I dag fikk jeg melding om et halt rådyr i en hage. Jeg var ute på tur med dummysekk for å kombinere tur og trening i det gufne været. Vi hadde noen supre treninger underveis. I dag funka alt for begge to, Sol var rolig og fin og gjorde det hun skulle, hun lykkes i alt jeg forsøkte, det var enkle øvelser da - men på litt ukjente steder. Fie funker jo bestandig - så selvfølgelig gikk det bra med henne også.
Vel hjemme var det bare å skifte litt, finne frem våpen og bestemme seg for hvilken hund jeg skulle bruke. Jeg tok med Sol, eneste måten hun får erfaring på er å gjøre reelle ettersøk. Det er enklest for meg å få til når vi er ute i offisielle oppdrag - dvs. jobb og ikke skadeskytinger.
Jeg fikk påvist stedet hvor dyret sist ble sett liggende, og mens jeg står og lader våpenet og gjør meg klar tar jeg samtidig ett skritt frem - og støkker dyret. Det lå ca. 5 meter unna. Innen jeg fikk øyekontakt med det igjen var det ca. 30 meter unna, for langt for hagla og uaktuelt med rifla pga. nabohus rett bak. Da var det bare å tusle tilbake til bilen å hente Sol.
For et ettersøk det ble for henne. Vi krysset hovedveien 2 ganger, gjennom en hage, over en gruslagt parkeringsplass, nedover bratte skrenter og videre ut på en grusvei som gikk ned til en hytte, gjennom porten og bortover veien, plutselig brekker vi 90 grader opp i skrenten og der under tornebusker og berberissbusker hinker dyret seg ut og oppover, ingen skuddsjans nå heller - Sol var i veien. Da var det å følge på gjennom kratt og steinrøys igjen, og ned til en hytte hvor dyret forsvant under hytta. Jeg ble sittende igjen å lure på hva i all verden skulle jeg gjøre nå, ikke hadde jeg lykt heller. Sol var sikker på at dyret forsvant under hytta hun. Etter noen minutters grubling og tenking gikk vi rundt hytta og frem foran for å se om det var spor der - det var det.Sol sporet videre over grusveien og ned på stranda, og der inne i noe kratt kom dyret ut igjen og mot meg - fortsatt hadde jeg Sol i veien så det var bare å se på dyret, og konstantere at det måtte jeg få på skuddhold. Samtidig visste jeg at det ikke var lenge igjen før jeg finne få det på skuddhold. Dyret gikk tilbake forbi hytta og over plenen, jeg gikk da på baksiden for å se om jeg kunne gjøre noe der. Dyret kom ikke frem, så da visste jeg at det lå under ei diger skjørtegran jeg så toppen på. Jeg gikk tilbake og rundt hytta, og mot granen, der så jeg ryggen på dyret, jeg bandt Sol fast til hverandaen og fikk skutt dyret. Sol syntes det var utrolig teit at hun sto bundet da, jeg gikk og hentet henne og lot henne finne dyret og sjekke det ut. Det var første gangen hun så og kunne sjekke ut en så nyskutt dyr, det var spennende for henne. Hun begynte faktisk å oppføre seg som en drivende hund; hun bustet dyret. Det stoppet jeg raskt, her skal det ikke bustes noe nei.
Det var en stolt Sol som gikk ved siden av meg da jeg bar dyret opp mot bilen, hele seansen hadde tatt ca. 1 1/2 time. Det var også pissregn hele tiden, så dette var godt jobba.
Vel hjemme fikk vi fotografert Sol og hennes første funn. Sol er like god som Fie i ettersøk, det er det ingen tvil om. Jeg tenkte mange ganger underveis at nå er vi skikkelig på bærtur, jeg trodde ikke dyret ville klare å gå så langt som det gjorde. Det viser i hvert fall hvor viktig det er å stole på hunden - og ikke mene at en vet bedre selv. Noe har jeg lært på alle årene jeg har drevet med dette, og det er at bikkja vet hvor vi skal uansett. Men, du verden hvor vanskelig det var å gi slipp på kontrollen og la Sol bestemme hvor vi skulle, da er det skikkelig gøy når det går så bra som det gjorde i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar