Det går framover....

Nå har vi hatt noen dager med litt opp og ned treningsmessig. På tirsdag møtte jeg Mette og Mio i Drøbak, og vi trente på hundeklubbens bane. Det er absolutt en fordel å være to når man trener til sine tider.

Mette hjalp meg med å fjerne dummien da Sol knallet. Sol har knallet flere ganger, og det er ikke lett å få stoppet det alene - jeg har ikke lyst til å få noen negative erfaringer for henne enda ved å stoppe henne selv, da er det bedre at en står ute og fjerner dummien. Mette fjernet dummien 1 gang, og etter det har det gått mye bedre. Jeg har også gjort det usikkert for henne hva som skjer; skal hun hente dummien eller jeg? Jeg gir også retningen uten å sende henne, men tar henne med og går fot litt før vi går tilbake til startpunkt og jeg gir henne retningen og gåsignal, eller jeg henter dummien selv.

Det neste jeg ser er at hun liker ikke våte sørpete dummier, da er det mye surr på vei inn, dummien blir lagt ned, kastet rundt etc. hun skifter grep flere ganger før hun kommer inn. Så var det innkomsten da - den er også litt morsom, hun kommer som en torpedo i fin gallopp tar sats 1 meter fra og treffer meg i maven før hun setter seg ved siden med dummien i munnen. Det aller siste er jo bra - sitt og hold, så var det prosjekt torpedo - jeg vil ikke hun skal miste farten inn så jeg får se etter hvert om det roer seg av seg selv. Setter jeg meg på huk er hun oppi fanget mitt og dytter dummien inn i brystet på meg, det er også en grei avlevering, hun skjønner at jeg skal ha den i hånda i hvert fall. Så vi har det gøy i hvert fall.

Jeg har forsøkt å gå fot med dummy i munnen på henne, men det er ikke vellykket - da er hun veldig urolig i munnen og dummien vandrer rundt hele tiden - veldig mange forskjellige grep på få gåtte metre for å si det sånn, så det dropper jeg inntil videre. Hun er mye, mye roligere i munnen og grepet når hun får hente dummien selv. Så da vet jeg det.

Det har snødd igjen og i går fant bilen min veien uti grøfta igjen - det var nesten nederst i kneika vår etter 2 mislykkede forsøk på å komme opp... så kl. 23 i går kveld sto vi da med talje, kjetting etc. og jobbet for å få bilen opp. Sist jeg havnet ut i grøfta var det min fødselsdag - igår var det Øyvind sin...lurer på hva det er med meg og fødselsdager jeg... Nå er jeg skikkelig lei av vinteren!!

Det er hektiske kvelder med styremøter og Jegerprøvekurs for tiden så det er ikke kjedelig på den fronten heller. Vi har rekord på årets Jegerprøvekurs 29 deltakere, det som er litt synd er at det bare er 3 damer med, det er for dårlig syns jeg, men, men, sånn er det.

Det jeg virkelig savner nå er sportrening. Jeg tenkte her om dagen at da Fie var på Sol sin alder gikk hun hele konkurransespor uten problemer, Jeg ligger langt bak i den grenen det er i hvert fall sikkert. Men nå går det i hvert fall i riktig retning, og gjett om ikke sporselen og spor skal brukes så fort som det overhodet er mulig. Jeg gleder meg skikkelig til å komme i gang med Sol igjen.

Nederfor er det ett par bilder av Mio fra tirsdagens trening.

Mio fant dummien han

>
Mio i fin driv inn