Søndag kveld ble jeg kallt ut på en påkjørsel igjen, jeg hadde vakt forrige uke og nå er det mye bevegelse rundt om blant både rådyr og elg.
Rådyrbukken var påkjørt og forsvant inn en sidevei var beskjeden jeg fikk. Da var det bare å ta med våpen, sporseler og hunder og dra avgårde. Selvfølgelig litt seint på kvelden ca. 22.15 ringte telefonen.
Vel fremme bestemte jeg meg for at Sol trengte praktisk sporing og hun ble tatt ut av bilen til Fie's store fortvilelse - hun ble fornærma hun!! Jeg satte Sol igang med sporet og som hun sporet, innover grusveien, over autovern og rett ned en skrent for så å dreie opp igjen og over grusveien på nytt. Deretter gikk turen opp en innkjørsel og gjennom en hage - og der ble jeg selvfølgelig sett av beboerne, ikke noe morsomt for dem å ha bevæpnet person i hagen - og heller ikke noe morsomt for meg å liste meg igjennom hagene bortover. Heldigvis er folk veldig forståelsesfulle når jeg forteller hvorfor jeg går i hagene deres. Det samme gjentok seg 2-3 ganger til ettersom vi forserte gjerder og kom inn i nye hager. Etter en stund havnet jeg heldigvis opp mot hovedveien igjen og der fant vi en enorm rådyrbukk. Gjett om ikke Sol var stolt og glad da, det var jenta si det tenker jeg. Vi brukte ca. 1 time på sporingen så det begynte å mørkne etterhvert. Det er ikke alle som står og slakter natt til mandag ved ett-tiden nei.
Når jeg slakter står jeg ofte og tenker over hvor heldig jeg er som kan bruke hundene mine til noe samfunnsnyttig og ikke bare til hobby for egen del. Det gir meg uendelig mye mer tilbake når vi finner dyr som er påkjørt og skadet, enn bare å trene for å konkurrere. Det er gøy med konkurranser også, men det gjør jeg tross alt bare for min egen del og for at hundene syns det er gøy - vi bidrar jo ikke med noe til samfunnet for øvrig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar