torsdag 29. januar 2009

Mennesker er rare dyr....

Sol har vært mye i tenkeboksen i det siste - hun lurer på hvorfor i all verden jeg setter rare ting på beina og går i skogen. For noen dager siden måtte jeg bite i det sure eplet og finne frem trugene - ikke sjans å gå i skogen uten enten truger eller ski. Vi har trasket rundt jeg med trugene og Sol hoppende foran, Fie er en fornuftig dame og vet hvor viktig det er å spare på kreftene, det er uvisst når hun trenger dem, så hun går i mine trugespor. Fordelen med trugene er at det er en fenomenal work out - jeg har gått ned 2-3 kg på en uke - bare med trugene, utrolig. Men, der forsvant juleflesket heldigvis.

Når Sol endelig har skjønt at trugene er helt greie - finner jeg frem ski og staver. Det var en heller selsom opplevelse i hennes øyne. Hvorfor hur i heite skulle jeg sette lange planker på beina og pinner i armene??? Skiene laget skumle lyder og jeg fektet med armene med staver i, Sol var slett ikke sikker på om det var trygt i nærheten av disse remediene. Hun hoppet og spratt rundt meg og på meg - kjempekult i den isete oppoverbakken da jeg gikk i fiskebein opp og hun sto foran og hoppet opp. Vi brukte vel en halvtimes tid på å bli enige om at dette var greit og egentlig ikke noe å være redd for. Sol roet seg og jeg koblet begge to for å trene på å gå på høyre siden i sporet. Det gikk veldig bra etterhvert det, jeg er litt imponert hvor greit det egentlig gikk. Hun spratt ikke over til andre siden mer enn ett par ganger. Så fortsetter det sånn blir ikke påskeferien på fjellet noe problem for oss. Jeg har i hvert fall lang tid å trene på. Fie stilte seg totalt uforstående til hvorfor jeg satte bånd på henne - hun kan være med på ski og vet at hun skal enten gå på høyre siden eller bak. Det som var ekstra fint var at Sol faktisk holdt seg bak meg i nedoverbakkene også - det syns jeg er en fordel, ikke spesielt gøy å ha en løpende hund foran i sporet, jeg vil helst ha dem bak meg jeg.

Så var det treningen vår da.... ikke lett med mye snø i hvert fall. Vi trener å gå fot, nærsøksignal, stoppsignal og innkalling på armsignal - nå begynner dette å sitte, noe bedre enn annet da selvfølgelig, men det kommer sakte med sikkert alt sammen, dette er med Sol. Fie syns jeg er helteit som kaster dummiene enten nedover veien eller oppover den samme veien - det er jo "litt" snø så jeg er litt forsiktig med kastene ut i snøen. I går skulle jeg vært å trent sammen med endel kjente - det slapp jeg. Fikk inn en telefon om påkjørt rådyr, politiet fikk ikke tak i vakthavnede og det var tydeligvis bare meg de fikk tak i. Jeg forsøkte febrilsk å få noen andre til å ta det, men det var ikke mulig. Det var bare å snu å kjøre tilbake, jeg var grinete da - ville mye heller trene jeg, men, men sånn er det bare noen ganger. Dette var tredje gangen på kort tid jeg har fått inn påkjørsel mens jeg har hatt annet å gjøre, skulle tro dyrene visste at nå var jeg opptatt så da tar vi oss en tur på veien dere....



Strakur på besøk - Sol lurer på hva han gjør - rister seg....


Vi er på skitur - Sol sin aller første

ett av to fremkomstmidler om dagen - truger - her er trugesporene fra dagen før

Sol lurer på hvor det blir av meg...

1 kommentar:

Kari Hansen sa...

Blir veldig misunnelig på at dere har skikkelig skiføre, hadde jeg bare tenkt på det i går dag jeg alikevel var innover.....