Forskjellig trening

I går var dagen for å gjøre forskjell på Fie og Sol.

Onsdag ettermiddag la jeg et konkurransespor for Sol som vi skulle gå torsdag morgen. Nå vet Sol hva spor er, hun hoppet og spratt da jeg tok frem sporselen hennes og var kjempeivrig ut av døra.

Noen meter før sporstart ble selen satt på, og vi var igang. Nå er det ikke tvil for Sol hva som gjelder - det er spor.Hun fulgte sporet veldig bra, var spornøye - men igjen ble hun forstyrret av et kryssende ferskspor, det er vanskelig for henne å holde blodsporet helt enda. Men hun kom seg tilbake til sporet uten at jeg gjorde noe annet enn å stoppe opp, rett etter det kryssende sporet var det vinkel med avhopp, den nøtta klarte hun med glans. Deretter gikk det på skinner resten av sporet, både sårleie og avhopp på rettstrekke gikk veldig bra. Det jeg må trene mer på er markeringen av avhoppet, men det skal gå bra det også. Vi kom greit til sporslutt og Sol var kjempefornøyd med seg selv - og det var jeg også.

Vel hjemme igjen ble Sol lagt igjen og Fie tatt med ut for trening på vilt og ikke spor idag. Jeg hadde tatt ut endel fugl samt kanin. Det var en gjennomkjøring før lørdagens jaktprøve. Alt fungerte veldig bra - jeg hadde lagt opp til 3 dirigeringer samt ett par markeringer og et lite felt tilslutt.

Vel hjemme igjen fikk Sol lov til å prøve seg på både fugl og kanin. Jeg er egentlig glad for at vi ikke kommer til finalen i unghundmesterskapet - i så fall skal det bli mye god underholdning for tilskuerne.... Sol hadde ingen problemer med å hente hverken fugl eller kanin, men hun er ung enda - det er tydelig for lekadferden kommer veldig frem i viltsituasjoner. Fugl kom omtrent greit inn, mens kaninen ble kastet "veggimellom" for å si det kort og greit, den kom inn den også - den måtte bare kastes litt på først...

På kvelden var det litt testing av retningstegn for Sol sin del. Der ser jeg at jeg har vært for rask til å gi henne gå-signal. Det er lettvint å gi gå-signalet når en ser at bikkja begynner å lette på rumpa. Men det straffer seg tydelig, det blir en del knalling i enkelte situasjoner da. Det jeg på den annen side fikk konstatert er at stopp-signalet sitter som et skudd. Etter 6 ganger med stopp og sitt, med ny kommando ventet hun endelig til hun virkelig fikk gå-kommandoen. Resten av kvelden var grei, da ventet hun hver gang.

I morgen går turen nordover mot Skarnes igjen, da er det jaktprøve for Fie sin del. Det blir spennende å se hva premieringen blir.