Ettersøk

Idag var Sol og jeg ute på ettersøk etter påkjørt rådyr. I disse dager er det ikke noe særlig at geitene blir påkjørt. Enten har de nettopp kalvet eller så skal de kalve en av de nærmeste dagene.

Det var rett nedi veien for oss, en av kollegaene mine i Viltnemnda ringte og lurte på om jeg hadde tid til å ta over. Han var på jobb, og hadde dratt ut for å avlive geita, men idet han bandt bikkja for å skyte geita spratt hun opp og sprintet over veien og inn i skogen. Det ene forbeinet hang og slang - tydelig hun var skadet.

Sol og jeg overtok stafettpinnen. Sol sporet greit fra liggeplassen ved veien og inn i skogen på den andre siden. Sporet tok en sving og opp en bratt skrent som startet med en fjellrabb jeg måtte krabbe opp til første platå - der lå selvfølgelig geita, men det hjalp ingen ting Sol hadde gått til topps og oppdaget fort at der var ikke spor - men derimot ved siden av meg sånn omtrent 2 meter der lå geita - og jeg sto på alle fire med kombien på ryggen. Geita spratt opp med Sol oppå seg, og hun forsvant lynraskt ned av fjellrabben gjennom en hage og over veien. Sol hadde vel verdens lengste ansikt akkurat da tror jeg.

Vi fortsatte over veien før vi tok en lengre pause i håp om at geita skulle legge seg ned igjen. Jeg vet jo at er det kun beinet som er skadet har jeg ikke en sjans til å ta henne igjen. Det var viktig å finne utav om det var mer skader enn beinet. De klarer seg bra på 3 bein selv om det ser stygt ut - og vi må tenke på kalvene også i disse dager. De ligger nyfødte rundt omkring, geita er bare innom 2-3 ganger i døgnet for å mate dem. Resten av tiden ligger de og trykker - helt i ro til de omtrent blir tråkket på. Jeg håpet jo at geita bare hadde beinskade, og sjansene var store for det utfra hva jeg visste fra vi gikk ut og hva jeg så da hun skvatt avgårde. Vi fortsatte å spore og det gikk ut og inn i hager bortover, tydelig et hagedyr dette her, da er også mulighetene for at det klarer seg større.

Vi måtte opp ytterligere en skrent og gjett hvem som lå på toppen? Joda det var geita det, og Sol var nå ca. 1/2 meter unna da hun skvatt ut i lynraskt tempo. Da fulgte jeg sporet til veien før jeg "friskmeldte" henne. Hun hadde i hvert fall ingen alvorlige indre skader.

Nå er kalvingen i full gang, og alle som trener jakt ute i skogen og på myrer bør tenke seg vel og lenge om før hundene blir brukt. Bakkerugende fugler ligger på reir, det finnes endel vadere i myrområder, skogsfugl ruger på bakken, det samme med noen andefugler. Til slutt er det rådyrkalvene som kan ligge alene utpå myra eller bak en stubbe, inne i et lite kratt - flott å sende hund til, men, men det er et stort MEN, ikke gjør det.Har bikkja vært innom kalven og snust uten å gjøre noe mer har skaden skjedd, høyst sannsynlig vil mora avvise kalven og den vil sulte langsomt i hjel. Dessuten, jakttrening nå og reelt viltstell med jakt som hensikt kræsjer totalt. Enhver ansvarlig jeger vet det! Alle andre burde sette seg litt inn i hva det betyr med jakttrening av retrievere nå.

Henstillingen min til alle er: gjør noe annet nå i en periode på 6-8 uker så viltet og fuglene kan ha en mulighet til å vokse opp. Det er noen triks man kan gjøre for å kunne trene litt ute, men det kan jeg komme tilbake til dersom det er interesse for det.

Tilbake til dagens ettersøk, jeg er glad jeg kunne friskmelde geita. Har hun født alt har kalvene mammaen sin i live og hun klarer fint å ta seg av dem. Da slipper jeg å dra ut å avlive bittesmå kalver som roper etter mammaen sin. Har hun ikke født kommer kalvene en av de nærmeste dagene og kalvene vil ha en mulighet til å leve opp.