og da kommer den ekstraordinære båndtvangen. Det blir innført her på Nesodden en av de nærmeste dagene. Utrolig kjedelig for hundene - men veldig nødvendig for viltet. Dyrene har ikke mye å gå på nå, fettreservene er på nedadgående, og med mye kulde bruker de veldig mye energi på å holde varmen, da trenger de selvfølgelig mer mat osv. En jagende hund kan gjøre mye skade da.
I dag har vi vært hos veterinæren og Fie har fått sine vaksiner, deriblant rabiesvaksinen som må settes innenfor 1 år etter siste vaksine - og jeg er jo sent ute som jeg pleier, fristen for oss er i morgen. Det er veldig hyggelig å komme til veterinæren, han liker Fie kjempegodt. Hver gang jeg er der sier han at alle labradorer skulle sett sånn ut, vært like slanke og musklet som Fie er, vekta hennes stoppet for øvrig på 26,5 kg. Sol ville jeg ikke ta med idag, hun hostet i morges, så da har kennelhosten nådd oss også. Vi trente sammen med som hadde smitten med seg for 1 ukes tid siden. Jeg syntes det var for kaldt å legge Sol i bilen når temperaturen var -13 kalde. Jeg får jage Øyvind på vekta så vi får veid henne selv.
Ellers har det ikke skjedd så mye den siste uka. Jeg fikk Øyvind hjem fra Spania - han har vært borte i 4 1/2 uke, og det var kjempekoselig, så da har fokusen vært litt andre steder enn akkurat hundetrening...
Det vi har trent på er fotgåing. For å få orden på den har jeg funnet ut at jeg må gjøre det litt annerledes, både for min del og Sol sin del. Jeg går nå fot langs hovedveien, da er jeg nødt til å være nøye med hvor hun er, samt at vi faktisk får trent skikkelig. Jeg stopper hver gang det kommer en bil og Sol sitter til bilen har passert. Dette syns jeg fungerer bra, det blir jo litt spennende også med den treningen, jeg er ikke akkurat skvetten....
Inne har vi begynt med holde og avlevere, jeg har ventet til nå med vilje. Det kommer uansett etterhvert. Det er jo der - Sol vil helst gi meg dummien helt oppe i ansiktet, hun syns det er unødvendig å sitte når hun kan gi det til meg mye nærmere.
Jeg har gått på ski i det siste og nå begynner Sol å bli flink til å holde seg til høyre i sporet. Jeg satte på henne sele siste gangen og fikk henne til å gå foran meg med litt stram line uten at hun trakk meg, det er hun for ung til. Jeg går ikke så veldig langt heller, men det blir jo noen kilometre, trøsten er at jeg ikke er verdens raskeste på ski - jeg labber og går i mitt eget tempo.