Flotte høstdager

Fredag var en lettelsens dag for meg, Simba ble friskmeldt på Veterinærhøyskolen, heldigvis. Dette har vært noen uker med endel tanker om fomling med valper rundt beina, så uheldig som jeg var med Simba har jeg aldri vært med noen valp før. Men det viser også hvor lett og fort uhell kan skje. Nå er jeg bare veldig glad for at det har gått bra med Simba. Anders har gjort en flott jobb disse ukene med å holde Simba i ro og unna andre hunder.

I helgen var vi igjen ute på jakt, og nå hadde jeg ikke barnevakt til Sol så da måtte hun være med. Dessverre ble det ikke dyr denne gangen, men nå har vi begynt jakttreningen i hvert fall. Nå har Sol sett at plutselig så sitter det noen ute skogen, de rører seg ikke eller noe, det er skummelt det... men det gikk veldig fint etter et par møter. Hun ble sliten selv om hun ikke gikk så langt.

Idag har vi tatt med ryggsekken og dummier og gått oss en flott treningstur. Sol trente jeg fri ved foten, og sitt og bli sittende. Det gikk kjempefint, nå sitter hun og blir egenlig overalt hvor vi trener, enten det er utenfor hjemme, på stien i skogen eller på et jorde. Så nå må avstandene økes og også sittetiden. Etter en liten lydighetsøkt med Sol satte jeg henne på "venteplassen", der har jeg et lite teppe og ryggsekken min stående. Sol sitter bare å ser på at Fie og jeg trener. Vi er ikke innenfor synsvidde hele tiden, men jeg kan ikke høre lyd fra henne, når jeg ser henne virker hun helt rolig og det er kjempefint. Tror det er en fin trening for henne å måtte se på at Fie og jeg jobber og hun må være i ro.

Fie trente jeg markering og dirigering med. Markeringen kastet jeg først, før vi begynte med dirigeringsarbeidet. Det gjennomførte vi som vi har gjort i det siste, jeg setter Fie ca. 30 meter ut og går og kaster noen dummier inn i skogkanten, så sender jeg henne med retningsanvisning. Etter avlevering går jeg og kaster dummien en gang til, så forflytter vi oss bakover slik at avstanden frem til dummiene øker sakte men sikkert, tilslutt er avstanden ca. 100 meter. Det jeg ønsker å oppnå nå er at hun faktisk kan løpe en rett strekke ut på 100 meter+, samtidig skal hun bli helt sikker på at der jeg anviser, der er det dummier.

Markeringen tok vi til slutt, hun hadde klart for seg hvor den var ja, det var rett ut og rett inn med dummy. Vi byttet "venteplass" og gjentok hele programmet fra start av, først jaktlydighet med Sol og så dummytrening med Fie.

På veien hjem går vi gjennom en gård som holder villsau, dvs. digre sauer med krøllhorn. Sol lurer veldig på disse dyrene - hva i all verden er det for noe rare skapninger. Det er greit å få litt sauetrening også, Fie har aldri hatt noen interesse av å hilse på sau og jeg håper Sol blir likedan.

Ellers har de brukt litt tid på å leke utenfor, det er utrolig hvor forsiktig Fie er med Sol. Tydelig at hun er klar over størrelsesforskjellen og hva Sol tåler. Jeg behøver ikke passe på at det går for vilt for seg med de to. Det er vel fordelen av at Fie er mammaen til Sol, hun vet at Sol er liten og ikke tåler all verden.

Bilen skulle på EU-kontroll idag og da måtte hundeburet ut. Vi satte det på bakken, og buret er de glad i begge to. De gikk inn der annenhver gang og lurte på om ikke det skulle skje noe. Ikke lett å forstå at hjulene og motoren som får buret til å flytte på seg ikke sitter fast i buret....

Sol har frivillig egen burtrening ute....

Fie og Sol leker daglig...




Sol på venteplassen i jordekanten

Sauer er ålreite dyr de....