ikke mye trening...

Den siste uka har det blitt lite trening på oss. Det merkes at Julaften nærmer seg med stormskritt - forberedelsene er i full gang.

Torsdag var Bill på besøk igjen. Det går sakte men sikkert fremover med ham. Vi trenger nok tid for å få alt til å stemme, men mye er også på plass. Bill går bra fot, er avslappet og stille, finnes ikke lyd i ham, sitt og bli er perfekt det sammen med innkallingen. Vi jobber med stoppsignal, avleveringer - han er litt slapp i underkjeven tidvis. Vi begynte også med sidetegn, dvs. skål med godbiter i og sitt og bli og vente på armsignal og kommando. Nå blir det et lengre opphold til over nyttår før Bill kommer tilbake på besøk og mer trening.

Lørdag tok jeg med dymmysekken på tur og gikk og trente annenhver gang. Sol har mye motor og mange egne meninger om det meste. Nå var det dummien hun ikke syntes var bra nok - jeg hadde lagt ut 2 dummier en til Fie og en til Sol. Fie hentet sin, og da hun begynte på hjemturen sendte jeg Sol - det går så det suser, Sol har ingen problemer med å møte Fie ute. Det tok litt tid for henne å forstå at hun faktisk skulle løpe mens Fie var ute - det er ikke så lett å gjøre det motsatte av hva hun har lært så til de grader, jeg tenker da på knallingen vi har slitt med. Men den dummien Fie lot ligge igjen hadde ikke Sol lyst til å hente - den var oransj. Så hun snuste på den, tok seg en runde for å sjekke om det lå flere dummier der, så returnerte hun til dummien og ble stående og glo på meg - da snudde jeg ryggen til og løp. Det virket - hun plukket dummien og kom i rasende fart etter meg.

Jeg har i det siste konsekvent bare hatt en dummy ute til Sol, for å få henne til å plukke og komme rett inn igjen. Hun skal ikke ha noen muligheter til å bytte dummy. Tanken er da at på sikt vil det virke.