg orker, noe jeg ikke gjør...
Den ene elgen ble påskutt på tirsdag FØR regnet og "stormen" slo til. Jaktlaget fulgte på hele tirsdag og forsøkte å fortsette der de slapp onsdag morgen. Jeg fikk tilfeldigvis vite om denne skadeskytingen da laget som skadeskjøt igår ringte og varslet meg.
Det er utrolig hvor naive og hvor mye de tror på elghundene sine. De er av den oppfatningen at elghunden har ulveinnstinktene i behold slik at de instinktivt vet at de skal følge den sårede elgen.... Det har jeg i hvert fall sett gang på gang at ikke stemmer.
Jeg dro bort til laget med den eldste skadeskytingen og fortalte litt om lovverket og hvordan jeger skal forholde seg når skadeskyting forekommer. Laget var utrolig uvitende om akkurat temaet skadeskyting og hva gjør vi.
Vi ble enige om at jeg skulle ta med Fie bort til skuddplassen å se om hun tok opp sporet. Jeg hadde ikke noe tro på at dette skulle gå, det regnet 27 mm på tirsdagen og i morges var det -2 kuldegrader. Sporet måtte ha regnet bort, samt at kulda la lokk over det. Fie overrasket både meg og jegeren med elghunden som forsøkte å spore på tirsdag. Hun tok opp sporet uten problemer og fulgte det til stedet der de så blod sist som også var merket. Fie hadde overhodet ingen problemer med å følge dette sporet som var eldre enn 48 timer og det hadde bøttregnet og blåst med dertil stort bladnedfall i sporet. Jeg var så sikker på at dette ikke skulle gå at jeg hadde med Sol, hun ble satt igjen i skogen - noe hun likte dårlig da hun også hadde skjønt at det var spor og ikke jakttrening vi skulle. Jeg hentet henne og lot henne løpe løs selv om Fie sporet, det fungerte veldig bra det også. Fie sporet nøye hele tiden og Sol løp foran oss i sporet, hun hadde sporet i nesa hun også.
Sporet gikk i hvert fall ikke der jegerne hadde gått på tirsdag... Tvert i mot, jegerne "sporet" sydover og sporet etter den skadeskutte elgen gikk nordover. Det hadde vært flere dyr i følge og elghundene fulgte sporet av de friske dyrene og ikke det skadede, noe jeg også har sett de gjøre flere ganger.
Vi fulgte sporet i 2 1/2 time før jeg ga meg - jeg er virkelig imponert over hvor godt Fie sporet dette dyret. Jeg ga meg fordi jeg gikk sporet alene uten noen i jaktlaget med, de var annet sted i terrenget og jaktet.
Dette beviser i hvert fall at hundene har en ekstremt god luktesans - og er de godt trent og ved god kondisjon klarer de en såpass tøff oppgave også. Så da kan jeg fortsette å spore dyret som ble skadeskutt igår hvis jeg orker, noe jeg ikke gjør...
tirsdag 6. oktober 2009
Mer ettersøk
Vi er visst inne i en ettersøksperiode - den siste uka har jeg gått 4 ettersøk med Fie og 1 med Sol. Mandag var ikke noe unntak.
Mandag var også starten på årets elgjakt. Mette med Mio og jeg hadde avtalt en treningsøkt på formiddagen. Denne økta kombinerte vi med en tur i skogen, vi fikk gått gjennom nærsøk, feltsøk noen lange markeringer og tilslutt lange utsendinger på jordet i nærheten. Alt i alt en vellykket økt for oss begge og alle tre hundene. Vi har som vane og ta en kaffekopp og mat etter endt økt, det måtte vi denne gangen også. Da kom selvfølgelig telefonen om skadeskutt elg.
Jeg har egentlig ikke avtale med dette elglaget fordi det har fått godkjent sin egen elghund som ettersøkshund. Den siste elgen i et følge på 5 elger var blitt påskutt - og skytter så elgen sank litt sammen og tro ned litt tungt på det ene forbeinet. Elghunden fulgte sporet ca. 200 meter, hundeføreren meldte om lite blod i sporet, han hadde kun sett blod et sted hvor elgen hadde lagt seg ned. Etter denne plassen fant han ikke blod. Det var også da han ble usikker på egen hund, og i pausen jaktlaget da tok for at elgen skulle få roet seg ble de enige om at det trengtes en erfaren hund - da var Fie et naturlig valg for dem.
Jeg satte Fie på sporet og hun hadde ingen problemer med å følge det. Det gikk stødig fremover, jeg så også at elgen hadde tatt pauser - da var det endel blod. Resten av sporet hadde også bloddrypp veldig jevnt hele tiden. Jeg så blod fra vi startet sporet. Ulempen med reelle spor er at Fie henger rimelig hardt i selen, og selvfølgelig da er det også tungt for meg å holde igjen, men det går bra det også. Når det er skadeskudd har ikke jeg våpen, da er det med en skytter, så jeg har det mye lettere enn ved påkjørsler. Sporet gikk ut på et jorde, hvor Fie ble stående å stirre inn på et punkt i jordekanten. Jeg sendte skytter inn der for å sjekke om han så elgen, men det var ingen elg der. Sporet gikk dit allikevel, rett innenfor skogkanten fant jeg blod så vi var på rett spor, skytter tvilte da han mente dette ikke var normal oppførsel for elgen, men han tenkte på frisk elg, ikke skadeskutt. Etter en stund tok vi en pause, da var Fie heit, og ville ikke ha pause. Resten av jaktlaget ble omrokkert mens vi ventet og da siste skytter hadde kommet til sin post begynte vi på sporet igjen. Vi mente vi hadde hørt elgen 40-50 meter unna mens vi hadde pausen. Vi begynte sporingen igjen og fant store levrete blodklumper i den retningen vi mente vi hadde hørt elgen, så det stemte. Vi gikk ikke mange minuttene før det smalt. Da var lettelsen stor både hos meg og hele jaktlaget. Dette var en 2 1/2 årig elgokse som hadde fått skudde i skulderplata og dermed også satt forbeinet veldig ut av spill, det hang vel egentlig og slang - vi så det på sporet også, det sprikte veldig i klovtrykket.
Hele ettersøket tok ca. 2 timer, så det var ikke så veldig langt i tid. Strekka vi gikk var nok noen kilometre, men det er vanskelig å si vi visste vel egentlig ikke helt hvor vi var tilslutt fordi sporet gikk jo ikke rett - det var i sikksakk og runder. Dette sporet var det såpass mye blod i at Sol også hadde fikset det - tror jeg temmelig sikkert.
Det er veldig moro å gå ettersøk, jeg ser jo også da selvfølgelig at det er det vi virkelig syns er gøy både Fie og jeg. Jakttrening og prøver er moro det også, men det er nok ettersøk som virkelig gjelder for oss. Det er da vi gir alt begge to - det er også da vi virkelig samarbeider og jeg føler at vi har det aller best. Men det er også veldig krevende å gå ettersøk, i hvert fall når en går sånn som jeg har gått den siste uka - bare lørdag, søndag og mandag har jeg gått til sammen 6 1/2 time ettersøk. Dette krever god kondisjon både fysisk og psykisk hos hunden og hos meg. Dyra går jo aldri der det er enklest for oss mennesker å gå, selv elgen går i ugjennomtrengelig skog. Jeg vet jo heller aldri når jeg må ut på ettersøk, det er også spennende, jeg kan ikke legge opp dagen og treninger etter det, når jeg ikke vet.
Mandag var også starten på årets elgjakt. Mette med Mio og jeg hadde avtalt en treningsøkt på formiddagen. Denne økta kombinerte vi med en tur i skogen, vi fikk gått gjennom nærsøk, feltsøk noen lange markeringer og tilslutt lange utsendinger på jordet i nærheten. Alt i alt en vellykket økt for oss begge og alle tre hundene. Vi har som vane og ta en kaffekopp og mat etter endt økt, det måtte vi denne gangen også. Da kom selvfølgelig telefonen om skadeskutt elg.
Jeg har egentlig ikke avtale med dette elglaget fordi det har fått godkjent sin egen elghund som ettersøkshund. Den siste elgen i et følge på 5 elger var blitt påskutt - og skytter så elgen sank litt sammen og tro ned litt tungt på det ene forbeinet. Elghunden fulgte sporet ca. 200 meter, hundeføreren meldte om lite blod i sporet, han hadde kun sett blod et sted hvor elgen hadde lagt seg ned. Etter denne plassen fant han ikke blod. Det var også da han ble usikker på egen hund, og i pausen jaktlaget da tok for at elgen skulle få roet seg ble de enige om at det trengtes en erfaren hund - da var Fie et naturlig valg for dem.
Jeg satte Fie på sporet og hun hadde ingen problemer med å følge det. Det gikk stødig fremover, jeg så også at elgen hadde tatt pauser - da var det endel blod. Resten av sporet hadde også bloddrypp veldig jevnt hele tiden. Jeg så blod fra vi startet sporet. Ulempen med reelle spor er at Fie henger rimelig hardt i selen, og selvfølgelig da er det også tungt for meg å holde igjen, men det går bra det også. Når det er skadeskudd har ikke jeg våpen, da er det med en skytter, så jeg har det mye lettere enn ved påkjørsler. Sporet gikk ut på et jorde, hvor Fie ble stående å stirre inn på et punkt i jordekanten. Jeg sendte skytter inn der for å sjekke om han så elgen, men det var ingen elg der. Sporet gikk dit allikevel, rett innenfor skogkanten fant jeg blod så vi var på rett spor, skytter tvilte da han mente dette ikke var normal oppførsel for elgen, men han tenkte på frisk elg, ikke skadeskutt. Etter en stund tok vi en pause, da var Fie heit, og ville ikke ha pause. Resten av jaktlaget ble omrokkert mens vi ventet og da siste skytter hadde kommet til sin post begynte vi på sporet igjen. Vi mente vi hadde hørt elgen 40-50 meter unna mens vi hadde pausen. Vi begynte sporingen igjen og fant store levrete blodklumper i den retningen vi mente vi hadde hørt elgen, så det stemte. Vi gikk ikke mange minuttene før det smalt. Da var lettelsen stor både hos meg og hele jaktlaget. Dette var en 2 1/2 årig elgokse som hadde fått skudde i skulderplata og dermed også satt forbeinet veldig ut av spill, det hang vel egentlig og slang - vi så det på sporet også, det sprikte veldig i klovtrykket.
Hele ettersøket tok ca. 2 timer, så det var ikke så veldig langt i tid. Strekka vi gikk var nok noen kilometre, men det er vanskelig å si vi visste vel egentlig ikke helt hvor vi var tilslutt fordi sporet gikk jo ikke rett - det var i sikksakk og runder. Dette sporet var det såpass mye blod i at Sol også hadde fikset det - tror jeg temmelig sikkert.
Det er veldig moro å gå ettersøk, jeg ser jo også da selvfølgelig at det er det vi virkelig syns er gøy både Fie og jeg. Jakttrening og prøver er moro det også, men det er nok ettersøk som virkelig gjelder for oss. Det er da vi gir alt begge to - det er også da vi virkelig samarbeider og jeg føler at vi har det aller best. Men det er også veldig krevende å gå ettersøk, i hvert fall når en går sånn som jeg har gått den siste uka - bare lørdag, søndag og mandag har jeg gått til sammen 6 1/2 time ettersøk. Dette krever god kondisjon både fysisk og psykisk hos hunden og hos meg. Dyra går jo aldri der det er enklest for oss mennesker å gå, selv elgen går i ugjennomtrengelig skog. Jeg vet jo heller aldri når jeg må ut på ettersøk, det er også spennende, jeg kan ikke legge opp dagen og treninger etter det, når jeg ikke vet.
søndag 4. oktober 2009
Påkjørsel, med ettersøk i 2 akter....
Denne uka har det vært litt å gjøre, 2 påkjørsler og 1 halt dyr i en hage. I går kveld ca. 23.45 ringte politivakta meg - påkjørt rådyr ved Sunaas. Det var bare å komme seg ut av sofakroken og finne frem lykt, våpen riktige klær og støvler, samt ikke glemme Fie og Sol. Bilføreren ventet heldigvis til jeg kom, da fikk jeg påvist hvor dyret gikk ned i grøfta og la seg.
Etter å ha tenkt meg om i 3 sekunder bestemte jeg meg for å bruke Sol i dette ettersøket, skal hun få noen som helst erfaring i praktiske ettersøk må hun få sjansen når den er tilstede. Jeg anså muligheten for stor for at vi skulle kunne klare å finne dyret - optimist jeg?? Det er ikke lett å gå ettersøk i mørket - jeg har med hagle, lykt og en veldig tent Sol.
Sol hadde ingen problemer med å finne sporstarten på veien, så bar det rett ned i grøfta og videre inn i skogen. Det er temmelig vrient å gå i mørket, dessverre går ikke rådyr der det er enklest for oss 2-beinte å komme frem. Sol var flink, hun taklet veldig bra at jeg stoppet henne og måtte gå litt hit og dit for å klare å komme frem selv. Hun hadde fullstendig oversikten over sporet hele tiden - ikke så rart da - det var tidvis mye blod, tydelig dyret hadde stoppet og blødd, for så gå gå videre med bloddrypp. Etter en stund, hvor vi hadde gått litt gjennom våtområde, storskog, krattskog og steinur, et lite stykke langs hovedveien og langs en sti endte vi oppe på en kolle, og innunder en eierbusk og i et tornekratt fikk Sol fysisk kontakt med rådyret. Rådyret "spratt" ut og delvis ramla nedfor skrent/steinur, hvor både jeg og Sol hørte det var nedenfor oss i krattskogen, da hadde jeg problemer med å holde henne igjen - og samtidig komme helskinnet ned derfra selv. Jeg vurderte da situasjonen dithen at nå gir vi oss for ikveld, vi hadde fulgt på dyret i godt over en time og støkket det tilslutt. Jeg ville gi det ro over natta og forsøke videre i dag tidlig, dessuten var det blitt skikkelig seint, vi var hjemme ca. 01.45. Det er vanskelig å komme på skuddhold i mørket og se dyret da.
I dag morges var det bare å stå opp litt tidlig, såpass langt nord på Nesodden er det tett befolket og en søndag formiddag er turdag for mange. Jeg fant ut at det tryggeste i dag var å bruke Fie. Hun er erfaren og gir ikke opp selv om det er vanskelig. Og det var det; vi brukte over 1 1/2 time på å rydde opp i sporet og finne utgangen fra støkkstedet. Problemet var at sporet Sol fulgte var 10 meter nedenfor der Sol støkket dyret. Når så vi tobeinte begynner å bry oss med sporet har det lett for å gå litt i ball. Jeg tenkte som så at vi hadde jo søkt over området mange ganger og ikke funnet noe, så var det et naturlig trekk hvor jeg trodde dyret kanskje hadde gått ut - og Fie fant sporet, heldigvis, vi fulgte det en stund omvendt av hva Sol hadde gått, det var endel blod så jeg var sikker på vi var på rett vei. Tilslutt endte vi på sporstarten og påkjørselstedet.... så mye for min innblanding.
Da var det bare å gå tilbake til støkkstedet å begynne på nytt, og nå begynte det å bli rimelig overtråkket rundt der. Jeg fant endel hår på en skarp stein, der hadde dyret skrubbet seg opp på vei ut og vekk fra Sol og meg. Vi gikk ned pånytt, det måtte jo være blod ett eller annet sted som vi ikke hadde funnet, endelig markerte Fie blod utenfor området der dyret gikk inatt. Da var det bare å følge på, sporet gikk ut i et lite steinbrudd - der fikk jeg bekreftet at vi var på rett vei - sportrykkket viste at dyret spriket på den ene kloven. Nå var det en enkel match for Fie, vi gikk inn i skogen og plutselig stoppet hun opp og bare stirret innover, jeg stirret lenge jeg også uten å se noe. I mellomtiden kom det en mann med rottweiler som lurte på om han kunne gå forbi bak oss, det var en sti der, det var jo greit for meg det. Vi fortsatte og kom ut på en lysning i skogen - og endelig, 50 meter unna på vei inn i storskogen så jeg dyret, det hadde det ikke godt. Det gikk sakte og haltet kraftig på det ene bakbeinet. Jeg var på skuddhold for rifla - men var ikke fornøyd med skuddfeltet, det var ikke reint. Heldigvis for det, rett bak rådyret gikk det en stor sti hvor det passerte 2 mennesker 2 minutter etter jeg hadde kontakt med dyret der.
Fie og jeg gitt litt videre, jeg hadde nå synskontakt med dyret - jeg tenkte jeg skulle komme opp bak det og gikk rundt, fikk satt fra meg Fie, til hennes store fortvilelse, og gikk frempå for å se etter dyret. Jeg kunne ikke se noenting jeg, så det var bare å tusle tilbake til Fie å hente henne - hun visste jo akkurat hvor dyret hadde gått. Hun sporet 60-70 meter videre og inn i et kjerr med brunt ormegress - der hadde dyret lagt seg ned, da var det bare for meg å sige ned i knestående å avlive dyret - det lå kun 5 meter unna oss, så jeg kunne ikke røre meg en meter til. Fie satt da ved siden av meg - hun er i hvert fall ikke skuddredd - det drønnet godt. Den gleden Fie viser når hun da får løpe frem til dyret er verdt all letingen og slitet som dette er. Vi holdt på i over 3 timer før vi fikk tatt dyret.
Vel hjemme igjen var det å slippe ut Sol så hun kunne sjekke ut dyret også, jeg håper at hun husket lukta fra i natt. Begge to var veldig behjelpelige da jeg slaktet dyret. Skaden det hadde var stor, det ene bakbeinet var knekt tvers av og beinpipa stakk ut og det andre bakbeinet hadde knekt av deler av kloven så nerven der lå åpen, det må ha vært veldig vondt å gå for dyret.
Jeg er kjempefornøyd med at Sol allerede har vært på sitt første reelle ettersøk, det var jo vellykket i den forstand at vi hadde nærkontakt med dyret, selv om vi ikke fant det dødt eller fikk avlivet det der og da. Sol er god på ettersøk hun også, hun hadde full oversikt hele tiden - så med mer erfaring blir nok hun like god som Fie.
Etter å ha tenkt meg om i 3 sekunder bestemte jeg meg for å bruke Sol i dette ettersøket, skal hun få noen som helst erfaring i praktiske ettersøk må hun få sjansen når den er tilstede. Jeg anså muligheten for stor for at vi skulle kunne klare å finne dyret - optimist jeg?? Det er ikke lett å gå ettersøk i mørket - jeg har med hagle, lykt og en veldig tent Sol.
Sol hadde ingen problemer med å finne sporstarten på veien, så bar det rett ned i grøfta og videre inn i skogen. Det er temmelig vrient å gå i mørket, dessverre går ikke rådyr der det er enklest for oss 2-beinte å komme frem. Sol var flink, hun taklet veldig bra at jeg stoppet henne og måtte gå litt hit og dit for å klare å komme frem selv. Hun hadde fullstendig oversikten over sporet hele tiden - ikke så rart da - det var tidvis mye blod, tydelig dyret hadde stoppet og blødd, for så gå gå videre med bloddrypp. Etter en stund, hvor vi hadde gått litt gjennom våtområde, storskog, krattskog og steinur, et lite stykke langs hovedveien og langs en sti endte vi oppe på en kolle, og innunder en eierbusk og i et tornekratt fikk Sol fysisk kontakt med rådyret. Rådyret "spratt" ut og delvis ramla nedfor skrent/steinur, hvor både jeg og Sol hørte det var nedenfor oss i krattskogen, da hadde jeg problemer med å holde henne igjen - og samtidig komme helskinnet ned derfra selv. Jeg vurderte da situasjonen dithen at nå gir vi oss for ikveld, vi hadde fulgt på dyret i godt over en time og støkket det tilslutt. Jeg ville gi det ro over natta og forsøke videre i dag tidlig, dessuten var det blitt skikkelig seint, vi var hjemme ca. 01.45. Det er vanskelig å komme på skuddhold i mørket og se dyret da.
I dag morges var det bare å stå opp litt tidlig, såpass langt nord på Nesodden er det tett befolket og en søndag formiddag er turdag for mange. Jeg fant ut at det tryggeste i dag var å bruke Fie. Hun er erfaren og gir ikke opp selv om det er vanskelig. Og det var det; vi brukte over 1 1/2 time på å rydde opp i sporet og finne utgangen fra støkkstedet. Problemet var at sporet Sol fulgte var 10 meter nedenfor der Sol støkket dyret. Når så vi tobeinte begynner å bry oss med sporet har det lett for å gå litt i ball. Jeg tenkte som så at vi hadde jo søkt over området mange ganger og ikke funnet noe, så var det et naturlig trekk hvor jeg trodde dyret kanskje hadde gått ut - og Fie fant sporet, heldigvis, vi fulgte det en stund omvendt av hva Sol hadde gått, det var endel blod så jeg var sikker på vi var på rett vei. Tilslutt endte vi på sporstarten og påkjørselstedet.... så mye for min innblanding.
Da var det bare å gå tilbake til støkkstedet å begynne på nytt, og nå begynte det å bli rimelig overtråkket rundt der. Jeg fant endel hår på en skarp stein, der hadde dyret skrubbet seg opp på vei ut og vekk fra Sol og meg. Vi gikk ned pånytt, det måtte jo være blod ett eller annet sted som vi ikke hadde funnet, endelig markerte Fie blod utenfor området der dyret gikk inatt. Da var det bare å følge på, sporet gikk ut i et lite steinbrudd - der fikk jeg bekreftet at vi var på rett vei - sportrykkket viste at dyret spriket på den ene kloven. Nå var det en enkel match for Fie, vi gikk inn i skogen og plutselig stoppet hun opp og bare stirret innover, jeg stirret lenge jeg også uten å se noe. I mellomtiden kom det en mann med rottweiler som lurte på om han kunne gå forbi bak oss, det var en sti der, det var jo greit for meg det. Vi fortsatte og kom ut på en lysning i skogen - og endelig, 50 meter unna på vei inn i storskogen så jeg dyret, det hadde det ikke godt. Det gikk sakte og haltet kraftig på det ene bakbeinet. Jeg var på skuddhold for rifla - men var ikke fornøyd med skuddfeltet, det var ikke reint. Heldigvis for det, rett bak rådyret gikk det en stor sti hvor det passerte 2 mennesker 2 minutter etter jeg hadde kontakt med dyret der.
Fie og jeg gitt litt videre, jeg hadde nå synskontakt med dyret - jeg tenkte jeg skulle komme opp bak det og gikk rundt, fikk satt fra meg Fie, til hennes store fortvilelse, og gikk frempå for å se etter dyret. Jeg kunne ikke se noenting jeg, så det var bare å tusle tilbake til Fie å hente henne - hun visste jo akkurat hvor dyret hadde gått. Hun sporet 60-70 meter videre og inn i et kjerr med brunt ormegress - der hadde dyret lagt seg ned, da var det bare for meg å sige ned i knestående å avlive dyret - det lå kun 5 meter unna oss, så jeg kunne ikke røre meg en meter til. Fie satt da ved siden av meg - hun er i hvert fall ikke skuddredd - det drønnet godt. Den gleden Fie viser når hun da får løpe frem til dyret er verdt all letingen og slitet som dette er. Vi holdt på i over 3 timer før vi fikk tatt dyret.
Vel hjemme igjen var det å slippe ut Sol så hun kunne sjekke ut dyret også, jeg håper at hun husket lukta fra i natt. Begge to var veldig behjelpelige da jeg slaktet dyret. Skaden det hadde var stor, det ene bakbeinet var knekt tvers av og beinpipa stakk ut og det andre bakbeinet hadde knekt av deler av kloven så nerven der lå åpen, det må ha vært veldig vondt å gå for dyret.
Jeg er kjempefornøyd med at Sol allerede har vært på sitt første reelle ettersøk, det var jo vellykket i den forstand at vi hadde nærkontakt med dyret, selv om vi ikke fant det dødt eller fikk avlivet det der og da. Sol er god på ettersøk hun også, hun hadde full oversikt hele tiden - så med mer erfaring blir nok hun like god som Fie.
torsdag 1. oktober 2009
litt vakum..
Etter siste helg har jeg følt at vi er i et slags vakum. Plutselig er prøvesesongen slutt - heldigvis på en måte. Hva skal jeg finne på til helgen tro? Kanskje det jeg har pleid å gjøre på høsten - nemlig jakte. Jeg tror jeg skal ta noen dager ut i skogen på rådyrjakt, selvom elgjakta starter til mandagen. Det blir vel endel å gjøre etterhvert - sjekke all felt elg - dvs. veie hver elg samt sjekke at det er riktig kjønn og alder på det felte dyret.
Jeg har hatt 2 vakter de siste 2 1/2 uke, dvs. jeg er på vakt nå. I forrige vakt fikk jeg den tristeste jobben jeg har hatt så lenge jeg har vært i Viltnemnda. Det var påkjørt og drept en hund hvor bilføreren bare kjørte videre uten å stoppe. Dette var en gammel, velstelt hund som helt tydelig hadde rotet seg ut i veien. Jeg vet av erfaring hvor vondt det er at hunden blir borte, så jeg tenkte jeg måtte finne eieren. Etter endel kjøring frem og tilbake ringte hundeeieren meg; det er fordelen med å være i Viltnemnda - jeg har god kontakt med politiet, og de visste jeg hadde hunden i bilen. Det var ingen hyggelig opplevelse hverken for meg eller eieren - jeg måtte jo fortelle at hunden var død og i bilen min. Jeg kjørte den hjem og det var et eldre par i 70-årene som eide hunden, de var helt knust. De gråt og jeg klarte heller ikke å holde tårene tilbake. Dette var starten på helgen for nesten 2 uker siden.
Ellers trener jeg Fie og Sol omtrent daglig - vi finner forskjellige øvelser vi trenger å trene på. Nå er det signaler med Fie. Det er ikke lett - dersom jeg stopper henne 2 ganger for så å sende videre, stopper hun automatisk den tredje gangen... selv om det er noe annet hun skal gjøre. Det er ikke bare lett å trene henne, hun tenker selv - og tror hun vet hva jeg kommer til å gjøre. Og, idag tenkte jeg ut hva jeg skulle gjøre etter jeg hadde sendt henne - men, hun kom meg i forkjøpet og stoppet av seg selv - da var det bare å gå ut og hente dummien selv for så å prøve på nytt, men uten å stoppe henne i hele tatt. Hun skal jo ikke stoppe når jeg sender på en markering fordi hun mener å vite hva jeg kommer til å gjøre. Det skal ikke være lett nei.
Sol trener jeg også signaler, hun har blitt veldig flink til å vente på gå-kommandoen fra meg. Knallingen er omtrent helt slutt - nå står jeg i hvert fall ikke på nåler klar til å slå ned på knallingen. Jeg har blitt ganske avslappet i den situasjonen, heldigvis. Vi trener også på ikke-bytte-dummy uansett. Der har vi en liten vei å gå enda, selv om også det begynner å bedre seg betraktelig. Stopp-signalet er hun veldig flink til å høre på, hun hiver seg rundt når jeg blåser stopp på tur.
Jeg har hatt 2 vakter de siste 2 1/2 uke, dvs. jeg er på vakt nå. I forrige vakt fikk jeg den tristeste jobben jeg har hatt så lenge jeg har vært i Viltnemnda. Det var påkjørt og drept en hund hvor bilføreren bare kjørte videre uten å stoppe. Dette var en gammel, velstelt hund som helt tydelig hadde rotet seg ut i veien. Jeg vet av erfaring hvor vondt det er at hunden blir borte, så jeg tenkte jeg måtte finne eieren. Etter endel kjøring frem og tilbake ringte hundeeieren meg; det er fordelen med å være i Viltnemnda - jeg har god kontakt med politiet, og de visste jeg hadde hunden i bilen. Det var ingen hyggelig opplevelse hverken for meg eller eieren - jeg måtte jo fortelle at hunden var død og i bilen min. Jeg kjørte den hjem og det var et eldre par i 70-årene som eide hunden, de var helt knust. De gråt og jeg klarte heller ikke å holde tårene tilbake. Dette var starten på helgen for nesten 2 uker siden.
Ellers trener jeg Fie og Sol omtrent daglig - vi finner forskjellige øvelser vi trenger å trene på. Nå er det signaler med Fie. Det er ikke lett - dersom jeg stopper henne 2 ganger for så å sende videre, stopper hun automatisk den tredje gangen... selv om det er noe annet hun skal gjøre. Det er ikke bare lett å trene henne, hun tenker selv - og tror hun vet hva jeg kommer til å gjøre. Og, idag tenkte jeg ut hva jeg skulle gjøre etter jeg hadde sendt henne - men, hun kom meg i forkjøpet og stoppet av seg selv - da var det bare å gå ut og hente dummien selv for så å prøve på nytt, men uten å stoppe henne i hele tatt. Hun skal jo ikke stoppe når jeg sender på en markering fordi hun mener å vite hva jeg kommer til å gjøre. Det skal ikke være lett nei.
Sol trener jeg også signaler, hun har blitt veldig flink til å vente på gå-kommandoen fra meg. Knallingen er omtrent helt slutt - nå står jeg i hvert fall ikke på nåler klar til å slå ned på knallingen. Jeg har blitt ganske avslappet i den situasjonen, heldigvis. Vi trener også på ikke-bytte-dummy uansett. Der har vi en liten vei å gå enda, selv om også det begynner å bedre seg betraktelig. Stopp-signalet er hun veldig flink til å høre på, hun hiver seg rundt når jeg blåser stopp på tur.
søndag 27. september 2009
Dagens Jaktprøve
var en heftig opplevelse i Elite klassen. Fie var dessverre ikke helt på nett med fløytesignalene mine - og det straffer seg fort. Det var også noen virkelig lange markeringer - gjetter siste dobbeltmarkering var 130 og 160-170 meter unna, men heldigvis i et skogbelte så da var det referanser. Prøven gikk på stubbåker så alle enkeltmarkeringene gikk på åkeren, de Fie så prikket hun, men den siste var hun og jeg nede i en dump, så jeg så den som en kanin og Fie hadde ikke nubbesjans til å se den i hele tatt. Jeg fikk dirigert henne raskt inn i riktig område og da kom den også fort inn. Dirigeringene da; den første skulle være grei ca. 40-50 meter ut, men jeg har ikke trent dirigering på stubbåker og det straffet seg ja. Det ble en omstendelig affære før den kom inn. Den siste dirigeringen er vel den tøffeste jeg noen gang har vært borte i, skytter skrittet den opp til 167 skritt, han var ikke liten, gjetter det var ca. 160 meter ut. Det virkelig vriene var jo da at dummien lå i et stråbelte som var ca. 10 meter bredt - og på høyresiden av dette belte var det nysådd åker, tråkket hunden ut på den ble det 0 premie. Det var jo da selvfølgelig vind som kom fra venstre så det var naturlig for hundene og dreie mot høyre for å fange vitringen. Jeg fikk dirigert Fie inn i området veldig greit i første forsøk - så løp hun over dummien uten å få færten av den, dermed måtte jeg kalle henne inn for å unngå åkeren og så stoppe og sende på nytt - det var den thrilleren da, men dummien kom inn. Så til slutt fikk vi en 3. premie i EK.
Så var det Sola mi da. Hun var kjempeflink - samme iveren og gleden som alltid, men det var ingen generalbrølere i dag og dermed ble det en 2. BK - noe jeg er storfornøyd med. Sol er langt fra ferdig, noe dommeren også påpekte - men hun har et enormt potensiale og en smittsom arbeidsglede - hun sjarmerte dommeren i senk med væremåten sin. Litt finish er det igjen før vi går til en 1. premie og det er jeg jo fullstendig klar over. Det morsomste var vel at hun fikk gavepremie som beste labrador i begynnerklassen - det var et varmeteppe - noe hun virkelig setter pris på der hun ligger på det nye teppet sitt i senga si.
Så for å ta en oppsummering på Fie's 2009 sesong:
2 x 1 m HP og prøvevinner i spor på de 2 prøvene jeg startet
1 premie i Norgesmesterskapet i spor - da var hun skadet
1 x 2 AK jakt 3. vinner
1 x 3 AK jakt
1 x 1 AK jakt 2. vinner
1 x 1 EK jakt prøvevinner
1 x 3 EK jakt
91 av 120 poeng i NM - da var jeg syk
For Sol sin del er det som følger:
28 poeng i NM unghund jakt
0 BK jakt i første forsøk
2 BK jakt som beste resultat i jakt - jeg er superfornøyd!!
1 premie i første sporstart og godkjent blodspordel i ettersøksgodkjenningen
8 poeng i fersksporet i ettersøksgodkjenningen dvs.
Godkjent Ettersøkshund
Jeg er fornøyd med årets sesong det er det ingen tvil om. Begge to har gjort det kjempebra og jeg har nådd de målene jeg satte.
Så var det Sola mi da. Hun var kjempeflink - samme iveren og gleden som alltid, men det var ingen generalbrølere i dag og dermed ble det en 2. BK - noe jeg er storfornøyd med. Sol er langt fra ferdig, noe dommeren også påpekte - men hun har et enormt potensiale og en smittsom arbeidsglede - hun sjarmerte dommeren i senk med væremåten sin. Litt finish er det igjen før vi går til en 1. premie og det er jeg jo fullstendig klar over. Det morsomste var vel at hun fikk gavepremie som beste labrador i begynnerklassen - det var et varmeteppe - noe hun virkelig setter pris på der hun ligger på det nye teppet sitt i senga si.
Så for å ta en oppsummering på Fie's 2009 sesong:
2 x 1 m HP og prøvevinner i spor på de 2 prøvene jeg startet
1 premie i Norgesmesterskapet i spor - da var hun skadet
1 x 2 AK jakt 3. vinner
1 x 3 AK jakt
1 x 1 AK jakt 2. vinner
1 x 1 EK jakt prøvevinner
1 x 3 EK jakt
91 av 120 poeng i NM - da var jeg syk
For Sol sin del er det som følger:
28 poeng i NM unghund jakt
0 BK jakt i første forsøk
2 BK jakt som beste resultat i jakt - jeg er superfornøyd!!
1 premie i første sporstart og godkjent blodspordel i ettersøksgodkjenningen
8 poeng i fersksporet i ettersøksgodkjenningen dvs.
Godkjent Ettersøkshund
Jeg er fornøyd med årets sesong det er det ingen tvil om. Begge to har gjort det kjempebra og jeg har nådd de målene jeg satte.
lørdag 26. september 2009
Sol har gått fersksporprøve...
og er nå Godkjent Ettersøkshund på hjortevilt. Det var ikke lett å finne dyr - men til slutt dukket det opp ei rådyrgeit med 2 kalver. Det passet bra å spore disse. Sol er en mye roligere sporhund enn det Fie er, de er veldig forskjellige i tempo, men ikke i interesse og spornøyaktighet. Underveis i sporet sier dommeren at jeg er helt dekket av hjortelusfluer på ryggen, sikkert 200 fluer... jeg hadde da valget mellom å tilte helt i panikk, eller bare fortsette å late som ingenting mens det krøp og kravlet på ryggen og i nakken min, jeg valgte å fortsette. Sporingen og godkjenningen var mye viktigere enn noen fluer... Vi fortsatte å spore på dyrene en stund inntil vi hadde passert 2 omganger med fersk kalvemøkk med god avstand mellom hver. Forøvrig gikk vi nok ca. 2 kilometer på sporet før dommeren var fornøyd!
Da er årets mål nådd og gjennomført med glans - få Sol godkjent som Ettersøkshund!! Nå er det bare å sende inn papirene til Kennelklubben og vente på registreringen i ettersøkshundregisteret.
Da er årets mål nådd og gjennomført med glans - få Sol godkjent som Ettersøkshund!! Nå er det bare å sende inn papirene til Kennelklubben og vente på registreringen i ettersøkshundregisteret.
fredag 25. september 2009
Siste konkurransehelg for i år
Denne helgen er definitivt årets siste konkurransehelg for vår del, heldigvis. Men det skal absolutt bli veldig spennende å se hvordan det kommer til å gå. Sol har gått veldig bra på treningene de siste 2 dagene - så da kan jeg jo leve i håpet om at hun også går bra på prøven på søndag.
I morgen er planen å gå fersksporgodkjenningen av Sol. Da håper jeg vi finner dyr å spore. I går fant jeg et rådyr som lå og tok formiddagshvilen sin i en hyttehage - det måtte jeg benytte meg av. Etter turen gikk Sol og jeg tilbake til hagen - jeg håpet jo at dyret hadde forflyttet seg så det bare var å begynne å spore. Det hadde det ikke, det lå og tittet på meg så da var det bare å støkke det, for så å sette seg ned og vente en 1/2 times tid før vi kunne begynne å spore. Jeg var veldig spent på hvordan Sol ville takle ferskspor, det har vi aldri gått før. Det var ingen grunn til bekymring - hun sporet så det suste, bokstavelig talt. Jeg har en real jobb å gjøre med tempoet hennes i ferskspor, hun er tydeligvis ikke sin mors datter for ingen ting nei.... Hun holdt sporet greit, vi krysset en asfaltert vei og sporet forsvant ned i hengene mot sjøen, jeg ga opp da, det ble altfor bratt for meg. Hun mistet ikke sporet på veien - det er veldig bra.
Fie skal jeg gå ut å trene litt hopp over nettinggjerde nå, det er vel kanskje en mulighet for at det vil dukke opp på prøven på søndag, så da skal jeg i hvert fall ha prøvd det med henne. Fie har sine egne meninger om det meste - og om gjerder har hun den oppfatningen at der finnes det alltid en port, det er bare å finne den... For øvrig er nettinggjerder med store firkantete ruter det værste jeg vet, med den flaksen Fie alltid har hatt så lenge hun har levd så er det hun som henger fast i et sånt gjerde...
Siden i dag skal vi ut å trene felt med Sol i skogen, hun har ikke byttet dummier i går - siste dagen hun forsøkte seg på det var onsdag. Som den optimisten jeg alltid er så håper jeg at det går bra i dag også - og i hvert fall til søndagen...
I morgen er planen å gå fersksporgodkjenningen av Sol. Da håper jeg vi finner dyr å spore. I går fant jeg et rådyr som lå og tok formiddagshvilen sin i en hyttehage - det måtte jeg benytte meg av. Etter turen gikk Sol og jeg tilbake til hagen - jeg håpet jo at dyret hadde forflyttet seg så det bare var å begynne å spore. Det hadde det ikke, det lå og tittet på meg så da var det bare å støkke det, for så å sette seg ned og vente en 1/2 times tid før vi kunne begynne å spore. Jeg var veldig spent på hvordan Sol ville takle ferskspor, det har vi aldri gått før. Det var ingen grunn til bekymring - hun sporet så det suste, bokstavelig talt. Jeg har en real jobb å gjøre med tempoet hennes i ferskspor, hun er tydeligvis ikke sin mors datter for ingen ting nei.... Hun holdt sporet greit, vi krysset en asfaltert vei og sporet forsvant ned i hengene mot sjøen, jeg ga opp da, det ble altfor bratt for meg. Hun mistet ikke sporet på veien - det er veldig bra.
Fie skal jeg gå ut å trene litt hopp over nettinggjerde nå, det er vel kanskje en mulighet for at det vil dukke opp på prøven på søndag, så da skal jeg i hvert fall ha prøvd det med henne. Fie har sine egne meninger om det meste - og om gjerder har hun den oppfatningen at der finnes det alltid en port, det er bare å finne den... For øvrig er nettinggjerder med store firkantete ruter det værste jeg vet, med den flaksen Fie alltid har hatt så lenge hun har levd så er det hun som henger fast i et sånt gjerde...
Siden i dag skal vi ut å trene felt med Sol i skogen, hun har ikke byttet dummier i går - siste dagen hun forsøkte seg på det var onsdag. Som den optimisten jeg alltid er så håper jeg at det går bra i dag også - og i hvert fall til søndagen...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
