Vi fikk en litt annen start på jakta enn det vi hadde regnet med. Da vi kom fram til terrenget vårt viste det seg at det ble påkjørt et rådyr der i går kveld. Vakthavende i Viltnemnda hadde lett i over 3 kvarter etter dyret uten å finne det. Det første vi måtte gjøre idag var å lete etter dyret.
Det tok Fie 2 minutter å finne det, men det var skikkelig godt gjemt. Det eneste som stakk ut fra sivet var litt av bakbeina, se bildet. Selv i dagslys hadde ingen klart å finne det dyret, det er jeg helt sikker på. Så for n'te gang på de siste 2 ukene viste Fie igjen hvor god sporhund hun er.
Godt gjemt påkjørt rådyr
Etter funnet av det påkjørte dyret kunne vi begynne jakta. Det foregår på den måten at vi setter ut en postrekke og driver mot den. Der er Fie effektiv, hun finner dyr, rapporterer til meg og vi klarer ofte å drive dyret inn i postrekka. Det gikk så det suste idag, og det ble felt en bukk! Fie syns alltid det er kjempegøy og spennende på jakt. Fie løper enormt mye når vi jakter, og vi får på den måten dekket store deler av terrenget vi driver gjennom. Hun syns også det er greit at jeg blir sittende på post, og en annen jeger fører henne. Men, det er ikke alle hun vil gå med, det må sies.
Det ble med det ene dyret idag. Etter et driv til hvor det eneste som skjedde for meg som satt på post var et ekorn som hoppet rundt, ga vi oss og tok en liten rast med kaffe og matpakke, og gode jakthistorier - det må til etter endt dag i skogen.
Sol måtte være hjemme, tror hun syntes det var greit, hun fikk lov å ligge i senga sammen med Øyvind. Han orket ikke å stå opp sammen med meg kl. 06.30 en lørdag morgen. Det er sunt at Fie og Sol er hver for seg til tider, Sol må vite at hun ikke kan støtte seg på Fie hele tiden.
Ulempen med at Sol måtte være hjemme var at hun var helt i hundre da jeg kom hjem. Så jeg måtte da ut med henne etter endt jakt - det skal bli deilig til neste år hvor hun kan være med sammen med Fie. Jeg har jaktet med 2 hunder før og det fungerer helt fint.
Jeg trente Sol med sitt og bli, gå fot og sette seg når jeg stopper. Nå begynner hun å bli veldig flink, så jeg må gå litt videre i treningen etterhvert. Når jeg trener Sitt og bli, holder jeg samtidig den ene armen rett opp, dvs. en del av stoppsignalet i jakttreningen.
Fie har gjort jobben med topp resultat!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar