Lang skitur

I går gikk vi en ganske lang skitur. Jeg lurte på om Sol orket, men det gjorde hun. Hun syns tydeligvis det er helt greit å gå i sele foran meg på ski, hun trekker ikke, bare så det er sagt - det er slakk i lina hele tiden. Vi hadde mange pauser underveis også - jeg tok pause hver gang det virket som Sol hadde behov for det.

Det er deilig å gå på ski - selv om jeg må ha begge to i bånd. Fie er like fornærma nå som sist jeg gikk skitur. Hun fatter fortsatt ikke hvorfor hun må gå med sele som pynt - jeg tror hun føler seg passe dum i den. Jeg ville ikke la henne trekke sist det var snøvinter her, da kunne jeg vel lært henne det. Av helsemessige grunner for meg turde jeg ikke å la henne trekke. Av samme grunn kan jeg ikke sette meg opp på en av hestene våre. Ryggen min er skrudd sammen med skruer og plater og de skruene bør ikke knekke. Jeg har fått streng beskjed om ikke å falle - noe jeg gjør flere ganger i året, det går jo som regel bra.

Treningsmessig har vi fortsatt å øve på begge to løse ved siden av meg - av en eller annen grunn må de surre med en gang. Det virker som de må gåes i gang - jeg tror det er fordi det er uvant at begge to er der samtidig og skal jobbe samtidig. Tidligere når Sol har vært sammen med Fie når hun har jobbet har jeg ikke stilt noen krav til Sol, det gjør jeg nå.

Vi begynner også å få litt tak på å holde fast, det er veldig bra. Sol vil jeg at skal avlevere foran meg - og ikke som Fie som går rundt meg.