WT, avslutning jaktcup og klubbmesterskap, 3 i 1

Dagens fotograf på bildene er Ann Kristin Olsen
Årets klubbmestere i alle klasser, Bill ble klubbmester Åpen klasse

Bill dro i land seieren i Åpen klasse i årets jaktcup

Sol ordnet seieren i Elite klassen og Fie ble nr. 3 i årets jaktcup

Fie ble nr. 3 i dagens WT

Bill ble nr. 3 i dagens WT


Lørdagens WT, avslutning cup og klubbmesterskap er rene Kinderegget - 3 i 1. Jeg er strålende fornøyd med hundenes innsats gjennom året og også på dagens avslutning.

BILL: Klubbmester Åpen klasse, vinner av Åpen klasse Jaktcupen 2011, og høyeste poengsum på tvers av klassene.
Bill gjorde en god jobb gjennom alle postene på dagens prøve. Han var noe usikker ved de 2 første dummiene på de to første postene - og da raste også endel poeng, dvs. han fikk 15 av 20 mulige på begge to. Resten av postene gjorde han veldig bra. Postene var : post 1 blind dirigering ca. 30 meter, post 2, dobbel markering, post 3: dobbel markering på linje, post 4 dirigering vi gikk sammen ut og la ut og markering for så å hente dirigeringen først, post 5, dirigering, her satt Bill igjen og jeg gikk og la ut, på vei inn til Bill ble det kastet en markering , rekkefølgen av hva som skulle inn først husker jeg ikke. Totalt endte han på en 3.plass med 83 av 100 mulige.
Bill og jeg venter på tur på post 2

FIE: Ble nr. 3 både på WT og i jaktcupen i Elite klasse. postene i Eliteklassen var dirigering ca. 35 meter, dobbel markering hvor først kastet skulle inn først, dobbel markering på linje med forstyrrelse på vei inn med den først hentede, forstyrrelsen skulle makkerhund hente etter dummy nr. 2 var inne, dirigering og markering, dirigering ca. 40 meter over en grusvei og inn i skogen, markeringen var ca. 40 meter den også ble kastet før dirigering skulle inn, siste post var dirigering med forstyrrelse på vei hjem. Fie gjorde en grei jobb gjennom hele prøven og unngikk noen store feil så da ble også poengene bra, 85 av 100 mulige.
Fie sendes på dirigering post 4



Dirigeringen er inne

SOL: Min store overraskelse - hun klarte å beholde ledelsen i cupen og gikk dermed seirende ut av årets jaktcup i Elite. Jeg er storfornøyd og ikke lite imponert over klovnen min, som jeg aldri vet hva vil finne på. Hun kom seg gjennom alle postene uten de helt store feilene hun også. Resultatet ble da 81 av 100 mulige i Elite klasse, ikke dårlig av en som ikke har 1. premie i AK engang - men den kommer.
Sol kenguru fungerer alltid, på tur ut til dirigering post 4

Sol i kjent stil...på vei ut


Sol på vei hjem med dirigeringen hun også på post 4


Igjen, jeg er strålende fornøyd med innsatsen til alle 3, det er hundene sine det tenker jeg.

Hva holder vi på med nå?

Joda vi trener på forskjellige elementer, nå særlig med Sol. Jeg forsøker å drille inn detaljer før neste år. Forhåpentligvis slipper jeg at hun f.eks. henger i taklampa osv.

Detaljene jeg jobber med er stort sett alt, fotgåing (noe jeg har vært sløv med), stoppsignaler, sidedirigeringer osv. osv.

Det er visst bare å stå på videre. Jeg har funnet ut hvorfor noe går galt, det er ene og alene min egen feil, slurv under innlæring - ikke lurt i hele tatt. Så nå er det bare full skjerpings.

Konkurransesesongen med Fie

Flatmesterskapet Hokksund 12.6.11 - Fie beste hund i VK

Vi startet årets sesong på WT i Hokksund. Fie stilte i VK. Dette gikk veldig bra og vi vant VK. Bare en kommentar til det, helt topp!!




Neste prøve var NLM, der var vi som vanlig på lag med Øyvind og Irma og Fredrik og Lea, årets unghund hos oss var Alf Roger med Svein, i år gjorde vi en meget vellykket vri, vi hadde med en lagleder som skulle ta ansvaret for laget og postene, hvilken hund som skulle gjøre hva. Vår lagleder var Vibeche som gjorde en kjempejobb for oss. Vi hadde sponsorer i år nemlig Winge Våpen, derav vårt navn Team Winge Våpen, og Hills så da var ingen sultne heller.

Som vanlig var lørdagen satt av til grunnomganger og etter middag på lørdag ble årets finale lag presentert. Vi ventet i stor spenning på hvor på resultatlista vi lå, vi hadde en god følelse men, en vet aldri - det er dommerne som dømmer. Det gikk over all forventning, Team Winge Våpen ledet med hele 50 poeng til neste lag, Oslo Omegn.

Dessverre blir poengene fra lørdagen strøket på søndag, så da starter alle lagene med samme poengsum, nemlig 0. I år var det 2 finaleposter. Alle 6 lagene var med på første post, der ble de 2 dårligste lagene slått ut så til post 2 var de fire beste lagene igjen. Vi hadde en veldig god følelse etter første post - så spenningen var stor til 2. post. Hvordan ville det gå der? Vi var fornøyde der, men Oslo Omegn laget var haddet bedre enn oss. Så da var spenningen like stor igjen. Vi gikk til lunsj uten å ane hvem som ble best. Under premieutdelingen ble det raskt klart at det igjen sto mellom Team Winge Våpen og Oslo Omegn. Det viste seg at det skilte 8 poeng mellom nr. 1 og nr. 2 og jubelen sto i taket for oss i Winge Våpen, vi ble årets vinnere av NLM.

Så begynte jaktprøvesesongen. Der var det litt forskjellig på prestasjonene våre. Den første prøven brøt jeg med tanke på Fie's alder og meget stor og tung myr å jobbe i, så da ble det en 0 der. Neste prøve var omtrent bare vannarbeid, det var dirigering på vann, dobbeltmarkering på vann, markeringer på land hvor hundene måtte svømme over og ut av syne for oss. Feltet lå på den andre siden av vannet så da var det jammen svømming frem og tilbake der også.

Her hadde jeg den egentlig morsomste opplevelsen jeg noengang har hatt på en prøve. Det ble skutt og kastet en dobbeltmarkering et godt stykke bortenfor oss, vi hørte skuddene ett stykke unna, men så aldri noen markeringer. Det var å sende i den retningen vi hørte skuddene. Jeg sendte Fie og hun forsvant, Fie jobber stille så vi hverken hørte eller så noe til henne. Alle de andre hundene hørte vi i hvert fall, det plasket og braket inne i skogen. Etter noen minutter kom Fie ut med en dummy og jeg sendte på nytt i samme retning. Fie forsvant stille, og siden hørte vi ingenting. Det var helt stille. Til slutt gikk dommeren bortover kjerreveien vi sto på for å se etter Fie, plutselig bråsnudde han og kom joggende - med Fie ved siden av seg med dummy. Det var utrolig morsomt å se på, først dommeren så Fie rett bak. Da vi var ferdige med prøven og gikk tilbake, kom kasteren på denne markeringsøvelsen bort til meg og sa at Fie var den eneste av hundene som hadde holdt seg i riktig område hele tiden og den som jobbet mest effektivt, det var morsomt å høre.

Resten av prøven gjorde Fie egentlig veldig bra, hun er tung å dirigere det vet jeg - og det vet også alle dommerne etterhvert, så da fikk vi en god 2. premie og det er jeg veldig fornøyd med.

Årets siste jaktprøve gikk ikke så bra der nullet vi igjen, med den begrunnelsen at Fie er litt tungdirigert. Kan ikke skjønne det jeg, Fie bestemmer seg bare for hva som er best for henne så kan jo jeg si hva jeg vil....

Vi deltok også i årets RM, nå er Fie veteran så da var det Veteranmesterskapet vi deltok i. Det er det samme som RM, men hunder over 8 år er automatisk med i Veteranmesterskapet. Vi gjorde det kjempedårlig på en post, og det var synd. Men på de øvrige postene var Fie veldig flink.

Resultatet ble 96 poeng av 120 og vi ble nr. 2 i Veteranmesterskapet, slått av en svensk hund... så da er i hvert fall Fie den beeste norske veteranen.

Jeg har bestemt at til neste år skal vi ikke delta på Jaktprøver, kun WT. Jaktprøvene har blitt tøffere og tøffere og Fie fyller 9 år i desember så da skal hun få lov til å ta det litt mere med ro, hun er jo en veteran - selv om hun er kjempesprek og elsker fortsatt å trene.

Hva gjør jeg når jeg ikke trener hund?

Her ser alle grunnen til at jeg kjører rundt i en gammel rusten Voyager -

Konkurransesesongen med Sol

Vannpost på flatmesterskapet 12.6.11, fotograf Ann Cathrin Solbakken

Vi har stilt på noen prøver både WT og jaktprøver med vekslende hell. Vi stilte på Flatmesterskapet i Hokksund, Sol gikk kjempebra på 4 av 5 poster. Den 5. var vann og der fikk vi en forstyrrelse som Sol ikke takla helt. Det var mengder med vann i elva så den gikk langt over sine bredder, dermed sto vannet over gangveien og mange trær sto i vann deriblant en furu med kongler. I det skuddet og dummien gikk datt det også ned en kongle fra treet - da var Sol ute å "padle" hun klarte ikke å slippe ploppet fra konglen og dermed ble det 0 på den posten. På de 4 øvrige postene hadde hun 77 av 80 mulige poeng så da ble jeg litt oppgitt. Men, Sol var enda vanskleigere å få i vann da så kanskje hun brukte kongleploppen som sin avledning...

Vi har stilt på 3 jaktprøver i AK denne høsten og det har vel heller gått dårlig. Den ene prøven var vanskelig der fikk vi en 3. premie. Det aller mest postive og som gjorde meg kjempefornøyd var at Sol var 1 av 4 hunder som klarte å svømme over - de resterende 9 hang i vannkanten på feil side, de kom seg ikke over vannet. Da var jeg stolt over prestasjonen til Sol - det viste seg i hvert fall at treningen vår i sommer har nyttet. De to øvrige prøvene fikk hun 0, den ene var hun fullstendig ute av kontroll, hun bokstavelig talt hang i taklampa - var helt gærn. Den andre der tror jeg det var mengden av tilskuere og deltakere som sto rett ved oss med paraplyer og store regnponchoer som gjorde at hun ikke turde å komme inn til meg med viltet - hun slapp det 3 meter unna meg 2 ganger. Hun er en pingle og det vet jeg jo.

Høstens store WT, Retrievermesterskapet deltok vi også på. Der gjorde hun en flott jobb og fikk bra poengsummer hele veien, jeg er veldig fornøyd med henne der - hun fikk 89 poeng av 120 mulige.

Sporprøvene har jeg kommentert tidligere.

Sommersesongen med Sol

Hva har Sol jeg trent på i sommer tro? Ikke noe å lure på, vann, vann, vann og atter vann.Sol sluttet brått i fjor sommer å gå i vann, hun nektet plent - det var ikke mulig å få henne uti, ja 2 meter fra land var greit, men 3 meter? ikke snakk om. Da årets sommersesong begynte hadde jeg ett mål med Sol, og det var å få henne uti vannet og hente dummier, enten det var på blankvann eller over. Vi trente fortrinnsvis på å sende over til den andre siden, og etter hvert gikk det bedre og bedre. Jeg måtte noen gangen fortelle henne at, jo hun skulle hente dummien og svømme, ikke løpe rundt. Hun er en liten smart hund, så hun svømmer over til andre siden og når hun skal tilbake vurderer hun om det er lettere og raskere å løpe rundt eller om hun skal svømme. Kjenner hun veien rundt løper hun, er veien ukjent svømmer hun.

Vi er så heldige at vi har 3 vann i gangavstand så jeg fikk absolutt variert vannene vi trente ved. Det fineste er bildene over. Første gangen jeg skulle sende over der, gikk jeg rundt og la ut, Fie og Sol satt og ventet et godt stykke unna, Sol må ikke se eller være med rundt på den måten - da løper hun rundt hjem. Jeg gikk frem til toppen av knatten, det er et stykke ned før hun nådde vannkanten - Jeg sendte og under over alle undre hun gikk!!! Over vannet til andre siden - der lå dummien i vannkanten, etterhvert har jeg flyttet dummiene opp til stolpene til kraftlinja og dit går hun uten problemer. Hun har heller ikke skjønt veien tilbake på land, så da svømmer hun begge veier. Hele bildeserien over der derfra.

Etter endt badesesong kan jeg oppsummere med at hun går i vann og svømmer over, men må nødes og presses litt tidvis. Neste års prosjekt er da å få mer spontant uti vannet.

Jaktprøve og WT med Bill

Bill og jeg venter på tur

Dommeren beskriver feltet for meg

Feltet går så det suser

Full fart hele tiden


Anita har trent og trent med Bill - i våres begynte vi å sikte oss inn mot en jaktprøve på høsten, vi valgte Osloprøven. Vi har trent på de forskjellige elementene som jeg trodde ville dukke opp. Prøven ble vanskeligere enn det jeg trodde den ville bli.

Dommer på Bogstad den 17. spetember var Erling Skotner. Han hadde lagt opp en prøve med flere litt vanskelige momenter. Vi begynte med en enkel markering som Bill løste uten problemer. Neste moment var feltsøk. Feltet var lagt opp med flere vanskeligheter, det var vann på venstre siden av oss - vi sto 30-40 meter fra feltets begynnelse og for å komme dit måtte Bill passere gressplen, gangvei og mer gressplen. Dette løste Bill uten noen problemer, han hadde god fart ut i feltet og kom langt nok ut med en gang, han overså vannet og gangveien var intet problem. Han plukket raskt inn dummy etter dummy - noe dommeren var veldig fornøyd med, han var så fornøyd at vi ble stoppet etter 4 dummier. Deretter var det fotgåing mot en vannmarkering. Ny fotgåing mot en landmarkering, så snudde vi oss og det gikk en markering på vann - denne skulle inn først. Til slutt skulle landmarkeringen inn. Bill løste alt dette uten noen problemer, vi sto 10-15 meter fra vannkanten og dummien kom inn i hånd uten at han ristet seg. Den siste landmarkeringen ble en kombinasjon av markering og dirigering. Bill gikk hele prøven uten noen problemer - alt gikk på skinner.

Så var det bare å glede seg til premieutdelingen - jeg håpet og trodde det skulle bli en 1. premie og det ble det. Dermed er opprykket til AK i boks så nå er det trening mot AK som gjelder.