Jippi - Snø!

I dag våknet vi til alle bilisters mareritt og alle hunders himmel. Det er vel ikke noe som er så morsomt å se på som hunder i årets første snø. Fie er skikkelig glad i snøen og løper, ruller seg og borrer hodet ned i snøen.

Sol fikk sitt livs største sjokk da vi åpnet utgangsdøra og hun var på full fart ut som hun pleier - hun stoppet så brått at bakbeina og bakkroppen lettet fra gulvet. Det var morsomt å se på. Men, hun kom seg fort nok ut ja, det er i hvert fall sikkert. Det ble til og med veldig gøy etterhvert. Hun hoppet rundt sammen med Fie og koste seg, men etterhvert tror jeg hun syns det var kaldt på beina. Hun lurte på om ikke jeg kunne bære henne litt - og da gjorde jeg det, selv om hun begynner å bli tyngre etterhvert. Jeg lurer litt på hva hun veier nå. Da hun var 13 1/2 uke veide hun 11 1/2 kg så det må jo nærme seg 14-15 kg nå etterhvert.

Sol fikk se sin første langhårete schäfer hann idag, og han var gigantisk i størrelse syntes hun. Jeg ville ikke hun skulle hilse, så vi eiere ble stående og prate, det er også noe en valp må lære seg, at vi er sammen med andre hunder uten at de skal hilse. Sol var ikke veldig interessert i å hilse, hun satte seg ved beina mine og tittet på han, og så var det greit.

Vi startet også fyringssesongen i dag, og da fant Sol den dubbedingsen vi snurrer asken ned i askeskuffen. Den veier absolutt litt - det var ikke noe hinder. Sol tok den med seg som det mest naturlige i hele verden, den skulle opp i skattekammeret hennes - senga. Alt hun finner og får av oss tar hun med seg inn i senga og legger seg der med det. Det jeg ikke vil hun skal ha bytter jeg til meg med en annen leke dersom det er en ting og pølse dersom det er spiselig, dvs. bein eller rådyrklauv. Bytteprosjektet fungerer alldeles utmerket, Sol er helt med på bytteleken - i hvert fall dersom byttet fra meg er interessant nok.

Jippi - Snø!!

Hva er snø lurer Sol på

Dette er supergøy...

Vent på meg...

Jeg kommer jeg

Tung metall apport - ikke noe problem

Flotte høstdager

Fredag var en lettelsens dag for meg, Simba ble friskmeldt på Veterinærhøyskolen, heldigvis. Dette har vært noen uker med endel tanker om fomling med valper rundt beina, så uheldig som jeg var med Simba har jeg aldri vært med noen valp før. Men det viser også hvor lett og fort uhell kan skje. Nå er jeg bare veldig glad for at det har gått bra med Simba. Anders har gjort en flott jobb disse ukene med å holde Simba i ro og unna andre hunder.

I helgen var vi igjen ute på jakt, og nå hadde jeg ikke barnevakt til Sol så da måtte hun være med. Dessverre ble det ikke dyr denne gangen, men nå har vi begynt jakttreningen i hvert fall. Nå har Sol sett at plutselig så sitter det noen ute skogen, de rører seg ikke eller noe, det er skummelt det... men det gikk veldig fint etter et par møter. Hun ble sliten selv om hun ikke gikk så langt.

Idag har vi tatt med ryggsekken og dummier og gått oss en flott treningstur. Sol trente jeg fri ved foten, og sitt og bli sittende. Det gikk kjempefint, nå sitter hun og blir egenlig overalt hvor vi trener, enten det er utenfor hjemme, på stien i skogen eller på et jorde. Så nå må avstandene økes og også sittetiden. Etter en liten lydighetsøkt med Sol satte jeg henne på "venteplassen", der har jeg et lite teppe og ryggsekken min stående. Sol sitter bare å ser på at Fie og jeg trener. Vi er ikke innenfor synsvidde hele tiden, men jeg kan ikke høre lyd fra henne, når jeg ser henne virker hun helt rolig og det er kjempefint. Tror det er en fin trening for henne å måtte se på at Fie og jeg jobber og hun må være i ro.

Fie trente jeg markering og dirigering med. Markeringen kastet jeg først, før vi begynte med dirigeringsarbeidet. Det gjennomførte vi som vi har gjort i det siste, jeg setter Fie ca. 30 meter ut og går og kaster noen dummier inn i skogkanten, så sender jeg henne med retningsanvisning. Etter avlevering går jeg og kaster dummien en gang til, så forflytter vi oss bakover slik at avstanden frem til dummiene øker sakte men sikkert, tilslutt er avstanden ca. 100 meter. Det jeg ønsker å oppnå nå er at hun faktisk kan løpe en rett strekke ut på 100 meter+, samtidig skal hun bli helt sikker på at der jeg anviser, der er det dummier.

Markeringen tok vi til slutt, hun hadde klart for seg hvor den var ja, det var rett ut og rett inn med dummy. Vi byttet "venteplass" og gjentok hele programmet fra start av, først jaktlydighet med Sol og så dummytrening med Fie.

På veien hjem går vi gjennom en gård som holder villsau, dvs. digre sauer med krøllhorn. Sol lurer veldig på disse dyrene - hva i all verden er det for noe rare skapninger. Det er greit å få litt sauetrening også, Fie har aldri hatt noen interesse av å hilse på sau og jeg håper Sol blir likedan.

Ellers har de brukt litt tid på å leke utenfor, det er utrolig hvor forsiktig Fie er med Sol. Tydelig at hun er klar over størrelsesforskjellen og hva Sol tåler. Jeg behøver ikke passe på at det går for vilt for seg med de to. Det er vel fordelen av at Fie er mammaen til Sol, hun vet at Sol er liten og ikke tåler all verden.

Bilen skulle på EU-kontroll idag og da måtte hundeburet ut. Vi satte det på bakken, og buret er de glad i begge to. De gikk inn der annenhver gang og lurte på om ikke det skulle skje noe. Ikke lett å forstå at hjulene og motoren som får buret til å flytte på seg ikke sitter fast i buret....

Sol har frivillig egen burtrening ute....

Fie og Sol leker daglig...




Sol på venteplassen i jordekanten

Sauer er ålreite dyr de....

Treningsdag

Idag har vi hatt variert treningsprogram. Vi startet dagen med besøk av Mette og Mio. Vi gikk opp til et av de store jordene og trente med dummier der. Det er interessant å se hvor viktig det er at hunden virkelig VET at akkurat der ligger det en dummy. Bildehåndtering kalles det, og trenes inn ved at hunden ser hvor dummien lander, og husker det selv om vi forflytter oss endel meter bakover, dette bruker vi ved dirigeringstreningen. Hunden skal vite at i den retningen vi viser er det virkelig en dummy, hver eneste gang. Lengste avstanden jeg hadde med Fie idag var vel ca. 100 meter. Det er utrolig morsomt å se hvordan hun på en måte legger seg ned idet hun stormer avgårde, skulle vært morsomt å sett henne fra siden engang og ikke bare bakfra... Fie fant også dummien jeg gravde ned i feltsøket, den ble dekket av mose, blader og noen små kvister. Sol må nøye seg med å se på for det meste, men jeg kaster dummien ett par ganger for henne også, nå må hun sitte før jeg slipper henne etter. Hun er så stolt når hun kommer tilbake med dummien til meg, hun kommer sidelengs sånn logrer hun.

Sol tar en pause i dummyhaugen


Vi har også gått gjennom Eliteprogrammet i lydighet, Fie syns det er gøy å trene litt på ettermiddagen selv om vi har jobbet endel på formiddagen. Hun blir aldri lei av å jobbe.....

Jeg la et blodspor for Sol, og det er ikke vanskelig å skjønne at hun er 4. generasjon med sporhund, kjempefint med både jaktlinjer og sporlinjer hos hundene syns jeg. Dette ligger i henne, det er helt tydelig. Sporet var vel 110 meter eller litt mer med 1 skarp vinkel samt flere vinkler som fulgte terrenget. Det lå ikke så lenge som jeg ønsket før vi gikk det, men det måtte passe inn i skjemaet for resten av dagen, det var ca. 3 timer gammelt. Det var også sterk sønnavind som jeg trodde ville ha innvirkning på sporingen hennes, men det hadde den ikke. Jeg er imponert over den vesle Sola mi. Hun vet hva som venter i enden av sporet og det er den beste belønningen hun kan få, når hun finner klauven går hun også sidelengs av glede over funnet. Dette ser lovende ut for mine planer om godkjenningen som ettersøkshund til våren. Kanskje det blir noen sporprøver også, hvem vet....

Valpetreff

Idag var dagen for valpetreff. Det er ikke lett å finne en dag som passer alle, men det passet for Anita og Knut som har Bill. Bill er den jeg var mest spent på å møte også, jeg lurte på hvordan han var i fargen. Det er bare en ting å si om den, han er nydelig og er vel nærmest rød. Anita fortalte fargen hans vekker oppsikt uansett hvor de går.

Bill er ellers ganske lik Sol, han er litt forsiktig med en gang, men så er det full gass. Han er ikke veldig glad i regnvær, det er heller ikke Fie og Sol. Han har vært med på det meste; kjørt buss, trikk, heis, sett på gravemaskin og barnevogn og barn er helt greit. Dette ser bra ut. Han skal begynne på valpekurs ganske snart - flott jobba Anita.

Fie syntes det var kjempedeilig med en "fridag", ingen Sol som henger i leppa hennes. Sol og Bill hadde det kjempgøy seg imellom. De lekte, hvilte litt og lekte videre. Underveis i leken så jeg Sol ble rosa i pelsen - og ganske riktig, Bill hadde felt en tann. Da vi summerte opp felte tenner etter endt lek kom vi til at Bill har mistet 4 fortenner og Sol 1 fortann. Vi lurer litt på om vi ikke skal ta en ny runde om en 2-3 uker for å få ut litt flere tenner....

Det er alltid kjempekoselig å ha kontakt med valpene selv om de har flyttet hjemmefra. Det er så godt å se at de har det bra og fungerer som de skal i sine nye hjem.

Selv om det ikke passet for alle idag har vi hatt en flott dag. Skal forsøke å finne en dag i november også hvor vi kan ha treff. Kanskje det passer bedre for flere da.










Bill og Sol

Bill er flott i fargen

Endelig - Rådyrjakt!

Idag skulle vi endelig ut på vår første rådyrjakt i år, Fie og jeg. Jeg har gledet meg i flere dager - nå kjenner jeg at jeg har savnet jakta i høst.

Vi fikk en litt annen start på jakta enn det vi hadde regnet med. Da vi kom fram til terrenget vårt viste det seg at det ble påkjørt et rådyr der i går kveld. Vakthavende i Viltnemnda hadde lett i over 3 kvarter etter dyret uten å finne det. Det første vi måtte gjøre idag var å lete etter dyret.

Det tok Fie 2 minutter å finne det, men det var skikkelig godt gjemt. Det eneste som stakk ut fra sivet var litt av bakbeina, se bildet. Selv i dagslys hadde ingen klart å finne det dyret, det er jeg helt sikker på. Så for n'te gang på de siste 2 ukene viste Fie igjen hvor god sporhund hun er.
Godt gjemt påkjørt rådyr


Etter funnet av det påkjørte dyret kunne vi begynne jakta. Det foregår på den måten at vi setter ut en postrekke og driver mot den. Der er Fie effektiv, hun finner dyr, rapporterer til meg og vi klarer ofte å drive dyret inn i postrekka. Det gikk så det suste idag, og det ble felt en bukk! Fie syns alltid det er kjempegøy og spennende på jakt. Fie løper enormt mye når vi jakter, og vi får på den måten dekket store deler av terrenget vi driver gjennom. Hun syns også det er greit at jeg blir sittende på post, og en annen jeger fører henne. Men, det er ikke alle hun vil gå med, det må sies.

Det ble med det ene dyret idag. Etter et driv til hvor det eneste som skjedde for meg som satt på post var et ekorn som hoppet rundt, ga vi oss og tok en liten rast med kaffe og matpakke, og gode jakthistorier - det må til etter endt dag i skogen.

Sol måtte være hjemme, tror hun syntes det var greit, hun fikk lov å ligge i senga sammen med Øyvind. Han orket ikke å stå opp sammen med meg kl. 06.30 en lørdag morgen. Det er sunt at Fie og Sol er hver for seg til tider, Sol må vite at hun ikke kan støtte seg på Fie hele tiden.

Ulempen med at Sol måtte være hjemme var at hun var helt i hundre da jeg kom hjem. Så jeg måtte da ut med henne etter endt jakt - det skal bli deilig til neste år hvor hun kan være med sammen med Fie. Jeg har jaktet med 2 hunder før og det fungerer helt fint.

Jeg trente Sol med sitt og bli, gå fot og sette seg når jeg stopper. Nå begynner hun å bli veldig flink, så jeg må gå litt videre i treningen etterhvert. Når jeg trener Sitt og bli, holder jeg samtidig den ene armen rett opp, dvs. en del av stoppsignalet i jakttreningen.
Fie har gjort jobben med topp resultat!

Kosedag

De er vakre begge to!


Idag har vi hatt en avslappet dag i det fine været. Vi har sluppet ettersøk og elgsjekk, og da har vi heller gått en tur i skogen sammen med en av våre goldenvenner. Sol syntes nok han var stor og hadde mye pels, men det var bare med en gang. Etterpå gikk vi tur, og alle tre hundene koste seg sammen.

Senere på dagen har vi trent lydighet, og det er en stund siden sist. Jeg har til og med klart å ta noen bilder underveis i treningsøkta. Fie måtte vel hoppe over hinderet med metallapporten 6 ganger før jeg klarte å få et bilde som var godt nok. Vi gikk igjennom hele programmet til Elite, og Fie syns det er skikkelig gøy å trene lydighet dersom det går ca. 14 dager mellom hver gang...

Jeg trente litt gå fot, sitt og bli, og sitt hver gang jeg stanset med Sol og det gikk også veldig bra. Jeg syns Sol er flink jeg, hun er jo liten enda. For moro skyld kastet jeg metallapporten til henne og den tok hun uten problemer, så løp hun litt rundt med den før jeg fikk den tilbake, kjempebra. Det er greit å holde metallapporten vedlike fra hun er liten. Det er vanskeligere å få dem til å ta metall senere. Jeg har ikke noen apportøvelse, jeg bare kaster den og hun løper etter og leker litt med den før jeg får den tilbake, da er det ikke noe riktig avlevering eller noe sånt. Se forøvrig bilder fra dagens trening.
Først ut til markør

så til ruta

Tilslutt dekk i ruta.

Metallapport over hinder...

..ikke noe problem

Til slutt neseprøven, finn riktig pinne..


Sitt og bli går greit


Sol har ingen problemer med metallapporten hun heller

høst = elgjakt

Jeg er elgkontrollør i Nesodden kommune, og da har jeg nok å gjøre i disse dager. Jeg drar rundt og veier og sjekker alle dyr som er felt, at det er riktig kjønn og alder. Da blir det mye kjøring i mellom de forskjellige elglagene, og også mye venting. Det er ikke så lett å veie elgen som henger oppunder låvetak på de forskjellige gårdene rundt omkring.

En annen følge av elgjakta er veldig mye uro i skogen, og da følger det med mye påkjørsler. For i løpet av de siste 10 dagene er det påkjørt 6 rådyr og 2 elg. Fie syns det er helt ok hun, vi er nemlig ute på ettersøk ganske ofte. Senest i går morges. Det var påkjørt en elg kvelden før. Og så kommer det jeg funderer litt på; hvorfor tror elgjegere at deres elghunder er godt egnet som ettersøkshunder bare fordi de er gode jakthunder???? Det ble med en elgjeger ut i går med sin elghund og etter ca. 500 meter forsvant han ut til høyre mens sporet etter den påkjørte elgen gikk til venstre. Jeg så ikke noe mere til elgjegeren jeg.. Han stolte på sin hund, som gjorde det den skulle, fulgte det ferskeste sporet den fant, selvfølgelig. Vi fulgte på elgen i ca. 3 timer før vi lot den gå, den hadde ingen synlige skader så vidt vi kunne se, den var nok litt forslått, men ingen brudd og da klarer den seg bra.

I dag har vi hatt besøk av Mio og hatt en runde med dummytrening på eet av jordene i nærheten. Jeg hadde med kamera, men glemte å bruke det da vi trente... tok noen bilder da vi var ferdig. Sol måtte sitte å se på idag, jeg pleier å la henne være enten i bilen eller hjemme når jeg driver med dummier, tror det er det mest riktige, men innimellom må hun være med. Jeg trener på det vi lærte på kurset, og tror det er en riktig og effektiv treningsmetode for Fie. Vi har tross alt ca. 150 treninger igjen til neste prøve (ifølge instruktøren vi hadde på kurset).

Mio syns det er moro med Sol, men han er nok litt i tøffeste laget enda, hun er liten. Da de prøvde å leke inni buret Mette skal låne var det plass til begge to, enda det var et lite bur. Utrolig hva de finner på og prøver... Fie lekte litt med Mio, hun er i mer riktig størrelse, og sier ifra dersom det er noe hun ikke liker.

De siste dagene har jeg lagt og gått endel blodspor med Sol. I går lot jeg sporet ligge i ca. 2 1/2 time før vi gikk det. Jeg tok også bort forsterkeren med å trekke klauven på bakken der jeg legger blod. Sporet var ca. 70 meter langt, og Sol gikk faktisk bedre på dette sporet enn noen av de andre, tror det var lurt å ta vekk klauven i sporet. Mulig liggetiden også hadde betydning. Det skal bli spennende å legge neste spor nå, og se om det går like bra, evig optimist som jeg er.....

Hva slags blomst er dette da tro...

Mio, Fie og Sol etter en treningsøkt

Leke kan vi gjøre overalt....

her er det trangt ja

Jobbedager....

Ikke noe problem å finne dyret for Fie i hvert fall


Denne uka har Fie og jeg jobba hver dag. Tirsdag kveld måtte vi ut å lete etter påskutt rådyr. Skytter mente det var et godt treff, men det var skumring - og da er det nesten umulig å finne dyret. Det går i ett med underlaget, særlig nå når dyrene har satt vinterpels. Fie måtte finne skuddplassen, det var ikke noe problem - der så jeg at det var lungetreff - det lå biter av lungen på stedet. Fie sporet greit nedover jordet, og etter ca. 50 meter vinklet sporet inn i skogen. Der gikk sporet opp en skrent, og midt i skrenten lå dyret. Det hadde sklidd ned fra toppen da det døde.

Onsdag var det en påkjørsel. Sannsynligvis hadde dyret klart seg fint, det så sånn ut da det løp fra stedet ifølge vitner. Fie plukket opp sporet etter litt rundering på veien og uti myra med mye vann. Vi fulgte sporet ca. 1 km før jeg bestemte at det hadde klart seg fint. Vi tok ikke innpå dyret, og da er det som regel i grei form. Sannsynligvis forslått, men ellers i god form.

I dag var det en reprise av i går. Det var en påkjørsel fra i natt. Her hadde vi ikke noe særlig nøye sted for påkjørsel, så da er det å begynne å lete på og langs veien. Det er ikke alltid like lett med mye trafikk, men vi får det til på en eller annen måte bestandig. Vi brukte ganske lang tid på å finne sporet, men da vi først gjorde det, gikk det så det suste. Jeg er helt avhengig av å bruke hansker når jeg går denne type spor, ellers "dreper" Fie hendene mine. Hun ligger så hardt på i selen at jeg kjenner det veldig godt. Vi fulgte dette sporet litt rundt i sirkler for så å havne i bebyggelsen, og så tilbake i skogen. Da sporet gikk opp en skrent hvor jeg måtte krabbe, friskmeldte jeg dyret. Det hadde tross alt gått 6 timer fra påkjørselen til jeg begynte å spore, og hadde dyret vært skadet da, hadde det gått i inn i sårsløvhet og vi hadde tatt det igjen.

Jeg har blitt inspirert til å begynne å trene Sol ordentlig på blodspor nå. Så i går og idag har jeg lagt snøtt 100 meter lange spor som bare har ligget en 1/2 times tid får vi har gått dem, og som dere ser av bildene - Sol fikser dette! Hun har ingen problemer med å følge sporet, går hun av er hun raskt tilbake på rett vei. Hun vet nemlig hva som ligger i enden av sporet - klauven, den er gjev.

Sol på sporet


Jippi, jeg fant den idag også


Er ikke jeg flink eller

Kurshelg!

Denne helgen har vi vært på jaktkurs. En gjeng fra Oslo-avdelingen og en fra Østfoldavdelingen har hatt kurs med Roar Børresen som instruktør. Det har vært en super helt med veldig mange nyttige tips til treningen.

Alle som trener hund vet at det er lett å kjøre seg fast i en "blindgate" når det gjelder trening, dvs. en gjør det samme hele tiden og glemmer å variere treningen. Da blir det heller ingen progresjon hos hund og fører. Vi har vel alle som mål å komme til Eliteklassen på jaktprøver, og da er det viktig med påfyll av kunnskap. Det har vi fått i fullt monn denne helgen.

Vi kurset absolutt hele lørdagen, da vi gikk ut av skogen var skumringen kommet langt, det var nesten mørkt på lørdagskvelden. Det ble også en lang dag på søndag. Men, det var slitne og fornøyde deltakere som dro hjem, og med oss hadde vi mange gode ideer for treningen videre - og beskjed om at vi har 178 dager å trene på til neste jaktprøve....

Vi ble også enige om at instruktøren skal komme tilbake om et år - for å hjelpe oss videre. Jeg håper det går i orden.

Fie har løst alle oppgavene hun har fått på en utmerket måte, hun er sikker på hva vi driver med, så nå er det opp til meg å finpusse på detaljene frem til våren.

Sol har vært en engel hele helgen. Hun syns det er helt greit at andre håndterer henne, hun er tålmodig og stille mens det jobbes og hun må være i ro. Da var det en suveren belønning å få leke med Jennie etter kursslutt. De to fant hverandre med en gang - ikke så rart de er jo søsken. Det er gøy å leke med en på samme alder.

Det er to slitne hunder som sover her nå.

Vi venter på instruktøren

Resten av kursdeltakerne og instruktør

Diskusjonen om armbruk går livlig

Madrassen er god ha som standplass

Sol er tålmodigheten selv på kurset

Vibeke og Jennie

Alf Roger og Jennie koser seg på kurs

Endelig er kurset slutt og Sol og Jennie kan leke