Så kom snøen.

Apropos snø; Trening i fjor vinter - med truger



Idag lå det tung våt snø, og det vekslet mellom sludd og regn mens vi var ute. Jeg hadde bestemt meg for hva vi skulle gjøre på tur - jeg skulle ta med dummysekken og trene litt forskjellig; bytting, stoppsignal og linjetag.

Jeg har funnet ut at Sol ikke liker de oransje dummiene noe særlig, dvs. er det flere å velge mellom tar hun en annen, akkurat som hun elsker Ruffweardummien - sikkert fordi jeg sjelden bruker den. Da er det ikke vanskelig å gjette hva jeg gjorde; selvfølgelig kastet jeg den oransje og lot Ruffwear være bytteobjekt. Det rare er at de 3 første gangene gikk det veldig bra, for så plutselig å oppdage at "næh, der er den jo, den må jeg ha". Da ble det byttet så det sang, jeg fortalte at det var ikke noe lurt. Vi forsøkte igjen, hun byttet og jeg sa hva jeg mente, dette skjedde en 3. gang også. Så fulgte 2 ganger uten bytting - faktisk ble det ikke noe mer bytting i dag, enda jeg brukte den oransje å kaste. Som en superbelønning fikk hun hente yndlingen sin ett par ganger.

Jeg la ut noen dummier til linjetag, og sendte Fie og Sol annenhver gang, med en gang Fie plukket ble Sol sendt - nå fungerer dette veldig bra.

Som en avslutning tenkte jeg å forsøke noe som ble foreslått på fredag; å sende fra et jorde gjennom skogholt og ut på neste jorde. Jeg tok med begge to da jeg la ut 2 dummier - og sendte Fie først, hun var ikke i tvil - da Fie hadde plukket sin sendte jeg Sol, hun visste hvor hun skulle hun også. Dette gikk helt supert, så det skal jeg forsøke mer, bare lengre ned på jorde - da må de løpe over en liten skogkledd åsrygg som ligger mellom de to jordene.

Alt i alt hadde vi en våt, kald men flott trening i elendig vær, men som det så fint heter "det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær".

Kjedelig dag for Fie og Sol

Sol kjeder seg

I dag har Fie og Sol kjedet seg endel. Det skal være sunt har jeg hørt, men det syntes ikke de. I og med jeg har bursdag og vi hadde middagsbesøk var det ikke mye tid jeg hadde til hundene. Jeg hadde mer enn nok å gjøre med forberedelsene til besøk. Dermed ble den maskuline delen av familien sendt ut på tur med hundene, noe jeg merket godt på Fie og Sol da de kom hjem. 1 time på øret og så var de klare for mer action. Men, jeg tok meg tid til en halvtime rett oppe i skogen med noen dummier. Da var det byttetrening med Sol. Jeg har etterhvert funnet ut at noen dummier er mer populære enn andre - og hva er da bedre enn å kaste den dummien hun liker minst og bruke den hun liker best som bytteavledning når hun kommer inn? Hun lot seg friste en gang, og så gikk det bra etterpå. Jeg regner med at det er det samme som står på programmet i morgen. Dersom det ikke ligger for mye snø - det har kommet 5 cm hittil og det snør enda.

Jeg la ut et felt også - så Sol fikk strekt litt på beina. Der var det ingen antydninger til bytte heldigvis. Fie fikk være med litt, men jeg har latt henne få fri i og med hun gikk ganske tøft på fredag. Det er greit at musklene hennes får tid til å komme seg igjen etter hardjobbingen.

Det er alltid koselig med besøk når besøket har med seg mat syns Fie og Sol. Fie og Sol er helt ville når foreldrene mine dukker opp, de vet at da er det wienerpølser på gang.... I dag var intet unntak, mesteparten av pølsene havner i fryseren og blir brukt som godbiter innimellom.

Lørdag var det jakt igjen

Sol og Fie er også støtende rådyrhunder, veldig flinke også

Etter jakt kommer slakt, og partering med hjelp


I dag var det rådyrjakt. Vi var 16 jegere, 1 beagle, 1 strihåret dachs, Fie og Sol. Men hjalp det?? Neida, det ble ikke fall i dag dessverre, selv om hundene jobba så godt de kunne - det nærmeste jeg kom var Dachsen som passerte meg på 10 meters avstand i full los - vi hadde nok støkket dyret da jeg gikk inn på post. Jeg posterte først i ett par timer, før jeg hentet Fie og Sol og brukte dem som støtende hunder. De fungerer veldig bra til det også.

Sol må ha skikkelig dekken - hun spretter jo tidvis som et rådyr, og jeg har ikke veldig lyst til at noen skal ta feil av henne og dyr, selv om rådyrene er grå nå på vinteren. Fie har fint dekken hun også da, men hun skal få skikkelig jaktdekken til neste år, jeg har brukt gult markeringsdekken frem til nå.

Fie og Sol tok opp et ferskspor - men da hadde vi avslutta jakta dessverre. De forsvant i vanlig strak gallopp med nesa i bakken - men, de gjør det korrekte, returnerer til meg innen 2 minutter har gått og rapporterer om funn. Så er det opp til meg om jeg følger på sporet eller ikke. Ganske spennende å jakte på denne måten også - dessuten, etter drøye 2 timer stillesittende postering, syns jeg det er greit å bevege meg - ellers fryser jeg nesten ihjel.

Fie er såpass dreven jakthund at hun kan drive dyr ut av tetter og rett til meg, det har skjedd flere ganger. Hun har blitt borte rundt ei grantette, og plutselig kommer rådyret rett mot meg - da er det gøy å jakte med egen hund da!

Jeg putta på et bilde av det siste dyret jeg parterte - her ble det mye godt kjøtt på Fie og Sol også. De er veldig glad i ferskt rått kjøtt ja. Det går ned på høykant til middag. Det er noe eget med kjøtt som kommer ferskt fra skogen fremfor fra butikken - det er mye bedre.

Suveren fellestrening

Sol følger med på alt som skjer - bildet er oversendt fra en av de andre


Mandag tikket det inn en melding om jeg ville trene på fredag. Akkurat som om det er noe å spørre om... Selvfølgelig vil vi trene, uansett om vi har tid eller ikke - egentlig hadde jeg vel ikke tid, men da tok jeg meg tid jeg.

Vi dro opp på jordet rett ovenfor meg - det er utrolig fint å trene på, der er det mange utfordringer for hundene: Lange avstander, "bølger" i terrenget, steingjerder og "øyer" med trær og busker ute på jordet. Det aller beste av alt; vi får lov å trene der av grunneieren.

Denne økta ble brukt til linjetag og søk, både nærsøk og feltsøk - markeringene droppet vi. Det lengste linjetaget var opp mot 200 meter - alle hundene klarte det også. Ellers var det variabel lengde på linjetagene; men det var fra 80-90 meter og opp til nesten 200 meter. Det korteste linjetaget på ca. 60 meter var over jordet og over et steingjerde - det gikk helt greit det også.

Det vi må jobbe med er å holde orden på dummiene - vi har fortsatt problemer med å telle... På det ene linjetaget var det enighet om at det lå igjen 1 dummy, det var en passende jobb for Fie. Hun ble sendt og søkte, og søkte og søkte etter dummien. Etterhvert begynte hun å sjekke den nærmeste øya til der dummiene var. Jeg ble litt het i toppen og kalte henne inn - så gikk vi sammen ut, og jeg satte henne i søk igjen - fortsatt ingen dummy. Til slutt ga jeg opp, og tilbake til linja begynte jeg å sjekke de andre dummyhaugene - og ganske riktig, der lå den siste...

Du verden hvor moro det er å trene med flere - særlig fordi hundene er på omtrent samme nivå. Vi holdt på hele dagen, jeg trodde ikke det var mulig at 4 stykker kunne trene så lenge. Det var 2 slitne hunder her på kvelden, de sov godt etter en lang og aktiv treningsdag.

halvsøskentreff

Sol og Kit

Mio, Sol, Fie, Kit og Selma

Sol Kit og Mio

Lørdag fikk vi besøk av Christine med Kit og Selma, og Mette med Mio. Kit er Sol og Mio's halvsøster. Det var kjempemorsomt å se igjen Kit, det er jo ca. 10 måneder siden sist vi hadde en hyggelig dag sammen.

Nå er halvsøsknene såpass store at vi hadde en treningsdag. Det er alltid gøy å trene med andre, som regel er vi jo alene. Vi kastet markeringer for hverandre, og la ut endel dummier som vi sendte tilbake til.

Vi gikk videre opp i skogen og la ut et felt, samt kastet endel markeringer i skogen, hundene trenger forskjellige terreng, både jorder og skog.

Det var morsomt å se forskjellen på Sol og Kit. Sol er mer "kjepphøy", og er av den oppfatning at alt er gøy og for henne. Kit er en mer forsiktig type, virker kanskje en ørliten tanke roligere enn Sol. Sol er mer bøllete for å si det enkelt, hun har så mye hun skal ha gjort hele tiden.

Vi avsluttet dagen med lunsj inne, kjempekoselig - neste gang er det jeg som skal besøke Christine.

trening i dag også...

Jeg drømmer om fjellturer med suverene treningsforhold jeg...

til tross for dårlig vær - det måtte selvfølgelig regne.

Med gårsdagens velykkede trening med Sol i tankene, tenkte jeg at jeg skulle fortsette idag. Jeg gikk tilbake til samme sted som i går, og la ut endel dummier. Fie ble sendt, og da hun var på vei tilbake kastet jeg en forstyrrelse rett mot henne og sendte Sol. De møttes ved dummien Sol var ute etter. Det var tydelig Sol husket gårsdagen og hva vi gjorde. Jeg sendte Fie på nytt, og da hun hadde dummien, forsøkte jeg å sende Sol - og Sol husket!! Hun dro rett ut og hentet sin dummy. Jeg gjentok noen ganger før vi forflyttet oss videre.

Jeg la ut 2 dummier og sendte Fie, tenkte at nå skjønner Sol dette. Men, neida hun løp 10 meter ut - heldigvis returnerte hun ikke, ble bare stående å glo på meg. Da Fie hadde kommet inn og avlevert, kalte jeg Sol inn og gikk ut igjen med den dummien. Jeg gjentok forsøket, og når Fie hadde plukket, sendte jeg Sol - nå skjønte hun det, og dro rett ut og hentet sin dummy. Jeg gjentok en gang til, like vellykket denne gangen - da ga jeg meg. Skikkelig gøy at Sol klarer å forstå forskjellen på knalling og sending - hun måtte virkelig fundere på dette igår. Så da hadde vi en skikkelig vellykket trening idag også, til tross for elendig vær.

Det var asfalttrening i Råde ikveld, men da meldte jeg pass - elendige kjøreforhold med tjukk tåke og høljende regnvær gjorde at sofaen kalte på meg....feiging som jeg er.

Endelig en dag med opphold

I dag var det bra vær og gjett om ikke vi benyttet oss av det. Jeg lå i natt og grublet over hvorfor Sol kun løp ca. 10 meter ut for så å returnere til meg i høyt tempo, hun gjorde jo det på lørdag da vi forsøkte å sende ut så hundene møtte hverandre, en på vei inn med dummy og en på vei ut. Plutselig gikk flombelysningen på hos meg; Sol har jo knallet - og hvor mange ganger har ikke jeg stoppet henne på vei ut etter Fie eller en annen hund som skulle jobbe? Nå vil jeg plutselig at hun skal løpe ut når en annen er ute, ikke rart hun ikke skjønner bæret, stakkars. Da jeg kom på akkurat det, tenkte jeg også ut hvordan jeg skal få henne ut uten at hun selv er usikker og tror hun gjør noe galt. Jeg sender Fie, og kaster en forstyrrelse mot Fie som Sol skal hente. Som tenkt så gjort, jeg la ut 5 dummier ca. 80 meter ut, som Fie ble sendt på - forstyrrelse nr. 1 kastet jeg litt vekk fra Fie og sendte Sol når Fie var på vei inn. Sol stormet ut og hentet, enset ikke Fie. Jeg gjorde det samme på de 4 neste, men kastet forstyrrelsen nærmere og nærmere Fie - den siste landet i rett linje mot Fie, og Sol stormet ut da også. Her ser jeg fordelen med å ha 2 hunder hvorav den ene er veldig erfaren, hun blir da brukt som læremester for Sol. Til slutt forsøkte jeg å sende Sol til samme sted Som Fie, men ventet til Fie var ca. 10 meter fra meg på vei inn, det funka - flinke lille sola mi!! Jeg ga meg der på dette området og forflyttet meg til et annet. Da hadde jeg egenlitlig ikke tenkt til å forsøke å sende Fie først og så Sol når Fie var nesten tilbake, men jeg klarte jo ikke å la være. Jeg gjentok forsøket 2 ganger til, siste gangen sendte jeg Sol da Fie var mellom 15 og 20 meter unna oss - og Sol spant ut!! Så nå skal jeg bygge videre på dette med Fie, før jeg forsøker å sende henne mot andre hunder, men jeg er i hvert fall kjempefornøyd med løsningen jeg fant for Sol.

Jeg tenkte jo aldri at knallingsproblematikken og løsningen av den, ville skape problemer med utsendingen senere. Jeg håper jeg har funnet løsningen på å sende ut Sol når en annen hund er på vei inn, samt at ikke knallingen kommer tilbake. Jaggu er det mye å tenke på å bekymre seg for.

Det kommer i bøtter og spann....

Tirsdag regnet det enda mer, jeg begynner å bli lei alt regnet jeg. Det gjør Fie og Sol også, jeg gikk en lang tur og tenkte at idag blir det heller ikke noe av treningen. Men, så kom ettermiddagen med opphold - trodde jeg. Jeg tok med dummiene og gikk opp på jordet rett ved, der rant vannet i strie strømmer, 2 bekker nedover hele jordet.

Sol ville ikke sitte i det våte, ikke Fie heller. De syntes heller ikke det var spesielt gøy å løpe nedover i alt vannet, det gikk litt tregere med begge to. Etterhvert begynte det å bøtte ned igjen også.... Hva skal jeg si, jeg syntes vel ikke det var så veldig morsomt jeg heller så vi fant på noe kjempegøy og ga oss i det elendige været.

Enda mere regn...

Mandag regnet det også. Da var jeg glad vi hadde en så flott trening på søndag, hundene fikk hviledag med god samvittighet. Det eneste jeg gjorde var å gå litt fot utenfor huset. Det holdt det for både meg og hundene.

Fellestrening

Fie på vei inn på jordet vi trente idag, bildet tatt tidligere iår

I dag hadde vi fellestrening her hos oss. Jeg måtte det i og med jeg har vakt denne uka og ikke ville gå glipp av treningen. Jeg snakket med bonden i nærheten og fikk ja og amen til å bruke jordet hans. Det er kjempefint å trene på, litt kuler og mange "øyer" med trær og busker.

Vi var 6 aktive hunder og 1 som så på, og 2 valper. Bra oppmøte selv om det var kjempedårlig vær i begynnelsen. Heldigvis stoppet regnet og det ble lettere vær. Da er det mye triveligere å trene også!

Vi hadde en super økt med minnesmarkeringer, feltsøk og markeringer som gikk bak kasteren slik at hundene måtte løpe gjennom linja for å komme til dummien. Vi løste det på dem måten at vi delte oss så det sto 3 på en linje og 3 på den andre linja med god avstand mellom linjene. Det var ikke så lett for hundene å skjønne at de måtte gjennom linja - eller rundt den.

Minnesmarkeringene lå langt ute, vi sendte lange strekker hele tiden så hundene fikk virkelig kjørt seg. Jeg synes alle hundene løste oppgavene sine veldig bra - litt blir det alltid underveis i så lang og omfattende trening, men jøje meg hvor gode hundene våre er.

Vi fikk også besøk av Strakur og Lise. Strakur er vel den støeste og roligste hesten jeg vet om. Han brydde seg over hodet ikke noe om at Fie fikk med seg omtrent alle hundene i stormløp mot ham - han sto dørgende stille og lot hundene undersøke ham. Sol likte ikke at andre hunder skulle hilse på hennes hest altså. Strakur er veldig glad i alle som er små - dvs. små barn, valper, føll etc. Han stakk hodet sitt ned til den ene valpen så hun fikk undersøke ham - kjempespennende. Strakur ble stående litt som distraksjonsmoment for hundene. Sol lot seg distrahere - ikke lett å passe på egen hest og samtidig skulle løpe langt å hente dummy...Jeg måtte sende Fie først, da var det greit å løpe å hente dummien.

Vi avsluttet med et felt med 25 dummier utlagt, og sendte hundene mot hverandre og sammen 2 og 2. Det fungerte veldig bra, men må nok trenes endel mer på - Sol synes ikke så veldig mye om å løpe ut når en annen er på vei inn! Sol imponerte meg også stort i feltet - som eneste hund klarte hun å finne en minidummy - og den er liten! Jeg lurer litt på om sportreningen hennes gjør at hun har skrudd på nesa hele tiden - eller om det kanskje bare var flaks, ikke vet jeg. Men gøy var det uansett. Fie ble sendt ut tilslutt, og jeg lot henne jobbe både lenge og vel - vi trodde det var igjen 1 dummy i feltet, der tok vi feil. Jeg er ikke alene om å måtte trene minne samt telle og plusse på 1.... det var vanskelig det!

Det er gøy å ha så mange gode treningskompiser som jeg har!

Treg på nett

Josh, Sol's pappa på vei inn med fasan

Den siste uka har jeg vært treg til bloggingen. Det har vel ikke skjedd så mye heller - vi går våre turer og trener litt innimellom. Jeg har både gått tur og hatt med dummier, samt hatt egne treningsøkter på jordet ovenfor meg. Vi har trent på litt forskjellige ting, vi har hatt markeringer, dirigeringer, minnesmarkering og felt. Vi må trene litt på felt også, det er jo jaktcup om en uke - da er det feltsøk som står på programmet, jeg har tenkt til å være med på den.

På torsdag var Bill her igjen. Vi fortsatte med sitt og bli, fotgåing og innkalling. Dummytreningen er begynt, og vi forsøkte litt forsiktig med det. Etter litt luring, gikk det veldig bra syns jeg.

Fredag fant kong Vinter ut at det var på tide å melde sin ankomst - jeg er ikke sikker på om jeg er enig i det enda, altfor tidlig for meg! Selvfølgelig har jeg også vakt, og på det sledeføret var det også en påkjørsel. Ringte bilføreren som kjørte på dyret? Nei, det var det en annen bilist som gjorde, rådyret lå midt i veibanen da han ringte. Litt etter kravlet det seg under autovernet og ned i grøfta - der lå det og tittet på meg da jeg kom. Det er tøft å skyte dyr - men absolutt en nødvendighet. Et rådyr som ligger nede når det kommer mennesker, og det ikke gjør forsøk på å flykte - det dyret er alvorlig skadet. Jeg fikk listet meg innpå det bakfra og gjort slutt på lidelsene det hadde. Sol var med i bilen og fikk komme ut å se og lukte på dyret, kjempegøy. Jeg hadde god hjelp av både Fie og Sol da jeg slaktet, det er kjempespennende - det er alltid noe godt som jeg skjærer av.... Lørdag tok vi fullstendig treningsfri - gikk bare en kjempelang tur i skogen.

Sol er enehund i dag også

Full fart...


I dag hadde jeg valget mellom å kjøre nedover til Østfold igjen, eller være hjemme å trene alene her - samt få gjort litt annet også. Jeg måtte bli hjemme, hybelkaninene etter Fie er gått over til elefantstørrelse så da så...

Fie ble med Lise og Strakur på ridetur. Det er lenge siden Fie og Strakur har løpt sammen, og det var også tydelig at det er gøy med hest. Etter en 2 timers løpetur i forskjellig tempo, fra trav til flat gallopp og full fart, var i hvert fall Fie fornøyd.

Jeg fikk da anledningen til å ta med meg Sol alene på en kombinert tur og trening. Jeg har glemt hvor fint det er å bare ha en hund å konsentrere meg om jeg. Da var det bare å utnytte dette til fulle, det ble nærsøk - veldig bra gjort av Sol. Så fulgte det på en dirigering på ca. 10 meter, et feltsøk som var 8 x 15 meter stort. Sol har faktisk skjønt at nesa må fungere hele tiden heldigvis, så da kom alle 5 raskt inn. Vi ruslet litt videre, og hadde tilbakesending på forskjellige avstander på et av sommerbeitene til hestene - den lengste avstanden var opp mot 100 meter.

Så fulgte et feltsøk som var ca. 100 x 80 meter - der gikk det unna gitt. Sol er ikke noen sinke akkurat nei. Hun stopper i lufta og hiver seg ned til dummiene som hun kommer til, hun plukker også opp vitringen fra litt avstand og klarer å utrede den, heldigvis. Hun fikk litt spring ut av beina da.

Vi fortsatte og kom over ferske elgspor - som måtte forfølges i stor fart. Sol kommer heldigvis fort tilbake - så det gjør ingenting at hun spretter ut på ferskspor. Det må hun gjøre skal hun fungere optimalt som ettersøkshund og også jakthund. Etter en liten stund var det tid for noen markeringer - og nå begynte faktisk Sol å bli litt sliten etterhvert, men det fungerte veldig fint det. Alle markeringene ble sett, og hun dro rett inn i riktig område.

Vel ute på gigantjordet vårt var det tid for litt retningsanvisninger. Da fikk vi hjelp av en annen hund, heldigvis kom den ikke helt bort til oss. Sol var flink, hun satt som en påle hun. Retningene gikk veldig bra - alle kom inn i riktig rekkefølge.

Da vi kom hjem var både Sol og jeg utslitte - det tar på å gå med tunge støvler og sekk i tungt terreng i nesten 3 timer ja.

Fie gadd ikke å møte oss en gang, så sliten og fornøyd var hun. Så nå ligger det to stykk slakt og sover her heldigvis.

Dette har vært en Sol-helg hele tiden. Både Sol og jeg trenger det innimellom.

avslutning på kurs

Sol sendes, fra fjelltur i sommer


I går hadde vi siste kursdag for unghundene. Kurset ble avsluttet med "jaktprøve" for hver enkelt hund, med momentene som er i BK. For Sol og min sin del, er jeg veldig fornøyd med momentene - unntatt fotgåingen. Sol er veldig på hugget for å si det litt pent. Jeg gikk saktere og saktere - for å få kontroll på propellen, med da selvfølgelig kommentar fra sidelinjen - skal du aldri komme fram eller? Prøven var en kopi av den offisielle prøven som ble holdt i mai. Sol hadde ingen problemer med 2 enkeltmarkeringer som gikk først, rett ut lette bittelitt i området etter den første, den andre prikket hun - og rett hjem igjen. Neste moment var feltsøk; det gikk suverent - alle 6 dummiene kom raskt inn, Sol dekket området bra og var effektiv i søket, både nær og lengre ut. Dirigeringen hadde noe tilleggslukt, saueflokken sto rett bortenfor, og Sol ble nok litt avledet av lukta etter sauene ute på sletta mellom meg og dummien, så hun sikksakket litt før dummien ble luktet og da kom hun rett inn. Mellom feltet og dirigeringen var fotgåingen heller dårlig, Sol gikk foran meg nesten hele tiden, hun hadde veldig dårlig tid der. Etter en felles rådslagning fant vi ut av vannapporteringen var det ingen av oss som hadde veldig lyst til å sende på, vannet er kaldt nå - så da ble det droppet til fordel for en liten fellesøkt tilslutt.

Etter alle 5 hadde gått gjennom hver sin prøve - og fått beskjed om hva som må jobbes med - fotgåing i særdeleshet for min del, ble det en liten bålpause og kaffe før vi fortsatte treningen. Den siste økta ble lagt opp med hopp over gjerde, kjempemorsomt syns Sol i hvert fall, vi økte avstanden til gjerdet hele tiden. Aller siste gangen vi sendte, ble en hund sendt mens en annen var på vei hjem. Det syntes Sol var litt skummelt, så da returnerte hun til meg da de møttes ute på jordet, samtidig sto vi helt oppi hverandre - 4 hunder 4 tobeinte brukte 2 meters lengde på jorde.Ganske merkelig syntes i hvert fall Sol, hvorfor i all verden skulle vi stå så tett - sto det skrevet over hele Sol.

Vi holdt på helt til mørket kom, og så hadde vi det kjempetrivelig ved bålet etterpå, med en liten oppsummering og spørsmål. Jeg klokket meg inn ca. kl. 19 - så hele dagen gikk med.

Er vi heldige blir det kanskje kurs på oss til våren også.... jeg håper inderlig det, dette har vært lærerikt, og både Sol og jeg trenger hjelp.

Første vellykkede ettersøk for Sol

Sol sitt første rådyr



I dag fikk jeg melding om et halt rådyr i en hage. Jeg var ute på tur med dummysekk for å kombinere tur og trening i det gufne været. Vi hadde noen supre treninger underveis. I dag funka alt for begge to, Sol var rolig og fin og gjorde det hun skulle, hun lykkes i alt jeg forsøkte, det var enkle øvelser da - men på litt ukjente steder. Fie funker jo bestandig - så selvfølgelig gikk det bra med henne også.

Vel hjemme var det bare å skifte litt, finne frem våpen og bestemme seg for hvilken hund jeg skulle bruke. Jeg tok med Sol, eneste måten hun får erfaring på er å gjøre reelle ettersøk. Det er enklest for meg å få til når vi er ute i offisielle oppdrag - dvs. jobb og ikke skadeskytinger.

Jeg fikk påvist stedet hvor dyret sist ble sett liggende, og mens jeg står og lader våpenet og gjør meg klar tar jeg samtidig ett skritt frem - og støkker dyret. Det lå ca. 5 meter unna. Innen jeg fikk øyekontakt med det igjen var det ca. 30 meter unna, for langt for hagla og uaktuelt med rifla pga. nabohus rett bak. Da var det bare å tusle tilbake til bilen å hente Sol.

For et ettersøk det ble for henne. Vi krysset hovedveien 2 ganger, gjennom en hage, over en gruslagt parkeringsplass, nedover bratte skrenter og videre ut på en grusvei som gikk ned til en hytte, gjennom porten og bortover veien, plutselig brekker vi 90 grader opp i skrenten og der under tornebusker og berberissbusker hinker dyret seg ut og oppover, ingen skuddsjans nå heller - Sol var i veien. Da var det å følge på gjennom kratt og steinrøys igjen, og ned til en hytte hvor dyret forsvant under hytta. Jeg ble sittende igjen å lure på hva i all verden skulle jeg gjøre nå, ikke hadde jeg lykt heller. Sol var sikker på at dyret forsvant under hytta hun. Etter noen minutters grubling og tenking gikk vi rundt hytta og frem foran for å se om det var spor der - det var det.Sol sporet videre over grusveien og ned på stranda, og der inne i noe kratt kom dyret ut igjen og mot meg - fortsatt hadde jeg Sol i veien så det var bare å se på dyret, og konstantere at det måtte jeg få på skuddhold. Samtidig visste jeg at det ikke var lenge igjen før jeg finne få det på skuddhold. Dyret gikk tilbake forbi hytta og over plenen, jeg gikk da på baksiden for å se om jeg kunne gjøre noe der. Dyret kom ikke frem, så da visste jeg at det lå under ei diger skjørtegran jeg så toppen på. Jeg gikk tilbake og rundt hytta, og mot granen, der så jeg ryggen på dyret, jeg bandt Sol fast til hverandaen og fikk skutt dyret. Sol syntes det var utrolig teit at hun sto bundet da, jeg gikk og hentet henne og lot henne finne dyret og sjekke det ut. Det var første gangen hun så og kunne sjekke ut en så nyskutt dyr, det var spennende for henne. Hun begynte faktisk å oppføre seg som en drivende hund; hun bustet dyret. Det stoppet jeg raskt, her skal det ikke bustes noe nei.

Det var en stolt Sol som gikk ved siden av meg da jeg bar dyret opp mot bilen, hele seansen hadde tatt ca. 1 1/2 time. Det var også pissregn hele tiden, så dette var godt jobba.

Vel hjemme fikk vi fotografert Sol og hennes første funn. Sol er like god som Fie i ettersøk, det er det ingen tvil om. Jeg tenkte mange ganger underveis at nå er vi skikkelig på bærtur, jeg trodde ikke dyret ville klare å gå så langt som det gjorde. Det viser i hvert fall hvor viktig det er å stole på hunden - og ikke mene at en vet bedre selv. Noe har jeg lært på alle årene jeg har drevet med dette, og det er at bikkja vet hvor vi skal uansett. Men, du verden hvor vanskelig det var å gi slipp på kontrollen og la Sol bestemme hvor vi skulle, da er det skikkelig gøy når det går så bra som det gjorde i dag.

Jaktcup post 9

Sol venter på nærsøkkommandoen..

Klare til utsending....


fotograf Kari Hansen


Søndag var nest siste gang i årets Jaktcup. Øvelsen denne gangen var nærsøk. Jeg har kun hatt anledning til å stille på 4 (tror jeg) av de 9 postene som har vært, og dermed klarer jeg ikke å komme opp i 7 tellende tester, dette hadde vel også litt å si for meg på denne prøven. Dette er kun treninger for meg og ikke noen konkurranse.

Nærsøket for Sol var lagt veldig bra opp. Jeg skulle ta med Sol ut og sette henne i området og legge ned en tennisball, gå ca. 10 meter i fra og gi søksignal. Dette gikk veldig fint - Sol søkte og fant bannen raskt. Neste forsøk var å sette Sol i området uten å legge ned noen ball - kun gå ifra, litt lengre unna for så å gi søksignal, dette gikk også veldig bra. Siste ballen som skulle inn, der skulle jeg sende Sol fra utgangspunktet og ned i søksområdet ca. 12-13 meter unna. Jeg sendte Sol, blåste stopp på riktig sted, ventet litt og blåste så søksignal. Sol holdt seg helt i området, var ikke utenfor i hele tatt, fant ballen raskt og returnerte greit til meg. Jeg ble trukket for kenguruhoppene ved siden av meg, hun var rimelig heit og urolig, samt at jeg ikke greide å ta imot 1 av ballene - jeg er ganske håpløs når det gjelder å ta i mot, enten det er tennisballer eller dummier. De bare detter ut mellom fingrene på meg. Vi fikk 15 poeng av 20 og ble nest best i klasse Blåbær.

For Fie i Eliteklassen var det selvfølgelig vesentlig vanskeligere. Der var det 5 baller som skulle inn fra forskjellige utsendingsplasser. Vi begynte forholdsvis nært, ca. 25 meter unna, jeg sendte Fie - tror jeg feilberegnet litt avstanden nede i området, i hvert fall brukte Fie tid på å få inn den første ballen - som jeg ikke klarte å ta i mot, og poengene begynte å rase... Så var det forflytning noen meter lengre unna og ny utsending - denne ballen kom greit inn, og undre over alle undre, jeg klarte å holde på ballen!! Så var det ny forflytning og enda lengre avstand, samt utsending over nærsøksområdet til de andre klassene. Dette gikk også greit, Fie fikk inn ballen - og jeg slapp den... Lengre unna for ball nr. 4 - den kom greit inn - og jeg slapp den igjen... Ny reprise av de 2 foregående for ball nr. 5, den kom inn og jeg slapp den.... Så alt i alt, Fie gjorde en god jobb, lot seg greit styre, fant ballene og så var det jeg som surra bort poengene, vi endte på 13.

Jaktcupen er et utrolig bra tiltak, kjempegøy å delta på, selv om jeg har problemer med å få det til. Det er først og fremst en hjelp til å komme videre i treningen samt et kjempesosialt opplegg. Koselig å måte andre og prate, drikke kaffe og se på, særlig nå når det ikke er så mye annet som skjer.