Den store prøvehelgen

Foto Vibecke Gundersen

Helgen 6., 7. og 8. mai var den store sporprøvehelgen. Fredag dro jeg til Mellomdalen, Rakkestad for å legge 2 spor. Da var jeg sikret å komme med på lørdagens prøve med både Fie og Sol.

Lørdagen kom og jeg skulle gå sporene med Fie og Sol før jeg gikk som sporlegger på mine 2 lagte spor. Fie var først ut. Hun tok ut i bra tempo, i et rett og slett for j... terreng. Det lå trær på kryss og tvers store deler av sporet, og der det ikke var trær var det skrent eller myr. I første vinkel dreide Fie greit til venstre mens sporet gikk til høyre - hun stoppet med en gang og utredet ett eller annet en stund. plutselig var det som om halve treet skulle velte - men, det var ei røy som forflyttet seg oppover rett over hodet på oss. Fie utredet beiteplassen hennes. Etter dette gikk det som på skinner en periode, vi gikk opp en bratt skrent og da var jeg glad jeg hadde lina å holde meg i ellers hadde jeg tippa ned skrenten igjen. På toppen satte Fie inn turboen og dro rett frem - da visste jeg med en gang at det var ferskspor og ikke blodspor hun fulgte, da mener jeg virkelig ferskspor, sannsynligvis støkket vi dyret - mulig Fie hadde blikkontakt med det. Vi hadde en liten diskusjon om akkurat dette - hun ga seg og fortsatte på blodsporet og da gikk det greit helt frem til sporslutt.

Så var det bare å vanne Fie og roe det litt ned før jeg forflyttet meg til neste spor. Der var det Sol som skulle gå. Plutselig gikk det litt roligere og mer kontrollert, men iveren og konsentrasjonen hennes var ikke noe mindre enn det Fie hadde. Det var ingen store forstyrrelser som vippet Sol av pinnen så vi fant sporslutten veldig greit.

Nå kunne hvertfall Fie og Sol slappe av i bilen mens vi gikk de andre prøvesporene som jeg hadde vært sporlegger på. Dagen gikk fort, og det var deilig å komme tilbake til sekretariatet og ta seg en pause og prat med de andre.

Endelig var det tid for premieutdeling - jeg var veldig spent. Jeg lurte på hvor mye dommeren trakk for fersksporingen til Fie - hun var ca. 15 meter utenfor sporet. Det fant jeg fort ut, hun fikk en 2. premie både for tempo som var litt høyt i første del av sporet samt for fersksporet hun gikk ut på.

Spenningen steg hos meg etterhvert som en etter en ble ropt opp, og da det sto igjen 2 dvs. meg og en til var det nesten ulidelig spennende for meg. Og, sjokk over sjokk, Sol vant hele prøven med 1 premie med HP. Det var 24 med på prøven derav 10 sporchampions både norske og svenske - da er det gøy å slå til med en "underdog". Hadde Sol hatt tellende utstillingsresultater hadde hun fått sporchampionatet denne dagen. Det var hennes 3. førstepremie på rad, og den første med HP. Jeg svevde hjem til tomt hus - litt kjipt å ikke ha noen å dele gleden med der og da, jeg er jo vant til det.

Jeg kunne ikke feire seieren, jeg skulle på prøve på søndag også. Denne gangen i Aremark og hos Follo Østfold Dachshundklubb. Også nå skulle jeg gå tidlig. Denne dagen var det Sol som var førstemann ut. Det gikk i et meget behagelig tempo - men gleden og iveren hun viste hele tiden var stor. Det var kjempetørt i området - jeg visste jeg var på sporet fordi jeg så fottråkkene til sporleggeren. Dommeren ville jeg skulle påvise blod underveis i sporet, heldigvis fant jeg det med jevne mellomrom. Det var fryktelig tørt i områdene der denne prøven gikk. Sol kom greit til sporslutt og dommeren sa hun var en super hund, uvanlig energisk til å være labrador....

Så var det Fie igjen for den samme dommeren, men med en annen sporlegger. Mens vi ventet på dommeren som gikk med en annen hund pratet vi litt om spor og været for tiden. Sporleggeren fortalte det var 28 grader dagen før oppe på furukollen da han la sporet hennes. Der var det så tørt at det støvet av mosen, også her var sporene etter sporlegger veldig tydelig og lett å vite at vi var i sporet. Jeg fant heldigvis noen blodflekker her også, denne dommeren hadde dette som en av sine "kjepphester". Fie gikk støtt gjennom hele sporet, jeg syntes hun gikk bedre enn Sol så nå var jeg sikker på at Fie var best.

Endelig kom premieutdelingen. Men, merkelig nok ble jeg ropt opp med Fie's katalognr. først - hun fikk en ren førstepremie, veldig bra det også da. Til slutt ble det en reprise av lørdagen 2 dommere sto igjen med hver sin hund hvorav Sol var den ene. De leste opp hver sin kritikk - og da den andre dommeren leste sin, visste jeg vi ble nr. 2 - vinnerhunden hadde støkket ut en and i sporet sitt. Premiegraden til Sol ble også denne dagen en 1. m HP. Dommeren skrev om Sol "Særdeles god start og ut i behagelig tempo, som holdes spret ut. Hunden har topp konsentrasjon og energi i oppgaven. Fører leser hunden godt. Sårleie markeres og fører påviser blod sporet gjennom. En fryd og dømme denne ekvipasjen idag."

Alt i alt en super helg med supert resultat - særlig for Sol, 2 x 1 m HP på 2 dager er kjempebra. Sol tegner til å bli en like god om ikke bedre sporhund som Fie. Forskjellen på de to er en ting, tempo. I blodspor har tempo utrolig mye å si - det avgjør faktisk premiegraden.