Jeg dekket til hodet og holdt den nede mens Øyvind sagde over stanga
Sånn ble porten etter vi hadde saget løs rådyret
I går kveld fikk jeg telefon om et rådyr som satt fast i et gjerde, det hadde forsøkt å gå mellom stengene, men hoftepartiet satt fast. Det var en hundeeier på tur som gikk forbi dyret. Jeg tok med meg gubben og vi dro dit i håp om at vi kunne redde dyret. Det gikk bra, vi ødela porten litt men dyret klarte seg med skrubbsår etter å ha kjempet for å komme seg løs. det er alltid hyggelig å slippe å avlive dyr; men å se at det løper sin vei og er helt. Det rare var at denne gangen stoppet også dyret opp etter noen meter for så å snu seg å se på meg; omtrent som om det sa takk. Hadde folk visst om hvor mye skader det er på rådyrene pga. gjerder og porter hadde de blitt forundret. Dyrene setter seg fast både i nettinggjerder - der brekker de som regel beinet i forsøket på å komme seg løs. De setter seg også fast i porter og henger seg fast i stakittgjerder.
Det er tydelig det går mot vår. Rådyrene har blitt mer aktive, og da blir det også flere påkjørsler. Den siste uka har jeg vært ute på 2 ettersøk. Det første var på kveldstid, så da var det å ta med hund, lykt og våpen. Det er mye logistikk i disse ettersøkene, jeg må holde orden på hund, line, lykt og våpen samtidig som jeg skal holde meg på beina og jabbe i 1/2 meter snø uten å ramle. Sol fikk lov å prøve seg på dette søket, noe hun klarte uten problemer, det var jeg som var problemet. Vi gikk såpass at jeg var sikker på at dyret klarte seg greit, dvs. til det krysset sporet vårt og hovedveien for å gå tilbake der det kom fra. Da ga jeg meg i mørket, vi hadde tross alt gått i 15-20 minutter i ulendt terreng.
Dagen etter var det en ny påkjørsel, men heldigvis var dette på dagtid og jeg hadde besøk av en jegervenn som gjerne ble med på ettersøk. Da slapp jeg unna med kun å holde orden på meg selv og Fie. Det var Fie som fikk gå nå. Dette dyret gjorde akkurat det samme som det kvelden før, gikk en runde i terrenget for å sjekke hva som var bak det - dvs. oss. Vi gikk i dyp råtten snø i ca. 20 minutter før vi krysset vårt eget og dyrets spor igjen. Vi hadde ikke sett noe tegn til hår, blod eller liggeplasser, så da ble det friskmeldt også. Jeg gikk tilbake til bilen med Fie og byttet hund, det er super trening for Sol å gå slike ferskspor.
Jeg satte Sol på sporet og hun fulgte i Fie og mitt spor inntil vi kom til treffpunktet i sirkelen. Der tok Sol opp sporet av dyret og fortsatte videre der jeg brøt av Fie - jeg ble egentlig imponert over at Sol tok opp fersksporet og ikke lot seg avlede av mitt og Fie's spor som var mye ferskere. Det var lyst og fint, så vi fulgte sporet i borti 1 time før jeg brøt av, da var det et stykke tilbake til bilen og jeg var sliten av å gå i råtten snø. Sol så ikke poenget med å gi seg da, hun syntes det var veldig gøy å gå spor igjen. Dyret gikk etterhvert uti oppkjørt skiløype og der så jeg av sportrykkene at det hadde nok forstuet det ene beinet, men ikke så mye at det gjorde noe. Bilføreren fortalte at dyret ble påkjørt i fronten av bilen for så å forsvinne innunder og komme ut på siden av bilen, det reiste så så opp og forsvant i stor fart ut av veien - uforståelig at det ikke ble skadet. Men, jeg fant ikke et bloddrypp noe sted, og heller ikke hår, så da har det nok sklidd på den tykke vinterpelsen og blitt "reddet" av den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar