Det syns Fie i hvert fall. Idag har hun vært ute og lekt litt, gjort det hun ikke klarte de 2 siste ukene - nemlig rulle seg i gresset. Ikke noe er bedre enn det. Som en avslutning gikk vi en liten tur i skogen. Hun travet i fin driv foran med halen rett til værs - tydelig hun ikke trivdes som en tjukklabb nei. Hun er skapt til å være tynn og trives som tynn, det er helt tydelig.
Valpene har hatt sin første manikyr idag. Alle 6 har vi klippet klørne på. De begynte å bli lange og hang seg opp i stingene etter keisersnittet. Det var morsomt å se forskjellen på dem da vi klippet, 2 klaget meget høylydt og syntes det var fullstendig unødvendig at vi holdt dem fast og klippet, 2 av jentene. 3 var kilne og lekte kålormer og 1 var rolig, han var trøtt. I teorien var alle sammen trøtte, det trodde i hvert fall vi.
Ellers går dagen med til å spise, sove, vokse, spise, sove, vokse...... Det er en vakker gjeng.
Pus måtte terge Fie litt. Han stilte seg 1 meter fra valpekassen og stirret på Fie som stirret tilbake. Jeg så uttrykket i øynene hennes forandret seg, og ganske riktig, plutselig begynte hun å reise seg! Jeg tok pusen vekk fra valpekassen og ut av huset. Det er ikke nødvendig å utsette Fie for det stresset med katten. Særlig ikke en katt som ser det som sin hovedoppgave å erte andre uansett om det er andre katter eller hunder, den katten har stor grad av humoristisk sans - det er jeg overbevist om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar