litt vakum..

Etter siste helg har jeg følt at vi er i et slags vakum. Plutselig er prøvesesongen slutt - heldigvis på en måte. Hva skal jeg finne på til helgen tro? Kanskje det jeg har pleid å gjøre på høsten - nemlig jakte. Jeg tror jeg skal ta noen dager ut i skogen på rådyrjakt, selvom elgjakta starter til mandagen. Det blir vel endel å gjøre etterhvert - sjekke all felt elg - dvs. veie hver elg samt sjekke at det er riktig kjønn og alder på det felte dyret.

Jeg har hatt 2 vakter de siste 2 1/2 uke, dvs. jeg er på vakt nå. I forrige vakt fikk jeg den tristeste jobben jeg har hatt så lenge jeg har vært i Viltnemnda. Det var påkjørt og drept en hund hvor bilføreren bare kjørte videre uten å stoppe. Dette var en gammel, velstelt hund som helt tydelig hadde rotet seg ut i veien. Jeg vet av erfaring hvor vondt det er at hunden blir borte, så jeg tenkte jeg måtte finne eieren. Etter endel kjøring frem og tilbake ringte hundeeieren meg; det er fordelen med å være i Viltnemnda - jeg har god kontakt med politiet, og de visste jeg hadde hunden i bilen. Det var ingen hyggelig opplevelse hverken for meg eller eieren - jeg måtte jo fortelle at hunden var død og i bilen min. Jeg kjørte den hjem og det var et eldre par i 70-årene som eide hunden, de var helt knust. De gråt og jeg klarte heller ikke å holde tårene tilbake. Dette var starten på helgen for nesten 2 uker siden.

Ellers trener jeg Fie og Sol omtrent daglig - vi finner forskjellige øvelser vi trenger å trene på. Nå er det signaler med Fie. Det er ikke lett - dersom jeg stopper henne 2 ganger for så å sende videre, stopper hun automatisk den tredje gangen... selv om det er noe annet hun skal gjøre. Det er ikke bare lett å trene henne, hun tenker selv - og tror hun vet hva jeg kommer til å gjøre. Og, idag tenkte jeg ut hva jeg skulle gjøre etter jeg hadde sendt henne - men, hun kom meg i forkjøpet og stoppet av seg selv - da var det bare å gå ut og hente dummien selv for så å prøve på nytt, men uten å stoppe henne i hele tatt. Hun skal jo ikke stoppe når jeg sender på en markering fordi hun mener å vite hva jeg kommer til å gjøre. Det skal ikke være lett nei.

Sol trener jeg også signaler, hun har blitt veldig flink til å vente på gå-kommandoen fra meg. Knallingen er omtrent helt slutt - nå står jeg i hvert fall ikke på nåler klar til å slå ned på knallingen. Jeg har blitt ganske avslappet i den situasjonen, heldigvis. Vi trener også på ikke-bytte-dummy uansett. Der har vi en liten vei å gå enda, selv om også det begynner å bedre seg betraktelig. Stopp-signalet er hun veldig flink til å høre på, hun hiver seg rundt når jeg blåser stopp på tur.