Besøk av ny lekekamerat, engelsk setteren Krutt

Mandag fikk vi besøk av engelsk setteren Krutt på 8 uker. Han bærer sitt navn med rette, makan til kruttønne er det en stund siden jeg har sett. Han var overhodet ikke redd hverken for Fie eller Sol. Sol og Krutt fant tonen med en gang og satte igang leken, jeg var redd for at Sol skulle være for røff for den lille, men hun var veldig forsiktig med han heldigvis. Det var nok rart for henne og ikke være minst, plutselig var hun kjempestor.

Fie overså den lille kruttønna lenge. Etter en stund fant han ut at Fie hadde en veldig fin og svart hale, den skulle Krutt ha. Han knurret og bjeffet og forsøkte på mange måter å få tak i den, noe Fie ikke var spesielt glad for. Hun advarte ham med leppa og knurring sikkert 20 ganger uten at det hjalp i hele tatt. Da fant hun ut at hun ville legge seg et annet sted og Krutt ble med og fortsatte å terge henne, men til slutt ble hun ordentlig sur og sa skikkelig i fra, og for et sjokk for Krutt, han satte seg rett ned på rompa og virkelig hylte. Fie hadde overhodet ikke rørt ham, men han regnet tydeligvis med at valpelisensen gjaldt for Fie også... Han hylte i ca. 1 minutt - akkurat som små unger som ikke får vilja si og får et sjokk. Men, det var effektivt - da Krutt kom på besøk idag lot han Fie være. Han har skjønt tegningen.

Nå har vi begynt å trene mer på apport og hold. Jeg har også gått ett trinn videre med sitt og bli med dummy så går jeg noen meter i fra og roper på Sol. Det går ganske greit, men hun tuller litt med dummien enda, ikke så mye heldigvis så det går nok over ganske fort.

Vi må jo trene til post nr. 3 i jaktcupen som er linjetag med apportering. Jeg tror det skal gå bra, men øvelse gjør mester er det noe som heter...
Sol syns Krutt var veldig liten

Sol og Krutt har det gøy sammen

For en skjønn valp