torsdag 23. oktober 2008

Treningsdag

Idag har vi hatt variert treningsprogram. Vi startet dagen med besøk av Mette og Mio. Vi gikk opp til et av de store jordene og trente med dummier der. Det er interessant å se hvor viktig det er at hunden virkelig VET at akkurat der ligger det en dummy. Bildehåndtering kalles det, og trenes inn ved at hunden ser hvor dummien lander, og husker det selv om vi forflytter oss endel meter bakover, dette bruker vi ved dirigeringstreningen. Hunden skal vite at i den retningen vi viser er det virkelig en dummy, hver eneste gang. Lengste avstanden jeg hadde med Fie idag var vel ca. 100 meter. Det er utrolig morsomt å se hvordan hun på en måte legger seg ned idet hun stormer avgårde, skulle vært morsomt å sett henne fra siden engang og ikke bare bakfra... Fie fant også dummien jeg gravde ned i feltsøket, den ble dekket av mose, blader og noen små kvister. Sol må nøye seg med å se på for det meste, men jeg kaster dummien ett par ganger for henne også, nå må hun sitte før jeg slipper henne etter. Hun er så stolt når hun kommer tilbake med dummien til meg, hun kommer sidelengs sånn logrer hun.

Sol tar en pause i dummyhaugen


Vi har også gått gjennom Eliteprogrammet i lydighet, Fie syns det er gøy å trene litt på ettermiddagen selv om vi har jobbet endel på formiddagen. Hun blir aldri lei av å jobbe.....

Jeg la et blodspor for Sol, og det er ikke vanskelig å skjønne at hun er 4. generasjon med sporhund, kjempefint med både jaktlinjer og sporlinjer hos hundene syns jeg. Dette ligger i henne, det er helt tydelig. Sporet var vel 110 meter eller litt mer med 1 skarp vinkel samt flere vinkler som fulgte terrenget. Det lå ikke så lenge som jeg ønsket før vi gikk det, men det måtte passe inn i skjemaet for resten av dagen, det var ca. 3 timer gammelt. Det var også sterk sønnavind som jeg trodde ville ha innvirkning på sporingen hennes, men det hadde den ikke. Jeg er imponert over den vesle Sola mi. Hun vet hva som venter i enden av sporet og det er den beste belønningen hun kan få, når hun finner klauven går hun også sidelengs av glede over funnet. Dette ser lovende ut for mine planer om godkjenningen som ettersøkshund til våren. Kanskje det blir noen sporprøver også, hvem vet....

Ingen kommentarer: