Vi tar det fortsatt med ro

Vi tar det fortsatt med ro noen dager til. I går gjorde Sol noen spede forsøk på å dra igang lek med Fie, men det stoppet jeg fort. Jeg så hun begynte å "halte" litt, dvs. jeg kunne se det men ingen andre. Det er en fordel å kjenne sin hund, og kunne se dersom det er den minste forskjell i gangen. Hun gikk turen i bånd, og hadde ingen flere antydninger til halting.

Jeg dro ut på rådyrjakt idag, og Fie og Sol måtte være igjen hjemme. Fie var vel den som ble mest fornærmet da jeg fant frem jaktutstyret og kokte kaffen på morgenen, og hun ble sendt inn igjen i stua. Det ble en flott morgen i skogen, ikke for kaldt og sol og varmegrader. Vi kan ikke ha det bedre på post, det som manglet var losen i skogen. Vi hadde med en dachs, men det hjalp ikke stort den hadde bare noen få støyter og det var det. Det er noe spesielt å sitte på post tidlig om morgenen, se at dagslyset kommer mer og mer, høre en og annen spinkel fuglelyd, i hele tatt oppleve at dagen våkner til nytt liv. Tankene får vandre fritt, samtidig som jeg stadig ser etter dyr, håpet og troen gir seg aldri - idag kommer dyret til posten... Jeg opplever at tiden går sakte til en forandring.

Jeg tenkte meg ut på tur da jeg kom hjem, men jeg tror Sol skled med det vonde forbeinet, hun pep i hvert fall - og ville bæres inn igjen, dvs. ned de glatte fjellrabbene på oversiden av huset. Det var ikke bare hun som skled der, jeg ramla jeg også, beina bare forsvant under meg på glatta etter regnet i natt. Da vi kom inn satt hun bamse og ville ha godis. Da hadde vondten gitt seg. Jeg ble inne jeg, hun kan ligge å slappe av og hvile beinet, det er nok det beste så kan vi heller forsøke oss ut igjen om en liten stund. Hun halter i hvertfall ikke nå.

Inatt var det mye bjeffing på Sol. Da vi hadde alle valpene her, var det en valp som hver morgen når jeg gikk ned trappa varslet og vekket resten av gjengen. Jeg visste aldri hvem det var fordi da jeg åpnet kjøkkendøra kom jo alle 6 løpende så fort de kunne. Jeg visste ikke hvem som var selvoppnevnt vaktmester - det vet jeg nå. Etter at alle søsknene hadde flyttet ut - hadde jeg fortsatt vaktmesteren boende. Sol er vaktsom, hun går Fie en høy gang når det gjelder å varsle. Jeg er ikke sikker på hvor glad jeg er for det. Det er litt merkelig, hun er kjempesosial og syns det er så koselig med besøk og hilse, men å passe på det skal hun også. I natt hadde hun en runde ved 1-tiden og en runde ved 3-tiden, da ble jeg sur og gikk ned og sa hva jeg mente om bjeffing midt på natta. Etter det ble det helt stille, ikke et pip kom fra Sol. Forhåpentligvis syntes hun ikke at det var noe spesielt trivelig at muttern kom ned sur som en agurk og bare kjefta, selv om Sol var jo blid som en - sol. Jeg gleder meg til Jul - da flytter Lise hjem fra Frankrike og Ragnar kommer på Juleperm, begge to kommer og går til alle tider, Sol får litt å gjøre da....

Har tatt et par bilder av aktivitetene til Sol i disse dager..

Sol tar det med ro bokstavelig talt...

må man så må man....