endelig spor igjen

I dag har både Sol og Fie gått hvert sitt spor. For Sol sin del var det første gangen vi har gått spor som det har regnet mye på. Jeg var utrolig spent på hvordan det ville gå, om sporet hadde regnet helt bort eller hva. Men, det var ingen grunn til engstelse - Sol hadde ingen store problemer med å holde sporet, heldigvis. Da er det bare å fortsette med å øke lengden, liggetiden fikser hun uten problemer, jeg må også legge inn flere vanskeligeheter, som ulendt og bratt terreng (ikke noe problem her på Nesodden), flere avhopp etc. Jeg tror planen om å få henne godkjent i løpet av høsten ikke er noe problem.

Fie gikk sitt spor så det suste. Det var innlagt flere vanskelige strekker med mye stein, ulendt terreng og forskjell i terrenget på over metern opp og flere avhopp. Det mest imponerende var vel at hun fant sporet mitt fra i går etter sporslutten hennes. Jeg legger alltid Sol sitt spor først og så legger jeg sporslutten til Fie og legger sporet omvendt, dette fordi jeg er lat. Fie plukket opp sporet mitt mot hennes sporslutt og fulgte det til sporslutten dette var ikke mer enn 10 meter fra slutten, men hun dro rett skrått ned til mitt spor... utrolig - sporet var 19 timer gammelt, det har regnet kraftig i natt og småregnet i dag og også mens hun sporet, allikevel hadde hun ingen problemer med det. Så nå er det bare å legge 2 - 3 treningsspor til før NM. En av min gode bekjente er spordommer og han skal også legge et treningsspor til oss, det er godt med gode venner som stiller opp.

Når det gjelder jakt trening hadde jeg i går en fin trening for både Sol og Fie. Jeg gikk til ett stort oversiktelig område i skogen og la ut dirigering for Fie, og til samme sted gikk jeg fot nesten helt frem til liggestedet for Dummien, Sol måtte sitte igjen på avstand og prikke inn hvor dummien var (minnetrening) og så gikk vi fot tilbake mot utgangspunktet hvor Fie ventet, men Sol satte jeg igjen ca. 20 meter unna og hadde innkalling på. Deretter sendte jeg Sol ut etter dummien, og det var stor fart både ut og inn. Så var det Fie sin tur, og hun gikk rett ut og plukket dummien og rett inn igjen.

Etter denne vellykkede øvelsen tok jeg frem 2 tennisballer og gjemte dem godt i mosen, for så å sende Sol ut og blåse stopp og nærsøksignal. Dette gikk også helt supert. Det samme med Fie.

Som en avslutning endte vi ved vannet på vei hjem. Sol har plutselig begynt å oppføre seg litt merkelig ifm. vann. Da vi var i Hallingdal badet jeg sammen med hundene og etter det har hun endret oppførselen sin i forhold til dummier og vann. Snodige greier syns jeg. Hun vegrer seg litt for å gå i vannet, i går fikk jeg i hvert fall rettet opp noe av dette. Jeg har de siste 2-3 gangene stått i vannkanten, og da vil hun ikke gå etter dummien, igår flyttet jeg meg tilbake ca. 10 meter, til der jeg har sendt fra tidligere, da gikk hun som en drøm ut etter dummien. Hun har jo ikke hatt noe vegring mot vann tidligere, så det er nok bare en fiks ide hun har fått. Det er jo noen ganger litt forskjellig som snurrer rundt oppi hodene på hundene. Det virker som om hun ikke vil gå i vannet dersom vi står for nære vannkanten og hun ikke får tatt løpefart og stupt uti - heldigvis er nok ikke dette noe stort problem, heller en liten fiks ide i Sol sin verden.

Fie storkoser seg i vannet med dummier. En bedre avslutning på gårsdagens treningsøkt kunne ikke Fie hatt.