Vi har vært på 5-6 duejakter i høst. For det meste har Sol og jeg vært alene, Fie har måttet være hjemme pga. kloa. Jeg har duejakt på de store treningsjordene og fikk med meg en bekjent som skytter. Jeg hadde ikke lyst til å både styre Sol og jakte samtidig - det får komme til neste år.
Sol er supertent - og heldigvis for stressnivået hennes har det kun blitt skutt ca. 1due i timen, det er mer enn nok. Jeg var glad for tiden i mellom hver due hvor jeg fikk roet Sol ned. Sol er en så heit hund at hadde det detti fugler i et sett tror jeg stressnivået hennes hadde blitt skyhøyt. Det har gått veldig bra, og vi gleder oss til neste år.
Heldigvis har vi også hatt ett par dager hvor det ikke har blitt felt noen fugler i hele tatt - det er i hvert fall en kjempebra erfaring å ta med seg; det er ikke alltid det faller noe. Det morsomme med disse jaktene har vært at Sol har hele tiden hatt fokuset sitt på skytteren, når han har stivnet til og skjerpet seg, hagla har beveget seg så har Sol fått en halvmeter lengre hals, skikkelig på allerten hun også. Hun har blitt like skuffet hver gang han slappet av og det ikke har gått noe skudd. Etterhvert fikk Fie også lov til å være med og hentet litt fugl hun også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar